Utdanning 06/2011 her - Utdanningsnytt.no

6 

25. mars 2011 

www.utdanningsnytt.no 

protester mot 

kvalitetsprosjekt 

side 12–17 

> tillitsvalgt i 30 år > her droppar nesten ingen ut > mestringsfølelse i tispann >

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 leder. 

Lærerne har mye å ta igjen 

> Funksjonærer i industrien tjener nå nesten 140.000 kroner mer enn 

det lærerne her i landet tjener i gjennomsnitt per år. Dette går fram av 

en fersk lønnsstatistikk som nylig ble presentert, og VG fulgte opp med 

et større intervju med Unio-leder Anders Folkestad. I intervjuet tok 

Unio-lederen til orde for et krafttak for både lærere og andre grupper 

med høyere utdanning i offentlig sektor ved neste års hovedtariffoppgjør. 

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, og da er det mer begrensede 

muligheter for å få til noe. Unio har likevel gått ut med et krav på 4 

prosent, og like etter påske blir det forhandlinger for fullt fram mot 

fristen 1. mai. Oppnås det ikke enighet innen den tid, går oppgjøret til 

mekling. 

Vi må ha 50.000 ved oppgjøret neste år for å hindre at gapet til funksjonærene 

i industrien øker ytterligere, ble Anders Folkestad sitert med i 

intervjuet med VG. Det utsagnet vakte en del oppsikt, men Unio-lederen 

har helt rett. Han peker i tillegg på at heller ikke 50.000 er nok for 

å komme på linje med industrien. Det må komme flere gode oppgjør 

på rad for at det virkelig skal monne. Alle som er opptatt av å sikre en 

god rekruttering til læreryrket i tiden som kommer, kan ikke forholde 

seg rolig til det har skjedd de siste årene: Lærerne har sakket akterut og 

har ikke et lønnsnivå som er konkurransedyktig – aller minst sammenlignet 

med lønnsnivået til utdanningsgruppene i privat sektor. 

For 10 år siden ble det tatt et krafttak for å få lærerne – og delvis også 

skolelederne – opp på et anstendig lønnsnivå. Det skjedde gjennom 

de såkalte skolepakkene som både utdanningsminister Jon Lilletun 

(KrF) og utdanningsminister Trond Giske (Ap) med rette kunne ta 

noe av æren for. I forkant av skolepakkene var det også et par brukbare 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, 

Liv Skjelbred 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

2 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

lønnsoppgjør, og summen av tilleggene ble merkbare. Noen advarte 

mot at virkningen av pakkene ville avta temmelig snart hvis man ikke 

holdt trykket oppe, og skeptikerne fikk rett: De senere årene har lærerne 

hatt en svakere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper, og det 

er en situasjon KS i stor grad må ta på sin kappe. De har ikke tatt på 

tilstrekkelig alvor det ansvaret de fikk da lærerne ble overført fra staten 

til kommunene og fylkeskommunene for åtte år siden. 

Regjeringen, som har som et prioritert mål å øke rekrutteringen til 

lærerutdanningen og å øke lærertettheten i norsk skole, bør også ta et 

ansvar. Det hjelper ikke med flotte kampanjer med et tydelig budskap 

til unge kvinner og menn hvis ikke lønnsnivået er tilfredsstillende. 

Studielån skal nedbetales, det samme skal boliglånet (hvis man får lån) 

og man bør helst ha noe igjen til mat, klær og reiser også. Med andre 

ord bør de som sitter på pengesekkene både sentralt og rundt om i 

landet snarest mulig innse at de må strekke seg langt i de kommende 

tariffoppgjørene. Lærerne må få topp prioritet ved forhandlingsbordet, 

ikke bare i festtalene. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Pedagoger i Oppsaltunet barnehage tror 

ikke at Oslo kommunes kvalitetsprosjekt 

vil øke kvaliteten i barnehagene. 

Foto: Erik M. Sundt 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre

innhold. 

Tema: 

kvalitetsutvikling 

12 ..... Ferdighetskrav inn i barnehagen 

14 ..... Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger 

16 ..... – Kvalitet = læring 

17 ...... – Språkundervisning i barnehagen fungerer ikke 

Aktuelt: 

4 ......... Kampen for likestilling fortsetter 

5 .......... Får ikke utdanne styrere 

6 ......... – Vemodig å forlate GCE 

7 .......... Støtte til Japan 

8 ......... Kuttar i barnehage og skole 

9 ......... Feiret med boller 

SIDE 22 

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 

Rett fram: 

SIDE 26 

10 ....... Aktuell profil: Nils Bøhmer 

39 ....... «Langskudd» 

44 ....... Innspill: Anna Rogstad – lærerinne og første kvinne 

på Stortinget 

46 ....... Innspill: To- eller trenivåmodellen i norske kommunar 

48 ....... Debatt 

53 ....... Rett på sak: Elisabeth Aspaker om rådene fra OECD 

54 ....... Kronikk: Nettet i våre hoder 

Virke og viten: 

SIDE 36 

SIDE 54 

SIDE 12–17 

Stilling ledig/kunngjøringer: 58–70 Forbundssider: 71–75 

SIDE 17 

11 ....... Trenger en tøff strategi 

25 ....... Topper kompetansen 

26 ....... Her droppar nesten ingen ut 

28 ....... Språkreform i Estland: Elever skal lære på et språk 

de ikke kan 

31 ....... En reise i Mios verden 

36 ....... Mestringsfølelse i tispann 

Faste spalter: 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Kurs for kunnskap og nettverksbygging 

22 ........ Portrettet: Tillitsvalgt i tre tiår 

32 ....... Fotoreportasje: Barnehager til å base i 

40 ....... Aktuelle bøker 

41 ....... Kort om bøker 

42 ....... Lett 

43 ....... Gylne øyeblikk: – Jeg var stolt av mine elever

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 aktuelt. 

> AnnA RogsTAd-jubileum 

kampen for 

likestilling 

fortsetter 

Onsdag 16. mars markerte Stortinget, 

i regi av presidentskapet og 

Stemmerettskomiteen, at Anna 

Rogstad møtte som første kvinnelige 

representant i Stortinget for 

hundre år siden. 

TeksT: Cecilie Holtan 

> – Anna Rogstad var en ledende 

kvinnesaksforkjemper og en aktiv 

stortingsrepresentant. Da hun 

møtte på Stortinget 17. mars 1911, 

var det en milepæl. Hun åpnet 

en dør for alle oss som kom etter. 

Men kampen om kvinnens rettigheter 

er der fremdeles, og vi skal 

ikke glemme utfordringene vi står 

overfor, sa Tora Aasland, konstituert 

barne-, likestillings- og inkluderingsminister. 

Medlem av Stemmerettskomiteen, 

Torild Skard, poengterte at 

det er skrevet forbløffende lite om 

kvinnesaksforkjemperen, stortingsrepresentanten 

og pedagogen 

Anna Rogstad. 

– Rogstad var en viktig aktør 

for det pedagogiske reformarbeidet. 

Hun ville at jenter og gutter 

skulle lære det samme, og kjempet 

for at kvinner skulle få samme 

lønn og arbeidsvilkår som menn. 

Selv arbeidet hun over 50 år i skoleverket 

til en lønn som var langt 

unna en manns, fortalte Skard. 

Anna Rogstad var en viktig 

foregangskvinne, men kampen 

for likestilling er ikke over, mener 

både statsråd Tora Aasland og 

fylkesmann og tidligere stortingspresident 

kirsti kolle grøndahl. 

Foto: Cecilie Holtan 

4 

– Har ikke lyktes så bra 

Men 100 år senere har Norge ennå 

ikke oppnådd full likestilling. I 

2008 utgjorde månedslønnen til 

kvinner i gjennomsnitt 85 prosent 

av menns. Og fremdeles er færre 

enn én av fem toppledere kvinner. 

Det gjelder også i utdanningssektoren. 

– Bare 20 prosent av lederstillingene 

ved høyskoler og universiteter 

er besatt av kvinner. Det er altfor 

lavt, sier Aasland til Utdanning. 

I dag er det omtrent like mange 

kvinner og menn som tar høyere 

utdanning. Men fremdeles velger 

flertallet tradisjonelt. Kvinner 

utdanner seg oftere innen omsorg 

og undervisning. Menn utdanner 

seg oftere innen teknikk og naturvitenskap. 

Tidligere stortingsrepresentant 

Kirsti Kolle Grøndahl er fylkesmann 

i Buskerud og leder av Stemmerettskomiteen. 

Som Kirke- og 

undervisningsminister fra 1986 

til 1988 var hun spesielt opptatt av 

at kvinner skulle velge annerledes 

med tanke på utdanning. 

– Dessverre har vi ikke lyktes så 

bra med det, sier Kolle Grøndahl, 

som i 1993 ble landets første kvinnelige 

stortingspresident. 

Dårligere lønn og status 

Aasland tror mye av årsaken til at 

kvinner og menn fortsatt velger tradisjonelt, 

skyldes lønn og status. 

– Nettopp helse-, sosial- og skolesektoren 

vil tiltrekke flere gutter hvis 

det blir likelønn. Vi har satset på å 

få flere jenter til å studere realfag de 

siste årene, og har lykkes i å få opp 

kvinneandelen. Men det er tyngre å 

rekruttere menn til yrker hvor kvinner 

er i flertall. Der er statusen og 

lønnen lavere, sier Aasland. 

I 2003 ble Norge ble dømt av 

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) 

for å øremerke stillinger til kvin- 

lærerrinne Anna Rogstad skapte historie da hun som første kvinne møtte 

på stortinget 17. mars 1911. Her er hun portrettert av maleren eyolf soot. 

Foto: Stortingsarkivet 

ner ved universiteter og høyskoler. 

Paragrafen måtte fjernes. Men 

Aasland mener fortsatt at kjønnskvotering 

kan være riktig. Helst vil 

hun se en jevnere balanse mellom 

menn og kvinner på alle trinn i 

utdanningssektoren. 

– Færre menn enn kvinner 

søker seg til barnetrinnet i skolen. 

De søker seg heller til ungdomsskoletrinnet 

og videregående. Det 

er selvsagt viktig med mannlige 

lærere på høyere utdanningstrinn, 

men det er også viktig å få dem inn 

i barneskolen, sier Aasland. 

– Trenger 

holdningsendringer 

Også i de aller øverste maktkorridorene 

er kjønnsbalansen ujevn. 

I dag er det 38 prosent kvinner i 

Stortinget og omtrent det samme 

i kommunestyrene. 

– Kvinnelige ordførere utgjør 

bare drøyt 20 prosent. Jeg håper at 

flere kvinner kommer inn i kommunestyrene, 

og dermed også i 

viktige styrer og råd, sier Aasland. 

Kolle Grøndahl sier hun forstår 

at en av partene i et parforhold 

nedprioriterer karrieren til fordel 

for familien. 

– Men dessverre er det nesten 

systematisk kvinner som velger 

bort karrieren i en slik situasjon, 

sier Ap-politikeren. 

Stortingspresident Dag Terje 

Andersen (Ap) understreker at likestillingskampen 

fortsatt er viktig. 

– Det trengs holdningsendringer 

og retningslinjer. Likestilling, 

feminisme og kjønnsrolleperspektivet 

blir ikke mindre framover, sier 

Andersen. 

Se også innspill om Anna Rogstad 

på side 44.

ledelse 

Får ikke utdanne styrere 

Høgskolen i Vestfold har 10. mars sendt klage 

til Klagenemnda for offentlige anskaffelser. 

HiVe mener Utdanningsdirektoratet har begått 

feil når skolen blir regnet som ukvalifisert som 

søker til lederutdanning for barnehagestyrere. 

TeksT: Lena Opseth 

> Klagen til Kofa innebærer at prosessen stoppes 

til klagen er behandlet. Det betyr at det formelt 

sett ikke er avgjort hvilke utdanningsinstitusjoner 

som får lederutdanningen. Det er ennå ikke 

skrevet kontrakter med de fem institusjonene 

som har vunnet konkurransen om denne utdanningen. 

Utdanningsdirektoratet la allerede 1. mars ut 

navnene på de fem institusjonene som har fått 

lederutdanningen og samtidig lagt til rette for 

førskolelærere som vil søke utdanningen. 

Det er rektor Petter Aasen og høgskoledirektør 

Olav Refsdal som har undertegnet klagebrevet 

fra HiVe til Kofa. 

– Det er begått en rekke formelle feil, påpeker 

HiVe, og leder av Barnehagesenteret ved HiVe, 

Mari Pettersvold, sier til Utdanning at Hive aldri 

har sett en slik inkompetanse i behandlingen av 

en sak noensinne. 

– Berettiget opprør 

– Det er utdanningspolitisk interessant at 

Utdanningsdirektoratet avviser førskolelærer- og 

lærerutdanningsinstitusjoner som ukvalifiserte 

til å gi nasjonal lederopplæring til barnehagestyrere, 

sier rektor Petter Aasen ved Høgskolen 

i Vestfold. 

– Når vi har et anbudsregime og legger ned 

mye krefter i det, er det viktig at det gjøres riktig, 

sier Aasen til Utdanning. 

HiVe klager på at det er begått formelle feil i 

forhold til selve forskriften for offentlige anskaffelser, 

og dessuten på at det bare få dager før 

søknadsfristen ble gjort en avgrensing der lærerutdanningsinstitusjoner 

defineres til ikke å være 

kvalifiserte til å gi lederopplæring. Tidligere var 

førskolelærerutdanningsinstitusjoner utelukket. 

– Denne avgrensningen er en merkelig tolkning 

av reglene. Innebærer den at myndighetene 

– direktoratet har ikke gjort feil 

– Utdanningsdirektoratet har ikke gjort feil ved 

å utelukke Høgskolen i Vestfold som tilbyder av 

nasjonal lederutdanning for barnehagestyrere, 

sier divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen. 

> Han opplyser til Utdanning at HiVe ble utelukket 

allerede i kvalifiseringsrunden for forhandlinger. 

– Direktoratet forholdt seg til hvorvidt 

søkerne fylte kravene til referanseprosjekter 

innenfor ledelse, barnehagefaglig kompetanse 

og ferdighetstrening. Søknaden fra Vestfold 

viste svært god barnehagefaglig kompetanse, 

men oppfylte ikke kravene til referanseprosjekter 

i ledelse, forklarer Bolstad Pettersen. 

– Fylte Norges Handelshøyskole kravene til 

det er høy temperatur i debatten om hvem som skal stå for den nye styrerutdanningen her i landet. 

Ill.foto: Erik M. Sundt 

barnehagefaglig kompetanse i sin søknad? 

– Ja, Handelshøyskolen hadde referanseprosjekter 

inne og har blant annet drevet ulike 

typer kvalitetsutvikling i barnehager i seks kommuner. 

– Høgskolen i Vestfold ble kontaktet av Handelshøyskolen 

med spørsmål om de kunne bistå med 

kompetanse etter at de selv var røket ut. 

– Det ligger i saken at man i forhandlingsrunden 

av søkerprosessen som Handelshøyskolen 

da var kommet til, kan supplere kompetansen. 

– Hvem er saksbehandlere i denne saken? 

– En fagavdeling i direktoratet, som også har 

brukt en ressursgruppe av folk utenfra som har 

vurdert tilbudene. 

ikke har tillit til at offentlige institusjoner kan 

drive lederopplæring på masternivå? Innebærer 

det en mistillit til vår kvalitet og kompetanse? Jeg 

ser at opprøret i vårt fagmiljø ved HiVe er berettiget, 

sier Aasen, som venter på en kommentar 

fra Kunnskapsdepartementet om saken. 

– Før eller siden må departementet uttale seg. 

Hva sier fagmiljøene i barnehageavdelingen og 

i universitets- høgskoleavdelingen til dette? sier 

Aasen, som avventer behandlingen i Kofa av 

saken. 

lo@utdanningsnytt.no 

departementet vil 

ikke kommentere 

> – Utvelgelsen av nasjonal tilbyder av lederutdanning 

for barnehagestyrere har i sin helhet 

vært utført av Utdanningsdirektoratet. Det 

er også disse som bør kommentere saken, er 

Kunnskapsdepartementets svar i en e-post 

når Utdanning stiller en rekke spørsmål med 

bakgrunn i kritikken fra Høgskolen i Vestfold. 

Lederen for Barnehagesenteret ved Høgskolen 

hevder sågar at «utvelgelsen av nasjonal tilbyder 

av styrerutdanning er uten nasjonal styring.» 

Kunnskapsdepartementet vil ikke kommentere 

denne påstanden, men skriver i e-posten: 

«Her har man fulgt reglene for offentlige 

anbudsprosesser, og relevante organisasjoner 

som bl.a. Utdanningsforbundet, KS og PBL har 

deltatt i utarbeidelse av grunnlaget for anbudsdokumentene.» 

5


> InTernasjonalT 

– Vemodig å forlate gCe 

– Vårt påvirkningsarbeid har gitt resultater, 

sier Helga Hjetland 

6 

– Det er lett å føle seg maktesløs. Vi må vi ikke 

glemme at det tross alt går framover, sier avtroppende 

styremedlem i Global Campaign for Education 

(GCE), Helga Hjetland til Utdanning. 

TeksT og foTo: Marianne Ruud, Paris 

> Utdanning møter henne i en pause under 

GCEs 4. verdenskongress 22.–25. februar i 

Paris. På spørsmål om det er vemodig å forlate 

styrevervet etter tre år, er svaret et klart ja: 

– Jeg føler meg privilegert som har fått lov til 

å jobbe med utdanning for alle internasjonalt, 

sier hun. 

I Paris ble danske Helle Gudmandsen, også 

hun tidligere lærer, valgt til å ta over styrevervet. 

Som styremedlem jobbet Hjetland under 

kongressen for å sørge for bredest mulig oppslutning 

om strategidokumentet og resolusjonene. 

Delegasjoner og representanter kjempet 

for sine formuleringer. Men hovedmålet sto 

fast: – Alle barn skal ha rett til gratis utdanning 

av god kvalitet betalt av offentlige midler, sier 

Hjetland. 

Øker ikke finansieringen, kan flere barn være 

utenfor skolen i 2015 enn i dag, ifølge Unescorapporten. 

– Det er lett å miste motet. Da må vi tenke 

på at 52 millioner flere barn nå er i skolen. Som 

tidligere statsminister i Storbritannia, Gordon 

Brown, sa i sin tale her i Paris; vårt påvirkningsarbeid 

har gitt resultater, sier Hjetland. 

Den tidligere lederen i Utdanningsforbundet 

er glad for at Brown, som også har lærerbakgrunn, 

har engasjert seg så sterkt. 

– Påvirkning viktigst 

Hjetland ble valgt inn i styret i GCE under verdenskongressen 

i Brasil i 2008. I styret har 

hun representert Europa, USA og Canada. Hun 

synes GCE-nettverket gjør en formidabel jobb. 

Hun skryter også av drahjelpen fra kampanjen 

1Goal, som ble lansert i og med fotball-VM i 

Sør-Afrika. Den skaffet 18 millioner underskrifter 

for målet om utdanning for alle. Selv om 

underskrifter ikke skaffer skoleplasser, er påvirkningsarbeidet 

viktigst for GCE. 

– Utdanning må først og fremst finansieres 

Fakta. global Campaign for education (gCe) 

> antall barn i verden som går på skole har økt med 52 millioner fra 1999 til 2008. 

Men 67 millioner barn gjenstår for å nå fns tusenårsmål om utdanning for alle innen 

2015, ifølge en Unesco-rapport som var tema under gCes 4. verdenskongress i Paris 

nylig. Mer enn 200 delegater fra 102 land deltok. 

Ifølge Unesco vil grunnutdanning for alle innen 2015 koste 16 milliarder amerikanske 

dollar årlig. 

av offentlige budsjetter. Da blir vår viktigste oppgave 

å legge press på myndighetene i det enkelte 

land, sier Hjetland. 

I tillegg til Hjetland var Utdanningsforbundet, 

Den norske Unesco-kommisjonen, Redd 

Barna, Unicef Norge og Studentenes og akademikernes 

internasjonale hjelpefond med i den 

norske delegasjonen. 

Retten til utdanning er nedfelt i FNs menneskerettighetskonvensjon 

og i Barnekonvensjonen. 

Barnekonvensjonen er signert av alle 

land med unntak av Somalia og USA. 

– Trengs også etter 2015 

Generalsekretær Fred van Leeuwen i «Education 

International» mener kampanjen også trengs 

etter 2015. I Afrika sør for Sahara og i Asia rammer 

naturkatastrofer, fattigdom, krig og konflikt 

barns skolegang og finanskriser fører til kutt i 

budsjettene verden rundt. Styrelederen i GCE, 

Kailash Satyarthi, mener det blir vanskelig – for 

ikke å si umulig – å nå målet om grunnutdanning 

for alle innen 2015, dersom ikke både 

regjeringer og hjelpeorganisasjoner bidrar mer 

økonomisk. Dessuten må utdanningssystemene 

etter hvert også tilby videregående opplæring, 

yrkesopplæring og høyere utdanning. 

Storbritannias tidligere statsminister Gordon 

Brown oppfordret aktivistene i GCE til fortsatt 

å legge press på regjeringer verden rundt for å 

skaffe tilstrekkelig offentlig finansiering. 

De gode nyhetene i Unesco-rapporten er at 

i Afrika sør for Sahara, der analfabetismen er 

mest utbredt, kan aktivistene glede seg over 

at andelen barn i skolen har økt med 30 prosent 

siden 1999. Det skjer på tross av en sterk 

økning i antall barn i grunnskolealder. Andelen 

jenter i skolen har også økt, selv om 54 prosent 

av jentene fremdeles står utenfor. 

mr@utdanningsnytt.no 

skatt og 

kompetanse 

> Den viktigste resolusjonen GCE vedtok, dreide 

seg om offentlige myndigheters ansvar for å 

finansiere utdanning gjennom progressiv skatt. 

EI fikk dessuten vedtatt en resolusjon som 

understreker betydningen av lærerrekruttering 

og lærerkompetanse. Den norske delegasjonen 

fikk enstemmig støtte til sine resolusjoner om 

tilpasset eksamen for elever med særskilte behov 

og bekjempelse av vold mot lærere og studenter. 

Jenters rett til utdanning sto i fokus under 

konferansen. 2.–8. mai 2011 arrangeres «Global 

Action Week» under overskriften: «Utdanning 

for kvinner og jenter nå!»

JordskJelveT 

solidarisk støtte til Japan 

Sentralstyret i Utdanningsforbundet 

har bevilget 75.000 kroner til 

støtte etter jordskjelvet og tsunamien 

i Japan 11. mars. 


> Det er ennå ikke tatt stilling 

til hvilke organisasjoner støtten 

skal kanaliseres gjennom. Education 

International har opprettet 

et solidaritetsfond og oppfordrer 

medlemsorganisasjoner til å gi 

penger dit for å vise solidaritet med 

medlemmene i JTU, Japan Teachers' 

Union, og det japanske folk. 

Den japanske ambassaden i 

Norge anbefaler å gi penger til Norges 

Røde Kors, men peker på at det 

også fins andre steder å gi. 

Når ledelsen i Utdanningsforbundet 

har tatt en beslutning om 

hvilke organisasjoner de velger, vil 

det gå ut en oppfordring til medlemmene 

og fylkeslag om å gjøre 

det samme. 

Da Utdanning gikk i trykken, 

var 6500 erklært døde etter jordskjelvkatastrofen 

i Japan, mens 

2400 var skadet og 10.250 meldt 

savnet. 

Den japanske ambassaden 

mangler foreløpig oversikt over 

hvor mange skoler og barnehager 

som er ødelagt etter jordskjelvet og 

tsunamien. 

Ambassaden opplyser at det har 

kommet svært mange henvendel- 

ser dit etter katastrofen. Det er opprettet 

en kondolanseprotokoll hvor 

folk kan komme innom og legge 

igjen en hilsen eller kondolanse. 

Ambassaden holder for øvrig 

til i Utdanningsforbundets lokaler 

i Wergelandsveien 15 i Oslo, det 

tidligere Lektorenes Hus. 


kraftige protester mot kutt i england 

Lørdag 26. mars vil nye titusener 

studenter og universitetslærere fylle 

Londons gater i protest mot den 

britiske regjeringens budsjettpolitikk 

overfor utdanningssystemet. 

TeksT og foTo: 

Arne Solli, Første steg 

> – Retten til utdanning er en menneskerettighet, 

men den kan ikke 

tas for gitt, sa professor Marie- 

Bénédicte Dembour ved Universitetet 

i Sussex i England 10. mars 

på NERA-konferansen ved Universitetet 

i Jyväskylä i Finland. NERA 

er en nordisk forening for pedagogisk 

forskning. 

Den britiske regjeringen bestående 

av de konservative og liberaldemokratene 

har foreslått å øke 

studieavgiftene til opptil 14.000 

pund per år (rundt 125.000 norske 

kroner), ifølge avisen The Guardian. 

I tillegg har regjeringen foreslått 

å kutte undervisningsbudsjettene, 

det vil primært si lærerlønningene, 

med 40 prosent. Dembour står 

midt i kampen mot kuttpolitikken 

på sin arbeidsplass. Ledelsen ved 

Universitetet i Sussex vil i tillegg 

fjerne universitetets egne bestemmelser 

om ytringsfrihet og stillingsvern 

for lærerne. 

I England sirkulerer nå underskriftslister 

mot regjeringens 

kuttforslag, i London har store 

demonstrasjoner funnet sted, 

og neste store demonstrasjon er 

berammet til 26. mars (ifølge den 

engelske avisen the Guardians nettsider 

14. mars). 

Et av de mer hjerteskjærende 

eksemplene Dembour trakk fram, 

var den nigerianske studenten 

Luqma. Luqma hadde spart penger 

i fem år for å få råd til å ta den 

utdanningen han ønsket ved et 

engelsk universitet. Råd til å dra 

fikk han likevel først etter å ha fått 

en sponsor, en velstående mann i 

Nigeria som ville hjelpe ham. Men 

da Luqma var vel framme i Storbritannia, 

døde sponsoren, og pengene 

opphørte. Med studieavgifter i den 

størrelsesorden det nå er tale om, er 

det kroken på døra for Luqmas studieplaner, 

ifølge Marie-Bénédicte 

Dembour. Bare det å bruke universitetets 

bibliotek vil koste ham 

tilsvarende 3600 kroner per år. 

Ved engelske skoler under universitetsnivå 

planlegger rektorene 

nå å si opp opptil 20 prosent av 

lærerstaben, ut fra hva de er blitt 

forespeilt av offentlige tilskudd, 

melder The Guardian. Dette, i 

tillegg til student- og universi- 

Innbyggere i byen Minami senriku 

er midlertidig innkvartert i gymsalen 

på en skole. Mange skolebygninger 

blir brukt til å huse folk som 

er blitt hjemløse. Foto: Ilja Pitalev/ 

Ria Novosti/Scanpix 

tetslærerprotestene, har fått liberaldemokratenes 

nestleder Simon 

Hughes til å be regjeringen om 

100 millioner pund (rundt 900 

millioner kroner) for å trygge de 

fattigste elevenes og studentenes 

plass i utdanningssystemet, melder 

avisen. 

Universitetsprofessor Marie-Bénédicte 

dembour kjemper mot den 

britiske regjeringens kuttforslag. 

7


> kommuneøkonomi 

kuttar i barnehage 

og skole 

Dei 58 kommunale barnehagane i Stavanger har 

fått kutta budsjettet med 9,4 millionar kroner. 

I fjor vart barnehagebudsjettet redusert med 8 

millionar. 

TeksT: Kirsten Ropeid 

> Barnehagesjef Rannveig Eriksen i Stavanger 

kommune vedgår at dette er så store kutt at det 

vil få konsekvensar for barnehagedrifta. På kva 

måte vil ho ikkje seie noe om. 

– Vi har sett ned ei arbeidsgruppe med blant 

anna barnehagestyrarar frå alle bydelar. Gruppa 

skal levere ei innstilling om nettopp dette rundt 

mai-juni. Eg kan ikkje forskottere kva gruppa 

gjer framlegg om, seier ho til Utdanning. 

Ho vedgår likevel at ein ikkje berre kan høvle 

pengebruken i barnehagane jamt ned, ein må 

ta meir strukturelle grep. Kutta i fjor førte til 

reduksjon i driftsbudsjettet, men den metoden 

kan ikkje nyttast ein gong til. 

– Kan kutta føre til redusert vikarbruk? 

– Som sagt, eg vil ikkje forskottere noe før 

vi har sett og vurdert kva arbeidsgruppa kjem 

fram til. 

– Kvifor kjem desse kutta? 

– Stavanger kommune har svikt i inntektstilgangen, 

og det er kutt over heile lina, ikkje 

berre for barnehagane. Men i tillegg gjekk ved 

nyttår statstilskottet for barnehagane over frå å 

vere øyremerkt og til å bli ein del av rammeoverføringa 

frå staten til kommunen. Det har 

for vår del gitt mindre pengar til barnehagane, 

seier Rannveig Eriksen. Ho forklarar at isolert 

sett er nedgangen på 72 millionar kroner. Men 

42 millionar av dette blir kompensert av tiltak 

kalla inntektsgarantimiddel og skjønnsmiddel, 

slik at tapet er på 30 millionar kroner, seier barnehagesjefen. 

Svært stramt 

Leiar Eivind Rygh i Utdanningsforbundet Stavanger 

er redd kutta i barnehagesektoren vil føre 

til sterk reduksjon i vikarbruken. Han understrekar 

at økonomien i barnehagane alt er svært 

stram. 

– Dessutan er førskolelærarmangelen stor, 

kommunen har fått dispensasjon for utdanningskravet 

for 100 stillingar. Presset på dei 

utdanna pedagogane er sterkt som det alt er. 

Enda strammare økonomi vil gjere det enda 

vanskelegare, seier han. 

Han fryktar òg for det han kallar «kjekke 

8 

ting» i barnehagane, som juleverkstad, påske- 

eller sommaravslutning og turar. Barnehagane 

hadde pengar tilsvarande 2000 kroner for kvart 

barn til dette, men summen er nå redusert til 

700 kroner. Eivind Ryg er redd dette nå forsvinn 

heilt. 

Overtalige lærarar 

Stavanger kommune reduserer skolebudsjettet 

med 12,6 millionar kroner. Lærarar blir overtalige, 

og vikarar må gå. 

– Lærartettleiken vil gå ned, og det har vi 

varsla lenge, seier Eivind Rygh. 

Rektor Ingar Lee ved Revheim skole seier til 

Stavanger Aftenblad at han opplever situasjonen 

som dramatisk. Ekstra utsett er oppgåver som 

ikkje er lovpålagt, som å dele klassar i basisfag 

som norsk, matematikk og engelsk. Rektor er 

òg redd for korleis skolen skal få gjennomført 

tilpassa undervisning. 

Skolesjef Eli Gundersen seier til Stavanger 

Aftenblad at alle skolar vil merke kutta godt. Ho 

vedgår at ho er uroleg over situasjonen. Blir det 

ytterlegare kutt, ser ho ikkje korleis skolane skal 

klare det. 

kr@utdanningsnytt.no 

Det blir tronge tider for dei kommunale barnehagane 

og skolane i stavanger. 

Ill. foto: Elisabeth Arnet 

utdanningsnytt.no 

USA søker utdanningsråd 

fra Norge 

Statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunn- 

skapsdepartementet og Utdanningsforbundets 

nestleder Haldis Holst deltar på 

en internasjonal konferanse om læreryrket 

i New York 16.–17. mars. 

Det er første gang USA henter inn 

utvalgte land for å søke råd til egen utdanningspolitikk, 

ifølge en pressemelding fra 

departementet. [16.03.] 

Sverige satser på matematikk fra 

ett års alder 

Det satses nå på matematikk fra barnehagen 

av i Sverige. Politikerne er skremt av dårlige 

PISA- og TIMMS-tester, ifølge fil. dr. Karin 

Franzén fra Karlstads universitet under 

årets NERA-konferanse i Jyväskylä 11. mars 

i år. NERA står for Nordic Educational Research 

Association. [16.03] 

Motiverte og engasjerte studenter 

Et halvt år etter oppstart viser den første 

statusrapporten at de nye grunnskolelærerutdanningene 

har motiverte og engasjerte 

studenter som er fornøyd med 

utdanningene, ifølge en pressemelding 

fra Kunnskapsdepartementet. [15.03.] 

Finnmarkslærere spesielt utsatt 

Sentrale myndigheter forplikter ikke kommunene 

i Finnmark til å ta del i videreutdanningsstrategien. 

– Kommunene gjør 

stort sett som de vil, sier fylkesleder i 

Utdanningsforbundet Finnmark, Tore 

Olaussen, i en pressemelding. [15.03.] 

Nye masterprogram for 

yrkesfaglærere 

Fra høsten 2011 oppretter Program for 

lærerutdanning ved Norges teknisknaturfaglige 

universitet to nye masterprogrammene, 

ett i lærerprofesjon og 

yrkesutøvelse og ett i yrkesdidaktikk. Det 

er første gang det tilbys et masterstudium 

i yrkesdidaktikk i Norge. 

– Yrkesfaglærere kan søke på begge 

utdanningene, opplyser universitetslektor 

Klara Rokkones til Utdanning. [14.03.]

Barnehagedagen 

kristin halvorsen har kjøpt opp hele fatet og byr villig vekk til Marie, Pernille Brandsnes-daniel, kaja 

hagemoen-grøndahl, kari sofie Berge Jakobsen, henry Viste Beverfjord og sara krogsethagen. 

feiret med boller 

De som har penger, kan betale, men det er gratis 

hvis man spør, er regelen som gjelder i Mor 

Go’hjertas butikk i barnehagen med samme navn 

på Bjølsen i Oslo. 

– En god regel, strålte kunnskapsministeren på 

besøk under barnehagedagen. 

TeksT og foTo: Lena Opseth 

> Da Kristin Halvorsen litt seinere under besøket 

ble spurt om hun vil betale regningen for bedre 

kvalitet i barnehagen, svarte hun kjapt at det er en 

kommunal oppgave. 

– Men vi følger med. Det er bekymringsfullt at 

kvaliteten varierer så mye, sa ministeren. 

Barnehagedagen 15. mars var ikke dagen for 

negativ oppmerksomhet mot institusjonen. Ministeren 

besøkte Mor Go’hjerta barnehage sammen 

med lederen av Utdanningsforbundet, Mimi 

Bjerkestrand, og leder i Fagforbundets seksjon 

for kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen 

Aas, for å gjøre ære på dagen, som markeres i 

barnehagene over hele landet for sjuende år på 

rad. Den er et samarbeid mellom Utdanningsforbundet 

og Fagforbundet. «Vi kan» er årets slagord, 

og hensikten er å markere hva barna og de ansatte 

i barnehagen kan. 

Mor Go’hjerta på dagsorden 

Mor Go’hjerta barnehage hadde valgt Mor 

Go’hjerta sjøl som tema for årets dag. Hun var en 

snill butikkdame på Bjølsen og lot blant annet vanskeligstilte 

få handle på krita. I anledning dagen 

hadde ungene selv laget butikk. Kristin Halvorsen 

kjøpte opp hele bollefatet mens hun skravlet 

i vei med butikkekspeditørene som både regnet 

og leste ikke så rent lite, til tross for ung alder. 

De var fullt ut klar over hvem de hadde på besøk: 

Kristin Halvorsen. Ministertittelen var de mindre 

opptatt av. 

Halvorsen ble også vist en kunstutstilling og 

en fotoutstilling i barnehagen med barnas bilder, 

samt en avdeling der det ble solgt reinsdyrfigurer 

til å henge smykker på. Da ministeren forlot barnehagen, 

hadde hun både tegninger, reinsdyrfigurer 

og boller i armene. 

Fagleder i barnehagen, Kine Bjørkdahl, sier at 

hun bevisst bruker barnehagedagen i pedagogisk 

utvikling og for å markere hva barnehagen står for. 

Om ettermiddagen er foreldre invitert. Pengene 

man får inn denne dagen, brukes til noe godt og 

positivt, blant annet perleutstyr til Rikshospitalets 

barneavdeling og fjernadopsjon av en isbjørn. 

Mørke skyer 

Under Halvorsens formiddagsvisitt i Mor Go’hjerta 

ble ministeren konfrontert med Utdanningsforbundets 

undersøkelse som viser at 40 prosent av 

kommunene vil kutte i barnehagetilbudet. 

– Kommunene må skjerpe seg. Vi følger nøye 

med, svarte Halvorsen. Hun minnet om at staten 

har skutt inn 14 milliarder til barnehageutbygging 

de seinere årene. 

– I dag går over 90 prosent av barna i barnehagen, 

sa Halvorsen. 

Bjerkestrand understreket at staten må inn med 

penger. Det er stor mangel på førskolelærere i barnehagene 

og statens ansvar å sørge for at kvaliteten i 

barnehagene videreutvikles, understreket hun. 


korT fra kloden 

> england 

12.000 barn 

savnes i skolen 

> Nesten 12.000 barn har falt ut av skolen, 

ifølge en undersøkelse Times Educational 

Supplement har gjort. Noen av dem har ikke 

hatt undervisning på over en måned, noen 

er tvunget til å vente på ledig skoleplass etter 

at de har flyttet, noen er holdt tilbake fra 

undervisningen av foreldrene. 1500 av disse 

barna har droppet helt ut av systemet og kan 

ikke oppspores. Hvert fylke plikter å rapportere 

antall barn som ikke er i skolen. 

> nigeria 

slåss om gulvet 

> Ilogbo Junior High School i Lagos er i så 

dårlig stand at flere rom ikke brukes. Elever 

hvis foreldre ikke har råd til å kjøpe skolepult, 

slåss om gulvplass. Skolen mangler 

også drikkevann, ifølge nettstedet til avisen 

The Punch. 

– I klassen min er vi 85, bare 25 har 

bord og stoler, sier en anonym elev. Av 

frykt for represalier vil verken rektor eller 

lærerne uttale seg. Mr. Ayo Obajinmi fra de 

lokale skolemyndighetene sier at de er klar 

over situasjonen og vil sørge for møbler og 

andre fasiliteter. 

> kenya 

kriminelle dyrker 

grønnsaker 

> Rundt 40 kriminelle er blitt bønder i 

Nairobis slum. Der dyrker de organiske 

grønnsaker på en tidligere søppelfylling. 

Flere måneders arbeid måtte til for å rense 

den, sier prosjektleder Erick Ogoro Simba 

til Agence France Presse. Grønnsakene selges 

rimelig til lokalbefolkningen. Produktene 

er godkjent i laboratorietester. 

– Uten gården ville jeg vært død eller i 

fengsel, sier Victor Matioli (25). 

Planene er å dyrke opp flere søppelhauger 

og «omvende» flere kriminelle ungdommer 

til bio-bønder. 

9

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 aktuell profil! 

Atomfysiker Nils Bøhmer, daglig leder i Bellona, 

har travle dager etter ulykken ved Fukushimaanlegget 

i Japan. Han prøver å finne ut av hva 

som skjer, samtidig som han daglig svarer på et 

utall henvendelser fra media. 


foTo: Bellona 

> I skrivende stund rapporterer amerikanske 

myndigheter at japanske myndigheter, ifølge 

VG, underkommuniserer alvoret ved atomkraftverket. 

På den andre siden rapporterer 

teknologi- og vitenskapsråd Per Christer Lund 

ved den japanske ambassaden i Tokyo til NTB at 

utenlandske medier, også norske, har et urealistisk 

svart bilde av ulykken ved atomanlegget. 

Så hva er sannheten? 

– Det hersker informasjonskaos. Informasjonen 

er både avvikende og motstridende, slår 

atomfysiker Bøhmer fast overfor Utdanning 17. 

mars. 

– Men om Utdanning kan fatte seg i korthet? 

Han har 40 henvendelser fra media på vent. 

Atomfysiker Nils Bøhmer har bedre forutsetninger 

for å finne ut av hva som skjer ved 

Fukushima-anlegget enn de fleste. «Atom- 

Nils» er kallenavnet på mannen med hovedfag 

i kjernefysikk fra Universitetet i Oslo. Etter 

endt utdanning jobbet han noen år i Statens 

strålevern, men fikk nærmest ved en tilfeldighet 

et engasjement i Bellona i 1993. Her har 

han jobbet siden, nå som daglig leder av organisasjonen. 

Krølltoppen Frederic Hauge, som 

stiftet Bellona i 1986, er fortsatt leder. Målet den 

gangen var å sette miljøvern på den politiske 

dagsordenen, og både mål og organisasjon har 

vokst kraftig. Den uavhengige og ideelle stiftelsen 

Bellona har i dag kontorer i Norge, Belgia, 

USA og Russland, og rundt 75 ansatte. 

10 

Hvem: Nils Bøhmer (42) 

> atomfysiker i Bellona 

Aktuell med: 

Etterspurt ekspert og kommentator i forbindelse med atomulykken ved Fukushima- 

! 

anlegget i Japan. 

etterspurt atomekspert 

Bøhmers første engasjement i Bellona var deltagelse 

i Bellonas Russlands-gruppe, der han fikk 

jobbe sammen med en rekke fagpersoner fra 

ulike områder og med ulik bakgrunn for å kartlegge 

Russlands aldrende atomflåte. Arbeidet 

resulterte i Bellona-rapporten «Kilder til radioaktiv 

forurensning i Murmansk og Arkhangelsk». 

Rapporten ble det internasjonale gjennombruddet 

for Bellonas kartlegging av atomproblemene 

i nordområdene, og bidro til at EU engasjerte 

seg i saken, ifølge Bellona. 

Rapporten førte også til at det hemmelige 

politiet i Russland slo til mot Bellonas kontor 

i Murmansk i 1995, beslagla dokumenter og 

avhørte de ansatte. En ansatt ved Bellona-kontoret, 

tidligere marineoffiser Aleksandr Nikitin, 

ble arrestert året etter. I de neste fem årene jobbet 

Bellona hardt for å få mannen frikjent, og 

vant over det hemmelige politiet i russisk høyesterett 

i 2000. 

Bøhmers solide kunnskap om atomkraft som 

energikilde gjør at han er skeptisk til å satse på 

den. Årsaken er nettopp risikoen for ulykker. 

Både Sellafield-anlegget i Storbritannia og de 

russiske kraftverkene på Kola og i St. Petersburg 

utgjør en fare for Norge fordi de er nære, og 

anleggene på Kola er dessuten umoderne. 

Ifølge Bellona ble de første kommersielle 

atomreaktorer tatt i bruk tidlig på 1950-tallet. 

I dag brukes 339 reaktorer til sivile formål i 31 

land og gir 16 prosent av verdens elektrisitet. 

I tillegg fins det 284 forskningsreaktorer i 58 

land, blant annet to i Norge. I tillegg finnes 220 

atomreaktorer i verdens skip og ubåter. 

Avfallsproblematikken er heller ikke godt 

nok ivaretatt. – Det legges byrder på kommende 

generasjoner når man produserer avfall som må 

behandles trygt i flere hundre tusen år framover 

for å unngå farlig stråling, hevder Bøhmer. 

Bøhmer hevder at atomkraftverkene kan la seg 

pensjonere i løpet av 10 – 15 år. Det er fullt mulig 

å erstatte dem med andre energikilder og slippe 

risikoen. Oppskriften er energiøkonomisering 

kombinert med økt satsing på kull- og gasskraftverk 

med reduserte CO2-utslipp. I tillegg kan 

det hende man må tåle å se både vindmøller og 

monstermaster. 

Hvordan atomfysikk, atomkraftverk og atomulykker 

skal forklares til unger i skolen, har 

Bøhmer ingen god oppskrift på. Selv har han 

problemer med å forklare egne barn på 7 og 10 

hva han jobber med. Men på ungdomstrinnet 

må det gå greit å tegne og fortelle om atomkraftverk, 

om fordeler og ulemper. 

For han understreker at det er fordeler. Likevel 

mener han ulempene er såpass mange at å 

satse på atomkraftverk, er som å bekjempe pest 

med kolera. 


«Atomfysiker Nils Bøhmer har bedre 

forutsetninger for å finne ut av hva som skjer 

ved Fukushima-anlegget enn de fleste.»

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 reportasje. 

Trenger en tøff strategi 

I årets mellomoppgjør krever Unio en ramme på 4 prosent. Det må 

til for å holde tritt med industrifunksjonærene i offentlig sektor, 

varsler Unio-leder Anders Folkestad. Folkestad kom med utspillet 

på Unios inntektspolitiske konferanse i Oslo mandag 7. mars. 

TeksT: Marianne Ruud 

> Fjorårets tariffoppgjør endte med en lønnsvekst 

på rundt 3,5 prosent for utdanningsgruppene 

i Unio. For industrifunksjonærene i privat 

sektor endte tallet på 4,25 prosent, mens den for 

industriarbeiderne endte på 4,5 prosent, sa Folkestad. 

Han hevder utdanning og kompetanse 

fremdeles verdsettes for lavt av arbeidsgiverne 

i offentlig sektor. 

– Vi trenger en knallgod og tøff strategi fram 

mot hovedtariffoppgjøret i 2012. Tall fra industrien 

tyder nå på lysere tider. Da blir kampen 

om kompetansen tøffere. Selv om vi vet at handlingsrommet 

i mellomoppgjøret er begrenset, 

kommer vi til å kjempe for hver krone. Anslaget 

i statsbudsjettet er på 3,25 prosent, men det er 

et anslag, sier han. 

Folkestad mener frontfagene i privat sektor 

må holde igjen. Her får han langt på vei støtte fra 

Statens personaldirektør, Siri Røine. Hun mener 

frontfagene i privat sektor, som er først ute med 

– Norsk økonomi tåler lønnsnivået 

Norge har høy sysselsetting og 

høye lønninger. Lønnsnivået tåles 

når økonomien er så stabil. Norske 

industribedrifter går godt igjen. 

Rådgiver Stein Stugu i de Facto er 

optimistisk. 

> – OECD har gitt kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen to råd om 

utdanningssektoren, «Styrk vurderingen 

av elevene.» «Gi lærerne økt 

lønn.» Dette er råd hun bør lytte til, 

hevdet Stein Stugu da han innledet 

på Unios inntektspolitiske konferanse 

i Oslo mandag 7. mars. 

– Kona mi er lærer og jobber 

som rådgiver i skolen. Det tok 

henne 20 år å oppnå høyere lønn 

enn meg som ufaglært arbeider. 

Men til slutt tok hun meg igjen, la 

han til. 

Stugu var invitert til Unio for å 

snakke om inntektspolitiske utfordringer. 

Han er rådgiver i de Facto 

– kunnskapssenter for fagorgani- 

sine oppgjør, bør følge bedre opp rammene som 

er avtalt i forkant av lønnsoppgjørene. 

Folkestad sa også at Unios ønske om en utvidet 

frontfagsmodell ikke er innfridd. Det er heller 

ikke likelønnskravet, men her viste han til en 

svak framgang. 

– Vi klarer oss godt fordi vi har en kunnskapsbasert 

industri og er et kunnskapsbasert 

samfunn. Da er det provoserende når arbeidsgiversiden 

mener vi kun er egoister, sa han. 

Også Folkestad var opptatt av Adecco-saken. 

– Det er grovt, det som er avdekket. Og det 

avgrenser seg ikke bare til vikarbyråene. Offentlig 

sektor har brukt virkemidler som er lønnsundergravende 

og ulovlige. I tillegg undergraver 

dette arbeidsvilkår for ansatte generelt, hevder 

han. 

Han ser på avsløringene rundt Adecco som 

alvorlige også for Unio, særlig med tanke på 

omfanget. Derfor tok Folkestad nylig til orde 

for å lovfeste tariffvilkår for å hindre lignende 

utnytting av arbeidstakere i framtiden. Han vil 

serte. Før det var han konserntillitsvalgt 

i Ringnes Norge og Orkla. 

Han har også vært politisk aktiv i 

Rød Valgallianse. 

– Norge har i liten grad vært 

rammet av finanskrisen, har høy 

sysselsetting og høy grad av organisering. 

Dette har bidratt til stabilitet 

i arbeidsmarkedet og i økonomien, 

sa Stugu. 

Stugu mener det blir feil å måle 

Norges konkurranseevne kun på 

basis av timelønn. 

– Høye lønnskostnader utløser 

investeringer og produktivitet, hevdet 

han, men han la til at det finnes 

en grense. Bedriftene må ha stabile 

rammevilkår, understreket han. 

For Stugu innebærer det blant 

annet en sterk offentlig sektor med 

gratis utdanning og helsevesen. 

Når staten betaler disse utgiftene 

i stedet for private og forsikringsbransjen, 

slipper bedriftene å ta 

hensyn til at slike kostnader skal 

dekkes inn via lønnsmidler, sa 

han. 

Stugu avsluttet med en oppfordring 

om å rydde i vikarbyråbransjen 

etter Adecco-avsløringene i 

media. Avsløringene betegner han 

som en lissepasning til fagbevegelsen. 

Adecco er desidert størst. Deres 

arbeidstakere utgjør ifølge Stugu 

30 prosent av bransjen. 

– Jeg fant ut på nettet at NHO 

Service har 435 medlemmer. Av 

disse er 125 Adecco-selskap. 

Stugu la samtidig til at Adecco i 

begynnelsen markedsførte seg som 

seriøse: 

– Adecco var første vikarbyrå 

med tariffavtale innen bygg og 

innen elektro. Stugu mener det må 

innføres langt bedre kontroll med 

vikarbyråenes virksomhet: 

– Arbeidstilsynet er helt utilstrekkelige 

her. Derfor må myndighetene 

nå inn og kontrollere 

– Vi vil kjempe for hver krone, forsikrer Unioleder 

Anders Folkestad. Foto: Unio 

heller ha det enn forbud mot utbytte. Samtidig 

tar Unio-lederen til orde for å sette strenge vilkår 

for å vedta EUs nye vikarbyrådirektiv. 

– Har norske myndigheter anledning til å vedta 

det? 

– Ja, det har de. 

stein stugu. Foto: de Facto 

omfanget av vikarbruken, utbredelsen 

av tariffavtaler og vilkår for 

de ansatte. 

– EUs nye vikarbyrådirektiv må 

også gjennomgås. Norge må stille 

krav, hevdet Stugu. 

– Det som må kreves er likebehandling 

av arbeidstakere, innsynsrett 

og tiltaksrett. Dette kan nå 

gjøres med bred folkelig støtte. Slik 

var det ikke for noen uker siden, 

konkluderte han. 

mr@utdanningsnytt.no 

11

Ill.foto: Inger Stenvoll 

Ferdighetskrav in


tema. 

Politisk ledelse i Oslo kommune vil innføre mål for ferdighetene barna 

skal ha når de går ut av barnehagen. Det utarbeides nå kvalitetsmål for 

å oppnå dette. Barnehagene skal arbeide etter disse måla fra august 

2012. Pedagoger protesterer. 

Side 12–17 > 

n i barnehagen

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 tema.kvalitetsutvikling 

TeksT: Kirsten Ropeid, kr@utdanningsnytt.no 

FoTo: Erik M. Sundt 

Politisk kvalitetsprosjekt 

provoserer 

pedagoger 

– Skal barn som ikke når språkmålene, stryke til barnehageeksamen? 

Torger Ødegaard parerer: 

– Hva med barn som snakker dårlig norsk etter tre år i barnehage? 

> Slik faller spørsmål og svar når Utdanning 

intervjuer byråd for utdanning i Oslo kommune, 

Torger Ødegaard fra Høyre. Vi er i Østre tårns 

niende etasje i Oslo rådhus, og burde hatt en 

praktfull utsikt mot Oslos østre bydeler. Det er 

der de fleste bor av de barna Ødegaard bruker 

som et særlig argument for å ha starta prosjektet 

«Oslobarnehagen». Det er de 40 prosent av 

barna i Oslo som opplever at det snakkes et anna 

språk enn norsk hjemme. Men denne dagen er 

det hopprenn i Holmenkollen, og det slår aldri 

feil: På slike dager ligger tåka tjukk over byen. 

Fra niende etasje ser vi snaut øst til Ekebergåsen. 

Og Ødegaard innrømmer at han ikke veit helt 

14 

hva som befinner seg i tåka. 

– Jeg savner det breie kunnskapstilfanget om 

hva som skjer i barnehagene i byen, og hva som 

skjer i andre byer, sier han. 

«Landets beste» 

Prosjektet har visjonen «Oslobarnehagen – landets 

beste». Målet er å styrke kvaliteten i barnehagen 

og spesielt styrke barnehagen som 

læringsarena. Prosjektmandatet sier at det skal 

fastsettets resultatmål for norskferdigheter, og det 

var bakgrunnen for dialogen referert over. Allerede 

prosjektmandatet har vakt debatt, sjøl om 

det er langt fram til august 2012, når resultatene 

Pedagogene i oppsaltunet barnehage er enige om at uttviklinga i oslobarnehagene går gale 

veien, og at kvalitetsprosjektet ikke snur utviklinga. Fra venstre erna Beate eia Bokle, eva Ørestad, 

Anne Lise Holstad og Line Ulven. 

fra prosjektet etter planen skal implementeres i 

barnehagen. 

For å få et innblikk i debatten flytter vi oss 

både i tid og sted, østover fra Rådhustårnet til 

Oppsaltunet barnehage. Der lukter det godt av 

fersk gjærbakst. Men på personalrommet sitter 

de pedagogiske lederne og fomler med matpakka. 

Utdanning har invitert seg sjøl til matpausen og 

kommer inn til en taus, anspent forsamling. Vi 

fyrer av åpningsspørsmålet: 

– Er det ikke bra at politisk ledelse i byen tar initiativ 

for kvalitet i barnehagen? 

Alle kaster seg fram samtidig, som om det var 

startskuddet i Vasaloppet vi hadde smelt av. 

– Ordstyrer, brøler styrer Liv Løvlien, og hytter 

med blokk og blyant. Utrolig raskt klarer virvaret 

av høye stemmer, veivende armer og trippende 

bein å framstå med et enhetlig budskap: Basis for 

kvalitet er Rammeplan for barnehagen, barnehagens 

pedagogiske plan. 

Tilsett nok ansatte med solid barnehagefaglig 

utdanning og gi dem tid og mulighet til å bruke 

sin kompetanse i samvær med barna. Vanskeligere 

er det ikke, og bedre barnehage får man ikke. 

– Men her er jo kvalitet definert som «Torger 

Ødegaard får sine ønsker oppfylt», mumler en 

mellom tenna. 

– Gale veien 

Mer offisielt samler pedagogene seg om å hevde 

at utviklinga går gale veien: Bydelen mangler

Nicolai Lystad, pedaogisk leder Vidar smith, Jørgen Andreas Bratland Bul (bak) og Halvor Romundset sandelien samler seg om boka. Guttene bryr 

seg ikke om det kalles språkstimulering eller høytlesing. 

førskolelærere i 30 prosent av avdelingslederstillingene. 

Vikarbruken er streng, og det skal ikke 

brukes overtid. Dermed blir det ikke personalmøter 

på kveldstid, ikke betalt for å delta på arrangement 

sammen med foreldre, som sommerfest, 

etter klokka fem, ett foreldremøte er kutta, det 

samme er deltaking på Østlandske lærerstevne. 

Et prosjekt for økt kvalitet som ikke inkluderer 

penger til å rette opp og forbedre dette, provoserer 

i stedet for å inspirere. 

Og det hjelper ikke på forventningene til dem 

på pauserommet at ingen i prosjektgruppa har 

formell barnehagefaglig bakgrunn. 

– Ikke engang byens egen førskolelærerutdanning 

ved Høgskolen i Oslo er trukket inn, sier 

Kari Mette Rudolf. 

– Barna framstår ikke som de viktigste brukerne 

i mandatprosjektet, fortsetter Erna Beate 

Eia Bokle, og blir supplert av de andre. De er 

enige om at da hadde man i prosjektet vært opptatt 

av at støttetjenestene til barn med spesielle 

behov er sterkt redusert og av småbarnas dag i 

barnehagen. 

– Du kan ikke begynne med å bekymre deg om 

språket til en fireåring. Du må jobbe godt med 

språket til toåringene, sier Linn Ulven. 

– Men er det ikke viktig å skjerpe arbeidet for å 

sikre god overgang mellom barnehage og skole? 

Det blir stille en liten stund, før Erna Beate Eia 

Bokle tankefullt bemerker at hun pleier å understreke 

for femåringene at ingen tørker dem bak på 

fritids. Noen tekniske ferdigheter, som å kneppe 

låsen på sekken, er det godt å vite at barna kan før 

de forsvinner, er det enighet om. 

– Men i femårsgruppa arbeider vi nå med 

Edvard Munch. Vi driver ikke snever skoleforberedelse, 

men arbeider med det vi meiner er viktig 

og spennende ut fra livet i barnehagen, sier Kari 

Mette Rudolf. 

– Skolen forventer heller ikke at vi driller 

ungene i for eksempel å skrive navnet sitt. En av 

de siste forelesningene jeg var på, ga klart melding 

om det, sier Tina Weckhorst, som er pedagogisk 

leder på dispensasjon og som tar førskolelærerutdanning 

ved sida av arbeidet. 

– Men er det ikke viktig å diskutere innholdet i 

barnehagen ut over det som står i rammeplanen? 

– I så fall har dette prosjektet lite å tilføre. Her 

står det ingenting om innhold, bare om måling og 

veiing. Måling og veiing uten innhold, det kommer 

du ikke langt med, lyder det fra kroken. 

– Skuffefyll 

Mats Andersson, førskolelærerstudent i praksis 

har sittet storøyd og hørt på, og han vedgår at det 

ikke er så mye han har forstått. Men skremt er 

han ikke blitt. 

– Nei, for dette her kan aldri bli til noe anna 

enn skuffefyll. Det går ikke å lage noe konkret 

barnehagearbeid av det, sier han og nikker mot 

prosjektmandatet. 

Det begynner å knitre i matpapir som krølles 

sammen, og en etter en reiser seg for å komme 

tilbake til avdelinga. 

– Drømmedagen er en full dag sammen med 

ungene. Men det er ikke mange slike i løpet av en 

måned. Administrasjon tar stadig mer tid, sier en 

idet hun haster forbi. 

– For å få flere førskolelærere til barnehagen 

må vi ikke bare rekruttere flere. Vi må få flere til 

å bli lenger i yrket. Da må de ha en meiningsfylt 

hverdag hvor de får jobbe med barn, ikke med 

skjemaer og måleverktøy, sier styrer Liv Løvlien 

når vi til slutt sitter igjen aleine. Men akkurat 

der burde Oppsaltunet ha noe å tilføre: Én av ni 

utdanna førskolelærere er under førti år. Så der 

gir de seg ikke så lett. 

Men det gjør ikke Torger Ødegaard heller. Vi 

vender tilbake i tid og sted og til Østre Tårn i Oslo 

Rådhus. 

– Med den høye førskolelærermangelen byen har, 

er ikke kvalitetsarbeidet helt enkelt å skaffe nok førskolelærere? 

Torger Ødegaard gir ordet til prosjektleder Eli 

Aspelund, som han har tatt med til intervjuet i 

tårnet: 

> 

15

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 tema.kvalitetsutvikling 

> Politisk kvalitetsprosjekt provoserer pedagoger 

30 millioner 

– Vi bruker 30 millioner på tiltak for å få flere 

førskolelærere, som arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning 

og lønnstiltak, sier hun, før Ødegaard 

overtar igjen. 

– En viktig årsak til førskolelærermangelen er 

at vi har bygd svært mange barnehageplasser over 

kort tid. Men vi har mange godt utdanna folk i 

barnehagene som har anna utdanning enn førskolelærerutdanning, 

det må barnehagene være 

åpne for. Jeg merka meg dessuten en rapport 

nylig som peikte på til dels alvorlige svakheter 

ved førskolelærerutdanninga. 

– Prosjektet skal dreie seg om kvalitet, men er det 

ikke svært vagt definert hva som er kvalitet? 

– Nei. Vi ønsker en oversikt over hva som skjer, 

og det er ikke gjort på denne måten før. 

– Om barnehageforskning generelt sett er spinkel, 

er den ikke helt fraværende. Hvorfor snakker du som 

om prosjektet er nybrottsarbeid? 

– Vi veit at det er barnehager som har kommet 

langt med å strukturere dagen, som har kommet 

langt med språkstimulering og som har orden i 

huset. Det er denne kunnskapen vi vil få strukturert 

så vi kan lære av den. 

– Igjen, er ikke dette vagt? 

– Jeg har ikke tatt på meg å gå detaljert igjennom 

prosjektmandatet. Det ville være galt om 

jeg skulle forhåndsprosedere kvalitetskriterier. 

Da ville prosjektet blitt styrt ovenfra og ned. Jeg 

vil ha det nedenfra og opp. Jeg ønsker mål som 

flest mulig kan enes om, og jeg tror at vi som er 

opptatt av barnehager har det felles at vi vil det 

beste for barna. For alle barna. 

– Og kvalitetsmåla i prosjektet er kvalitetsmåla i 

Rammeplan for barnehager, supplerer Eli Aspelund. 

– Er det i tråd med rammeplanen å fastsette resultatmål 

for norskferdigheter? 

– Vi forholder oss til Rammeplanen og vi har 

dialog med bydelene om at barnehagene forholder 

seg til loven, sier Eli Aspelund. 

– Vi er ikke der at vi har resultatmål for norsk 

nå. Det er derfor vi har satt ned utvalget. Men 

det er åpenbart at i vår by må vi sikre barna så 

godt grunnlag i norsk som mulig før skolestart, 

supplerer Ødegaard. Han viser også til den nylig 

avlagte offentlige rapporten «Med forskertrang og 

lekelyst», det såkalte Brennautvalget. 

– Slik jeg leser den, blir det her understreka at 

barnehagen må utvikle mål for basisferdigheter, 

sier han. 

– Ifølge rapporten «Alle teller mer» er det en 

trussel mot barnehagekvaliteten at kommunenes 

barnehageadministrasjon har for lite barnehagefaglig 

kompetanse. Er dette noe dere vil ta opp i Oslos 

kvalitetsprosjekt? 

– En slik konklusjon virker lettvint. For Oslo sin 

del er det ingen grunn til å slå fast noe slikt. Vi må 

huske at tilbakemeldinga fra foreldra er at de er 

svært tilfredse med barnehagene, sier Ødegaard. 

16 

«Her kommer jeg» 

For to år siden lanserte Utdanningsetaten i Oslo 

«Her kommer jeg», et kartleggingsopplegg for 

de eldste barnehagebarna. Førskolelærere i Oslo 

reagerte så negativt og så sterkt på dette at kommunen 

måtte droppe alt sammen. 

– Er dette omkamp om «Her kommer jeg»? 

– Nei. Det var et prosjekt fra Utdanningsetaten 

overfor noen få barnehager. Jeg hadde ingenting 

med det å gjøre. Dette er mitt prosjekt, understreker 

Torger Ødegaard. 

– Hvorfor trekker dere ut læring som prosjektets 

hovedområde? 

– Vi gjør da ikke det, alt i barnehage er like 

viktig, sier Eli Asperud og Torger Ødegaard i 

munnen på hverandre. 

– Gi dere, er ikke hele prosjektmandatet fullt av 

poengteringer om at hensikten er å styrke barnehagen 

som læringsarena? 

Men de to holder på sitt. 

– Problematikken leik mot læring i barnehagen 

er konstruert. Leik og læring går hånd i 

hånd, barnehagen skal ikke bli skole. Foreldre 

vil framheve at det viktigste med barnehagen er 

at barnet har venner, avslutter Torger Ødegaard, 

mens Eli Aspelund nikke energisk. Ut over byen 

ligger fortsatt tåka tett. 

– kvalitet = læring 

– Det ser ut som om Oslo kommune vil definere 

kvaliteten i barnehagen ensidig ut fra kvaliteten 

på læringen i barnehagen, sier Torill Strand. 

> Hun er postdoktorstipendiat ved Pedagogisk 

forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo og 

har skrevet doktoravhandling om den norske 

barnehagepedagogikkens grunnlag og gyldighetsnormer. 

– Det står rett nok i innledningen til mandatprosjektet 

at hele barnehagens formålsparagraf 

er viktig. Men resten av mandatet handler 

bare om læring i snever forstand, understreker 

Strand. 

– Er det ønskelig å definere barnehagekvalitet 

slik? 

– Vi må se dette utspillet fra Oslo kommune 

som et uttrykk for at også barnehagene nå er 

del av et kunnskapsintensivt samfunn. Og slike 

samfunnsendringer kan ikke barnehagen gjøre 

stort med, det bare er sånn. Problemet er heller 

at mandatdokumentet har en snever forståelse 

av læring i barnehagen, svarer Torill Strand. 

– I mandatdokumentet for prosjektet i Oslo 

kommune er det tegna opp en kakebit for leik 

og en annen for læring. Ved biten for læring er 

det satt en pil med teksten «prosjektets vektlegging». 

Sjøl er jeg overbevist om at det i barnehagen 

ikke kan skje leik uten læring. 

– Derfor blir denne oppdelinga ganske 

underlig. Vi må kunne spørre oss hva det vil bety 

for det totale innholdet i barnehagen når læring 

sees så isolert, og kvalitet knyttes så ensidig til 

denne isolerte biten, sier hun, og fortsetter: 

– Et anna spørsmål som melder seg er hvordan 

prosjektmandatet definerer brukerne av 

barnehagen. For her står brukerne i sentrum. 

Og brukerne er foreldrene. Slik var det langt på 

veg i den første rammeplanen for barnehagen 

også, den vi fikk i 1992. Men der var det forutsatt 

at barnehagen og foreldre skulle samarbeide. 

Samarbeid står det lite og ingenting om 

i prosjektmandatet. Foreldra står bare og kikker 

inn i barnehagen, de er ikke aktive. Foreldre blir 

kjøpere av en tjeneste, og kvalitetsnormen for 

denne tjenesten er læring i snever forstand. Vi 

må tro at det vil prege barnehagen når brukernes 

forventninger på den måten blir en viktig 

kvalitetsmarkør, sier Torill Strand.

– Lytt til barna 

– Barnehagens mål bør være at barn begynner 

på skolen overbevist om at voksne lytter og er 

interesserte i hva de bringer med seg av kunnskap 

inn i skolen, sier Marit Semundseth. 

> Hun er høgskolelektor i norsk ved Dronning 

Mauds minne Høgskolen, som utdanner førskolelærere. 

Og hun har liten tro på at det kan settes 

resultatmål for norskferdigheter i barnehagen. 

– Å arbeide ut fra fastsatte resultatmål 

kan ødelegge viktige kvaliteter i barnehagens 

språkarbeid. Barna må møtes ut fra de kvalifikasjonene 

de har her og nå, og språket må utvikles 

i naturlige sammenhenger, som i leik og i gode 

samtaler i hverdagen. Da kan vi ikke la oss styres 

Prosjektet et kvalitetsstyringssystem for oslo-barnehagene 

> Visjon: «oslobarnehagen» – landets beste 

Målet med prosjektet er å styrke kvaliteten i barnehagen og spesielt 

styrke barnehagen som læringsarena. 

> Oslos barn skal i større grad utvikle tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter 

før skolestart og en nysgjerrighet på å lære mer. 

> Det er spesielt viktig at barna tilegner seg grunnleggende norskkunnskaper, 

slik at de møter mest mulig forberedt til skolestart. 

> Det skal sikres en viss minstestandard, uten at det går ut over mangfoldet 

i barnehagetilbudet. 

Byrådet i oslo ønsker resultatmål for norskferdigheter 

i barnehagene, og arbeidet med 

språk er sentralt i kvalitetsprosjektet. 

av utaforliggende resultatmål, sier hun. 

– Men er det ikke riktig som det sies i prosjektmandatet, 

at språkproblemer øker risikoen for frafall 

i videregående skole, og at det derfor er viktig at 

barna lærer språk i barnehagen? 

– Det må være grenser for hvor mye ansvar vi 

skal gi barnehagebarn, og førskolelærere for den 

saks skyld. Barna har et liv å leve i barnehagen, 

og det livet er verdifullt i seg sjøl, all oppmerksomhet 

kan ikke ligge i framtida. Mekanismene 

bak frafallet i videregående skole er mange og 

kompliserte. Sjøl om språk sikkert hører med i 

bildet, blir denne argumentasjonen for enkel, 

sier Marit Semundseth. 

– språkundervisning 

i barnehagen 

fungerer ikke 

– Språkundervisning etter skolemetoder har 

ingen effekt for fire- og femåringer, slår Steffi 

Sachse fast. 

> Hun er psykolog, og har som forskningsmedarbeider 

ved Universitetet i Ulm studert effekten 

av tiltak for å styrke tospråklige tyske barns 

tyskkunnskaper før skolestart. Mandatprosjektet 

til «Oslobarnehagen» trekker fram at for mange 

barn trenger ekstra norskundervisning. Konklusjonen 

fra de tyske undersøkelsene er ikke 

oppløftende for det norske prosjektarbeidet hvis 

det er tilsvarende undervisning man tenker seg 

her. De tyske undervisningsprosjektene, som har 

hatt stor politisk prestisje, har hatt ingen eller 

minimal effekt på barnas tyskkunnskaper, konkluderer 

forskerne. Sachse har studert prosjekta 

i Hessen, der 50 000 femåringer siden 2002 har 

fått tyskkurs det siste året før skolestart. En skolelærer 

er kommet til barnehagen og hatt tyskkurs 

med barna, eller ei gruppe barn har besøkt skolen 

og fått undervisning av pedagoger der. 

– Vi har studert om ulike språkvitenskapelige 

innfallsvinkler har hatt bedre effekt enn andre, 

men har ikke registrert noen forskjell, sier Sachse 

til Utdanning. Å starte med fireåringene og 

utvide kursperioden til to år har heller ikke gitt 

effekt. Resultatene fra Ulm bekreftes av liknende 

undersøkinger i andre delstater. 

– Det som gir resultater er å integrere arbeidet 

med språk i hverdagslivet i barnehagene. Jo tidligere 

jo bedre. Barnehagepersonalet må få opplæring 

i interaktivt arbeid med språk, sier hun. 

Resultatene fra forskningsarbeidet har ikke 

fått konsekvenser for arbeidet med språk i barnehagene. 

Steffi Sachse forklarer det delvis med 

at siden skole og barnehage tilhører forskjellige 

departement er det tungrodd å snu pengebruken 

for et tiltak som klart berører begge parter. Men 

hun antyder også at siden kursene har vært et 

prestisjeprosjekt for politikere som vil vise handlekraft, 

er det vanskelig å foreta endringer. 

> Kvalitetsstandarden skal omfatte både resultatmål (for eksempel 

læringsmål), strukturmål og prosessmål. (…) Hovedhensikten er å sikre 

treffsikre kvalitetsmål som gjør det mulig å styrke kvaliteten, slik at barna 

får godt grunnlag før skolestart, bl.a. vil det fastsettes resultatmål for 

norskferdigheter. 

Prosjektet skal utvikles mellom desember 2010 og august 2012 og 

iverksettes i barnehagene fra august 2012. Prosjektleder: Siviløkonom Eli 

Aspelund 

Fra prosjektmandatet «Oslobarnehagen» 

17

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 litt av hvert. 

Ungdommen valgte 

Helga Flatland 

> For første gang har en kvinne blitt tildelt Ungdommens kritikerpris. Debutant 

Helga Flatland trakk det lengste strået med romanen «Bli hvis du kan. 

Reis hvis du må.» da 230 ungdommer skulle enes om vinneren. Boka har 

høstet mye ros blant norske kritikere, og historien om de tre barndomsvennene 

som må ut og vekk og verver seg til tjeneste 

i Afghanistan, rørte og engasjerte også den store 

ungdomsjuryen, ifølge en pressemelding fra Ungdommens 

kritikerpris. 

Ann Helen Kvitle Bakk (Hemne vgs.) og Anders- 

Kristian Kalstad (Samisk vgs.), som delte ut prisen, 

sa blant annet: 

– Vi føler at vi virkelig kjenner personene i boka, 

og vi deler både gleder og sorger i livene deres. Vi 

ble sittende og le og gråte sammen med dem, og 

hele boken var så gripende at den var umulig å 

legge fra seg. Boken er liten, men har mye innhold. 

Helga Flatland er 

vinner av årets 

Ungdommens kritikerpris. 

Foto: Vibeke 

Røgler 

18 

– Dere er framtidas lesere, og vi skal følge hverandre 

framover. Jeg gleder meg veldig, sa prisvinneren 

i sin takketale. 

Foreningen Les, Norsk kritikerlag, Utdanningsforbundet 

og Forleggerforeningen står bak prisen. 

Rådgiving i norsk skule 

> Ny rapport om skulane sitt rådgivingstilbod for elevane er klar. 

Sintef har etter oppdrag frå Utdanningsdirektoratet evaluert skulane 

si rådgiving i Noreg. Sluttrapporten «På vei mot framtida – men i ulik 

fart» ligg no føre. 

Rapporten syner at rådgivinga utviklar seg i rett retning, men i 

ulik fart i ulike skular. 

Nye arbeids- og organisasjonsformer er implementert og under 

utvikling, og dette har gjort rådgivinga betre. Samstundes opplever 

elevar enkelte stader framleis møtet med skulen si rådgiving relativt 

likt det som tidlegare har vore kritisert. 

Det er òg ei klar oppleving i feltet at ressursen som vert nytta til 

rådgiving er for liten til å gje elevane rådgiving av den kvaliteten 

dei har krav på. Mange elevar ønskjer meir tid med rådgivar, aleine 

eller i grupper, ifølgje Fylkesmannen.no. 

Rapporten understrekar at rådgivarrolla er i endring. Tilbodet om 

etter – og vidareutdanning for rådgivarar er blitt betre, og mange 

skuleeigarar har oppfordra rådgivarane sine om å nytte seg av 

desse tilboda. Rådgivarar som har nytta seg av slike studium, vurderer 

dei som relevante og nyttige. Det har skjedd ei positiv utvikling 

i kompetansen, særleg i vidaregåande skule. Rådgiving har og i 

større grad enn tidlegare blitt heile skulen si oppgåve, men det er 

meir å gå før ein kan snakke om ein rådgivande skule. 

Tilbodet om rådgiving i skulen går i riktig retning, konkluderer 

Sintef i ein rapport på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. 

Ill. foto: Erik M. Sundt 

Portøryrket blir lærefag 

Snart kan det bli tilbud om å ta fagbrev i portøryrket. 

Ill. foto: David Trood/Scanpix 

> Det blir trolig åpnet for å ta 

fagbrev som portør. Faglig råd for 

helse- og sosialfag har nedsatt 

ei arbeidsgruppe som i første 

omgang skal utarbeide forslag til 

kompetansemål i videregående 

trinn 3, skriver fagbladet Kommuniké. 

Arbeidsgruppas leder, 

Lasse Haugland fra Fagforbundet, 

har tro på at kurs for praksiskandidater 

kan starte til høsten og 

at lærlinger i portørfaget kan 

tas inn neste høst. Portørenes 

viktigste oppgave er å hente og 

bringe pasienter og materiell ved 

sykehusene. 

Speil, speil på veggen der 

Speil, speil på veggen der, 

ser du hvem jeg egentlig er; 

ser du mine ønsker og mitt 

begjær; 

ser du hvem jeg lengter etter og 

har kjær? 

Du ser bare maska jeg skjuler 

meg bak, 

du ser ikke at jeg er feig og svak; 

du ser hud og rynker og alderens 

skavanker; 

du kan ikke lese mine tanker, 

eller forstå hva jeg var 

som barn, 

som ung; 

du gir ingen svar 

på hvorfor livet ikke ble slik som 

drømmene og håpet 

hvisket om og lovet, 

da jeg var barn, 

da jeg var ung. 

Jeg holder mitt sanne JEG 

skjult for deg. 

Speil, speil på veggen der, 

du får aldri vite hvem jeg er! 

Gerd Nyland

Nye kutt 

i skole og 

barnehage 

> Én av fem kommuner kutter 

i barnehage, og én av fi re 

kutter i skolen, viser en ny 

undersøkelse som Norgesbarometeret 

har gjennomført for 

Utdanningsforbundet. Dette 

er fjerde året på rad at skolen 

er budsjettaper i kommunebudsjettene, 

går det fram av 

undersøkelsen. 

– Dette vil svekke kvaliteten 

på elevenes opplæring. 

Elevene har rett til de antall 

timer i fagene som er fastsatt. 

Vi hører stadig historier om 

skoletimer helt uten lærer, 

eller at elevene har tilsyn 

og skal jobbe på egen 

hånd. Hvis dette skjer i stort 

omfang, er det svært alvorlig, 

sier Utdanningsforbundets 

leder, Mimi Bjerkestrand, til 

Dagbladet. 

Nytt hefte for svaksynte og blinde i skolen 

> Heftet «En skole for alle, også 

for svaksynte og blinde» kommer 

med råd og tips for å gjøre 

skolehverdagen enklere for blinde 

og svaksynte barn. Heftet kom ut 

første gang i 2004 og etterspørselen 

har vært stor i årene som har 

gått. Derfor har Norges Blindeforbund 

og Assistanse, interesseforeningen 

for barn og ungdom 

med synshemning, nå gitt ut en 

ny versjon. Heftet er kommet ut 

blant annet gjennom midler fra 

Utdanningsdirektoratet. 

Noen av tipsene i heftet er: 

● Fortell hvem du er når du snak- 

Masterprogram fag- og yrkesdidaktikk, 

studieretninger: 

• yrkesfag 

• estetiske fag 

• engelsk og fremmedspråk 

• naturfag 

• samfunnsfag 

www.ntnu.no/studier/mfagd 

ker med barnet/ungdommen. 

● Nevn barnets/ungdommens 

navn ved tiltale. 

● Hvis du i samtale med fl ere ønsker 

å henvende deg til den som har en 

synshemning, bør du bruke dennes 

navn eller berøre barnet/ungdommen 

på armen eller skulderen. 

● Fortell barnet/ungdommen når 

du kommer inn, går eller er til 

stede i et rom. Den som har en 

synshemning, kan ikke gjengjelde 

et nikk eller et smil. 

Fortell barnet/ungdommen 

hva som fi nnes rundt ham eller 

henne. 

«Samfunnet må ta inn over seg at det skylder stor takk til alle dem 

som setter barn til verden.» 

Vi leter etter deg 

som vil videreutvikle 

din kompetanse 

Masterprogram lærerprofesjon 

og yrkesutøvelse: 

• endrings- og utviklingskompetanse 

• utvikling av konkret praksis i skolen 

• den forskende lærer 

• den autonome lærer 

www.ntnu.no/studier/mlarpro 

En skole for alle 

– også for svaksynte og blinde 

Kåre Willoch (1928–) 

norsk politiker 

Søknadsfrist 15. april 

19


TeksT og foTo: Lise-M. Vikse Kallåk 

> I år gikk kurset av stabelen i tre ulike kommuner 

og hadde 765 påmeldte. 

– Kurset skal treffe hele personalet og være 

matnyttig for alle, sier Anne-Lise Myrvoll, som 

forteller at i Karmøy tilbyr de kurs i læringsstiler, 

i Haugesund handler det om språkutvikling og i 

Tysvær er temaet relasjoner med barn. 

– Hvor krevende er det å organisere en slik fagdag? 

– Tysvær kommune har egen kursportal som 

tar seg av påmelding elektronisk, noe som gjør 

at det er lett å holde oversikt. 

Den største utfordringen mener Myrvoll er 

å få tak i gode kursholdere, som skal passe for 

alle ansatte i barnehagene. Hun opplyser at det 

er opp til arrangøren å velge tema og foredragsholdere. 

Samtidig påpeker hun at kommunene 

må vite hva de vil med dagen. 

Hun har valgt å bruke kompetansehevingsmidler 

fra Fylkesmannen til å dekke fagdagen 

i Tysvær og røper at kommunen har 80.000 

kroner til disposisjon. Barnehagesjefen poengterer 

at de ikke har brukt alle pengene til fagdagen, 

som er et spleiselag med Vindafjord 

kommune. 

20 

mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om 

trivselsledere i skolen. 

kurs for kunnskap og 

En gang i året får barnehageansatte på Haugalandet tre kurs på tvers av kommunegrensene. 

– Alle får noe de er ute etter, sier barnehagesjef Anne-Lise Myrvoll i Tysvær kommune. 

styrer Anne gry osnes Bråstein (t.v.) og pedagogisk 

leder Hege Therese Hellevik Nordgård 

i kolnes Barnehage synes det er fint å treffe 

kollegaer på tvers av kommunegrensene. 

Viktig med gode relasjoner 

Styrer i Kolnes barnehage, Anne Gry Osnes 

Bråstein, har sendt hele personalet på kurs. 

Hun synes det er viktig at alle får samme input 

og kan ha den samme innstillingen til barna. 

Utdanning møter henne sammen med kollega 

Hege Therese Hellevik Nordgård, pedagogisk 

leder i samme barnehage. Det er pause og 340 

kursdeltagere summer i foajeen i Tysværtunet 

kulturhus. Når vi spør hva de to pedagogene har 

fått ut av kurset så langt, legger de ut om hvor 

viktig det er med gode relasjoner. 

– Når barn er sammen med voksne hele 

dagen, er det grunnleggende med gode relasjoner 

for at barnet skal trives og å få en god utvikling. 

Dersom et barn oppleves som vanskelig, er 

det alltid er en grunn. En må finne ut hva som 

ligger bak, ikke overse det barnet, men prøve å 

forstå, forklarer Nordgård. Kollegaen fra Kolnes 

barnehage påpeker at de erfaringene ungene får 

i tidlig alder, vil prege dem resten av livet. 

– Hvis vi kan være en av de voksne som ser 

det barnet vil det ha større sjanse for å klare seg 

godt i voksen alder, understreker Bråstein. 

Det har blitt stille i foajeen. Pedagogene fra 

Kolnes barnehage lister seg inn i storsalen, der 

foredragsholderne Herdis Palsdottir og Dora 

Thorhallsdottirs har inntatt scenen. De er henholdsvis 

mor og datter, sistnevnte med erfaring 

som blant annet stand-up komiker, i tillegg til 

relasjonsterapeut og foredragsholder. Begge 

er utdannet ved Kemplerinstituttet, en treårig 

utdannelse i familierådgivning/-terapi. Nå driver 

de Relasjonssenteret i Oslo, hvor de tilbyr 

både terapi og utdannelse innen relasjonsterapi, 

samtidig reiser de land og strand for å holde 

foredrag basert på boka «Relasjoner med barn» 

ført i pennen av Palsdottir. Så langt har de kurset 

nærmere 10 000 foreldre og barnehageansatte 

siden høsten 2009. 

Ta bekymringene videre 

I salen veksler mor og datter på å ta ordet. Stemningen 

bølger fra humor til alvor. Relasjonsteorien 

knyttes opp mot historier fra virkeligheten. 

Palsdottir husker godt gutten på fire år som hun 

møtte da hun jobbet i en barnehage. En gutt 

som var veldig urolig, smilte mye, og hadde 

flakkende blikk. Han ville så gjerne bli sett. Da 

InTerKoMMunaL 

Fagdag 

> Fagdagen er et samarbeid mellom alle 

kommunene på Haugalandet, det vil si 

Sauda, Vindafjord, Tysvær, Haugesund 

og Karmøy. Suldal og Bokn har vært med 

tidligere, men deltar ikke i år. 

Kursene er gratis for alle både i kommunale 

og ikke-kommunale barnehager. 

Kurset i Tysvær blir finansiert av Vindafjord 

og Tysvær kommune. 

Kurset på Karmøy finansieres av Karmøy 

og Sauda, mens kurset i Haugesund 

betaler kommunen for selv. 

Tips: 

l interkommunalt samarbeid krever faste 

møteplasser 

l det må være vilje til å arrangere kurs 

for så mange ansatte 

l det må finnes lokaler som egner seg til å 

gjennomføre kursdager 

han var blitt voksen, møtte Palsdottir ham igjen. 

Han kunne fortelle at faren slo ham ofte som 

barn. Moren blandet seg aldri inn. Fasaden var 

upåklagelig, ingen ante hva som foregikk innenfor 

husets fire vegger. Flere ganger har gutten i 

voksen alder prøvd å ta sitt eget liv. Nå går han i 

terapi hos Palsdottir, som kan fortelle at det går 

mye bedre med ham i dag. 

– Vær obs på barn som er veldig urolige eller 

uvanlig stille, sier terapeuten, som oppmuntrer 

barnehageansatte til å ta eventuelle bekymringer 

videre. 

– Det viser seg at kun 13 prosent av bekymringsmeldingene 

til barnevernet kommer fra 

barnehagene, sier Palsdottir. 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Merk e-posten «Mitt tips».

nettverksbygging 

Barnehagesjef Anne-Lise Myrvoll i Tysvær kommune kan fortelle at tilbakemeldingene fra deltakerne til den interkommunale fagdagen er udelt 

positive. 

21

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 portrettet. 

Tillitsvalgt 

i tre tiår 

– Du skal få en krone for hver dag du ikke 

rømmer fra barnehagen, sa mammaen til Grete 

Bremnes. I år runder rømlingen 30 års fartstid 

som tillitsvalgt for lærere. 

TeksT og foTo: Ragnhild Nyland 

> Grete ble ingen rik femåring. Hun hadde altfor 

mange prosjekter gående til å ha tid til å være i 

barnehagen i Svolvær. Grete og moren hennes 

møtte en gang fru Løken på gaten. Hun utbryter: 

– Er det din datter? Hun kommer og drikker 

kaffe hos oss hver dag og sier hun heter fru 

Hansen! 

Det er med andre ord en livlig og fantasirik jente 

som vokser opp i parken ved siden av rådhuset. 

– Ja, hadde jeg vokst opp i dag, så hadde jeg 

nok fått diagnosen AD/HD. Problembarn, røper 

Grete. 

Isteden skled hun ned under kaiene i Svolvær 

til et aktivt liv i vær og vind. 

– Men det var nok ikke alltid like enkelt for 

dem der hjemme. Jeg sov bare fire timer om natta. 

Jeg sneik meg inn på en buss vestover, men fergemannen 

på Lyngvær-Smorten oppdaget meg og 

ringte mine foreldre. Vi hadde jo ikke bil, så det ble 

en luftig hjemtur med scooter over Rørvik-skaret 

22 

med onkelen min. En annen gang skulle jeg reise 

til mormor i Rørvik i seks uker for at mamma 

skulle få litt avlastning. Etter to uker ringte de og 

sa: «kom og hent ho», forteller Grete Bremnes. 

Hun har trukket beina opp i sofaen hjemme i 

stua. Vi er begge skjønt enig om at vedfyrt varme 

er noe for seg selv. Hun gir ikke inntrykk av å 

ville klatre under flere kaier med det første. 

– Det har jo roet seg med årene. Men jeg liker 

jo at det skjer litt rundt meg. 

Men ekstremsport driver hun ikke med. 

– Jeg liker friluftsliv, men ikke ski så godt lenger. 

Det stoppet opp da jeg skjønte at jeg gledet 

meg mer til oppoverbakkene enn nedoverbakkene, 

smiler Grete. 

– Vi skaper tapere 

Mange elever opplever kunnskapsjaget som vel 

bratte oppoverbakker. De sliter med motivasjonen. 

Over tretti prosent dropper ut i videregående 

skole, flertallet er gutter. 

– Folk forstår ikke helt hvor teoretisk og kre- 

Hvem: Grete Bremnes (55) 

Yrke: Lærer ved Kabelvåg ungdomsskole. Hovedtillitsvalgt 

Utdanningsforbundet i Vågan 

Bakgrunn: Lærerhøgskolen i Tromsø 1977–80. Engelsk 

grunnfag ved Universitetet i Tromsø 

Aktuell: Har i 2011 30 års fartstid som tillitsvalgt for 

lærere 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

– Hvordan ser norsk skole ut om 10 år? 

– Da har pendelen svingt tilbake, og pedagogenes 

hovedoppgave er igjen å gi god undervisning og 

grundige tilbakemeldinger til elevene, noe som 

fremmer god læring. 

vende skolen er blitt, med seks timer teori om 

dagen. Valgfag, heimkunnskap og slikt er helt 

borte. Før kunne du få høvelige gode resultater 

med jevn lesing. Nå skal det mye mer til. Og elevene 

måles i resultater mye tidligere. Vi voksne 

hadde ikke funnet oss i å bli behandlet slik. 

– Ser du motivasjonsproblemene tidlig? 

– Ja, uten tvil. I dag skaper vi tapere langt nede 

i klassene. De skjønner ikke hvorfor de skal være 

på skolen. De opplever at de ikke lykkes og slutter 

å ha forventninger. Ikke bare eleven, men også 

til dels foreldrene, melder pass. 

– Hva kan lærerne gjøre da? 

– Vi må treffe dem der interessene deres ligger. 

Og være genuint interessert, ta dem alvorlig. 

Er lærerne ikke det, blir de avslørt med en gang. 

Klarer du imidlertid å finne knagger å henge 

kunnskapen på, og de forstår at du bryr deg, da 

blir det mye vanskeligere å droppe ut.

På rett hylle med ønske om reformfri 

Når vi krysser skolegården på barneskolen i Kabelvåg, 

er det friminutt. Grete kommer lett i prat med 

alle hun støter på. Smiler varmt og ler. Selv når 

hun sitter i en fremmed bil, greier observante 

ungdomsskoleelever å se henne. De vinker ivrig. 

Ungdomsskolen i Kabelvåg har vært Gretes 

arbeidssted gjennom 30 år. 

– Jeg liker aldersgruppen 12 til 16 år. De er 

krevende, men de gir også mye og er veldig åpne. 

Ingen dag, ja ingen time er lik, smiler Grete fornøyd 

som kan fortelle at skulle hun velge på nytt, 

hadde hun valgt det samme. 

– Har du problemer med uro i undervisningen 

din? 

– Nei, heldigvis ikke. Når det ringer inn, vet 

elevene at jeg er i klasserommet og klar til å gå i 

gang. Sånn har det alltid vært. Dessuten har jeg 

nok lært meg et og annet triks gjennom årene. 

Det jeg savner mest, er ro fra alle reformene. Vi 

får jo nesten ikke prøvd en plan før den erstattes 

av neste. Finland, som vi hele tiden strekker 

oss etter, har en fast skolepolitikk. Langsiktighet 

er viktig. Finnene setter inn masse ressurser for 

enkeltelever hvis de ser behov, mens vi utreder og 

lar tiden gå. Vi opplever her at spesialpedagogiske 

stillinger blir redusert på grunn av svak kommuneøkonomi. 

Tillitsvalgte Bremnes trer fram i lyset: – Vi lå 

an til å miste fire slike stillinger i skoleverket før 

jul, men vi sto på, og heldigvis falt bare to stillinger 

bort. 

Veivalg 

Det var ikke læreryrket som sto på blokken da 

Grete selv var ferdig på gymnaset. 

– Jeg ble faktisk headhuntet rett etter gymnaset 

og jobbet som lærer uten godkjent utdanning 

– Ville vi som voksne ha akseptert å bli 

behandlet så strengt og resultatorientert på 

våre arbeidsplasser som elevene i dagens 

skole? spør grete Bremnes, hovedtillitsvalgt i 

Vågan kommune i Lofoten. 

ved Kabelvåg ungdomsskole. Et fantastisk år der 

møtet med elevene ga mersmak. Lærerskolen i 

Tromsø ble neste stopp. 

Farens søskenbarn Ole Hagbart Bremnes var 

hennes lærer og en viktig inspirator. 

– Han lærte meg god studieteknikk og evnen 

til å hente ut nøkkelinformasjon. Vi er ikke så 

flinke til å lære bort god studieteknikk lengre. 

Dagens elever leser side opp og side ned og vet 

ikke alltid å hente ut essensen. 

Ung bestemor – til fire, snart fem 

I Tromsø fullførte hun lærerskolen og tok engelsk 

grunnfag. Kabelvåg-gutten Svein Orø fulgte med 

Grete til Tromsø i studietiden. De hadde blitt et 

par allerede andre året i gymnaset. Etter endt 

studium flyttet de tilbake til Kabelvåg. Først ble 

Marit født. Magnus kom fire år seinere. Grete 

gløtter etter melding på mobiltelefonen. > 

23

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 portrettet. 

«Det jeg savner mest, 

er ro fra alle reformene.» 

– Samboeren til Magnus har termin i dag! 

– Er det første barnebarn? 

– Nei, fjerde, og i løpet av våren kommer enda 

én, fem gutter. Den eldste er ni år. Han elsker å 

være på besøk i Kabelvåg. 

Det er kanskje neste generasjon Grete må 

sette sin lit til at skal vende nordover, men det er 

jo litt lenge å vente. 

– Jeg skulle gjerne hatt dem her rundt meg 

alle sammen, men det er jo ikke så enkelt. Likevel 

er det drømmen. 

Fagforeningspamp uten nykker 

Allerede i 1981 ble Grete med i styret i Norsk 

Lærerlag. 

– Det er jo tretti års jubileum i år det, utbryter 

Grete og fortsetter: Jeg har hatt alle verv i lokallaget. 

Fra 2004 har jeg vært hovedtillitsvalgt i 

Utdanningsforbundet i Vågan. 

– Jeg ser for meg en uendelighet av møter og konferanser 

og en livlig fagforeningstilværelse i Oslo. Er 

det slik? 

– Nei, jeg må nesten jages på kurs. Jeg prøver å 

skjerme meg mest mulig for reisevirksomhet. Det 

er her jeg hører hjemme, og så underviser jeg jo. 

Seksti prosent av stillingen er i Utdanningsforbundet, 

resten er undervisning: engelsk, norsk og 

religion, livssyn og etikk. 

– Fagforeningsjobben har faktisk blitt artigere 

enn da jeg begynte, med mer orden og færre tilfeldigheter. 

De plasstillitsvalgte på den enkelte 

skole har fått en sterkere posisjon for eksempel 

ved ansettelser. Dermed blir det mer dialog og 

samhandling. Jeg er ikke først og fremst opptatt 

av lønnspolitikken. Avtalerettslige vilkår, ryddighet 

og at kommunen opptrer profesjonelt er viktig for 

meg, både i skole- og barnehagedrift. 

To avbrekk 

Så satt jeg der i stua hos Grete og tenkte at det 

var det: en fornøyd og engasjert lærer på rett hylle 

i livet. Men helt sånn var det ikke. I 1992 flyttet 

familien til Arendal. De hadde lyst til å prøve 

grete ble konfirmert i svolvær kirke i mai 1971. 

Foto: Privat 

24 

noe annet, og Arendal passet ypperlig for deres 

hesteinteresserte barn. 

– Jeg jobbet på en ny skole. De første to ukene 

lo barna seg skakk hver gang jeg åpnet kjeften. 

Den eneste de kjente fra før med en slik dialekt 

var Oluf. Vi flyttet tilbake etter ett år. Der var hverdagen 

annerledes: Når arbeidsdagen var over, dro 

alle hjem til sitt. Vi savnet er mer sosialt liv. 

I 1998 lot Grete seg lokke ut av skolen. Hun 

tok jobb som prosjektleder for å skape arbeidsplasser/ 

-trening for personer med psykiske 

lidelser i fire Lofotkommuner. Prosjektet Extra 

Trivsel gikk over tre år. Rundt 30 brukere ble tilbudt 

arbeidsplasser. Oppgavene var strikking og 

garnskyting. Noen fikk slik trygghet og styrke til 

å gå tilbake i arbeidslivet. Andre opplevde hverdagen 

som mer meningsfylt, selv om håpet om å 

komme tilbake i arbeidslivet ikke var så stort. 

– Jeg møtte mange flotte mennesker. Og det 

var spesielt å oppleve at personer kjent som utagerende 

og vanskelige, kunne møte punktlig til 

arbeidstreningen og yte et godt dagsverk i fred 

og ro. 

Etter prosjektslutt ble prosjektet forankret i 

ASVO-plasser (Arbeid, Service, Vekst og Opplæring) 

øremerket personer med psykiske lidelser. 

– Det ga meg erfaringer og menneskekunnskap 

som jeg har tatt med meg inn i skolen igjen. 

Jeg ser ikke bort fra at hvis det dukker opp noe 

tilsvarende, tar jeg et nytt avbrekk fra verdens 

fineste arbeidsplass, ler Grete Bremnes. 

Gjennomslagskraft 

Sønnen til Grete fikk et alvorlig anfall av falsk 

krupp da han var to år. 

– Det hjalp ikke med adrenalin. Han måtte 

legges i et surstofftelt. På Gravdal var det opptatt, 

og vi måtte i ambulanse med ekstraferge til Stokmarknes. 

Jeg husker jeg satt der i sykebilen, og 

tenkte på hvor mange som bidro til å hjelpe sønnen 

vår og oss. Og jeg tenkte: – Jeg skal betale min 

skatt med glede! 

Denne dramatiske sykehusferden vender Grete 

ofte tilbake til i tankene sine. 

– Jeg tenker på solidaritet og det å være sårbar. 

Jeg kan se folk som sliter og som opplever ikke å 

bli tatt alvorlig. Jeg kjenner at det gir meg mening 

å ha fått tyngde og gjennomslagskraft til å nå fram 

med saker som er viktige for den det gjelder. 

Men hun slår ikke inn noen dører på sin vei. 

Hun kommer med ganske sterke oppfatninger 

underveis i intervjuet uten i særlig grad å heve 

stemmen. 

– Jeg hisser meg ikke opp lenger. Det er ingen 

farbar vei. Det handler om å bygge allianser og 

komme folk i møte, helst ansikt til ansikt. Etter 

mange år vet jeg det. 

Utferdstrang 

Jenta som var så nysgjerrig på hva som var på den 

I lokalavisa som seksåring: «grete Bremnes, 

svolvær, er ikke så gammel som bildet kanskje 

tyder på, hun var seks i mars. Hun har våget 

spranget ut i den nordnorske sommer med 

korte strømper, men det er ikke det som er 

hovedsaken. Hun har nemlig holdt tombola og 

samlet inn kr 1035 til Åndssvakehjemmet på 

Trastad i kvæfjord. og det er pent gjort. ellers 

kjører hun dukkevogn i ledige stunder.» 

Tekst og foto: Lofotposten 

andre siden av fjorden er der fremdeles et sted. 

Grete drømmer om å reise verden rundt i ett år 

og se masse. I mellomtiden ser hun etter lyset 

som tennes i øynene til elevene når hun når fram 

til dem. Dette glimtet når de bryter gjennom og 

begynner å forstå. 

Og på tampen ramler det ut av fagforeningspampen: 

– Engelsk er så artig at jeg gjerne kunne betalt 

for å få lov til å undervise!


Topper kompetansen 

Aurskog-Høland kommune i Akershus satser på å heve kompetansen hos de ansatte i barnehagene. 

– Målet vårt er god kvalitet i barnehagen etter at full barnehagedekning er nådd, sier barnehagesjef 

Anne Flaen. 


> Flere tiltak er i gang, forteller Flaen. 

Fem barnehageassistenter er i ferd med å 

utdanne seg til førskolelærere på kommunens 

regning mens de jobber 70 prosent i barnehagen. 

De tar yrkesrelatert førskolelærerutdanning 

i samarbeid med Høgskolen i Oslo. 

I tillegg dekker kommunen studieavgift og 

legger forholdene til rette for sju førskolelærere 

som studerer spesialpedagogikk ved siden av 

jobben. Resultatet er at samtlige sju kommunale 

barnehager neste sommer vil ha hver sin 

fagleder med 2. avdeling spesialpedagogikk. 

Tre av de styrerne tar mastergrad i ledelse og 

får dekket deler av studieavgiftene. 

Utdanner assistentene 

– Hovedsatsingen i år er likevel at 26 assistenter 

får utdanning der de kvalifiserer seg til å ta fagbrev 

som barne- og ungdomsarbeider. 18 barnehageassistenter 

og åtte fra skolefritidsordningen 

deltar, sier Flaen, som forklarer at tilbudet er 

gratis for assistentene. De betaler bare bøkene 

selv, kommunen legger til rette for vikarer når 

de har kurs på dagtid. 

Bakgrunnen for satsingen er at et prøveprosjekt 

i en barnehage i fjor, der sju assistenter 

fikk tilbud om å utdanne seg til fagarbeidere, 

viste seg så vellykket at kommunen ønsket å 

videreføre det. 

– Så da tilbudet gikk ut til samtlige assistenter 

i sommer, hadde ryktet om prosjektet spredd 

seg, og hele 26 assistenter ønsket å delta, sier 

kursleder og yrkesfaglærer Silje Martinsen. Hun 

jobber som pedagogisk leder ved Burholtoppen 

barnehage. 

Hun var også prosjektleder i fjor. 

silje Martinsen er lærer og tilrettelegger for 

assistentene som utdanner seg til fagarbeidere. 

Hanne kristine Rosmo, edel stenby og gunn elisabeth Johansen stortrives med å utdanne seg til 

fagarbeidere ved siden av assistentjobb i barnehagen. 

Kveldsundervisning 

På rådhuset i kommunesenteret Bjørkelangen 

er de 26 kursdeltagerne samlet dagen da Utdanning 

er innom. 

Deltagerne er i gang med gruppearbeid der 

de diskuterer ulike innganger til en oppgave de 

skal skrive. De er damer i ulik alder, fra 20 til 

59 år, i gjennomsnitt med 15 års relevant yrkesdeltagelse 

bak seg. 

– Det er aldri for seint å lære nytt. Dette er 

både morsomt, bevisstgjørende og lærerikt. 

Ikke minst lærer vi mye av hverandre, sier Edel 

Stenby, 57 år. Hun har jobbet som barnehageassistent 

siden 1995. 

– Kurstilbudet er veldig godt tilrettelagt for 

oss som arbeider i barnehagen, kommenterer 

Gunn Elisabeth Johansen. De fleste av forelesningene 

foregår på kveldstid en gang i uka, og 

i tillegg er det seks dagsamlinger. 

– Det er spennende å diskutere de ulike 

temaene. Vi blir mer bevisste på barns medvirkning, 

på å være nøye med rutiner og på hvordan 

kommunisere med barn, tilføyer hun. 

– Den største utfordringen er å finne tid til 

å lese fagstoffet. Men vi klarer det! Det er flott 

å ha fått et slikt tilbud der vi kvalifiserer oss for 

fagbrev som også resulterer i en liten lønnsøk- 

ning. Et fagbrev gir også større valgmuligheter 

i yrkeslivet, sier Hanne Kristine Rosmo. 

Ikke frafall 

Samtlige kursdeltagere akter å ta fagbrev. Det 

innebærer at de må melde seg opp til privatisteksamen, 

bestå den skriftlige oppgaven og 

dernest melde seg til den praktiske delen av 

fagprøven og bestå. 

– Det at ingen av kursdeltagerne har falt fra 

så langt, tar jeg som et tegn på at folk trives, sier 

kursleder Martinsen smilende. Hun startet selv 

opp som barnehageassistent i sin tid, i Oslo, sier 

hun, der hun benyttet seg av et lignende tilbud 

kommunen hadde den gang om å ta fagbrev. 

Seinere utdannet hun seg til yrkesfaglærer i 

helse- og sosialarbeiderfaget. 

– Det er viktig for en utkantkommune som 

Aurskog-Høland å ha et barnehagetilbud med 

god kvalitet. Det kan bidra til at folk ønsker å 

bosette seg her. I tillegg: Det er lettere både å 

beholde og å rekruttere medarbeidere til barnehager 

der alle jobber for å holde kvaliteten oppe. 

Det gjør noe med kulturen på et arbeidssted at 

de ansatte er faglig engasjerte, avslutter Flaen. 


25


Her droppar nesten 

Førre skuleår hadde Etne vidaregåande skule i Hordaland berre ein 

elev som slutta og ein som strauk i eitt fag. Å få elevane på skulen 

er eitt av tiltaka som har gjeve resultat. 

TeksT og foTo: 

Lise-M. Vikse Kallåk 

> Cirka kvar 14. dag går rektor Marion Kallevik 

og elevinspektør/lærar Ingelin Håheim gjennom 

alt fråveret. Når elevane ikkje dukkar opp, ringjer 

sistnemnde eller kontaktlærar heimen for å høyre 

kva som står på. Skulen sine 25 hybelbuarar kontaktar 

dei allereie etter to dagar. Det hender òg at 

skulen hentar og bringer elevane dersom dei har 

problem med å koma seg på skulen og ikkje har 

gyldig fråveregrunn. Kallevik synest det er viktig 

å få elevane til å stilla på skulen. 

– Viss ikkje dei møter, går det nesten alltid ut 

over karakterane, og det er då større sjanse for at 

dei sluttar, meiner rektoren på den nest minste 

skulen i Hordaland. Ikkje meir enn 86 elevar går 

på den vesle skulen mellom fjord og fjell. 

– Me kan nok vere sårbare når me er så små, 

påpeikar Kallevik. Ho forklarar at dei ikkje har 

meir enn 20 lærarar ved skulen, fleire i reduserte 

stillingar. Heile arbeidsstokken ved skulen, inkludert 

vaktmeister, kontor- og reingjeringspersonell 

tel rundt 18 årsverk. For å få kabalen til å gå opp 

er fleire tilsett i reduserte stillingar. Skulen satsar 

difor høgt på etterutdanning av lærarane. I år driv 

seks pedagogar kompetanseheving. 

– Me er ein liten skule, men satsar stort på 

kvalitet for elevane, legg ho til. 

Ein av dei som har nytta dette tilbodet, er kontaktlærar 

i medium- og kommunikasjon Hanne 

etne vidaregåande skule skårar høgt på 

nasjonale elevundersøkingar både når det 

gjeld motivasjon og trivsel. Dette meiner rektor 

Marion kallevik (t.v.) har ringverknader fagleg. 

Her saman med kontaktlærer Hanne Rullestad 

Rosseland. 

26 

Rullestad Rosseland. Ho skryt av rektoren som 

legg forholda til rette for at lærarane skal utvikle 

seg fagleg. I norsk og matematikk er det berre to 

pedagogar, ikkje akkurat er eit stort fagleg miljø 

på skulen. 

Høg lærartettleik 

Kallevik meiner høg lærartettleik er viktig for å få 

elevane igjennom vidaregåande. 

– Me slår ikkje så ofte saman klassar, forklarar 

ho. I dei yrkesretta faga er dei ikkje meir enn 12 

elevar, i motsetnad til andre større skular, som 

gjerne har grupper på 15. Ved Etne har dei nokon 

gonger til og med to lærarar på ei gruppe i einskilde 

fag. Og så slår dei heller saman to ulike 

programfag i til dømes norsk. 

– Med omsyn til helse, miljø og tryggleik er 

det ikkje forsvarleg med fleire elevar i dei yrkesretta 

faga hjå oss, påpeikar Kallevik, som dette 

skuleåret har hatt ein svært spesiell situasjon ved 

skulen. Dei held på å byggje ny skule, og i mellomtida 

er elevane spreidde på sju ulike bygg. 

Me treff Kallevik og Rosseland i ein nedlagd 

blomebutikk, som no fungerer som klasserom. 

Ved skulen prøver dei å få alle elevane til 

å bløme. 

– Styrking fagleg og pedagogisk tenkjer me 

allereie når me legg timeplanen før sommarferien, 

seier Kallevik, som prøver å ha alt klart til 

elevane startar om hausten dersom dei veit at det 

er nokre som treng litt ekstra oppfølging. 

– Me vil så gjerne at alle skal få den oppfølginga 

som dei treng for å klara seg vidare på 

utdanningsvegen, seier ho. 

Skulen jobbar òg for at alle elevane skal ha 

karakterar i alle fag. 

– For at elevane ikkje skal koma bakpå og prestasjonane 

går ned har lærarane målretta samtalar 

med elevane der dei får råd og retningsliner 

om korleis strekkje seg for å få ein 2-er i staden 

for stryk, forklarer ho, og fortel at skulen har 

under 5 prosent stryk på påbygg til generell studiekompetanse, 

mens nokre skular har informert 

om at dei har 50 prosent. 

Nektar elevane å slutte 

Når det gjeld oppførsel, er dei òg påpasselege 

med å motivere elevane til ikkje å få merknader, 

noko som er viktig saman med fråvær når dei 

skal søkje lærlingplass. For at elevane ikkje skal 

reise ein time kvar veg inn til Haugesund i skule- 

tida for å ta kjøretimar, samarbeidar skulen med 

ein trafikkskule, som sender ein kjørelærar til 

Etne. I tillegg kan alle elevane ta trafikalt grunnkurs 

på skulen. Dei som ikkje har fråvær eller 

merknader, blir òg med på trekninga av gratis 

kjøretimar. Samstundes har Etne som ein av to

ingen ut 

skular i Hordaland fått 100.000 statlege kroner 

for å styrkje dette tiltaket. 

Samarbeidet med trafikkskulen har òg til hensikt 

at flest mogleg elevar får ta sertifikat, dette 

igjen med tanke på fråvær. Ho ottast for fyrsteklassingane, 

å få dei til å møta er noko skulen 

jobbar med. Held dei ut fyrste året, meiner ho 

det er større sjanse for at dei kjem seg vidare i 

utdanningssystemet. 

– Elevane får ikkje lov å slutte, me jobbar med 

dei i det lengste for å motivere dei til å halde ut. 

Berre dei som har valt feil, får slutte, legg ho til, 

elevane Lars Lundal eintveit 

(17) (t.v.), Caroline knudsen 

(22) og steffen Hegerland 

flydal (17) ved etne vidaregåande 

skule meiner 

trivsel har alt å seie for 

motivasjonen. 

og brukar blant anna trafikalt grunnkurs som 

gulrot. 

Skulen samarbeider med psykisk helsevern 

i kommunen og Helsefonna, ein del av region 

Helse Vest, for å få inn spisskompetanse, for 

betre å kunne følgje opp elevane. 

Satsar sosialt 

Kallevik ser òg at nokre av dei som går ut i lære, 

kjem tilbake for å ta påbygg. Caroline Knudsen 

er ei av dei. Etter å ha utdanna seg til hudpleiar, 

starta ho sin eigen salong i Etne. Kundegrunnlaget 

var for lite, og ho la ned salongen og drog 

i militæret for å ta fyrstegongstenesta i staden. 

22-åringen grudde seg for å setja seg på skulebenken 

att, var redd det skulle bli for tøft. Ho innrømmer 

at det periodevis er mykje innleveringar, 

men at ho stortrivst. Ein av grunnane er det gode 

miljøet på skulen. 

I starten på skuleåret set skulen av opptil ti 

dagar til fagleg og sosial aktivitet, slik at elevane 

skal bli godt kjende. Då står klasseturar, felles 

måltid på timeplanen for utan dataopplæring og 

innføring i ulike maskinar elevane skal nytte i dei 

yrkesretta faga slik at dei skal kjenne seg trygge 

og godt førebudde. Elevane kjem og med innspel 

til elevrådet om aktivitetar, som dei dreg i gang. 

– Nå planlegg me ein treningskveld for alle 

elevane på skulen, seier Caroline, som er nestleiar 

i elevrådet. 

– Kva betyr trivsel for prestasjonane dine? 

– For meg er det veldig viktig. Det har alt å 

seie, fastslår ho, og fortel om den dagen ho var 

sjuk og borte frå skulen. Då fekk ho ein sms av 

sidemannen i klasserommet som lurte på kor ho 

blei av. Det syns ho var fint. 

– Du blir meir motivert når nokon ventar på 

deg. 

«Elevane får ikkje lov 

å slutte, me jobbar med 

dei i det lengste for å 

motivere dei til 

å halde ut.» Rektor Marion Kallevik 

27


Språkreform i Estland: 

elever skal lære på e 

Når Evelina Zubkova i Narva trenger hjelp med matematikkleksene, stiller pappa opp. 

Men til høsten begynner hun i videregående skole. Da vil matematikkoppgavene for første gang være 

på estisk, et språk faren ikke behersker. 

– Da må jeg klare meg alene, sier Evelina. 

TeksT og foTo: Börge Nilsson 

> Akkurat som klassekompisene i 9A ved 

Kreenholms gymnas i Narva er Evelina Zubkova 

(15) og hennes foreldre russiskspråklige. 

Helt siden den estiske republikken utropte 

sin selvstendighet for tjue år siden, har det vært 

ført en kamp om undervisningsspråk for de russiskspråklige 

elevene. De første lovforslagene 

krevde en rask overgang til estisk. 

Mangel på russiskspråklige lærere som 

behersker estisk godt nok, mangel på motivasjon 

og en het debatt om det russiske språkets 

Lærer olga Razguljajeva kan skrive under på 

visjonen om livslang læring. Da hun var over 

femti år gammel, måtte hun lære estisk så 

godt at hun fikk lov til å undervise på språket. 

Fakta. kreenholms gymnas 

28 

stilling har bremset endringene. 

Men til høsten, når Evelina og 9 A begynner i 

videregående skole, trer en ny lov i kraft. De blir 

det første kullet som skal ha 60 prosent av all 

undervisning i videregående skole på estisk. 

– Det blir kjempevanskelig. Jeg tror ikke jeg 

kommer til å skjønne noe som helst, sier Evelina, 

til tross for at hun, som alle andre russiskspråklige 

elever, har hatt obligatorisk estisk på 

timeplanen siden skolestart. 

Hennes skolebenkkamerat Irina Donina tilføyer: 

– En del fag greier vi ikke engang på russisk. 

Som kjemi, fysikk og matematikk. 

Elever vil til utlandet 

Til høsten fortsetter de med kjemi, fysikk og biologi 

på russisk. Og det meste av matematikken, 

men tjue prosent, den delen som består av å lese 

og løse skriftlige oppgaver der man bruker det 

man har lært, skal i sin helhet være på estisk. 

Derfor blir leksene som Evelinas far skal 

hjelpe henne med, ubegripelige for ham. 

At foreldrene ikke kan estisk, kan være en 

årsak til at de er motstandere av den nye loven. 

Et annet argument mot loven er at språkproblemene 

vil bremse kunnskapstilegnelsen hos 

de russiskspråklige elevene og gi dem dårligere 

forutsetninger på arbeidsmarkedet. Men det 

gjelder ikke dem, mener jentene. 

– Estisk er et viktig språk bare så lenge man 

går i videregående. Ikke på universitetet. 

– Hvorfor? 

– Vi vil studere utenlands. Det finnes ikke 

noen framtid her, sier Evelina skråsikkert. 

Blir utenlandsstudiene virkelighet, vil de tilhøre 

en liten minoritet. Av Kreenholms-gym- 

> skolen heter gymnas til tross for at bare 89 av 725 elever går i de 

videregående klassene 10–12. Resten går i grunnskoleklassene 1–9. 

I grunnskolen kan kommunen velge undervisningsspråk. De fleste 

kommuner der det bor mest russisktalende velger russisk, selv om 

flere og flere foreldre lar barna gå i estisk skole. 

> kreenholm er Narvas nest største skole og har 56 lærere, mange 

av dem unge og nyutdannete. eldre lærere som strever med estisk, 

nasets avgangselever i fjor fortsatte 69 prosent 

å studere i Estland. Bare ti prosent flyttet utenlands. 

Og for dem som skal studere ved et statlig 

universitet i Estland, er det nasjonale språket 

helt sentralt. Allikevel frykter mange at den 

nye loven vil føre til at andelen russiskspråklige 

studenter ved estiske universitet minker, stikk 

motsatt av målet. 

Flue på veggen i andres timer 

– Det største problemet med de nye kravene 

er att mange kanskje velger bort videregående 

skole, sier læreren Olga Razguljajeva (58), som 

akkurat nå underviser klasse 9A i musikk – på 

russisk. Neste år blir det på estisk. 

Olga underviser i musikk og psykologi på 

grunnskole og i videregående skole. 15 timer er 

på russisk på 4.–9. trinn i grunnskolen. Fire 

timer på estisk i videregående. For å greie de 

timene har Olga jobbet hardt. Hun har videreutdannet 

seg i estisk etter at hun fylte femti. 

– Jeg skjønner alt, men ønsker å beherske 

talespråket bedre. Og som en slags selvlæring 

har jeg vært «flue på veggen» i estiske læreres 

musikktimer. 

– Kan du undervise i musikk for estisktalende 

elever? 

– Å nei! Da ville jeg vært livredd, sier hun 

forskrekket. 

Og det er hovedproblemet. Estlands tredje 

største by Narva ligger rett ved den russiske 

grensen. Mange av innbyggerne er russiske 

statsborgere eller statsløse. Bare i underkant 

av fire prosent av befolkningen har estisk som 

morsmål, de andre snakker russisk, ifølge Narva 

kommunes hjemmeside. Siden få estisktalende 

som olga Razguljajeva, har flest timer i grunnskolen og bare noen 

få timer i videregående skole på estisk. fra september skal minst 60 

prosent av all undervisning i videregående skole foregå på nasjonalspråket 

estisk. 

> etter niende trinn kan elevene også velge yrkesfaglig utdanning 

på minst tre år som ikke gir adgang til universitet. Der går også 

elever som ikke har greid grunnskolen.

t språk de ikke kan 

I år har evelina Zubkova og Irina Donina musikktimer på russisk. Når de blir elever i videregående skole 

til høsten, skal de som første årskull motta 60 prosent av timene på estisk. Musikk er ett av fagene. 

flytter til Narva, øker ikke andelen estisktalende. 

Her undervises derfor russisktalende foreldres 

russisktalende barn på undermåls estisk. 

Den nye loven bra vil fremme integrasjon, 

mener Olga. På sikt vil den kanskje hjelpe de 

russiske elevene som klarer kravene til å få 

bedre jobber i Estland. Utfordringen er et altfor 

lavt kunnskapsnivå. 

– Men det er ikke først og fremst et språkproblem, 

men et spørsmål om studiemotivasjon, 

sier Olga Razguljajeva. 

Foran Norge i PISA-resultater 

Riktignok er Estland et strengt segregert 

samfunn der en tredjedel av befolkningen er 

russiskspråklig og lever i et samfunn som eksisterer 

parallelt med majoritetssamfunnet. I den 

seneste PISA-undersøkelsen er kunnskapene 

i matematikk og naturfag imidlertid vesentlig 

bedre i Estland enn i Norge. Dessuten er de 

sosioøkonomiske forskjellene svært lave. Årsaken 

antas å være at alle elever i grunnskolen blir 

undervist i sitt opprinnelsesspråk. 

– Å bli undervist i naturfag eller matematikk 

på et fremmed språk er en umulighet. Man må 

skjønne språket for å forstå innholdet, sier rektor 

ved Kreenholms gymnas, Gennadij Bykov. 

Han avstår helt fra å kommentere konflikten 

rundt det russiske språket. Det er politikk, sier 

han og et følsomt emne. 

– Jeg følger bare loven. 

I Latvia ble samme regler innført allerede 

2004, noe som førte til omfattende protester fra 

den russiske minoriteten. I Estland har overgangen 

foregått mer gradvis, og det synes rektor 

Bykov er bra. 

Rektor gennadij 

Bykov ved kreenholms 

gymnas i 

Narva er glad for 

at estland skynder 

seg langsomt når 

det gjelder overgangen 

fra estisk 

til russisk som 

undervisningsspråk. 

– Det store problemet er å finne lærere. 

Men der har vi også fått mulighet til å tilpasse 

timeplanen etter hva vi har av personale. Vi kan 

samle undervisningen i estisk til én periode, og 

da låne en universitetslærer. 

Også når det gjelder andre ting er reglene 

ganske fleksible, mener han. 

– Loven sier at vi skal undervise på estisk, 

men ifølge de utfyllende bestemmelser i loven 

er det lærerens plikt å passe på at eleven forstår 

det som blir sagt. Derfor får vi lov til å bruke russisk 

når det trengs, selv i estisk undervisning. > 

29


etter tjue år under estisk flagg undervises fortsatt 

en stor del av estlands skolebarn på russisk. 

– Vi har alltid bodd her 

Bykov vil ikke fyre opp under diskusjoner i 

andre europeiske land om att innvandrerelever 

burde bli undervist på sitt eget språk i tunge 

fag som matematikk og naturfag. Landets språk 

skal gjelde, mener han. 

– Innflyttere må raskt oppnå et språknivå 

som integrerer dem. Ellers greier de seg ikke, 

sier han. 

– Men pleier ikke det å være argumentet for at 

russere i Estland skal lære seg estisk? 

– Det kan ikke sammenlignes. Den russiske 

minoriteten i Estland har alltid bodd her. Vi har 

ikke noe annet land å flytte til, sier Gennadij 

Bykov. 

Og der ligger nøkkelen til hele konflikten 

rundt russerne, russisk og undervisningsspråk 

i Baltikum. Før muren falt for tjue år siden, var 

det offisielle språket russisk i Sovjetunionen. 

Estisk, latvisk og litauisk kunne folk snakke 

hjemme og med venner, men sjelden offisielt. 

Etter selvstendigheten ble russere som flyttet til 

de baltiske landene i sovjettiden for å jobbe sett 

på som en trussel og som en del av en hatet 

okkupasjonsmakt. 

I Estland og Latvia utgjorde estere og latviere 

to tredjedeler henholdsvis halvparten av befolkningen, 

og særlig her ble russerne uglesett. 

Russere som i flere generasjoner hadde bodd i 

baltiske byer fant dette både vanskelig å forstå 

og forargelig. 

I de nye statene ble det krevd kunnskaper i 

estisk og latvisk ikke bare for en rekke jobber, 

men også bestått språktest for å få statsborgerskap 

og stemmerett. Bare i Litauen kunne alle 

som bodde i landet da det ble selvstendig, søke 

statsborgerskap. 

I begynnelsen av 2011 mangler fortsatt rundt 

420.000 innbyggere i Estland og Latvia statsborgerskap, 

ifølge Estlands offisielle hjemme- 

30 

Alle elevene ved skolen kommer fra hjem der man snakker russisk, men alle skilt er på estisk. 

Håpet er at elevene integreres bedre slik i den nå tjue år gamle estlandske republikken. 

side og Wikipedias redegjørelse for statsløse 

innbyggere i Latvia. Mange av dem yter taus 

protest ved ikke å lære seg landets språk eller 

ved å velge bort statsborgerskapet. 

I Estland er det i dag like vanlig blant russiskspråklige 

å ha medborgerskap i Russland som 

å ha fremmedpass i Estland. Også i Latvia øker 

antallet innbyggere med russiske pass kraftig. 

– Estland kan ikke for alltid opprettholde to 

statlige utdanningssystemer, ett på estisk og 

ett på russisk, som ikke er et offisielt språk, 

sier konsulent Asso Ladva i Estlands utdanningsdepartement 

på spørsmål om hvorfor 

loven er endret. 

– Dessuten viser eksamensresultater at elever 

ved skoler der undervisningen er på estisk gjør 

det bedre enn ved de russiskspråklige skolene. 

Studenttallet i skoler der det undervises på russisk 

går ned, sier han. 

– Hvor mye språkundervisning i estisk vil elevene 

få for å klare de nye kravene? 

– De russisktalende skolene kan, takket være 

statlige bidrag, velge hvordan de vil optimalisere 

estisklæringen. Rådgivingssentre for lærerne, 

fagordbøker og annet materiale skal lette overgangen, 

sier Ladva og nevner også språkbad, 

elev- og lærerutveksling, ekstratimer og spesiell 

kursing av lærere som andre mulige tiltak. 

– Hvorfor har mye av estiskundervisningen hatt 

liten effekt? 

– På grunn av nivåforskjell mellom lærerne 

og at noen skoler er motvillige mot endringer. 

I for eksempel Narva og deler av Tallinn 

trenger russisktalende ikke bruke estisk utenfor 

skolen. 

Det betyr imidlertid sjelden at de som har 

russiske pass, ønsker å bo i Russland. 

Evelina Zubkova og Irina Donina i klass 9A 

som sier at de skal studere ved et utenlandsk 

universitet, har ikke tenkt å flytte till Russland. 

– Det blir nok Tyskland eller et annet europeisk 

land, sier Evelina. 

– gjør det best på estisk 

– Noen lærere frykter at de nye kravene vil føre 

til at elever velger bort videregående skole. Hvordan 

takler dere det? 

– Man har også fryktet at elever vil ta videregående 

skole i utlandet, men det har ikke slått 

til. De russisktalende skolene som allerede nå 

har halvparten av undervisningen på estisk har 

også bidratt til å minske redselen. Elevene der 

klarer seg perfekt. Det må også nevnes at internasjonale 

tester viser att estisk-russiske skoler 

gjør det bedre enn skoler i Russland 

– Hvorfor ikke la estisk råde grunnen helt alene 

fra skolestart? 

– Det estiske skolesystemet vil skritt for skritt 

øke andelen estiskundervisning, fra grunnskole 

til videregående skole, svarer Ladva. 

I Latvia er siden fem år tilbake undervisningsspråket 

i videregående skole hovedsakelig 

latvisk. Ifølge Ladva er erfaringene derfra 

oppmuntrende. Eksamensstatistikk viser att 

nivåforskjellen mellom latviskspråklige og russiskspråklige 

elever har avtatt siden overgangen. 

> Börge Nilsson er frilansjournalist med spesialområde 

(siden 2001) Baltikum, Russland, Ukraina 

og Polen. 

> Oversatt fra svensk av Ylva Törngren.


en reise i Mios verden 

Ingen teaterstykker er for store for elevene på 5. og 6. trinn på Bogstad skole i Oslo, som tidligere år 

har spilt både Peer Gynt og En midtsommernatts drøm. I år sto «Mio min Mio på plakaten». 


> Selv en uhildet journalist måtte tørke bort 

en tåre i øyekroken, rørt både over handling, 

over skuespillere og dansere med spilleglede 

og innlevelse, en flott scene, vakre kulisser og 

kostymer, over overraskende musikk med trøkk 

og nerve. 

Og applausen ville ingen ende ta. 

– Takk for at dere har beveget og rørt oss, sa 

en blussende rektor Ellen Larsen i talen etter 

endt kveldsforestilling. 

– Vi er stolt over at elevene gjennom en slik 

oppsetning får en opplevelse som de tar med 

seg resten av livet! takket hun videre, henvendt 

til foreldre og øvrig slekt og publikum i salen. 

I salen ble det nikket enig, positive kommentarer 

summet, noen trodde knapt det de hadde 

bivånet: Sannelig om ikke poden har skuespillertalenter! 

– En skal aldri undervurdere hva elever kan 

klare å få til, sier dramapedagog Kim Fjelking 

Slaatsveen, en av ildsjelene bak dramasatsingen 

på Bogstad skole. Siden skolen var ny for seks 

år siden, har ledelsen bevisst satset på drama 

med to timeplanfestede dramatimer i uka på 5. 

og 6. trinn, to dramapedagoger er ansatt, teaterutstyr 

som scene, lyd- og lysanlegg er kjøpt 

inn litt etter litt. 

Tre ganger i løpet av skoletida får elevene 

delta i større oppsetninger. En forestilling settes 

opp for 3. og 4. trinn, en for 5. og 6. trinn, på 7. 

trinn ved skoleavslutning spiller elevene revy. 

– Det er en stor satsing å sette opp en toakter 

som Mio min Mio med spilletid 1 time og 

20 minutter. Alle elevene deltar på scenen, for 

mange er det en kjempeseier å si én replikk, sier 

dramapedagog Åse Olving Lund. 

Det spesielle med «Mio min Mio» er at alle 

fornøyde dramapedagoger etter endt forestilling: 

Åse olving Lund og kim fjelking 

slaatsveen. 

spill med god innlevelse. Her gir kongen (Julie Bergheim ekrheim) hesten Miramis til Mio (edgar 

fürst Hellsegg) og sender dem ut på oppdagelsesferd i landet sammen med Jum-Jum (Bendik 

granheim Harbo). 

måtte lese boka før arbeidet med teateroppsetningen 

begynte. 

– Elevene leste med supermotivasjon, sier 

Fjelking Slaatsveen, som tilføyer at samtalene 

underveis i lesingen ga elevene en dypere forståelse 

av de hyppige skiftene mellom virkelighet, 

drøm og fantasi i boka og av symbolikken. 

Selve manus ble delt ut en måned før premieren 

og alle fikk velge en rolle. Bare de siste 

14 dagene før premieren har det vært intensiv 

øving uten manus. Elevene øver ikke hele skoledagen, 

men blir tatt ut i enkelttimer for å øve 

på sine scener. 

– En viktig forutsetning for å få til en stor 

oppsetning, er at hele lærerteamet bidrar. 

Lærere som ser den enkelte elev, motiverer og 

får med alle, er avgjørende for å få den fellesskapsfølelsen 

som skal til for å sikre suksess, 

avslutter rektor. 


31

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 fotoreportasje. 

Velkommen til basebarnehage 

> Christian Tosterud i Arendal ønsker velkommen til småbarnas rike i 

Strømmen oppvekstsenter, avdeling barnehage. Den gamle Strømmen 

barnehage blei revet og erstatta av en nybygd og utvida basebarnehage for 

85 barn for halvanna år siden. Arkitekturen i basebarnehager er prega av 

store områder for felles aktiviteter og stor bruk av åpne løsninger. Dessuten 

har basebarnehagene oftest flere barn enn i de tradisjonelle tre- eller 

fireavdelings barnehagene. Debatten om basebarnehagene har vært intens, 

ikke minst på Utdannings debattsider. Særlig sterk var den under førjulsvinteren, 

etter at forsker Monica Seland sa til NRK Brennpunkt at hun var 

32 

foto: Kristin Ellefsen/tekst: Kirsten Ropeid 

bekymra for hvordan de minste barna har det i billige basebarnehager. Da 

Utdanning prøvde å komme på reportasje i basebarnehager blei vi møtt 

med uvanlig mye skepsis og direkte avvisning. 

Men i Strømmen ønska de oss velkommen. Det var kommunepolitikerne 

som bestemte at den nye barnehagen skulle være en basebarnehage, 

og de ansatte oppfattet ikke at de ga annen grunn for det enn at 

basebarnehage var nytt og moderne. Men personalet var sterkt involvert 

i planlegginga av den nye barnehagen.

kjøkken som torg 

> Mille S. Johanssen og Vilde Marie Heggelund viser fram det store 

kjøkkenet midt i barnehagen. Her har 60 av de 85 barna spiseplassen 

sin, og her lekes det. 

– Her får jeg en god følelse av å være på et stort, vakkert torg med liv 

og aktivitet, sier pedagogisk leder Anne Mette Hovd. Skrekken var at kjøkkenet 

skulle bli en rundkjøring der ingen kjente trafikkreglene, men slik er 

det ikke, påstår hun. Utdannings journalist, som får sitte i en krok mens 

barna spiser, føler seg mest som på en avslappa men kultivert kafé. 

Midt under måltidet kommer bestemor Skogmus svinsende med para- 

plyen sin, synger litt og forsvinner ut. Barna betrakter henne med rolig 

interesse. Hele barnehagen arbeider for tida med Thorbjørn Egner. At en 

i personalet kler seg ut og har en slik liten opptreden, kan være et synlig 

eksempel på samarbeidet. 

– Samarbeid kommer ikke av seg sjøl i en basebarnehage. Og en kan 

samarbeide i tradisjonelle barnehager også. Men ønsker en samarbeid, 

kan baseorganisering oppleves som stimulerende. Jeg kan ikke lukke meg 

inne på min egen avdeling og tenke at det er dem og oss, sier Anne Mette 

Hovd. 

33

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 fotoreportasje. 

tradisjonell avdeling 

> Martin Skjelnes, Adrian Løvdal Osuldsen, Marcus Øygarden Pedersen 

og Carsten Nicolay Kvam Mathisen følger nøye med i fortellinga om livet 

i Kardemommeby. I Strømmen har de valgt ikke å være mer basebarnehage 

enn at de organiserer barna i tradisjonelle avdelinger med ganske 

jamngamle barn. Barnegruppene er faste, har eget personale og egne 

områder som er mest deres. 

– Det er viktig for å skape den tryggheten og tilhørigheten barna trenger 

for å kunne ta hele huset i bruk, sier Anne Mette Hovd. Hun avviser 

bestemt at risikoen er større her for at små barn tusler rundt uten å bli 

34 

sett enn i en tradisjonell barnehage. Derimot har barna bedre muligheter 

til å få venner utafor avdelinga. Blant godene er også å være med på 

å dele et innendørs hoppetårn som er så høyt at Utdannings journalist 

ikke tør hoppe, en hemmelig grotte, et amfi med flott lyd- og lysanlegg 

og andre spesialområder. Ett rom er for ubestemmelige «litt av hvert». 

Men en stor vask på kortveggen minner om arkitektens visjoner om et 

spesialrom for vannleik.

klar til basehopp 

> Emma Nathalie Kjosas, Julie Moløkken og Angelica Herranes Hansen 

trekker pusten mellom mange basehopp i ett av barnehagens mange 

mjuke basemøbler, De baser av hjertens lyst og gir med det ny meining 

til ordet «basebamehage», nemlig en barnehage der det er lagt til rette for 

mange aktiviteter. Marin Skjelnes lar ikke det forstyrre billeiken sin. 

– En basebamehage er en mer krevende arbeidsplass enn en tradisjonell 

barnehage, sier Anne Mette Hovd. Framfor alt stiller det krav til 

ledelse. Baseorganiseringa skjerper kravet til både styrer og pedagogiske 

ledere. Styreren må være en klar leder som kan styre pedagogiske pro- 

sesser, og de pedagogiske lederne må være svært bevisste hvor og hva 

de vil. 

– Det er krevende, for i en god pedagogisk prosess veit du aldri hvor 

du havner, sier hun. 

Men om basebarnehagen krever mye, meiner Hovd at den også gir 

mye igjen: 

– Vi er en samla personalgruppe som kan tenke og evaluere sammen. 

Vi har felles prosjekter og felles temaer. Det faglige utbyttet dette samarbeidet 

gir er en enorm styrke, sier Anne Mette Hovd. 

35


Fem mil nordover, litt vest og et halvt tusen meter opp i fjellheimen 

ligger Bølhaugen, ei gammel sæter på Hadeland hvor en 

utflytta lofotværing har slått seg ned sammen med kona Kjersti, 

ungene og 10 trekkhunder. 

Anders kristensen tar seg rikelig tid til å kose med hundene sine. 

TeksT og foTo: Paal M. Svendsen 

> Når vi andre begynner å glede oss til vårsmelting, 

knopper på trærne, plussgrader og 

solbrune kinn, ønsker Anders Kristensen seg 

mer snø, hvite vidder, kuldegrader og rim i 

skjegget. 

– Å drive med hundespann er en livsstil, og 

når jeg er så heldig og kan kombinere livsstil og 

yrke, føler jeg at livet er perfekt, sier den blide 

35-åringen. 

Får taktomslag 

Kristensen ble hentet fra psykiatrien og inn i 

skoleverket i Gran kommune i Oppland som 

spesialpedagogikk-lærer på Sanne skole. Han 

jobber i dag nesten fulltid med en paragrafelev 

hvor målet er å skape en ny arena hvor mestring 

og det å skape trygghet og ansvarsfølelse, står 

sentralt. 

– Hvorfor er dette så viktig? 

– Når samspillet i klasserommet og i skolegården 

ikke fungerer for en elev, kan små 

situasjoner eskalere slik at hverdagen blir fylt 

med problemer og konflikter. Det er en taptap-situasjon, 

både for paragrafeleven og for de 

36 

andre elevene, forteller Kristensen. 

Opplegget han har satt i gang, er utviklet 

over tid og brukt i ulike sammenhenger, både 

innen psykiatri og skole, og er en samhandling 

mellom menneske og hund. Dette stimulerer til 

ansvarsfølelse og ikke minst empati. 

– Da jeg fikk oppgaven av kommunen, var 

det naturlig for meg å spille på den kompetansen 

jeg kjenner best, nemlig friluftsliv. Jeg presenterte 

opplegget mitt for skolen, og de mente 

det ville fungere for denne eleven, sier han. 

Og opplegget har vist seg å fungere veldig 

bra. 

– I dag gleder eleven seg til tirsdagene og 

timene på kennelen. Selve hundekjøringen er 

bare én del, men samtidig den samlende delen 

av opplegget. Bonusen, på en måte. Gjennom 

opplegget har jeg bygget svært tette relasjoner 

til eleven, forteller han. 

– Når han kommer hit til kennelen ser jeg at 

han gjør et taktomslag. Han står på og jobber, og 

når han er ferdig er det strøkent, forteller han. 

Når de har gjort unna dagens gjøremål, spenner 

de på spannet og setter ut i naturen. 

– Er ikke dette en voksenidrett? Er det trygt for 

unger? 

Mes 

i tispann 

Hundespannet gjør skogene på Hadeland 

til en arena for mestring. 

– Det er absolutt trygt. Han deltar i alle prosesser 

og er blitt kjempeflink til å ta vare på hundene 

og stelle dem, sier han. 

Utvidet tilbudet 

Å få eleven til å utvikle ansvarsfølelse sto svært 

sentralt i opplegget til Kristensen. 

– Han har utviklet en ansvarsfølelse for hundene. 

For ham er hundene mye mindre kompliserte 

enn folkene på skolen. Hundene synes 

det er kult at han kommer, og de elsker at han 

er der – helt ubetinget. Det er en helt genuin 

glede hundene uttrykker over å se ham, og det 

gir eleven en følelse av å være velkommen og 

ønsket, sier Kristensen.


tringsfølelse 

– Hundene sier: «Hei der er du, vi elsker 

deg». «Kom nå skal vi ha det gøy». Det er ikke 

noe han opplever ofte i skolehverdagen, sier 

Kristensen. 

Eleven har gjennom hele skolegangen slitt 

med samhandling med medelever, spesielt når 

han får for mange andre rundt seg. 

– Jeg valgte derfor å ta ham ut av klassen, 

unntatt de praktisk estetiske fagene, forteller 

Kristensen. 

Ved å lage ny arena, i dette tilfellet kennelen, 

flytter de fokus bort fra områder eleven mestrer 

dårlig, og har skapt en arena han mestrer. 

– Dette skaper trygghet, forteller han. 

Etter noen uker bestemte Kristensen seg for 

å ta med en klassekompis, en ikke-paragrafelev, 

på tirsdagene. 

– Det har vært utrolig effektfullt. Nå føler 

paragrafeleven at han mestrer noe, og kan lære 

bort det han kan. Da oser det glede av ham. Det 

er akkurat det jeg mener med å skape en mestringsarena. 

Mestrings-tro er alfa og omega for 

denne type elever. De er så psyket ned av seg 

selv og et rollemønster de har havnet i, så dette 

er midt i blinken, sier han. 

Bedagelig tempo 

Kristensen kaller opplegget sitt «enkelt, lite 

avansert men fullkomment». 

– Jeg vet det er mange lærere som driver med 

hunder, så dette er et veldig godt opplegg i spesialpedagogikken, 

sier han. 

– Men det møter vel sine naturlige utfordringer 

når snøen forsvinner. Hva da? 

– Når vi skriver april får hundene ferie, og 

på sommeren er det lite kjøring. Det blir korte 

lufteturer. Men på høsten kjører vi på barmark 

med doning, som er som en stor rullator på 120 

kilo. Veinettet her oppe er enormt, så det er bare 

å velge og vrake, sier han. 

På kennelen tar han elevene med på forskjellige 

aktiviteter, men sentralt står kos med 

dyrene, fôring, stell og renhold, samt trening 

og kjøring av hundene. Og som vi har sett på 

fjernsyn, går hundekjøring ut på at et spann 

37 

>


Hver tirsdag tar spes. ped-lærer Anders 

kristensen med seg to elever og ti hunder flere 

mil ut i skauen for å skape en mestringsarena. 

hunder trekker en slede med hundekjøreren 

bakpå, og ofte sitter det noen i sleden. I dette 

tilfellet er det elevene som får se naturen suse 

forbi i bedagelig tempo. 

Fullkommen dag 

Etter en 20 kilometers tur med Kristensen sine 

hunder, kan journalisten skrive under på at det 

er særdeles behagelig å sitte innpakket i et reinskinn, 

varm og god, å se Vinter-Norge passere 

forbi i en fart på 10–15 km/t. 

– Det var nemlig en liten baktanke med spesialpedagogikkopplegget, 

nemlig å gi eleven et 

funksjonelt forhold til naturen og få ham til å 

sette pris på den. Når vi er ute og kjører, flyr det 

opp tiur og vi ser elg og rev. Da kommer naturen 

tett på, og det har vi alle godt av å oppleve: det 

gir ro i sjelen, sier Kristensen. 

Etter et par tre timer på tur og etter at hundene 

har fått sitt stell, går de gjennom dagen. 

– Da setter vi oss inn, koser oss med boller 

og kakao og har det fint. Da er dagen fullkommen, 

sier Kristensen. 

ps@utdanningsnytt.no 

> se video fra hundekjøringen: 

www.utdanningsnytt.no/hund 

38 

Hundene er ivrige etter å sette av gårde. 

Det smaker med mat etter en forfriskende tur i skogen.


«langskudd» 

Barn som er triste på skolen 

> På ett av våre kurs om sorg og sorgreaksjoner, 

forteller en lærer denne historien fra klasserommet 

på 1980-tallet: «Midt i timen, mens vi diskuterte 

en avisartikkel jeg hadde kopiert til dem, 

reiser Erik (14) seg, mumler noe som ligner på 

‘helvete’ og farer ut og smeller med døren. En 

av de andre guttene løper etter. Det hele skjer så 

fort at jeg rekker ikke å gripe inn. Jeg går etter 

og finner dem like utenfor, sittende under en 

trapp. Kameraten som holder rundt en hulkende 

Erik snur seg og sier: «Erik vil ikke snakke med 

noen. Faren hans døde i vinterferien.» Jeg går 

tilbake til klassen og sier at de kan gå stille ut til 

et lengre friminutt. Jeg blir stående ved kateteret 

og se på avisartikkelen vi hadde arbeidet med. 

Den hadde overskriften «Det kalde samfunnet» 

og hadde bildet av en halvannen meter høy avisbunke 

utenfor inngangsdøren til en leilighet i 

et borettslag. Innenfor hadde de til slutt oppdaget 

en gammel mann som hadde vært død i to 

måneder uten at noen hadde reagert. De kjente 

ham ikke så godt. Jeg skjønte som i et lynglimt 

at jeg hadde stått og snakket om det kalde samfunnet 

i et iskaldt klasserom. Jeg hadde nemlig 

lagt merke til at Erik hadde virket veldig trist 

de siste ukene, men jeg hadde ikke tenkt at jeg 

kunne gjøre noe med det.» 

På et annet kurs med samme tema, kom en 

kvinne i 60-årsalderen opp til oss i pausen. 

Mens tårene rant, fortalte hun om første skoledag 

etter at faren hennes var blitt drept i en 

ulykke, omtalt i et stort oppslag i lokalavisen. De 

hadde stått oppstilt som vanlig, klassevis utenfor 

inngangen, mens lærerne i tur og orden hentet 

klassene sine inn. Da hadde læreren hennes 

gått ned i rekken og gitt henne et lett klapp på 

skulderen. Det var alt. «Den dag i dag, femti år 

etter, får jeg frysninger hvis noen klapper meg 

på skulderen. Jeg har faktisk lært meg å unngå 

det, jeg griper hånden deres før den lander på 

det ømme stedet.» 

Utviklingen av skolens omsorg for triste barn, 

barn i sorg, de siste tretti årene er god og 

rørende historie. Rundt om i norske klasserom 

«langskudd» 

minnes en avdød elev med tom pult og lys. Klassen 

engasjerer seg i avskjedsbrev som ofte går til 

barnets foreldre. De markerer fødselsdagen og 

årsdagen for da det tragiske skjedde. Noen klasser 

lager minnebok i ukene etterpå. Dersom det 

er ønsket og naturlig, er noen av elevene til stede 

ved syning. Mange klasser går i begravelsen. 

Skolen tar også fram sin beredskapsplan når et 

barn har mistet en av sine nærmeste, og læreren 

leser Atle Dyregrovs klassiker «Sorg hos barn» 

som kom i nyutgave i 2006. Der kan de lese at 

over 2000 barn rammes hvert år av foreldres 

død. I tillegg er det mellom fem og seks hundre 

personer som begår selvmord, og to tusen dør 

hvert år i ulykker. Til sammen dør over 50 000 

mennesker i Norge hvert år. 

Det at skolen ikke lenger er som et fryseri for 

barn i sorg, er en stor begivenhet. De tårefylte 

blir tatt inn i varmen, og Dyregrov har med sin 

forskning vist at det er mye varme å ta av dersom 

læreren fremmer empati og vennestøtte i 

gruppen rundt det triste barnet. 

Sorgen kan også bli for komplisert for en niåring. 

En lærer fortalte om Lars som kom hjem 

fra en lang sommerferie med pappa – mor og 

far var skilt, og læreren visste at de ikke kunne 

være i samme rom på foreldremøter. Etter 

ferien er Lars trist, han brister i gråt, men vil 

ikke snakke. Mot slutten av august insisterer 

han på å gå med vanter på, også når han skal 

skrive ting. Læreren forteller: «Til slutt ba jeg 

Lars komme til meg når de andre gikk. Jeg lukket 

døren og tok Lars på fanget og sa: «Kjære 

snille Lars, nå må du snakke med meg om det 

vonde du tenker på!» Avbrutt av hikst forteller 

han at farmor døde mens de var på sommerferie. 

Pappa hadde tatt ham med på syningen på 

sykehuset for å ta farvel. Han måtte ta farmor i 

hånden. Hånden var helt kald og stiv og han fikk 

sjokk. Om nettene fikk han mareritt, og pappa 

hadde sagt at han ikke fikk lov til å fortelle til 

mamma det med syningen. Pappa hadde dessverre 

ikke blitt veiledet etter Dyregrovs prinsipper 

hvor forberedelse er første bud. Da Lars kom 

inn i gangen hjemme og hadde lukket døren 

bak seg, ropte moren ned trappen: «Ja, nå er 

heksen endelig død!» 

Skolen har åpnet hjertedøren for barn i sorg. 

Døråpner nr. 1 i Norge og i mange andre land 

utenfor våre grenser har vært dr. psychol. Atle 

Dyregrov. Hans bok om barn i sorg er oversatt 

til 20 språk. Og han er stadig underveis. Med 

dansk støtte har han opprettet et eget sorgsenter, 

og en av oppgavene de arbeider med, er en 

veileder for lærerne. Søk på nettet under «Senter 

for Krisepsykologi!» 

I fjor utga Atle Dyregrov et mesterverk, barneboken: 

«Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn 

om døden.» Hvis utdanningsministeren sender 

denne til alle barneskoler i Norge, kommer hun 

til å bli husket for bestandig. 

«Det at skolen ikke lenger er som et fryseri for 

barn i sorg, er en stor begivenhet.» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter 

om Vold og Traumatisk Stress. 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi 

i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

Foto: SXC 

Signatur 

39

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 aktuell bok. 

Nyttige tips frå barnehagen 

i skogen 

«Har du nokon gong tenkt at du 

skulle vore meir ute i naturen med 

barna, men har mangla den avgjerande 

gneisten for å kome i gang?» 

spør Hilde Alme i starten på boka 

«Barnehage på naturleg vis». 

> Hilde Alme er førskulelærar 

med erfaring frå naturbarnehage 

sidan 1988, og ho er no pedagogisk 

leiar i Vieåsen barnehage i 

Førde i Sogn og Fjordane. I denne 

boka har ho samla erfaringar og 

idear frå arbeid i naturbarnehagen 

og fletta inn teori og tankar 

om det å vere saman med barn i 

naturen. 

Erfaringane har forfattaren i 

hovudsak henta frå gruppa Tus- 

40 

sero i Vieåsen barnehage, der to 

vaksne og 10 barn har vore ute 

i gjennomsnitt fem timar kvar 

dag, året gjennom. I haust- og 

vinterhalvåret har dei nytta ledige 

rom i barnehagen på morgon og 

ettermiddag. 

Boka er langt på veg forma 

som ei handbok i naturbarnehage. 

I første kapittel, Oppstart, 

fortel Alme korleis dei gjekk 

fram då dei etablerte Tussero i eit 

skogsområde i nærleiken av barnehagen. 

Samtidig kjem ho med 

ei liste med mange konkrete råd 

og arbeidsoppgåver som ein må 

ta føre seg ved oppstart av ei slik 

avdeling eller barnehage. Desse 

råda og tipsa, som ein også finn 

«Barnehage på naturleg vis» er ei nyttig handbok for dei som vil starte 

naturbarnehage, meiner bokmeldaren. Foto frå boka: Hilde Alme 

> aktuell Bok 

Barnehage på naturleg vis 

Med rammeplan og hjarte som kompass 

Av: Hilde Alme 

Kommuneforlaget 

168 sider 

i fleire kapittel seinare i boka, 

er utan tvil noko av det beste og 

mest nyttige i «Barnehage på 

naturleg vis». 

I boka finn ein også eit nyttig 

kapittel om sikkerheit og ansvar. 

For kva reglar gjeld når ein er 

ute i skogen? Finst det lover for 

barn og leik i skogen i regi av 

ein barnehage? Svaret er ikkje 

eintydig, men hovudregelen 

Alme har følgt, er «inga tilrettelegging 

– ingen reglar». Så 

snart ein tilrettelegg eit område 

med leikeapparat eller liknande, 

kjem reglane inn. Resultatet blir 

dermed at dei ansvarlege vaksne 

langt på veg må tenkje sjølve, 

noko som er ei nyttig øving i alle 

samanhengar. Og i tråd med den 

gode tanken gjennom heile boka, 

så listar Hilde Alme også her opp 

si eiga «Sjekkliste i skogen». 

Alme skriv vidare om kvardagen 

i skogen, om praktiske 

løysingar dei har utvikla, og om 

hærverk – eit sørgjeleg faktum 

ein må rekne med om ein etablerer 

seg ute i det fri. I kapitlet Foreldresamarbeid 

skriv Alme mellom 

anna om foreldre som i utgangspunktet 

var skeptiske, men som 

har lovprisa opplegget i ettertid. 

«Jenta vår er mykje mindre sliten 

og meir opplagt etter ein dag på 

Tussero enn etter ein dag i vanleg 

barnehage», er ei av foreldreutsegna 

som er sitert. «Frå dag ein 

har vi følt oss privilegerte som 

har hatt gleda av å ha guten vår i 

denne gruppa» er ei anna utsegn. 

I del 2 av boka, Med rammeplan 

og hjarte som kompass, skriv Alme 

om den pedagogiske tenkinga dei 

arbeider etter i naturgruppa. Ho 

skriv om å følgje «læreenergien» 

til barna, om korleis leik, læring 

og sosial kompetanse får sine 

eigne uttrykk når dette går føre 

seg i skogen, og ho skriv om korleis 

dei har jobba med dei ulike 

fagområda i Rammeplanen. Del 

3 av boka har fått tittelen Mat og 

aktivitetar i naturen. Dette er dels 

ei rein oppskriftsavdeling, dels eit 

oversyn over årstidsaktivitetar dei 

har gjennomført. 

Styrken ved boka er, som 

tidlegare nemnt, dei konkrete, 

praktiske råda basert på erfaring. 

For den som har planar om å 

etablere ei slik gruppe eller ein 

naturbarnehage, er det utan tvil 

mykje nyttig å hente her. Nokre 

stader kan handbok-opplysningane 

bli vel detaljerte, til dømes 

der forfattaren skriv om kor ofte 

ei prosjektgruppe som planlegg 

utebarnehage, bør ha møte, 

men dette er småpirk og ikkje 

noko vesentleg innvending. Eg 

er meir i tvil om del 2, der Alme 

prøver å sette verksemda inn i 

eit større pedagogisk og teoretisk 

perspektiv. Her opplever eg nokre 

av refleksjonane som relativt overflatiske, 

og nokre av referansane 

som heilt på kanten når det gjeld 

koplinga til naturbarnehagen. 

Eg saknar også ei grundigare 

drøfting av kvifor dei mange gode 

sidene ved naturbarnehagen ikkje 

kan gjennomførast i ein tradisjonell 

barnehage. Nokre er opplagt 

avhengige av miljøet rundt, men 

ikkje alle vel? 

Til trass for innvendingane 

– som handbok for dei som vil 

etablere naturbarnehage vil dette 

vere ei nyttig og verdifull bok. 

Omtalt av John Roald Pettersen


Lekene på bestefars tid 

> Barn fl est i dag i Norge har 

overfl od av leker. En tur med 

mor og/eller far på «senteret» 

resulterer ofte i en tur innom 

leketøysbutikken, og et nytt 

plastleketøy fi nner veien hjem 

til de mange som er der fra før. 

Hva med den gangen lekeaktiviteter 

kom spontant ut fra 

barnas fantasi der og da. Ofte 

var det naturen og gjenstander 

i nærområdet som ble tatt i 

bruk. Dette har bestefar Hans 

Olav Brevig skrevet om i boka 

«Kronkegjengen på tur!» Den er 

en fortelling der bestefar forteller 

sine barnebarn hva barna 

lekte med «i gamle dager». Han 

tar barna med ut i naturen og 

inspirerer ungene til å bruke 

blant annet blomster, pinner og 

kongler. Trebiter er båter i den 

lille bekken. Og selvfølgelig kan 

det lages et fl ott perlekjede av 

markjordbær. Å lage en enkel 

KORT OM BØKER. 

> AKTUELL BOK 

KRONKE- 

GJENGEN 

PÅ TUR! 

Av: Hans 

Olav Brevig 

Kristin Brevig Karlsen 

(«konsulent») 

Beate Brevig Garcia (ill.) 

32 sider 

Maerz Contemporary AS 

seljefl øyte var også en del av 

lærdommen når en var så gammel 

at en ble betrodd en kniv, 

ellers måtte bestefar lage fl øyta. 

Dette er ei bok som er med på å 

bringe generasjonene sammen. 

Av William Gunnesdal 

Finn din pris på 1-2-3! 

Du kan raskt og enkelt finne ut hvor mye det koster å forsikre 

det du er glad i. Medlemskapet ditt hos Utdanningsforbundet 

gir deg ekstra gode priser hos Tryg. 

Du finner prisberegneren på www.tryg.no - hvis du velger å 

bestille forsikring, ringer vi deg og bekrefter kjøpet. 

Spennende geologibok 

> Det må være fi nt å undervise 

i geografi /geologi i Røros, og 

like spennende må elevene 

kunne ha det. NGU (Norges 

geologiske undersøkelse) har 

faglig stått bak boka «Røros», 

og undertittelen er «Verdensarv 

med kåppår, krom og kvitsand». 

Den er skrevet av Knut Wolden, 

men mange fagpersoner ellers 

har vært med å kvalitetssikre 

innholdet. Røros – Bergstaden 

– er spesielt kjent for utvinning 

av kobber 1644 og fram til 

Røros kobberverk gikk konkurs 

i 1977. I boka går det fram at det 

også er utvunnet andre metaller 

rundt Røros, blant annet krom. 

De geologiske omvandlingene 

området har gjennomgått blir 

også redegjort for i boka. Massevis 

av informative fotografi er 

belyser fenomenene teksten 

omtaler. Bebyggelsen i Røros 

kom på Unescos verdensarvliste 

Samarbeid gir fordeler 

> AKTUELL BOK 

RØROS 

Av: Knut 

Wolsen 

184 sider 

tapir 

akademisk 

forlag 

i 1980, og landskapet rundt i en 

sirkel med radius ti kilometer 

fi kk plass på lista 31. juli 2010. 

Med boka som guide vil en vandring 

i Røros-traktene gi stort 

merutbytte. 

Av William Gunnesdal 

Bruk medlemsfordelene dine 

Tryg og Utdanningsforbundet samarbeider om forsikringer. 

Gjennom medlemskapet ditt får du inntil 29 prosent rabatt på 

private skadeforsikringer, samt andre fordeler. 

Ring oss også gjerne på grønt nummer 800 33 533, så hjelper 

vi deg med å velge forsikringer som passer dine behov. 

41

Foto: Utdanningsforbundet 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 lett-side. 

Wienerpølse i brød – i all enkelhet 

Av: Stein Gjulem 

> pensjonist 

og frilansskribent 

42 

Petit: 

> På en måte er det jo fint at pølseselgerne 

vil gi deg mer enn du 

ber om. På den annen side var det 

allikevel greiere før, da jeg kunne 

be om en pølse i brød – kanskje til 

90 øre for pølsa og 10 for brødet – 

og så fikk jeg det – med eller uten 

bestilt sennep og ketsjup. En pølse 

i lompe gikk også greit, for den 

som ønsket mindre innpakning av 

snabben. 

Men det var før. Nå er det blitt 

sånn at om du skal kjøpe deg en 

enkel pølse i brød, kan det fort bli 

en diplomatisk kamp for å slippe 

unna rekesalat og beiken i tillegg. 

Slikt kan det fort bli pølsevev av – 

irriterende pølsevev. Og irritasjonen 

er etter hvert blitt forholdsvis 

stor, for det var nemlig ikke første 

gang det hendte – det som hendte. 

«Det er ikke rart Statoil skaffer milliarder 

til statskassen.» 

Igjen hadde jeg nemlig planlagt 

å fylle drivstoff en søndagskveld, 

siden oljeprisen på det tidspunktet 

normalt er lav, og man derfor 

opplever å få en pølse på kjøpet. 

Derfor var jeg innom Statoil for 

å fylle opp tanken med diesel – 

«ekstra diesel» eller «diesel extra», 

som det står på pumpene. Og ikke 

vet jeg om verken pris eller effekt 

er mer ekstra enn vanlig norsk 

diesel fra norsk sokkel. 

Men uansett! Da nesehårene 

etter hvert sanset inn mer pølse- 

lukt enn diesellukt, utspant seg 

følgende konversasjonsscene med 

den sikkert velmenende damen 

bak disken: 

– En wienerpølse i brød, takk! 

– Wiener? 

– Ja, takk. En wiener i brød. 

– Vi har beiken-pølse på tilbud. 

– Fint, men jeg vil gjerne ha en 

wienerpølse, hvis de er varme og 

ikke har ligget for lenge i kjelen. 

– De er gode og varme. Noe 

tilbehør? 

– Tilbehør? Ja, takk! Sennep og 

ketchup. 

– Dét står der, men vil du ha 

med rekesalat? 

– Nei, takk. Bare pølse i brød. 

En wiener. 

Det fikk jeg jammen. Og det 

var jo fint, selv om det også var en 

liten kamp. 

Da jeg neste gang, skulle ha 

en wiener i brød, tok jeg ikke opp 

kampen. I stedet tok jeg imot 

tilbudet – om to. To wienerpølser i 

ett brød. For det var spesialtilbud, 

om jeg kjøpte en meny, faktisk 3 

kroner billigere enn meny med 

bare én pølse. 

Det er ikke rart Statoil skaffer 

milliarder til statskassen. De er 

lure! 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Skoleverket kjøper 

undervisningstjenester 

Skoleverket kjøper undervisningstjenester 

fra det private 

næringslivet til en pris langt 

over tariffestet regulativlønn. 

(…) Grunnen til at skolene tvinges 

inn på slike veier, er at det 

er katastrofal mangel på kvalifiserte 

lærere i håndverks- og 

industrifag, samt økonomi- og 

datafag. Det fører bl.a. med seg 

at personer uten formell kompetanse 

blir tilsatt etter avtale om 

«personlig lønn». Dette betyr at 

markedskreftene er på full fart 

inn i skolen. 

Skoleforum nr. 6/1986 

For 50 år siden: 

Tannvernkonkurranse 

Den store tannvernkonkurransen 

som ble startet i forbindelse 

med tidsskriftet Liv og Helses 

25-årsjubileum fra 1959, fikk 

som det er opplyst om tidligere 

i bladet, stor oppslutning fra 

fjerdeklassingene rundt omkring 

i landet. (…) Det som søkelyset 

nå i særlig grad må rettes mot, 

er mellommålsspisningen, som 

forlenger det ugunstige «klima» 

i munnhulen og dermed gir 

bedre vilkår for de nedbrytende 

krefter. 

Norsk skuleblad nr. 13/1961


– Jeg var stolt av 

mine elever 

Dette sier lektor Svein Anders Kvellestad når han forteller 

hvordan elevene tilkjennega så stor interesse for 

det den katolske presten hadde å å berette, at presten 

glemte onsdagsmessen han skulle holde. 

TEKST OG FOTO: William Gunnesdal 

> Dette skjedde under et skolebesøk i den katolske kirken i Porsgrunn, 

et besøk som han opplevde som et gyllent øyeblikk. 

Kvellestad underviser blant annet i religion på Bamble videregående 

skole i Telemark. 

– I over ti år har vi avsatt en hel dag til å bli nærmere kjent 

med et kirkesamfunn, og vi velger blant annet å besøke den 

romersk-katolske menigheten i Porsgrunn, forteller lektoren. 

Elevene blir på forhånd orientert om hva den katolske kirke 

lærer. Kvellestad opplever at det skjer noe med elevene idet de 

kommer inn i kirkerommet, dette som er et hellig rom for de 

troende. 

Under det «gylne» skolebesøket bøyde den lille faste «onsdagsmenigheten» 

seg og gjorde korsets tegn. Sognepresten gikk rett på 

sak når han henvendte seg til elevene. Ingen mobiler, ikke tyggis, 

og guttene fi kk vær så god ta luene av. Og han spurte elevene om 

hva de tenkte om forholdet mellom tro og vitenskap, og må en troende 

legge legge fornuften til side som kristen? Etter hvert kom spørsmålene fra de 

unge tettere og tettere, og presten måtte starte messen ti minutter etter 

planen! 

– Vi var 70 elever, mange med innvandrerbakgrunn, og to lærere samt 

den faste menigheten, som utgjorde knapt et dusin. Elevene satt helt stille 

under messen, sier lektoren. 

Under et tilsvarende besøk for noen år siden brøt en av kirkebenkene 

sammen og en gjeng russ ramlet ut på kirkegolvet. Men selv det klarte 

ikke å ødelegge den høytidelige stemningen under nattverden. 

– Jeg tror at ikke minst dagens elever har et udekket behov for å oppleve 

stillhet og det at noe er hellig, mener Kvellestad. 

– Da den faste menigheten mot slutten av messen vendte seg mot 

oss med en fredshilsen og håndhilste på oss, tror jeg at både vi lærere og 

elevene opplevde det som noe verdifullt. 

– Jeg er klar over at jeg tar med elevene inn i et grenseland mellom 

Hvem: Svein Anders Kvellestad (56) 

> Underviser i religion, engelsk og historie 

GYLNE ØYEBLIKK. 

Godt å tenke på: 

At elever fl est er tolerante når det gjelder andres livssyn. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

informasjon og deltakelse når de er med på en slik messe. Så vidt jeg vet, 

er vi den eneste videregående skolen i Telemark som har et slikt opplegg, 

forteller Kvellestad. 

De som ikke ønsker å være med på messen, kan få fritak. I løpet av de ti 

årene skolen har gjennomført dette kirkebesøket, er det bare to elever som 

har søkt om fritak, begge fra Jehovas vitner. Med til messen har lærerne 

hatt med både sjia- og sunnimuslimer, pinsevenner og humanetikere. 

Det er i løpet av disse årene ikke kommet negative kommentarer verken 

fra elever eller foreldre. 

– Den dagen elevene var så ivrige å spørre at messen kom for sent i 

gang, ble en gruppe elever igjen for å stille fl ere spørsmål til presten. Jeg 

er stolt over hvordan elevene opptrådte denne dagen, ikke minst deres 

atferd i den katolske kirken, sier lektoren. 

Kvellestad mener det er verdifullt at elevene får møte mennesker med 

ulike livssyn, enten det er religiøst eller annet. Han tror ikke på den hundre 

prosent nøytrale lærer. Når elevene spør, skal de få ærlige svar. Men 

heller tror han på engasjement, toleranse, dialog og saklighet. 

– Jeg opplever at elevene er mer tolerante enn det vi ofte tror, er religionslærerens 

erfaring. 

wg@utdanningsnytt.no 

43

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 innspill. 

Anna Rogstad – lærerinne og første 

kvinne på Stortinget 

> «Kvinnen, den første blant folkets Kjerne- hun kom fra oss- og det forplikter, 

så hyller vi henne som heder oss hentet- høvding- vi hilser deg.» 

Etter hundre år kan en samlet lærerstand 17. mars igjen hylle likestillingspioneren 

og pedagogen Anna Rogstad. 

Stortingspresident Magnus Halvorsen introduserte henne for et samlet 

storting i høytidelige ordelag! 

«Ærede representanter! 

Denne dag, den 17.de mars 1911, vil bli en merkedag i vårt lands historie, 

fordi det i dag er første gang en kvinde fremmøter her i Stortinget 

som en av dets repræsentanter – en begivenhet, som utvilsomt vil vække 

oppmerksomhet viden om. 

Om tidspunktet var inde for gjennemførelse av den reform, som denne 

begivenhed skyldes, har meningerne været delte inden vor nation; men 

jeg føler mig overtydet om, at man i kommende tider i stedse øket grad 

vil få forståelsen av, at den har bragt vort land hæder og ære, og at den 

har virket og end mer vil komme til at virke i politisk henseende for vort 

lands utvikling fordelaktig.» 

«Forsamlingen påhørte presidentens tale stående», opplyste Aftenposten 

i sitt førstesideoppslag neste dag, som var preget av reportasjetegninger 

og kommentarer fra inn- og utland. Utenfor stortingsbygningen var 

det samlet en stor folkemengde som ikke hadde fått plass på publikumsgalleriet. 

Ved valget i 1909 fikk kvinnene for første gang begrenset stemmerett. 

Anna Rogstad møtte på ny for perioden 1912–13 som vararepresentant 

for Jens Bratlie da han i februar 1912 ble statsminister. På Stortingets 

nettsted beskrives hun som en energisk taler, og det fortelles at hun ved 

behandling av hærbudsjettet talte med «kraft for vort forsvar» trass i at 

Anna Rogstad var landets første kvinnelige stortingsrepresentant. Hun 

stilte til valg for Frisinnede Venstre, i valgsamarbeid med Høyre. 

Foto: Stortingsarkivet 

44 

Foto: Harald F. Wollebæk 

Av: Brynjulv Aartun 

> fotograf og forfatter 

hun samtidig var en ivrig talskvinne for fredssaken. Hun arbeidet også 

aktivt for nordisk samarbeid. Det var en viktig milepæl for likestillingsarbeidet 

som ble markert 17. mars 1911. Det skulle ennå ta over to år før 

norske kvinner fikk lovfestet alminnelig stemmerett. Ved 100-årsjubileet, 

11. juni 2013, vil forhåpentligvis Anna Rogstad få sin innsats belyst i full 

bredde; som pedagog, skolereformator, forfatter, fjellpioner, og likestillingsforkjemper! 

«Om hundre år er allting glemt» påsto Knut Hamsun i et av sine kjente 

dikt. «Dei gløymde dei gjeve og alt det dei gjorde» var sambygdingen Tor 

Jonssons dystre spådom. Men de tok begge feil når det gjaldt kvinnehøvdingen 

Anna Rogstad, født i deres eget hjemfylke Oppland, på den vakre 

gården Veisten i Søndre Land i 1854. 

Alt som 10-åring flyttet hun sammen med foreldre og tre eldre søsken 

til Trondheim, hvor hun fikk realskoleundervisning og utvidet lærerinneeksamen. 

Det blir hevdet at hennes rike oppvekstmiljø utviklet et uslokkelig 

vitebegjær og evne til nøktern og saklig vurdering, som preget hennes 

arbeid livet ut. 

Hun ble tidlig tiltrukket av lærergjerningen og avla i 1873 den høyere 

lærerinneutdannelsen og fikk deretter arbeid i «guttebetalingskolen» i 

Trondheim. I 1878 var turen kommet til Møllergaten skole i Kristiania, 

og siden kom hun til Sagene og Grunerløkken, hvor hun virket resten av 

sin tid i folkeskolen. 

Første store forslag som ble fremmet av Anna Rogstad, var å åpne 

landets lærerseminarer både for kvinner og menn og å gi almueskolens 

lærerinner adgang til å studere ved statens høyskoler. I 1883 var tiden ennå 

ikke moden for slike dristige tanker. Men da forslaget kom opp på ny i 

1885, ble det vedtatt. Og hennes engasjement bar frukter. 

I 1886 fikk Anna Rogstad statsstipend for å gjøre studier om finske 

lærerinneseminarer og omsette sine erfaringer til norske forhold. Samtidig 

startet hennes omfattende forfatterskap med hovedvekt på pedagogikk, 

religion og språk – undervisning. 

Mangelen på utdannelsesmuligheter og rettigheter fikk Anna Rogstad 

til å mobilisere nærmere 30 av sine yngre kampfeller til aktivt medlemskap 

i Kristiania lærerindeforening. 

«Selskapsklubben» ble snart forvandlet til et viktig diskusjonsforum 

og utviklingsmiljø for skolen og lærerinnenes interesser. 

Et nytt studieopphold i Sveits og Østerrike førte henne sammen med 

Anna Holsen. Det førte til et intimt samarbeid for å omplante studieerfaringene 

til norske forhold. De la vekt på utvidet skolegang for ubemidlede 

unge piker, da det hersket stor fattigdom i Kristiania på den tiden. 

Høsten 1900 satte Anna Rogstad i gang sitt første aftenkurs på Gru-

nerløkken skole for 25 piker som var ferdige med 7. klasse. Fagene var 

norsk, husstell og bokføring – senere kom regning til. Allerede neste 

år var tallet oppe i 70, og flere lærerinner meldte seg til frivillig tjeneste 

og det kunne deles opp. Tre grupper med husstell, kjolesøm og engelsk 

som hovedfag. Tredje skoleår kom bokføringsklassen til og skolen vokste 

jevnt og sikkert. I 7. skoleår (1906–1907) hadde pikeskolen 202 elever, 

fordelt på 10 klasser med 8 lærerinner- og flere folkeskoler måtte til for 

å gi plass for aftenskolen. 

«Forsettelseskolen» fortsatte å vokse, og fra skoleåret 1916–1917 var 

også dagskolen et faktum. Skolene hadde da to avdelinger, Aftenskolen 

med 682 elever og dagskolen med 160 elever. Skolen var nå blitt så stor 

og tungdreven at kravet om et eget skolebygg for fortsettelsesskolen ikke 

lenger lot seg avvise. Det ble utsatt tomt på Hammersborg. Husspørsmålet 

var likevel ikke løst da hun tok avskjed sommeren 1923. Hun var da 69 

år gammel. 

I 1922 fikk Anna Rogstad Kongens fortjenestemedalje i gull «for sitt 

banebrytende arbeid i barne- og ungdomsskolen». Hun var æresmedlem 

av Norges Lærerinneforbund, som etter hennes død, 8. november 1938, 

reiste en minnestøtte på Vår Frelsers gravlund 

Anna Rogstad var en ildsjel, «hun var en kraft som ingen kunne stanse 

før seieren lyste over hennes verk», sa Anna Sethne i sine minneord. Hun 

var langt foran sin tid i synet på skolens oppgaver og arbeidsmåter, og ikke 

minst i synet på disiplinen på skolen. 

Anna Rogstad sier selv: «Idealet er den ordnede frihet. Meget lettere 

er det å innføre en militærdisiplin. Men den fører ikke frem til skolens 

oppgaver og mål. Og den har ingen blivende verdi for eleven. De unge 

skal lære å disiplinere seg selv, det er kultur og disiplin de skal tilegne seg. 

Da vil livet fremover ikke bli så vanskelig å leve.» 

Litteratur og kilder: 

Andr. Bacholm, «Kristiania Folkeskole før 1910» 

Einar Boyesen, «Kvinnedannelse og skole» 

Aftenposten 18. mars 1911 

Lillehammer Tilskuer 02.08.1884 

DNT `s årbøker fra 1880 årene. 

Kystprotokollen for Røisheim i Lom 

Stortingets arkiv 

Gro Hagemann, «Skolefolk» 

«Det var en viktig milepæl for 

likestillingsarbeidet som ble 

markert 17. mars 1911.» 

Anna Rogstad fotografert på sin nye plass i stortingssalen. Bildet er 

datert 19. mars 1911. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum 

Det handler om å kunne lese og skrive… 

LingitSkolepakke 

– en enklere og bedre hverdag for elever med lese- og skrivevansker 

Lingit 

…når andre leser og skriver. Om å forstå en tekst. Om å formidle det man 

kan. Om ikke å bli fratatt undervisning. Nær tjue prosent av elevene i norsk 

skole har lese- og skrivevansker. Rundt fem prosent av disse har dysleksi. Og 

alle har krav på tilpasset opplæring. 

Lingdys, Lingright og Lingspeak gir fullverdig lese- og skrivestøtte til lese- og 

skrivesvake. Programmene er enkle å lære og enkle å bruke, og kan forandre 

hverdagen fra et slit til et smil for eleven, læreren og hjemmet. 

NAV Hjelpemiddelsentral gir støtte til programmene for elever med diagnosen 

dysleksi, og lisensene kan installeres på pc-er som eleven benytter i det daglige. 

Ta kontakt på marked@lingit.no om du vil vite fremgangsmåten for NAV-søknad. 

For elever med lese- og skrivevansker, men ikke diagnosen dysleksi, kan 

skolelisenser bestilles på skole@lingit.no 

www.lingit.no 

45

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 innspill. 

To – eller trenivåmodellen i norske kommunar: 

Frå vondt til verre, eller berre: «Att og f 

> Eg har fått i oppdrag av Utdanningspolitisk utval i Utdanningsforbundet 

Rogaland å leggja fram ei vettug drøfting av dei to mest nytta 

administrative modellane i norske kommunar. Synspunkta mine er farga 

av politiske erfaringar frå 1980-talet. Den gongen var kommunane organiserte 

i hovudutval. Eg har òg statsvitskapleg bakgrunn som gjer meg 

nysgjerrig på saksfeltet. 

For å modernisera referanseramma har eg og intervjua kollegaer med 

ny politisk og administrativ rektorerfaring frå Sauda kommune. Lars Olav 

Fatland og Håkon Solheim har bidrege med synspunkt. I tillegg viser eg 

til eigne førelesingar (ernstagejohnsen.no/D4; D 72). Vidare har eg nytta 

Utdanning nr 14, 2011, og Sauda kommune sitt Tilpassingsprosjekt, 2010 

(Fase 2). 

Ei drøfting treng ikkje vera balansert, og det vil gå klårt fram i konklusjonane 

mine. 

Kvifor tonivåmodell? 

Det kan vera nyttig å veta kvifor tonivåmodellen fekk så sterk gjennomslagskraft 

på 1980-talet. Det har truleg å gjere med at ein gjekk frå den 

såkalla «konfliktmodellen» i politisk analyse. Dei radikale klassetenkjarane 

i norsk sosialdemokrati vart avløyste av framgang for høgrekreftene 

både her til lands og i utlandet. Thatcherismen i Storbritannia vart i stor 

grad basert på teorien om New Public Management. Dette var ei politisk 

tenking frå næringslivet som bygde på Samuel Adams. Følgjande læresetningar 

vart viktige: 

1. Velferdssamfunnet kan gå konkurs på grunn av utgiftsauke. 

2. Privatisering av offentlege tenester og oppgåver kan spara samfunnet 

for store beløp. 

3. Talet på offentlege tilsette må ned. 

I forsøket på å slanka personalutgiftene brukte ein argumentet om å 

kutta vekk eit administrativt nivå. Det gjekk utover den fagleg-administrative 

kompetansen på nivået mellom rådmann og den einskilde institusjonen 

i kvar sektor. Målet var såleis at leiarar/rektorar skulle få meir 

sjølvstende både politisk og økonomisk. 

No har det vist seg at 50 prosent av norske kommunar har vald denne 

modellen. Samstundes har ein greidd å redusera administrative kostnader. 

Reduksjonen i norske kommunar går spesielt utover barnehage- og 

skulefagleg kompetanse i tonivåkommunar. Skulesjefane er fjerna, og 

likeins konsulentstillingar for skule, barnehage og teknisk sektor. I denne 

prosessen har ein òg vorte oppteken av å skilja meir mellom administrativ 

og politisk sektor. Motivet er at ein ikkje vil at politikarar skal ”blanda 

seg inn i” administrative prosessar. Før var det meir vanleg at ordførarar 

møtte på etatsjefmøte. 

I åra etter vart det slutt på øyremerking av kommunale middel. Det har 

46 

Av: Ernst Åge Johnsen 

> cand.philol. 

seinare vist seg at skulen tapar i kampen om kommunale ressursar. Noko 

av årsaka er at ein har fjerna den kommunale skulefaglege kompetansen. 

Då vert denne sektoren lettare å køyra over av helse- og sosialsektoren. I 

den siste sektoren er budsjettdisiplinen langt dårlegare. Der er liksom heilt 

normalt at helse- og sosialetaten brukar meir enn dei har budsjett til. 

Når skulesjefen vert erstatta med ein «konsulent» utan styringsrett eller 

instruksjonsmynde, vert skulesektoren enda lettare svekka. Opplæringsloven 

gjer det heldigvis umogleg å fjerna kompetansen heilt, men det er 

likevel billegare å tilsetja ein «konsulent» enn ein skulesjef. 

Tonivåmodellen gjer det følgjeleg lettare å «målstyra» kommunal 

aktivitet gjennom å fjerna viktige administrative ressursar. Den gjer det 

dessutan lettare å skilja «politisk» og «administrativ» sektor. Dette går òg 

utover medråderetten. Før hadde hovudtillitsvalde til dømes regelmessige 

møte med skulesjefen, men rådmannen ynskjer ofte ikkje slike møte lenger. 

Konklusjonen er at innføringa av tonivåmodellen gjer medråderett 

vanskelegare. 

I all rettferd må ein likevel innrømma at òg tonivåkommunar greidde 

å byggja opp ein skulefagleg kompetanse i administrasjonen. Men det var 

mest tilfelle i store og rike kommunar. 

Kvifor trenivåmodellen? 

På mange måtar kan ein seia at tendensen mot fleire trenivåkommunar 

er ein «reaksjon» mot nyordning. Trenivåmodellen var nemleg vanlegare 

på 1980-talet med hovudutval og etatssjefar. 

Sauda kommune går i 2011 inn for denne modellen igjen. Problemet er 

likevel at få politikarar har tenkt gjennom korleis det skal gjennomførast 

i praksis. Korleis skal til dømes kommunen få tilsett så mange som fire 

nye kommunalsjefar? Skal ein lysa ut eksternt, og kva for rettar har så 

dei som sit i sine stillingar allereie innanfor dei ulike sektorane? Kva skal 

ein til dømes gjera med den gamle «kultursjefen» i ny struktur, når ein 

har definert at ein skal tilsetja ein ny kommunalsjef i den nye sektoren 

som har fått namnet «oppvekst»? Svaret finn ein til dømes i eksemplet 

der «gamlerådmannen» vart erstatta med ein ny. Argumentet med admi- 

«Paradoksalt fører ofte tonivåmodellen til fleire heller enn færre leiarar.» 

Foto: Tor Egil Hoftun Kvæstad

am er like langt» 

nistrativ innsparing vart meiningslaus, i og med at gamlerådmannen vart 

«sparka oppover» («kicked upstairs» som engelskmennene seier). Heller 

enn å bety innsparing, betydde det at gamlerådmannen fekk ny stilling 

med både betre betaling og meir fridom, på grunn av det sterke stillingsvernet 

vi har i Noreg. Oppfi nnarane av New Public Management visste 

nok ingenting om at Noreg har det sterkaste stillingsvernet i verda, og i 

alle fall langt sterkare enn i det private næringslivet. 

Konklusjon 

Eg vil introdusera avrundinga med eit kjend sitat frå oldtida: «Jeg lærte 

meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte kvar ny situasjon gjennom 

omorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette var 

for å skape en illusjon om framgang, mens det i virkeligheten forårsaket 

kaos, ineffektivitet og demoralisering.» Petronius, romersk embetsmann, 

66 e. Kr. 

Eg tykkjer Petronius oppsummerer godt mitt syn på trenivåmodellen. 

For å seia det på ein annan måte med Henrik Ibsen i Peer Gynt: «Att og 

fram er like langt.» 

Eg nyttar òg Fafo-forskar Leif Moland til slutt som sanningsvitne om 

kvifor tonivåmodellen er tvilsam. Han meiner at norske kommunar føler 

seg overkøyrde av KS og konsulentfi rma som går inn for tonivåmodellen. 

Han meiner dessutan dei kopierer denne modellen kritikklaust, og at han 

ikkje passar inn i norsk politisk analyse. Mantraet i dei siste åra har vore 

«mindre organisering». 

Faktum er likevel at velfungerande arbeidsplassar er avhengige av meir 

og betre organisering. Tonivåmodellen fører ikkje nødvendigvis til betre 

kommunikasjon eller dialog. Når private fi rma slår seg på brystet og seier 

at dei har ein «fl at» organisasjon på sine sjukeheimar eller skular, er ikkje 

alltid det ein fordel. 

Når ein seier opp formelle leiarar, får ein ofte «uformelle leiarar» eller 

maktstrukturar i staden. Desse står ikkje på noko formelt organisasjonskart. 

Den gjev grobotn for ein ukultur, og fører ofte med seg «småkongar» 

utan verken styringsrett eller instruksjonsmynde, men med sterk uformell 

makt. Ein slik fl at styringsmodell med to nivå kan faktisk verta ein 

alvorlegare trussel mot demokratiet enn ein såkalla «byråkratisk» modell 

med tre nivå. Paradoksalt fører ofte tonivåmodellen til fl eire heller enn 

færre leiarar. Skilnaden er berre at dei nye leiarane no fi nst i rådmannen 

sin stab – og ikkje i dei ulike etatane. 

Eg har litt dårleg samvit for å bruka petroniussitatet i konklusjonen 

min. Eg hugsar nemleg ein eldre lektorkollega frå Sogndal på 1970-talet 

(truleg i AFP-alder, som eg er no). Han erklærde ofte høgt og irriterande 

bombastisk at «det er intet nytt under solen». Ifølgje han var alle endringar 

idiotiske. 

Eg vil helst ikkje identifi sera meg med slike reaksjonære haldningar, 

men i diskusjonen om den gamle trenivåmodellen er best, landar eg likevel 

på at: «Jo, det er han». 

Nye 

utgaver 

2010 

Bla i bøkene på nett! 

Å lykkes 

til eksamen ... 

Å lykkes med-bøkene er grundig 

revidert etter Kunnskapsløftet! 

• Effektiv lesing til eksamen og prøver 

• Dekker sentrale læreplanmål 

• Oversiktlige og pedagogiske 

• Sentrale fakta og sammenhenger 

• Test deg selv på nettstedet: 

alykkesmed.cappelendamm.no 

Gå til www.cdu.no, velg videregående 

og bla i bøkene! 

vgsinfo@cappelendamm.no 

47

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 debatt. 

Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek 

imot langt fleire meiningsytringar 

enn det er plass til i papirutgåva. 

Her følgjer presentasjon av nokre 

meiningsytringar som har vorte 

publiserte på Utdanningsnytt.no: 

En god skole for alle 

Mens vi har økt kravene til 

formell fagkompetanse i skolen 

er det et tankekors at spesialundervisningen 

overlates mer til 

ufaglærte, skriver Marit Mjøs, 

assisterende direktør ved Statped 

Vest. [25.11.] 

Bruke bilder som en 

grunnleggende ferdighet i 

skolen 

Etter at reformen Kunnskapsløftet 

ble innført i 2006, gjelder det 

for alle fag i skolen at grunnleggende 

ferdigheter skal integreres 

i oppgavene, skriver Rolf Øidvin, 

styremedlem i Kunst og design i 

skolen. [04.03.] 

Norskfaget – fremad i alle 

retninger på én gang? 

Språkrådet har nettopp hatt en 

undersøkelse blant lærere om 

norskfaget. Ikke uventet viser den 

at det er stor frustrasjon blant 

norsklærere, skriver Asbjørn 

Holm og Helene Fæste, norsklektorer 

ved Kirkeparken videregående 

skole i Moss. [23.02.] 

Mikke Mus goes to 

Høgskolen i Hedmark 

Når det gjelder gunst og ugunst 

har en kort uformell spørreundersøkelse 

blant venner og bekjente 

gitt meg inntrykk av at antall 

studieår er omvendt proporsjonalt 

med graden av overraskelse 

over sensurresultater, skriver Nils 

Fatland. [07.02.] 

Rapport fra et digitalt party 

For ti år siden la jeg om min 

undervisning som lærer i norsk 

og s-fag fra papir til skjerm, skriver 

Knut Michelsen. [19.02.] 

48 

> Hovedsammenslutninger 

Sterke sammen – i LO 

> Vi kan trekke en meget klar 

lærdom av streikene for tariffavtale 

ved Rockefeller i Oslo og 

ved Bekken & Strøm på Gjøvik. 

Solidariteten i fagbevegelsen førte 

til seier. Ved Rockefeller sluttet 

Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet 

å levere øl. Uten øl 

varte det ikke lenge før eierne signerte 

tariffavtalen. Da det ble klart 

at Transportarbeiderforbundet 

kunne gå til sympatiaksjoner for 

å støtte de streikende kameratene 

ved Bekken & Strøm, innså selv 

de steile eierne i den bedriften at 

slaget var tapt. Tariffavtalen var et 

faktum. 

Det er denne slagkraften fagbevegelsen 

trenger for å vinne fram. 

Denne slagkraften blir borte når vi 

> vold i skolen 

splitter oss i forskjellige hovedorganisasjoner. 

Hvem skal gå til 

sympatiaksjon for å hjelpe førskolelærerne 

ved en privat barnehage 

til å få tariffavtale? Lærerne? Sykepleierne? 

Ergoterapeutene? 

Håper med dette å få i gang 

tankene til medlemmer av hovedsammenslutninger 

utafor LO. Bør 

ikke vi som er arbeidstakere stå 

sammen i én hovedsammenslutning? 

Hvis vi da er solidariske 

med hverandre, blir vi praktisk 

talt uovervinnelige. 

For ordens skyld: Jeg regner 

ikke hovedorganisasjonen Akademikerne 

for å tilhøre fagbevegelsen. 

Motstand mot kollektiv 

lønnsdannelse ekskluderer en fra 

fagbevegelsen. 

Geir Allan Stava 

> leder av LO i Haugesund og 

omegn 

Det største problemet sidestilt med 

mobbing 

> I 2005 foretok Utdanningsforbundet 

en undersøkelse blant 

sine medlemmer som viste at 

hele 57 prosent av medlemmene 

hadde opplevd vold og truende 

situasjoner i yrkessammenheng 

i løpet av de fem siste årene. 45 

prosent av medlemmene hadde 

opplevd slike episoder mer enn 

en gang, mens ytterligere 23 

prosent hadde opplevd dette flere 

ganger. «Elev angrep lærer med 

balltre» ble jeg møtt av en gang 

jeg leste avisen. I nyhetsmagasinet 

«Norge i dag» har vi sett at 

stadig flere skoleansatte tar kurs 

i selvforsvar for å kunne møte 

vold bedre. Ønsker vi å ha det 

slik? 

Absolutt ikke! Etter snart 12 år 

i skolen ser jeg at det er en ukultur 

i skolen hvor skoleansatte ofte 

tier om slike problemer, en kultur 

som må stoppes! Etter Utdanningsforbundets 

undersøkelse i 

2005 er det all grunn til å tro at 

dette fortsatt er et problem, bare 

langt større nå enn for bare få år 

siden. Jeg er ingen sosiolog eller 

ekspert på voldsbruk blant barn 

og unge, men jeg tror ikke at det 

er bare et enkelt svar på hvorfor 

dette skjer. Dette er et sammensatt 

arbeidsmiljøproblem, og det 

viktigste er å få stoppet det. For 

mange vil selvforsvarskurs være 

nyttige. Jeg mener imidlertid det 

bør arbeides mer med forebygging, 

og da bør andre yrkesgrupper 

kunne trekkes inn, for 

eksempel vernepleiere. Vernepleiere 

har meget god kompetanse i 

miljøarbeid og atferd. Samtidig 

har vernepleiere mye atferdsanalytisk 

kunnskap som kan komme 

til nytte i svært mange skoler. 

Noen vil kanskje si at dette 

handler om respekt. Kanskje? 

Sikkert er det at respekt ikke er 

noe man får på grunn av en tittel. 

Det er noe man gjør seg fortjent 

til. Innenfor psykologien har vi 

den amerikanske sosialpsykologen 

Robert Rosenthal, kjent for 

Bør ikke vi som er arbeidstakere 

stå sammen i én eneste hovedsammenslutning? 

da blir vi 

praktisk talt uovervinnelige, skriver 

innsenderen. Foto: Kjetil Ree, 

Wikipedia Commons 

rosenthaleffekten, en tese som 

går ut på at elevers resultater blir 

bedre hvis lærernes forventninger 

til disse elevene er høye. 

Muligens handler dette ikke 

om at skolepersonale opptrer lite 

respektfullt ovenfor enkeltelever, 

men jeg holder en knapp på at 

dette kan være en av grunnene til 

at dette problemet er så massivt. 

Man kan samtidig ikke konkludere 

med at denne effekten er 

selve problemet, siden man bør 

se litt kritisk på alle slike teorier. 

Uansett er det et svært problem 

som ikke skal forties. Tvert om, 

det skal forsnakkes! Vi trenger 

mer åpenhet om temaet, samtidig 

som vi trenger å komme elevene 

som utøver vold i forkjøpet! 

Skolepersonell er på jobb, og 

alle skal ha et trygt og sikkert 

arbeidsmiljø! 

Oscar Aaslund Hovin (17) 

> leder i Gauldal og omegn Unge 

Høyre

lærerrekruttering 

GNIST: Noen 

refleksjoner i startgropa 

> I februar 2009 lanserte daværende 

kunnskapsminister Bård 

Vegard Solhjell og minister for 

forskning og høyere utdanning 

Tora Aasland GNIST-kampanjen. 

Først i år finner kick-off virkelig 

sted i mange av landets fylker og 

kommuner. 

GNIST er en storstilt og 

partnerskapsbasert satsing på 

nasjonalt, regionalt og lokalt nivå 

for å sikre og øke rekrutteringen 

til læreryrket, og heve lærernes 

kompetanse i å undervise. Dette 

vil være en nøkkelstrategi for å nå 

Kunnskapsløftets hovedmål: økt 

læringstrykk og økt læringsbytte 

i norsk skole. Hva er hovedbetingelsene 

for at de samarbeidende 

aktører skal lykkes med det? 

Rent metaforisk er GNIST et 

tveegget sverd. Like lite som en 

enslig svale gjør en sommer, vil 

en gnist alene utløse en brann. 

Derfor kan det være nyttig å 

minne om den såkalte branntrekanten. 

Skal noe ta fyr, forutsettes 

spres ikke gnist-kampanjen 

regionalt og lokalt, hjelper det lite 

med velformulerte partnerskapsavtaler 

på nasjonalt nivå, skriver 

innsenderen. 

Arkivfoto: Marianne Ruud 

brennbart materiale, tilførsel av 

oksygen og en temperatur som er 

varm/ikke for lav. 

Landets kommuner og skoler 

utgjør det brennbare materialet. 

Spres ikke GNIST-kampanjen 

regionalt og lokalt, hjelper det lite 

med velformulerte partnerskapsavtaler 

på nasjonalt nivå. 

Samtidig fordrer kampanjen 

langsiktig, tålmodig og hardt 

arbeid av alle involverte parter. 

Da må man ha god kondisjon, tilstrekkelig 

med «oksygenopptak», 

for å overvinne vanskeligheter 

og hindringer som måtte oppstå 

underveis. Eller med andre ord: 

De med spesielle preferanser for 

anaerob trening, vil komme seg 

raskt ut av startgropa, men etter 

hvert ha tunga hengende ut av 

munnen. 

I tillegg må kampanjen oppfattes 

som inspirerende for og mobilisere 

entusiasme hos aktørene. 

Dabber engasjementet av, 

«synker temperaturen», slokner 

fort glørne i bålet. 

Oversatt til et mer konkret 

styringsspråk dreier det seg om 

gjennomføringsvilje, gjennomføringsevne 

og organisatorisk 

forankring. Sånn sett har GNISTkampanjen 

grunnleggende likhetstrekk 

med andre kampanjer 

og prosjekter i samfunnslivet, og 

med alle muligheter for å lykkes – 

eller mislykkes. 

Selvsagt håper vi på suksess. 

Hans-Olav Gammelsrud 

> skolefaglig rådgiver 

Har du mykje på hjartet? 

> Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengde kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plass. 

Difor gjeng det ofte lang tid før tekstene kjem på trykk, nokre gangar så 

lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: skriv kort! Held du debattinnlegget 

ditt på under 2500 anslag (= tal på teikn inklusive mellomrom), er 

sjansen større for å få plass – på debattsidene: debatt@utdanningsnytt.no 

Bestill 

vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

Underviser du i? 

matematikk 

markedsføring 

og ledelse 

naturfag YF 

psykologi 

Som faglærer i 

videregående 

skole registrerer du 

din forhåndsbestilling 

av vurderingseksemplar 

på 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 

49


> resolusjon 

Om kontaktlæreres tid til å gjøre jobben 

Skandaløst lavlønnet arbeid 

> Jeg er ikke kontaktlærer i år. 

Det har gjort sitt til at arbeidet 

mitt har «lettet» med 50 prosent. 

Det føles i hvert fall slik. Ingen 

telefoner i friminuttene, ingen 

kontaktmøter, ingen foreldremøter, 

ingenting av alt det som gjør 

hverdagen til et rent mareritt av 

stress. Dette arbeidet skal utføres 

i løpet av 4,5 prosent av arbeidstida. 

Kanskje var det slik for 30 

år siden. Nå er hverdagen en helt 

annen. 

Kontaktlærerressurs, sak for både 

Kristin Halvorsen og KS! 

> Flott at klubben ved Årstad 

videregående skole tar opp 

spørsmålet om ressurser til 

kontaktlærere. Økte krav til 

kontaktlærerne er svar på poli- 

50 

> I Siden 2003 har kontaktlærerne 

i norsk skole blitt pålagt 

stadig flere oppgaver og mer 

ansvar. Kontaktlærerne har 

ansvar for klassen og for hver 

elev, både faglig og sosialt. 

Kontaktlærerne har ansvar for 

å utarbeide differensierte undervisningsopplegg, 

samordne 

teammøter samt formell og uformell 

kontakt med elevene sine 

foresatte. Herunder ligger tre 

forskjellige elevsamtaler, hvorav 

en med foresatte. Tiltakskjeden, 

tiden kontaktlærere har til 

rådighet, har ikke økt i takt med 

at oppgavene er økt i mengde, 

skriver innsenderne. 

Arkivfoto: Inger Stenvoll 

> til «om kontaktlæreres tid til å gjøre joBBen» 

Tid er en sak. Avlønning en 

annen. Vi får kr 12.000,- i tillegg 

lokalt hos oss. Noe som utgjør kr 

22.000,- til sammen per år. Det 

er en skandale at denne jobben 

blir verdsatt til denne pengesummen. 

Med tanke på ansvaret og 

kompetansen som dette arbeidet 

krever, burde kontaktlærerfunksjonen 

vært avlønnet med 

minimum kr 50.000 sentralt + 

lokale tillegg. 

Hvor er Utdanningsforbundet? 

> til «om kontaktlæreres tid til å gjøre joBBen» 

tiske myndigheters og samfunnets 

forventninger til skolen. 

I år skal arbeidstidsavtalen 

for undervisningspersonalet 

reforhandles. KS må innfri krav 

som ble innført nå i høst, har 

også ført til mye ekstraarbeid. 

Fraværsføring på Skolearena 

gir også merarbeid i forhold til 

tidligere tiders manuelle føring. 

Det er også helt tydelig at økt 

tilgjengelighet til foresatte via 

digitale medier er med på å øke 

tidsbruken ytterligere. 

Kontaktlærerne skal og samarbeide 

med skolehelsetjenesten, 

rådgivere, oppfølgings- og 

pedagogisk-psykologisk tjeneste 

(OT/PPT) og barneverntjenesten. 

I visse tilfeller er det og andre 

instanser som Nav også inne i 

bildet. 

Arbeidet som kontaktlæreren 

er pålagt er viktig og bidrar til et 

bedre opplæringstilbud for elevene. 

Problemet er imidlertid at 

Jo, det kan jeg si. Utdanningsforbundet 

er det hjelpemiddelet KS 

bruker for å få til dårlige løsninger 

på alle fronter. Hvem er det som 

forteller oss at vi har fått gode 

resultater i alle tariffoppgjør? Nå 

snakkes det om 2–3 prosent i 

vårens tariffoppgjør. Det er skammelig! 

Vi burde stått i streik helt til 

grunnlønna ble kr 600.000,- for 

folk uten opptjening. 

Kai Bråthen 

om økt ressurs til kontaktlærere. 

Staten må om nødvendig bidra 

til finansieringen. 

Trond Hofvind 

arbeidet tar mye mer tid enn det 

som er avsatt til kontaktlærerfunksjonen. 

Tiden kontaktlærere 

har til rådighet, har ikke økt i 

takt med at oppgavene er økt i 

mengde. 

Klubben ved Årstad videregående 

skole krever at Utdanningsforbundet 

intensiverer arbeidet 

med å bedre kontaktlærernes 

arbeidssituasjon, slik at disse får 

mer tid til å utføre pålagte oppgaver 

på en pedagogisk forsvarlig 

måte. 

Enstemmig vedtatt av 

Utdanningsforbundets klubb ved 

Årstad videregående skole, 

Bergen 

vi burde stått i streik helt til 

grunnlønna ble kr 600.000,– for 

folk uten opptjening, skriver kai 

Bråthen. Arkivfoto: Inger Stenvoll

vurdering 

Skal vi ha karakterar på barnetrinnet? 

> Evalueringsforskrifta frå 2009 

gir oss karakterskalaen «lav, 

middels og høy måloppnåelse». 

Kvifor kjem denne skalaen no, 

sidan vi ikkje skal ha karakterar 

på barnetrinnet? 

Eg har forstått det slik at dette 

karaktersystemet skal brukast i 

halvårsvurderingar frå 1. klasse. 

Det er for meg eit paradoks. Men 

sidan vi først skal innføre eit 

karaktersystem på barnetrinnet; 

hadde det ikkje vore like greitt 

med «Nokså godt, godt og mykje 

godt»? Det er iallfall meir positivt 

lada uttrykk. 

Sjølv om det er »nokså», så 

er det i alle fall «godt». Mens 

«lav måloppnåelse» er eit svært 

negativt lada uttrykk. Og dette 

uttrykket «lav måloppnåelse» vil 

alle elevar som har lærevanskar 

eller som har svake intellektuelle 

føresetnader, møte to gonger 

i året alt ifrå 1. klasse. Er dette 

riktig medisin om vi ønskjer å 

skape gode samfunnsborgarar 

om 20–30 år? Eg har mine sterke 

tvil. Å stemple 6-åringar med 

> skolemiljø 

Mobbing – et tilbakeblikk 

> I gamle dager var ikke mobbing 

oppfunnet. Ingen ble mobbet 

i gamle dager. Litt erting i ny 

og ne, derimot, var noe en måtte 

regne med. Vi lærte tidlig å tåle 

noen sleivspark, og ingen voksne 

brydde seg før det fløt blod, knapt 

nok da. Toleransegrensa for den 

som var annerledes var lav, alle 

skulle være like, og ingen bedre 

enn andre, ja, bortsett fra doktorungene 

og prestedattera, de sto 

i en særstilling. En som i mange 

år var «nyjenta» på forskjellige 

steder i landet på grunn av 

familieoverhodets jobbsituasjon, 

erfarte fort hvor lite ett sted skilte 

«lav måloppnåelse», ser eg ingen 

positive sider med. 

Korleis vil ein elev som har fått 

servert «lav måloppnåelse» frå sin 

lærar gjennom heile skuleløpet, 

kunne motivere seg til å gjere eit 

god innsats i det norske samfunnet? 

Mens ein før gjennom 

læreplan skulle skape gode og 

samfunnsnyttige borgarar i heim 

og samfunn, skal vi no skape folk 

som kan strategiane med å score 

høgt på diverse testar. Er det ein 

berekraftig filosofi som ligg bak 

dette knepet? Men norske skulestyresmakter 

trur tydelegvis det, 

sidan dei har konstruert dette nye 

karaktersystemet. 

Hadde det ikkje vore like 

greitt om norske lærarar hadde 

fått halde fram med å gi undervegsvurdering 

i klasserommet 

på barnetrinnet, slik som dei 

alltid har gjort, utan å få dette nye 

karaktersystemet tredd ned over 

hovudet? Eit karaktersystem som 

vi har fått utan å ha bede om det 

ein gong, og faktisk utan at vi skal 

ha karakterar på barnetrinnet. 

seg fra et annet. Men noen steder 

var det likevel verre, mønsteret 

var så fastlåst, og det hadde vært 

så liten bevegelse i bosetningen 

at det skulle svært lite til for å 

provosere til splid. Ungene var 

nådeløse, som foreldrene. Alle 

hadde sin plass og posisjon. Og 

det å skille seg ut var den største 

synd. Du kvalifiserte sterkt til 

særbehandling om du var tjukk 

eller tynn, om du hadde rødt hår 

eller fregner – eller om du var 

innflytter. 

Det begrensa seg stort sett til 

verbal erting, men å bli dynka 

i snøen eller stengt inne på 

klassifiseringa av måloppnåing liknar mykje på karaktersetjing. då 

hadde det trass alt vore betre med dei gamle karakternamna, som var 

meir positivt lada, meiner innsendaren. Ill. foto: Tom-Egil Jensen 

Er det nye karaktersystemet ein 

panikkreaksjon frå norske styresmakter 

etter dei PISA-resultata 

som kom ikring tusenårsskiftet? 

Var det slik at styresmaktene rett 

og slett gløymde at vi ikkje skal ha 

karakterar på barnetrinnet? Eller 

er det nye karakteropplegget som 

utedoen så en kom for seint til 

timen, ble sett på som dagligdags. 

Og nåde den som sladra! Sladring 

var verre enn noe. De voksne 

ble holdt utenfor, og kom noen 

unger gråtende hjem, hadde de 

som regel en god grunn. I enkelte 

tilfeller førte det likevel til at illsinte 

fedre tok saken i egne never, 

dette var før alle paragrafer mot 

barnemishandling. 

Å være innflytter var et sjansespill. 

Den nye ble møtt med stor 

interesse, ble veid og vurdert og 

var heldig om hun ble godtatt. 

Å snakke bymål var et lite taktisk 

trekk for å få innpass i bygda. 

vi no har fått på barnetrinnet ei 

slags snikinnføring av karakterar 

som etter kvart vil bli standardisert 

med det karaktersystemet 

som finst lenger opp i skulesystemet? 

Kristoffer Moen 

Å være «fin på det» eller «tru en 

var noe» var farlig. 

Bygdas egne unge måtte også 

passe seg. Ungjenta som dro til 

byen på jobb og som kom hjem 

og brøt på dialekten, fikk hard 

medfart. Og han som kom hjem 

iført bygdas første anorakk, ble 

møtt på jernbanestasjonen av 

hånflirende sambygdinger i busserull. 

Bygdas lov var hard, det foregikk 

mye bak ryggen på de fleste, 

men dette var i gamle dager – før 

mobbing var oppfunnet. 

Maria Szacinski 

Følg debatten på www.utdanning.ws 

51


> etterutdanning 

Skoleeiere og Kompetanse for kvalitet 

> Søknadsfristen for å melde inn 

kandidater til kompetanse for kvalitet 

er medio mars. 

Departementet har i sin høring 

fremmet forslag om innføring av 

kompetanseforskriften også for 

de praktisk-estetiske fagene. Det 

vil si at lærere skal ha minimum 

30 studiepoeng utdanning i fag 

som Musikk, Kroppsøving og 

Kunst og håndverk. 

Utdanningen gjennom 

Kompetanse for kvalitet er gratis. 

Skoleeier må bidra med vikar i 

medgått tid for den enkelte lærer 

og gjøre det mulig for læreren å 

reise på samlinger og/eller delta 

på ukentlig nettundervisning og 

veiledning. Erfaringene fra de 

to årene Høgskolen i Telemark, 

Høgskolen i Oslo og Høgskolen i 

Volda har tilbudt videreutdanningen 

har vært særdeles gode. Men 

> til «HomoFile lærere står ikke Fram» i utdanning 02/2011 

Åpenhet om læreres seksuelle legning 

> I Utdanning 28. januar presenteres 

et bredt oppsett der det 

problematiseres at mange lærere 

velger å skjule sin seksuelle 

legning overfor elevene. Som 

ventelig kan være, er det homofile 

lærere artikkelen konsentrerer 

oppmerksomheten om, og 

både leder for Landsforeningen 

for lesbiske, homofile, bifile og 

det kan være et høyst diskutabelt 

valg å kringkaste sin seksuelle 

legning i klasserommet, skriver 

innsenderen. 

Arkivfoto: Alf Ove Hansen 

52 

vi kan tenke oss flere studenter. 

Utfordringen blir stor for 

skoleeier når bare 50 prosent av 

lærerne på småskole og mellomtrinnet 

og kun 30 prosent på 

ungdomstrinnet har formell 

kompetanse i faget Kunst og 

håndverk. Kunst og håndverk 

er grunnskolens femte største 

fag målt i antall timer. Tunge 

aktører som NHO og LO har 

stilt krav om å styrke de praktiske 

fagene i norsk skole. Disse 

holdningene ser ut til å vinne 

gehør i korridorene i departementet. 

Vil vi nå se en økning 

av påmeldte søkere til de varige 

videreutdanningene Kompetanse 

for kvalitet i for eksempel Kunst 

og håndverk? Ser skoleeier seg 

tjent med lærere som gjennom 

fagkompetanse og metode evner 

å engasjere elever inn i kreative 

transpersoner (LLH) Karen Pinholt, 

og lokale ledere lufter sine 

tanker om dette spørsmålet. 

Utgangspunktet for artikkelen 

er en undersøkelse fra 

Bergen kommune om «Homofile, 

lesbiske og bifile arbeidstakere i 

storbyen». Av de 1541 som svarte 

på det utsendte spørreskjema, 

definerte i underkant av tre prosent 

seg som lesbiske, homofile 

eller bifile. En så lav andel tyder 

på at en relativt mange av dem 

som ikke var heterofile lot være å 

returnere spørreskjemaet, eller, 

og mindre sannsynlig, usedvanlig 

mange av arbeidstakerne i 

Bergen kommune definerer seg 

som heterofile. Hva den påpekte 

underrepresentasjon betyr for 

undersøkelsens gyldighet, er et 

åpent spørsmål. 

Det er rosverdig at Pinholt 

viser forståelse for at «mange 

homofile og lesbiske lærere 

ikke er åpne på skolen» fordi 

de «setter seg selv i en sårbar 

prosesser? Er samfunnet tjent 

med elever med motoriske 

ferdigheter, som kan arbeide i 

materialer og har utviklet en faglig 

innsikt for innovasjonstenkning, 

design, arkitektur, kunst og 

entreprenørvirksomhet? 

Hvilke konsekvenser vil 

en satsing på Kompetanse for 

kvalitet få for elevmiljøet på den 

enkelte skole, når skolen får 

kompetente lærere som har tilegnet 

seg didaktisk kompetanse 

gjennom planlegging, gjennomføring 

og vurdering og ser egen 

arbeidsplass som utviklingsarena? 

Skoleeiere har i løpet av videreutdanningen 

meldt om engasjerte 

og oppdaterte lærere. Fagets mål 

og innhold blir artikulert i kategoriene 

kunnskap, ferdigheter 

og generell kunnskap. Gjennom 

situasjon». Det faktum at det er 

unge mellom 12 og 18 år som har 

størst fordommer mot homofile, 

kan tyde på at disse lærernes 

valg er rasjonelt begrunnet. Og 

når Pinholt også innrømmer at 

«Det er fortsatt sånn at mange 

ikke klarer å tenke på homofile 

og lesbiske uten å tenke på sex», 

forteller det undertegnede at det 

kan være et høyst diskutabelt valg 

å kringkaste sin seksuelle legning 

i klasserommet. 

Forsker Arne Backer Grønningsæter 

i Fafo refererer fra 

Bergens-undersøkelsen at «Profesjonalitet 

blir brukt som begrunnelse 

for ikke å fortelle elevene 

om sin legning». Og sannsynligvis 

er en slik begrunnelse gyldig, 

konferer Pinholts uttalelse i forrige 

avsnitt. På denne bakgrunn 

virker Grønningsæters krav om at 

lærerne «skal være åpne overfor 

brukerne», det vil si elevene, temmelig 

urimelig. 

Vi hører ofte om vår tids inti- 

Kompetanse for kvalitet opplever 

lærerne energien i skapende 

prosesser. 

Skoleeier må igjen fokusere på 

utdanning, spesialrom og materialer. 

Det er all grunn til å påstå 

at vi da vil få en skole med elever 

som tilegner seg ferdigheter så 

vel som kunnskaper. 

Forskningsrapporten «Road 

Map for Arts Education» (2006) 

fra Unesco viser nettopp til dette. 

Elever som arbeider med kunst- 

og håndverksfag skåret høyt i alle 

andre fag, og i tillegg er de bedre 

i å samarbeide og dyktige til å 

formidle det de har lært. 

Jostein Sandven 

> Instituttleder for Forming og 

formgiving 

Høgskolen i Telemark 

mitetstyranni. Man skal ikke se 

bort fra at dette preger holdningene 

til artikkelens tema. Og selv 

om undersøkelsen fra Bergen 

forteller at ulike grupper homofile 

har positive erfaringer med åpenhet 

om seksuell legning i yrkessituasjonen, 

innebærer ikke dette 

at skolesektorens mindre grad av 

åpenhet kan beskrives som «mindre 

positivt», som Grønningsæter 

formulerer det. 

Lærerne har gjort sine veivalg 

ut fra en helhetlig vurdering 

av hva som oppleves som en 

fornuftig reaksjonsmåte i 

undervisningssituasjonen. Grønningsæters 

argument om at den 

manglende åpenhet er «sørgelig 

for elever som blir snytt for gode 

forbilder», kan tyde på at han har 

manglende respekt for den belastning 

den enkelte lærer opplever 

ved å gjennomføre et slikt krav 

om åpenhet. 

Vidar Mohn

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 rett på sak. 

Rådene fra OECD – 

vil regjeringen følge opp? 

> I arbeidet med ungdomsskolemeldingen har regjeringen fått klare råd 

fra OECD om tiltak som bør settes inn for å styrke elevenes læring og 

forebygge frafall. Utfordringen er at rådene omhandler tiltak langt ned 

i barneskolen og regjeringen settes ideologisk og økonomisk på prøve 

når det gjelder deres prioriteringer. Den gode skolen må skapes fra 1. 

klasse. 

I lys av den skolepolitiske debatten er jeg i sterk tvil om regjeringens 

faktiske vilje og evne til å følge opp sentrale anbefalinger fra OECD om 

endringer i norsk skole. 

For det første: OECD peker på behov for styrket vurdering og tydeligere 

tilbakemelding og krav til elevene på barnetrinnet og en innføring i hva 

tallkarakterer betyr. Regjeringen har så langt avvist ethvert fremstøt om å 

få prøve ut karakterer i basisfag på mellomtrinnet. 

For det andre: OECD etterlyser strategier for at elevene skal prestere bedre 

på alle nivåer i skolen. Regjeringens svar er frivillig leksehjelp med assistenter 

som leksehjelpere. Er det ikke viktigere med flere skoletimer som 

når alle elever? 

For det tredje: OECD understreker behovet for tidlig innsats overfor elever 

som sliter. Regjeringen innfører tiltak for de 10 prosent svakeste i 10. 

klasse, men foreslår ingen tilsvarende tiltak på andre klassetrinn. Hvor 

lenge skal norske elever gå gjennom hele grunnskolen uten å få hjelp til 

å mestre lesing? 

For det fjerde: OECD mener myndighetene trenger bedre kartleggingsdata 

for å gi bedre opplæring. Regjeringspartiet SV har svært motvillig 

akseptert nasjonale prøver for alle elever. 

For det femte: OECD vil ha strengere krav til lærerjobben og større faglig 

fordypning. Regjeringen vil skjerpe kompetansekravene på ungdomstrinnet, 

men stiller få krav på barnetrinnet der den viktige begynneropplæringen 

finner sted. Og hvorfor står bevilgningene til etter- og videreutdanning 

på stedet hvil når 7 av 10 lærere oppgir å ha behov for faglig påfyll? 

For det sjette: OECD ber regjeringen styrke skoleeiernes mulighet til å 

gjennomføre Kunnskapsløftet. Regjeringen legger opp til et svarteperspill 

med kommunene der staten ikke vil ta medansvar for å avlaste lærerne 

og skoleledere for oppgaver. 

Foruten nasjonale prøver og forskning om norsk skole, er det viktig å 

analysere utviklingen i lys av det som skjer i andre land. Vi må delta i internasjonale 

undersøkelser for å få inspirasjon til hvordan vi kan gi norske 

barn et enda bedre skoletilbud. Skolen må tåle å bli kikket i kortene, og vi 

må aktivt nyttiggjøre oss rådene fra institusjoner som OECD, med bred 

innsikt i utviklingen på skolefronten globalt. Skolen må være dynamisk. 

Fra den rødgrønne leiren hører vi at skolepolitikken er avideologisert. 

Hvis det er riktig, hvorfor stritter da regjeringspartiene så kraftig imot de 

rådene fra OECD som ikke stemmer med deres egne partiprogrammer 

og regjeringserklæringen? 

Høyre vil ha en kunnskapsbasert skolepolitikk fri for ideologiske «hangups» 

og basert på forskning om hva som virker, for å kunne heve kvaliteten 

i skolen. Derfor satser Høyre store penger på etter og videreutdanning 

av norske lærere fordi vi nå vet at ingenting er viktigere enn velkvalifiserte 

lærere. 

«Høyre vil ha en kunnskapsbasert skolepolitikk fri for ideologiske 

«hang-ups» og basert på forskning om hva som virker, for å kunne heve 

kvaliteten i skolen.» 

Foto: tomas@icu.no 

Av: Elisabeth Aspaker 

> stortingsrepresentant for Høyre og 

utdanningspolitisk talskvinne 

53

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 kronikk. 

Nettet i våre hoder 

Internett har truffet oss hardt, og påvirker oss på mange finurlige måter. Kanskje det er på tide å se på 

de viktigste problemene forbundet med internett, og å se på hva vi er i ferd med å forlate ved å bli så 

absorbert i nettvaner. 

> Vi holdt oss orientert om hva som skjedde i verden også før internett. 

Vi brukte til og med maskiner, men de var enkle og spilte en mye 

mindre rolle i livene våre. Til sammen ga informasjonen vi samlet oss 

et bilde av verden, og et bilde av oss selv som forbundet med verden. 

Kanaler inn, kanaler ut, de fleste stort sett enveis, noen toveis, men det 

meste foregikk egentlig i våre egne hoder, for teknologien knyttet til 

dette var relativt enkel. 

På nettet har teknikken overtatt mange av hodets funksjoner. Istedenfor 

å utføre noen få enkle handlinger og la tankene ordne resten, 

krever elektronikken i dag av oss at vi gjør massevis av små handlinger 

i cyberspace, som alle innebærer et klikk eller to med mus eller pad. 

Alle de kanalene som før så å si bare var tenkt eller følt, er nå i tillegg til 

stede i PC-en vår og nettet den er koblet til. 

Vi er blitt avhengige av denne tilkoblingen til en maskin for å få vite 

hva som skjer i verden, og selve maskinegenskapene til alt PC-aktig har 

også en evne til å forstyrre oss. Jeg har tidligere hevdet at PC-verdenen 

på mange måter er en praktisk verden, og på internett mangedobles 

effekten av dette. Sammenlignet med «den gamle verden» er det en 

variasjon i den praktiske siden av informasjonsinnhentingen som vi 

ikke har hatt før. 

Nysgjerrighet har alltid vært drivkraften i min utforskning av verden. 

Det er den til en viss grad fortsatt, men den blir mye mer forstyrret og 

påvirket av andres nysgjerrighet enn før, blant annet ved at alle lenker 

og resultater på søkemotorer er valgt ut av andre. Hvordan de tenker, 

kan jeg selvsagt prøve å finne ut, men inntil jeg vet det er deres valg en 

påvirkning som jeg lett mottar nokså ubevisst. Bøker er også skrevet av 

andre, men jeg pleide å finne dem selv, etter mine egne ideer og innfall. 

Idag har mine egne tanker om hva jeg skal lese mye større konkurranse 

med andres enn før, og de kommer ofte vel tett på, etter min smak. 

Å få oversikt over verden 

Internett har et sterkt preg av uoversiktlighet. I «gamle dager» leste 

man som regel én bok av gangen, ett tidsskrift, eller man satt i hvert 

fall med et begrenset antall på bordet. De trykte mediene er avgrenset 

i rommet, så de skaper også en avgrenset forestilling i hodet. Noen har 

tatt for seg et emne og presentert det på x antall sider, boken starter et 

54 

Foto: Kari H. Høglund 

Av: Erik Gøthesen 

> frilanslærer og musiker 

sted og slutter et sted, og når du har lest den har du også en oversikt 

over det boken handler om. 

Selvsagt var og er dette alltid delvis en illusjon, fordi det alltid finnes 

andre bøker om samme emne som ser ting fra en annen vinkel, og det 

kom (og kommer) også hele tiden nye tekster om alle slags emner. Men 

slike ting har vi alltid tatt hensyn til, og hvis boken var god og uttømmende 

(bruker noen det ordet lenger?), så hadde man fått med seg det 

viktigste om en sak fra en bestemt synsvinkel. Når du leser deg opp på 

noe holder informasjonen en stund, til neste stasjon hvor du må utvide 

din horisont. Dette skaper en viss ro i hodet som man raskt mister på 

nettet, hvor det kan være vanskelig å se hvor noe slutter og noe annet 

begynner, og hvor også nye ting settes i gang hele tiden. 

Mengden distraksjoner har også mangedoblet seg, i tillegg til økningen 

i nyttig informasjon. Før var det vanlig å fortape seg i et leksikon 

eller en bokhylle fra tid til annen, men på nettet risikerer man når som 

helst å forsvinne i alle slags interessante og uinteressante, for ikke å 

si destruktive ting. Hele verden er servert oss i fanget, med alle slags 

fristelser inkludert. Du kan få dem hjem i posten eller se dem direkte 

på skjermen, gratis eller betalt med Visa-kortet. 

Det er – selvfølgelig – ingen grenser for hva slags informasjon 

nettsider kan inneholde, noe som i seg selv ikke trenger å være mer 

problematisk enn i bøkenes verden. Det som kan være vanskelig er 

kanskje mengden og oppstykketheten, og også det at nærmest alle 

medier møtes der: Alle tekst-, bilde-, lyd- og filmvarianter er tenkelige, 

alle aktører er tenkbare bidragsytere, og alt møtes på samme «ark» – 

>

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com 

55

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 kronikk. 

> Nettet i våre hoder 

din PC-skjerm. Til sammen blir inntrykket ganske massivt, inntil man 

klarer å etablere nettvaner som systematiserer og lukker ute uinteressante 

ting. 

Anarki med systematikk? 

Når man «går på nettet» kan man få følelsen av å møte verden ufiltrert 

og usortert. Er det tilfelle? Nettet er et anarki, ja vel, men finnes det noe 

system, noen felles egenskaper i den virvelen av nettsider vi svømmer 

rundt i? 

Internett er et sted hvor tilsynelatende alt går an, en verden med 

nærmest absolutt valgfrihet og handlingsfrihet, stort sett uten umiddelbart 

følbare konsekvenser. Uansett hva eller hvem man ser på, så vet 

i hvert fall ikke de – der og da – at man gjør det, og man kan gjøre og si 

mange ting skjult bak et alias. 

Man kan legge ut nesten hva man vil ustraffet (om ikke nødvendigvis 

upåtalt). Man kan – virtuelt – reise verden rundt, se all mulig kunst, 

høre nærmest all slags musikk, titte på naboens hage på et satellittbilde, 

og gjøre tusen andre merkelige og ikke fullt så merkelige ting som man 

likevel før måtte flytte på seg for å få gjort. For mange er denne friheten 

etterlengtet, for andre irrelevant eller forstyrrende. 

Følelsen av å få hele verden rett inn i fanget krever nye mentale 

forsvarsmekanismer. For eksempel krever det at du faktisk er på en 

telefonlinje med andre, har kontakt eller mulighet for kontakt med 

nær sagt hvem som helst, folk du kjenner og ikke kjenner, de du liker 

kjempegodt og absolutt ikke tåler trynet på, at vi må lage andre filtre i 

hodet enn de vi hadde før. I tillegg må vi lære oss å bruke de «konkrete» 

filtrene som lages i systemene på nettet. 

Deler av vårt sosiale liv får seg også en kilevink. Det er mulig å svare 

på henvendelser på e-post, Facebook eller andre lignende kanaler med 

en gang, og det skaper en forventning om nettopp det, som om man 

satt i telefonen. Samtidig ligner formen på en e-post eller en chattekommentar 

på et gammeldags brev, så hvis man har litt mer å si enn man 

kan tenke ut på sekundet, hender det at man venter med å svare. Man 

tenker seg gjerne litt mer om før man skriver noe. Dermed oversitter 

man den tiden som betraktes som normal, og svaret blir tilsvarende forsinket, 

hvis man får noe i det hele tatt. Den gammeldagse høfligheten 

er satt på vent, som man sier, og vi vet ikke helt hva som skjer med den. 

Alt som ligger ute er i prinsippet tilgjengelig for alle i verden med 

«Absolutt alle er potensielt til stede, 

ikke minst de som har tenkt minst 

i en sak, men har størst ønske om å 

si noe. Mindretallstyranni som blir 

til flertallstyranni er et nærliggende 

problem.» 

56 

en nettilkoblet PC, altså er de egentlig grenseløse fenomener, for å låne 

et uttrykk fra psykologien. Det er nok ikke alltid så skarpe grenser for 

ting som man deler med venner i andre sammenhenger heller, men 

tidligere var de man var i kontakt med et mye mindre antall mennesker. 

I dag er man via nettet synlig for alle som behersker det språket man 

skriver på, og det er i hvert fall en voldsom overgang. 

Det helt frie individ 

Nettet innbyr også til individualisme, særlig fordi det er så stort. Hver 

og en har sine nettvaner, og må danne seg sitt eget bilde av det meste, 

hver og en har sine ideer, sine favoritter – sitt verdensbilde. Selvstendighet 

har alltid vært et ideal – så hva er galt? Kanskje det at vi har tatt 

en del ting for gitt allikevel, og i dag kan man i praksis ikke ta noe for 

gitt. Uansett hvilke tanker man gir uttrykk for finnes det noen som har 

innvendinger og gjør dem gjeldende, enten de er fornuftige eller ikke. 

Man kan selvsagt løse dette problemet ved å ta med seg den gamle 

verden inn i den nye, å gjøre det til sitt individuelle verdensbilde, men 

man må være forberedt på å slåss for det på linje med alle andre oppfatninger. 

Noen mener at nettet har gjort samfunnet mer demokratisk, fordi 

alle har fått mulighet til å si sin mening raskt og enkelt. Dette kan 

fungere, men det nye bakteppet for ditt eventuelle utspill består også av 

fantastiske usakligheter, uvitenhet, skjellsord og tull, i tillegg til seriøse 

innvendinger. Absolutt alle er potensielt til stede, ikke minst de som har 

tenkt minst i en sak, men har størst ønske om å si noe. Mindretallstyranni 

som blir til flertallstyranni er et nærliggende problem. 

At man bryter ned autoriteten til noen som har den bare i kraft av 

posisjon, har jeg alltid sett på som en god ting, men at det skapes en 

oppfatning om at alle er like smarte alltid, at alle ytringer er like lure, er 

ikke fornuftig. 

Det at vi alle er forskjellige, er ett aspekt ved virkeligheten, på samme 

måten som det at vi alle har likhetstrekk, også er det. Sannheten om 

tingene kommer vi aldri helt til bunns i. Men en del bruker det første 

poenget til å omgå diskusjoner og hegne om egne meninger. Vi er alle 

forskjellige, og alle har rett til å ha egne meninger, så ikke kom her og 

si noe galt om min oppfatning, er underteksten. Dette er mange ganger 

uredelig, fordi det fritar den som sier det fra å argumentere for sitt eget 

syn, eller gjør alle utsagn til likeverdige meninger uten at man tar med i 

betraktningen hvordan de er begrunnet. 

Hva som er forskjellen på oss, hva virkeligheten består i og hvilke 

argumenter som er gode og dårlige må vi selvfølgelig alltid diskutere, 

men ikke det faktum at det finnes gode og dårlige argumenter i verden, 

sannheter og usannheter i et visst monn. Det er nødvendig å finne 

dem i hvert enkelt tilfelle, og vår evne til å skille snørr og barter blir 

utfordret. Vi må dessverre også minne oss selv og andre på at neppe 

noen viktige sannheter gjelder 100 prosent, men det kan hende at noen 

viktige sannheter likevel fortsatt gjelder. Hvilke det er og i hvilken grad 

de fortsatt er sanne får vi alle prøve å finne ut av. 

Digitaliseringen utelukker også delvis grupper som ikke helt behersker 

eller trives med den nye teknologien. Det gjelder mange på min 

alder (47) og oppover, og til en viss grad akademikere og folk med liten 

teknisk interesse. En god del av disse blir delvis rykket ut av den offent-

lige diskusjonen og har i grunnen færre muligheter til å bli hørt enn før. 

Dette er ikke en pipe 

Man glemmer det kanskje, men internett er faktisk en representasjon av 

verden. Nettet er ikke verden, men en fremstilling av den. Den består 

egentlig av mange enkeltstående representasjoner med sine egne spesielle 

egenskaper – alle slags ytringer og nettsider – men hele tingen har 

også noen fellestrekk. 

Nettet er som nevnt uoversiktlig – som verden selv, hører jeg entusiastene 

si. Men for å oppfatte verden i det hele tatt kreves det fortolkning, 

filtre, den må puttes inn i en eller annen ramme som gjør den forståelig 

og kommuniserbar. Verden «i seg selv» er kaos for oss, og man kan 

hevde at en eller annen form for fortolkning av verden alltid finnes i en 

fremstilling, også på nettet. 

Internett har en teknisk side som man til en viss grad må beherske, 

man må altså ha et minimum av praktisk, teknisk tenkemåte og ferdigheter 

for å kunne ferdes noenlunde problemfritt i denne verdenen. 

Nettet inviterer til handlinger av mange slag, og dette forklarer noe 

av det «suget» man kan føle foran skjermen og som i hvert fall mange 

unge lar seg absorbere av. De fleste av oss har udekte behov for å gjøre 

et eller annet, og både TV-skjermen og alle slags andre skjermer er 

steder hvor man nettopp kan «gjøre» en masse, for så vidt uten å måtte 

utføre handlingene, fordi kroppen slipper å følge med. Man kan se på 

sport på nettet, men ikke spille virkelig håndball, bare (sikkert) en virtuell 

utgave som ikke engasjerer andre fysiske krefter enn de musklene 

som beveger fingrene. Men følelsen av å gjøre det finnes likevel i fullt 

monn. 

Vi trenes også gjennom alle de bitte små handlingene til intuitivt 

å fortolke alt rundt oss som handlinger. Den gamle måten å behandle 

kunnskap på gikk i stor grad ut på å huske fakta og forstå sammenhenger 

(mange vil mene at dette fortsatt er sånn eller bør være det). Dette 

var en målestokk man fant igjen også utenfor utdanningsinstitusjonene. 

I dag er hurtighet, effektivitet og evnen til nettopp å handle, gjøre 

noe, blitt et vel så viktig mål på suksess eller kompetanse, i hvert fall i 

offentligheten. Man glemmer ofte å fokusere på hva som egentlig blir 

gjort. Nettets egenskaper når det gjelder hurtighet og uoversiktlighet 

svekker i hvert fall ikke denne tendensen. 

Elektroniske dingser og alt tilknyttet oppfattes ofte som «tøffe» på 

samme måte som en kul motorsykkel eller bil er det, kanskje fordi også 

disse tingene er knyttet til handlinger. En stor nyhet er at handlingene 

i og for seg er knyttet til bevissthetens sfære. Det som benyttes er de 

mentale muskler, så å si, ikke de fysiske, i motsetning til for eksempel 

i en kul bil eller motorsykkel. Selv om en datamaskin ikke kan tenke, 

utfører den tankemessige rutineoppgaver, den systematiserer og flytter 

informasjon hit og dit. 

De inntrykkene som sitter i etter en halvtime på nettet former seg 

spontant og ganske kaotisk i bilder, snarere enn i ord. Layouten på 

skjermbildet er formet av visuelle hensyn, heller enn verbale eller tekstlige. 

Det finnes selvsagt nettsteder som elsker litteratur, men generelt 

er det en tendens i tiden at bildet og symbolet overtar som et viktigere 

kommunikasjonsmiddel enn ordet, ikke bare på nettet. 

Internett skiller ikke mellom offentlig og privat, en ganske vedtatt 

egenskap ved tradisjonelle tekster og kunstverk – de skal helst befinne 

seg i et allmennmenneskelig rom for å bli godtatt som interessante og 

for eksempel bli gitt ut, uansett om materialet som brukes er av privat 

karakter eller ikke. På internett ligger private bryllupsbilder side om side 

med Shakespeare, og kategoriseringer må skje i vårt eget hode. 

Noe skille mellom godt og dårlig finnes heller ikke, og man vet ofte 

ikke hvor informasjon som ligger ute kommer fra. Det må man selv 

finne ut av, og man er nødt til å utvikle en sterk kildekritikk. 

Alt kan sees på, men nettets og PC-ens verden er temmelig steril, 

frigjort fra naturen og i det hele tatt den fysiske verden. Det er ingen 

lukt og ingen berøringsfølelse, derimot en god del lyd, selv om den også 

i mange sammenhenger er fraværende. Denne verdenen er også rimelig 

«perfekt» i den forstand at mulighetene er store for å luke vekk alt man 

ikke vil ha med. Denne tendensen forflater en del områder, ikke minst 

kreative, de gamle kunstformene og all eldre teknologi er langt mindre 

perfekte i denne forstand, og digital gjengivelse av for eksempel plateinnspillinger 

mister noen dimensjoner, delvis på grunn av teknologien, 

og delvis på grunn av det stadig mer utbredte idealet om perfeksjon. 

Nettet er i høy grad en markedsplass og et salgsverktøy, enten man 

selger varer, tjenester eller et politisk budskap, og en del holdninger 

knyttet til dette sprer seg også. Man bør ha et sterkt ansikt utad, styrke 

er bedre enn svakhet, salgbarhet er viktigere enn innhold, du kan velge 

vekk alt du ikke vil ha. Dette er tendenser også i andre deler av samfunnet. 

Man kan vel hevde at markedsføring er blitt et viktig fag for å 

forstå dagens medier, og holdninger som dette, som finnes på baksiden 

av fagets medalje, kommer også til uttrykk i alle andre slags medier. 

Dermed er markedsføring også en nøkkel til forståelse av for eksempel 

viktige tendenser i dagens politikk. 

La oss fordøye internett – ikke la det svelge oss 

Konkurransedyktighet og et ønske om internasjonalisering brukes 

gjerne som argumenter for PC- og nettilpasning i alle aldre og grupper. 

Vi er selvsagt nødt til å forholde oss til internett og PC-verdenen i dag – 

men da må vi nettopp prøve å beherske fenomenet, ikke innordne oss 

det fordi vi ikke har tid til å tenke igjennom hva vi driver med og hvilke 

konsekvenser det har for oss. 

Jeg har forsøkt å markere noen grenser for noe som for tiden virker 

en smule grenseløst, og håper det kan bidra til å åpne de positive muligheter 

som selvsagt også finnes. Da kan vi kanskje behandle internett 

som det det er, nemlig en menneskeskapt verden, og ikke et naturfenomen. 

57

annonser: Øst-Norge 


x 

58 

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som 

videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur 

og kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den 

regionale utviklingen og planleggingen i fylket, i sam arbeid med andre 

off entlige og private aktører. 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

I AKERSHUS FYLKESKOMMUNES 

SKOLER FRA 01.08.2011 

Akershus har et bredt og variert undervisningstilbud og 

er det fylket i landet som har � est elever i videregående 

opplæring. 

Vil du være med å skape et godt og utviklende læringsmiljø 

for våre elever? 

Se ledige stillinger på Akershus fylkeskommunes 

hjemmeside www.akershus.no 

Søknadsfrist 31. mars 2011. 

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer 

derfor alle som er kvali� sert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, 

funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. 

Det fi nnes mange kommuner. Som en av Norges største, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil 

ha folk med ambisjoner –både på egne og samfunnets vegne. Våre 12 000 medarbeidere vet at resultater 

og utvikling ikke kommer av seg selv. Derfor forventer også de mye; faglig utvikling, godt lederskap og 

attraktive karrieremuligheter. Dette bidrar til å gjøre oss til en av landets beste arbeidsplasser. 

Bærum kommune – kanskje ditt viktigste valg 

Hovedutlysning lærere 2011 

Vi søker engasjerte lærere til faste stillinger og 

vikariater. Stillingene er ledige fra 1. august 2011. 

Vi tilbyr gode betingelser som blant annet 

• Lønnsstige over KS-stigen 

• Kompetansetillegg for lærere med ekstra studiepoeng 

i engelsk, matematikk, naturfag og norsk 

Ledige stillinger publiseres på våre nettsider 25. mars. 

Se www.baerum.kommune.no/jobb 

Søknadsfrist 8. april 2011. 

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som 

videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og 

kulturminner. Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale 

utviklingen og planleggingen i fylket, i samarbeid med andre off entlige og 

private aktører. 

Fra 1. august 2011 har Akershus fylkeskommune ledig stilling som 

REKTOR 

ved 

Valler videregående skole og 

Nannestad videregående skole 

Follo folkehøgskole 

Vi søker inkluderende og tydelige ledere med relevant ledererfaring og 

gode lederegenskaper som har evne til å videreutvikle skolen som en 

lærende organisasjon, der elevene får opplæring med utgangspunkt 

i læreplanens mål og egne forutsetninger. 

Se fullstendig utlysingstekst på www.akershus.no 

Søknadsfrist til alle stillingene 7. april 2011 

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor 

alle som er kvalifi sert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, 

nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du 

har behov for det. 

www.baerum.kommune.no

Oppvekst og kultur - Nannestad ungdomsskole 

Avdelingsledere - ref. nr. 11/641 

Ved Nannestad ungdomsskole vil det fra 1. august 2011 bli ledig to 

100 % stillinger som avdelingsledere. 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved å kontakte rektor 

Eva H. Jonskås på tlf. 66 10 54 00. 

Fullstendig utlysningstekst, skjema for elektronisk søknad og link til 

skolens hjemmeside finnes på www.nannestad.kommune.no - 

«ledige stillinger». 

Søknadsfrist: 8. april 2011 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv både innen idrett, friluftsliv, 

musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de 

fleste vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for friluftsinteresserte 

både sommer og vinter. 

LÆRERE TIL GRUNNSKOLEN - SKOLEÅRET 2011/2012 

Har du lyst til å jobbe i en kommune 

• der de 10 skolene ligger fantastisk til i forhold til naturen? 

• der vi tenker helhetlig rundt oppvekst? 

• der hele kommunen jobber forebyggende? 

• der lærerne gir uttrykk for at de trives på jobben? 

Da er Nittedal kommune stedet for deg! 

Vi ser etter deg som synes dette høres spennende ut og som 

• ønsker å jobbe i team 

• er utviklingsorientert 

• er en god klasseleder og ser hele eleven 

• er faglig dyktig 

Nittedal kommune har ledige lærerstillinger både i barne- og ungdomsskolene. 

Søknadsfrist : 8. april 2011 

Alle som tilsettes i grunnskolen må legge fram politiattest før tilsetting, jfr. opplæringslovens § 10-9. Det tas 

forbehold om at tilbud om tilsetting vil bi trukket tilbake dersom politiattesten inneholder siktelse, tiltale eller dom 

for seksuelle overgrep mot barn. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til 

innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på 

offentlig søkerliste må begrunnesskriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon 

ikke tas til følge. 

Rælingen kommune har ca 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylke 

med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en moderne og 

utviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige. 

Rud skole 

Avdelingsleder/undervisningsinspektør 

100% fast stilling – ledig fra 1. august 2011 


Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finnes på 

www.ralingen.kommune.no. Søkere kan ikke skjermes fra offentlig søkeliste. 

frantz.no 

Skedsmo kommune 

Inspektør Gjellerås skole 

Utviklingsorientert og engasjert inspektør søkes. 

Gjellerås skole har ledig fast stilling som inspektør. Stillingen består av 

50 % administrasjonsressurs og 50 % knyttet til elever. 

Tiltredelse 1. august 2011 eller tidligere etter avtale. 

En ny inspektør vil inngå i skolens ledergruppe sammen med 

nåværende inspektør, SFO-leder og rektor. 

Gjellerås skole ligger på Skjetten like utenfor Lillestrøm og har gode 

kommunikasjonsmuligheter til Lillestrøm og Oslo. 

Gjellerås skole er en 1–7 skole med ca. 530 elever og en SFO med 

ca. 150 barn. Skolen er rehabilitert og vi flyttet inn i nye lokaler høsten 

2008. Hver klasse har sitt eget klasserom, og hvert trinn har egen 

inngang og garderobe. Lærerne er organisert i klassetrinnsteam. 

Hvert team har sitt eget arbeids-/forberedelsesrom. 

Skolen legger vekt på et godt samarbeid hjem – skole, gode 

læringsresultater og utvikling av et godt læringsmiljø. Skolen bruker 

blant annet Olweusprogrammet og ART til dette. 

Skolen ble sertifisert som Olweusskole høsten 2010. 

Det arbeides fortløpende med klasseledelse. 

Skolen har høy kompetanse på mange fagfelt. 

Gjellerås skole deltar i flere utviklingsprosjekter. Ett av dem er 

Utdanningsdirektoratets prosjekt Helhetlig skoledag. Deltakelsen her 

medfører et tett samarbeid mellom skole og SFO. 

Vi søker en pedagog som har: 

• stort engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør 

• fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

• vilje og evne til fornyelse og endring, samt gode samarbeidsevner 

• gode kommunikasjonsevner og evne til å motivere og engasjere 

• god kjennskap til gjeldende lovverk og Kunnskapsløftet 

• god kjennskap til IKT-baserte lederverktøy som SATS, ePhorte, 

Visma, Agresso og Skolearena 

Det er ønskelig med ledererfaring. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Arbeidsvilkår etter gjeldende reglement og tariffavtale. Lønn etter 

avtale. 

Tilsetting er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan legges 

fram tilfredsstillende tuberkulinstatus samt politiattest i tråd med 

opplæringslovens § 10–9. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til rektor Lars O. Kvamsdal, 

tlf. 66 93 22 50. 

Søknad utfylles elektronisk på kommunens hjemmeside 

www.skedsmo.kommune.no. 

Saksnr. US/SKOLE 278, søknadsfrist 1. april 2011. 

59 


Utdanning > nr 6/25. mars 2011



Ullensaker kommune 

Ullensaker er vertskommune for landets hovedflyplass 

og har ca 30.000 innbyggere. Kommunen har høy 

befolkningsvekst, noe som gir store muligheter og svært 

spennende arbeidsoppgaver. Ullensakerskolen består av 14 

grunnskoler med 4137 elever. Vi satser sterkt på skole- og 

kompetanseutvikling. 

Rektor – Borgen skole 

Skolen er en grendeskole og har pr i dag 205 elever på 1. til 7. trinn. 

Skolen står sentralt i et meget aktivt nærmiljø, og det er en flott 

idrettshall i umiddelbar nærhet. 

Vi trenger en ny rektor som har fokus på elevenes læring. 

Opplysninger om stillingen ved ass. kommunaldirektør Olav Neander, 

telefon 66 10 80 00. 

Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes Ullensaker 

kommune innen 1. april 2011. Elektronisk søknad anbefales. 

– Oppgi saksnr 11/1215 

Avdelingsledere – Hovin skole 

Skolen er en barneskole med en herlig blanding av gammelt og nytt, 

rehabilitert og utvidet i 2010. Skolen er en PALS skole med 285 elever 

og 30 ansatte. 

Vi trenger fra 1.8. to dyktige avdelingsledere som har fokus på elevenes 

læring og utvikling. 

Opplysninger om stillingen ved rektor Katrine Grønneberg, 

telefon 66 10 85 80/415 12 049. 

Søknad med kopier av vitnemål og attester sendes Ullensaker 

kommune innen 1. april 2011. Elektronisk søknad anbefales. 

– Oppgi saksnr 2011/1239 

Vi er gode og vil bli bedre. Er du interessert i å være med? 

Se fullstendige utlysningstekster på www.ullensaker.kommune.no 

60 

Ski kommune 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne har gode og stimulerende levekår og opplever tilhørighet”. 

Rektor ved Vevelstadåsen skole 

Aschehoug Undervisning søker 

forfattere i 

matematikk 

Har du lyst til å bidra til elevenes læring i matematikk, 

er dette muligheten du bør gripe! 

Aschehoug Undervisning utvikler et nyskapende digitalt 

læringsverktøy i matematikk for grunnskolen 1–7. 

I den forbindelse søker vi forfattere som brenner for 

matematikkfaget og som er opptatt av god formidling. 

Prosjektet du skal være med på å utvikle tar matematikkutfordringene 

i skolen på alvor og gir elevene hjelp til å 

forstå og mestre matematikk. 

For fullstendig utlysning se: 

www.aschehoug.no/grunnskole 

Søknadsfrist 1. mai 2011 

Vevelstadåsen skole er en 1-7 skole med SFO. Ca 140 av skolens 320 elever går på SFO. Skolen har også det faglig-pedagogiske ansvaret for alle 

morsmålslærerne i Ski kommune, innføringsklasse for barnetrinnet i kommunen og en nyetablert forsterket avdeling for mulitfunksjonshemmede 

barn. Totalt er det ca 80 ansatte fordelt på 54 hele årsverk. Virksomheten ligger på Langhus i Ski kommune, ca 20 km. sør for Oslo, og har flotte, 

nylig oppgraderte uteområder og grenser til turområder, som brukes flittig. 

Som virksomhetsleder/rektor har rektor drifts- personal- og økonomiansvar, med tilhørende fullmakter. Rektor inngår i kommunalsjefens 

lederteam, og følges også regelmessig opp individuelt. Kommunens mål for skoleverket og den enkelte skole revideres årlig. Det avholdes årlig 

skoleeiers tilsynssamtale. Satsningsområdene for skoleverket i Ski i kommende periode er: 

• Holdningsskapende arbeid, herunder elevenes arbeids- og læringsmiljø og arbeid mot mobbing 

• Lesing som grunnleggende ferdighet på alle trinn, herunder lesning som grunnleggende forutsetning for godt læringsutbytte også i realfagene 

på ungdomstrinnet 

• Vurdering, herunder underveis-vurdering for alle klassetrinn og felles vurderingskriterier på ungdomstrinnet 

For stillingen kreves det vilje og evne til å lede gode utviklingsprosesser og pedagogisk- administrativ- og økonomisk kompetanse. 

Tiltredelsesdato: Snarest mulig etter 01.08.11 

Kontaktperson: Kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg, tlf. 977 42 970. 

Søknadsfrist: 6. april 

Saksnr.: 11/510 

For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, se http://www.ski.kommune.no/NYHETER-OG-KUNNGJORINGER/ 

Ledige-stillinger-i-ski-kommune/ 

For stillinger i barnehage, SFO, skole og fritidsklubber, kreves politiattest ikke eldre enn 3 mndr. (Jf. opplæringsloven § 10 – 9). 

Ved behov for hjelp eller tilgang til PC, kontakt personalavdelingen, tlf. 64 87 85 21. 

Attester og vitnemål tas med til evt. intervju.

Pedagogisk leder/førskolelærer 

Lønneberget familiebarnehage søker 

pedagogisk leder i 100% stilling 

Vi består av 4 avdelinger med 8 barn og 2 assistenter i hver. Barna er 

i alder 0–3 år. Alle avdelingene ligger i Nordstrand Bydel. Du vil være 

innom alle avdelingene en dag i uka, med ubunden tid på fredag. Du 

vil får ansvar for månedsplaner, årsplan og foreldresamtaler, samt 

medarbeidersamtale med assistentene. 

Ønskede kvalifikasjoner for denne stillingen er utdannelse som 

førskolelærer. Du brenner for å gi barna en trygg og god start, borte fra 

hjemmet, og en meningsfylt hverdag. 

Som person er du omsorgsfull og strukturert. 

Vi kan tilby konkurransedyktig lønn. 

Vi har ferie i juli da vi har stengt hele måneden, romjulen og hele 

påskeuken + vi kan tilby 2 ukers ekstra ferie etter eget ønske. 

Vi gleder oss veldig til å bli kjent med deg! 

Gå gjerne inn på hjemmesiden vår og bli bedre kjent med oss: 

www.lonnebergetfb.no 

Stillingen er ledig fra 1. april, men bare søk selv om du ikke kan 

begynne før senere! Vi venter på den rette for oss! 

Send en e-mail med søknad og CV til post@lonnebergetfb.no 

Søknadfrist 1. mai 2011 

Tynset, Alvdal og Tolga kommuner satser på utdanning 

sammen: TATO-skolene. Vi er inne i en aktiv skoleutviklingsperiode 

der økt læringsutbytte er det sentrale. 

Ledig fra 1. august 2011: 

Spennende og utfordrende lærerstillinger 

For fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.no, 

www.alvdal.kommune.no eller www.tolga.kommune.no 

Rådgiverstilling 

Hos utdanningssjefen med ansvar for skoleutvikling i 

TATO-skolene. 

For fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.no 

Søknadsfrist 4. april 2011 

Pedagogisk leder og førskolelærer 

Kommunale barnehager i Tynset har ledige stillinger som 

pedagogisk leder og førskolelærer fra 15. august 2011. 

For fullstendig utlysningstekst: www.tynset.kommune.no 



Ledig stilling 

Lunner kommune ligger sentralt til nord for Oslo. Kommunen har 8 700 innbyggere 

og har fine muligheter til rekreasjons- og fritidsaktiviteter med sin unike nærhet til 

Nordmarka. Med tog er det ca. 52 min. fra Grua til Oslo. 

REKTOR VED GRUA SKOLE 

EN PALS SKOLE 

Ved Grua skole er det ledig stilling som rektor fra 1. august 2011. 

Grua skole er en barneskole med 173 elever fra 1. – 7. trinn 

og et budsjett på 10, 6 mill. I tillegg er det 64 brukere av SFO. 

Skolen har 30 ansatte. 

I Lunner kommune er fokuset satt på skolenes læringsmiljø for å 

utvikle ”den gode skole. Elever skal trives – og de skal lære. 

Skolene i Lunner er med i ”Læringsmiljø Hadeland” - et fireårig 

felles utviklingsprosjekt i samarbeid med 

Utdanningsdirektoratet og Høgskolen I Hedmark (SEPU). 

Alle lærere er organisert i lærergrupper som deltar i et 

strukturert utviklingsarbeid der temaet inneværende skoleår 

har vært KLASSELEDELSE og RELASJONSKOMPETANSE. 

Neste skoleår blir VURDERING FOR LÆRING med hovedfokus 

på utvikling av en god, riktig og systematisk 

TILBAKEMELDINGSKULTUR. 

For nærmere opplysninger: www.lunner.kommune.no 


Ledig stilling 

Lunner kommune har 8500 innbyggere, ligger sentralt på Hadeland, 

50 km nord for Oslo sentrum og med kort vei til Gardermoen. 

Basisnæringen er jord- og skogbruk, men kommunene har også mange 

pendlere. Distriktet er med sin natur og sitt vakre kulturlandskap allerede 

en attraktiv boregion. Kommunens visjon er: Det gode liv lever vi bedre i 

Lunner. Nær naturen – Nær byen. 

PEDAGOGISKE LEDERE 

Lunner kommune har ledige stillinger som 

pedagogisk leder i barnehagene. For nærmere 

opplysninger se www.lunner.kommune.no. 

Hvorfor jobbe i Lunner kommune? 

• Mulighet til å jobbe med noe som betyr mye 

for andre - som barn og eldre. 

• Faglig interessante jobber, med mulighet for 

kompetanseutvikling og fornying. 

• Gode sykelønns- og pensjonsordninger. 


2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09. 

www.lunner.kommune.no 

2740 ROA. Tlf.: 61 32 40 00. Fax: 61 32 40 09. 

www.lunner.kommune.no 



61 





62 

Søndre Land kommune 

Søndre Land kommune ligger vakkert til på indre Østlandet. 

Kommunen har ca. 6000 innbyggere. 

Førskolelærere og pedagogiske ledere 

Fra august 2011 er det ledig flere faste og midlertidige stillinger både 

som pedagogisk leder og førskolelærer i barnehagene. 

Nærmere informasjon ved barnehagesjef Knut Åge Berge, tlf 61 12 64 64 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema er tilgjengelig 

på www.sondre-land.kommune.no 


Østre Toten kommune 

Østre Toten kommune med ca. 14.500 innbyggere er den 

tredje største i Oppland. Kommunens visjon er «livskvalitet 

ved Mjøsa». Vi leverer gode tjenester til innbyggerne våre 

takket være arbeidstakerne med engasjement og høy 

kompetanse. Vi kan tilby utfordrende og meningsfylte 

arbeidsoppgaver innenfor et stort spekter av fagområder. Vi 

har en god pensjonsordning og et inkluderende arbeidsmiljø. 

Voksenopplæringssjef 

Voksenopplæringen har ansvaret for grunnskole og 

spesialundervisning for voksne, samt opplæring for voksne 

innvandrere og flyktninger. Vi søker etter voksenopplæringssjef i 100% 

fast stilling. Stillingen består av faglig, økonomisk og personalansvar 

innen området. Tiltredelse 01.08.2011. Søknadsfrist: 10.04.2011. 

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: 

www.ostre-toten.kommune.no 

Sigdal kommune, 

Modum kommune, 

Krødsherad kommune 

PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE I 

MODUM, SIGDAL OG KRØDSHERAD 

Modum, Sigdal og Krødsherad har felles PP- tjeneste. Tjenesten har 

en samlet bemanning på ca 10 fagstillinger inkl kontorbemanning. 

Kontoret er plassert i Modum og Modum kommune har 

arbeidsgiveransvar for tjenesten. Skolefaglig ansvarlige i de tre 

kommunene er styringsgruppe for tjenesten. 

Vi har ledig 100% fast stilling som leder fra 01.08.11. 

Lederen har det faglige ansvaret for samordning og utvikling av 

tjenesten. 

Saksbehandler, PPT 

Vi har også ledig inntil 100% vikariat som saksbehandler fra 01.08.11 til 

31.07.12. 

De som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, jfr. 

Opplæringsloven § 10–9. 

Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders 

prøvetid. Lønn etter avtale. For ytterligere opplysninger, henvendelse 

undervisningssjef Jan Samuelsen, tlf. 32 78 93 43. 

Fullstendig utlysing finner du på: 

Modum kommune: www.modum.kommune.no 

Sigdal kommune: www.sigdal.kommune.no 

Krødsherad kommune: www.krodsherad.kommune.no 

Søknad vedlagt kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, undervisningsetaten, postboks 38, 

3371 VIKERSUND innen 12.04.11. 

Modum kommune 

Rektor, voksenopplæring 

Pga overgang til pensjon er stillingen som rektor i Voksenopplæringen 

i Modum ledig fra 1. august 2011. Voksenopplæringen omfatter 

i hovedsak opplæring etter Opplæringslovens Kap. 4A og 

introduksjonsloven. Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 

6 måneders prøvetid. Lønn etter avtale. Medlemsskap i KLP. 

For ytterligere opplysninger, henvendelse undervisningssjef Jan 

Samuelsen tlf. 32 78 93 43. Fullstendig utlysing finner du på: 

www.modum.kommune.no Søknad sendes Modum kommune, 

undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 Vikersund innen 12.04.11 

Velkommen som søker. 

Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Vestre Viken HF leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 450 000 

mennesker i 27 kommuner i Buskerud, Vestfold, Akershus og Oppland. 

Helseforetaket har 6700 årsverk. 

BUPA Ungdomsenheten søker: 

Klinisk pedagog/ 

familieterapeut 

Søknadsfrist: 15.04.2011 Søknad merkes ref.nr. 967789062 

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Ungdomsenheten har 

ledig 100 % fast fagstilling for klinisk pedagog/familieterapeut. 

Seksjonen arbeider hovedsakelig intensivt poliklinisk/ambulant, 

men har også to døgnplasser. 

Nærmere opplysninger ved seksjonsleder Liv Ristvedt, 

tlf. 971 97 480 

Vi ber om at du benytter vårt elektroniske søknadsskjema 

som du finner sammen med fullstendig utlysningstekst på 

våre hjemmesider – www.vestreviken.no

Svelvik kommune 

Grunnskolen 

Ledige lærerstillinger 

Fra 1. august 2010 vil vi få ledig et antall lærerstillinger, hele- og 

delstillinger, faste, årsvikariater og vikariater av kortere varighet. 

Vi søker etter dyktige klasseledere med ulik kompetanse. Svelvik 

kommune tilbyr framskrevet lønnsansiennitet til 10 år for alle 

pedagoger. 

Ved Svelvik ungdomsskole er det i tillegg ledige lærerstillinger 

med rådgiverfunksjon, både sosialpedagogisk og for yrkes- og 

utdanningsveiledning. 

For nærmere informasjon, samt utfylling av elektronisk søknad 

se kommunens hjemmesider: www.svelvik.kommune.no 

Søknadsfrist: 1.4.2011 

Søknad vedlagt CV sendes på e-post til: 

postmottak@svelvik.kommune.no eller som ordinær post til: 

Svelvik kommune, Sentraladministrasjon, Postboks 40, 3061 Svelvik 

x 

Neste utgivelse 08.04 

For tekniske spesifikasjoner 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

OPPVEKST 

Ønsker du en spennende, 

inspirerende og utfordrende 

jobb? 

Fra 1. august 2011 vil 4 rektorstillinger, 

1 stilling som undervisningsinspektør i grunnskolene og 

1 avdelingslederstilling i voksenopplæringen bli ledige. 

Vi gleder oss til å motta din(e) søknad(er) elektronisk 

senest 1. april 2011. Kopier av vitnemål og attester sendes/ 

leveres ved et eventuelt intervju. Nye annonser legges ut på 

internett etter hvert hvis flere lederstillinger blir ledige på et 

senere tidspunkt. 

Fullstendige annonser finnes på kommunens hjemmeside: 

www.kristiansand.kommune.no/jobb. 

Foto: Anders Martinsen fotografer 

Åmli kommune 

Ledige undervisningsstillingar 

ved Åmli skule 

Åmli skule har frå 1. august 2011 ledig inntil fire stillingar: 

Ei – to av desse er faste, dei resterande er årsvikariat. I tillegg er det ledig 

eit vikariat frå 1/8-11 til 31/12-11, dette kan bli forlenga ut skuleåret. 

Følgjande fag er ynskjelege: 

Musikk, matematikk og språkfag (engelsk, tysk og spansk), gjerne i 

kombinasjon med andre fag. IKT/Webkompetanse er ønskjeleg. 

Undervisingskompetanse på ungdomssteget vil bli vektlagt. 

Søknadsfrist: 4. april 2011. 

Kontakt: Rektor/einingsleiar Tore Flottorp tlf. 37 08 10 72 

For meir informasjon og søknad sjå kommunen si heimeside: 

www.amli.kommune.no 

Høgskolelektor i praktisk-pedagogisk 

utdanning (100%) 

3-årig prosjektstilling. Søknadsfrist er 

13. april. Full utlysningstekst på 

www.khib.no 

63 

annonser: Øst-Norge/sØr-Norge/Vest-Norge 


annonser: Vest-Norge/MiDt-Norge/NorD-Norge 


64 

Eide kommune 

Eide kommune med ca 3500 innbyggere er en vekstkommune 

med størst prosentvis økning i regionen. Kommunen ligger 

sentralt til mellom Molde og Kristiansund. Kommunen 

har brukt betydelige summer de siste årene i nybygg og 

oppgradering av skoler og barnehager. Disse gir nå gode og 

framtidsrettede fysiske rammer for de ansatte. Kommunen 

har gode kultur- og fritidstilbud med bl.a. idrettshall med fotball- og 

fl erbrukshall. Den kjente Atlanterhavsveien ligger i kommunen. Vi har svært 

variert natur med fjord, fjell og hav som gir unike muligheter til aktiviteter. 

Fra 1. august 2011 er følgende stillinger ledige: 

Eide ungdomsskole: 80% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012 

100% prosjektstilling som lærer, foreløpig for et år 

50% vikariat for lærer i kunst og håndverk skoleåret 2011/2012 

Fagønsker forøvrig: engelsk, norsk og spesialpedagogikk 

Vevang oppvekstsenter: 100% fast stilling som lærer 

Inntil 70% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012 

Fagønsker: matematikk, spesialpedagogikk 

40% fast stilling som pedagogisk leder samt vikariat i 60% 

Eide barneskole: 100% vikariat for lærer skoleåret 2011/2012 

Lyngstad oppvekstsenter: 100% fast stilling som pedagogisk leder 

Barnehagene i kommunen: Eide kommune søker særskilt etter 

førskolelærere da det er vedtatt å styrke pedagogressursen i 

barnehagene. 

Det vil i tillegg kunne bli stillinger ledig når en har ferdigbehandlet 

permisjonssøknader, overføringer, oppsigelser og lignende. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til pedagogisk rådgiver 

tlf. 71 29 91 30 eller den enkelte resultatenhet. 

Søknad m/CV skrives på kommunens søknadsskjema (kommunens 

hjemmeside skjema, vil bli brukt til utvidet søkerliste – se kommunens 

hjemmeside www.eide.kommune.no) og sendes sammen med 

godkjente kopi av vitnemål og attester til: Eide kommune, Lønn- og 

personalavdeling, 6490 Eide 

Søknadsfrist 01.04.2011. 

Flatanger kommune 

Flatanger kommune ligger på Trøndelagskysten og har vel 1100 

innbyggere. Kommunesenteret ligger på Lauvsnes, ca 1 times 

kjøretur fra Namsos. Lauvsnes skole er en kombinert barne- og 

ungdomsskole med ca 100 elever. Skolen ble fullrestaurert i 2008. 

Ny idrettshall og nytt bibliotek er samlokalisert med skolen. 

Vi har ledig 100 % stilling som 

Rektor ved Lauvsnes skole 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås hos oppvekstsjef 

Gurid Halsvik, tlf 74 22 11 20/975 81 971 eller rådmann Rune Strøm, tlf. 

74 22 11 02/971 69 708. 


For å bli registrert som søker må det søkes på elektronisk 

søknadsskjema. Elektronisk søknadsskjema og fullstendig 

utlysningstekst fi nner dere på www.fl atanger.kommune.no under ledige 

stillinger. 

Gildeskål kommune 

«Å, eg veit meg eit land…» – gildeskålværingen 

Elias Blix ga oss sangen. Vi viser deg gjerne hva 

som inspirerte han. Du fi nner oss vel en times 

kjøring sør for Bodø. 

Spennende jobber i skoler og barnehager 

Gildeskål kommune har 5 skoler-/barnehager – kretser. De fl este er 

organisert som oppvektsentre. 

Vi ønsker engasjerte medarbeidere som framstår som tydelige voksne, 

og som i et samspill med foresatte og lokalsamfunn bidrar til å utvikle 

barn og unges oppvekst- og læringsmiljø. 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søkerskjema fi nner du på 

www.gildeskal.kommune.no eller på www.nav.no 


STEIGEN 

KOMMUNE 

LEDIGE STILLINGER SKOLE/ 

BARNEHAGE 

STyRER I STEIGENBARNEHAGEN NORDfOLD 

Med forbehold om ledighet vil det fra 01.08.11 bli ledig en 

100% styrerstilling. En to avdelingsbarnehage med ca 45 plasser 

med adm. ressurs på 40%. 

Skolene og barnehagene i Steigen er organisert som Steigenskolen, 

Steigenbarnehagen, med 5 skoleenheter med rektorer og 5 barnehageenheter 

som har et forpliktende samarbeid mht bruk av 

ressurser, materiell og personell. 

Stillingenes to hovedoppgaver er å lede den enkelte enhet og å 

delta aktivt i lederteamet. 

Vi søker etter ledere som: 

• har tidligere ledelsespraksis fra skole og barnehage 

• har kompetanse i teamarbeid 

• er utviklingsrettet og kan lede endringsprosesser 

• har evne til å videreutvikle et godt arbeids- og læringsmiljø 

Aktuelle søkere kan bli innkalt til intervju. 

Det er ønskelig at referanse blir oppgitt. 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

Med forbehold om ledighet og behov lyses det ut inntil 5 hele 

vikariater i undervisningsstillinger i grunnskolen i Steigen kommune 

for skoleåret 2011/2012. Undervisningsstedene er Nordfold, Leines, 

Laskestad og Leinesfjord. 

2x107 - modul 22b - 3 moduler 

Spesielle fagønsker er norsk, matematikk, engelsk og 

25.02.steig.ns.off.etter 

spesialpedagogikk. 

føRSKOLELæRERSTILLINGER I STEIGENBARNEHAGEN 

Med forbehold om ledighet lyses flg. stillinger i Steigenbarnehagen: 

• 60-100% vikariat som pedagogisk leder i Leinesfjord for 

barnehageåret 2011/2012. 

• 40-100% pedagogisk leder i Engeløy fra 01.08.11. 

• 35% pedagogisk leder i Bogen fra 01.08.11. 

• 100% vikariat pedagogisk leder Leines for barnehageåret 

2011/2012. 

• 140-200% pedagogisk leder Nordfold for barnehageåret 2011/2012. 

fAGARBEIDERSTILLING I BARNEHAGE 

Med forbehold om ledighet lyses det ut vikariat i 40% som fagarbeider 

i Steigenbarnehagen Bogen for barnehageåret 2011/2012. 

KULTURSKOLEmEDARBEIDER 

Ledig 25% stilling kulturmedarbeider i Steigen Kulturskole fra 

04.04.2011. 

• Kontorfunksjoner 

• Informasjonsarbeid 

• Medarbeider i kulturskolens produksjonsarbeid 

Søkere må ha vid.g.sk. eller tilsvarende, det er ønskelig med kulturfaglig 

etter- og/eller videreutdanning. Søkere må ha erfaring med 

kontortekniske dataprogram og ha grunnleggende kjennskap til 

kulturskolens virke og egenart. Ønskelig med kunnskap og erfaring 

fra kulturarbeid i Steigen. 

Politiattest må forevises ved tiltredelse. 

felles for alle stillingene. 

Dersom søker ønsker å reservere seg fra oppføring på offentlig 

søkerliste må dette begrunnes. Opplysninger om søkeren kan bli 

offentliggjort selv om søkeren har bedt om ikke å bli oppført på 

søkerlisten. 

Søkeren varsles dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. 

Spørsmål ang. stillingene kan rettes til fagkoordinator, tlf. 974 24 425. 

Søkere oppfordres til å sende søknad elektronisk via 

www.jobbnorge.no 

Søknadsfrist 1. april 2011. 

Jobbnorge.no

Folkehøgskolen 69 o Nord er en av landets minste folkehøgskoler, med 53 

elevplasser og totalt ca. 7,5 årsverk. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser 

i Malangen, 60 km fra Tromsø sentrum. Skolen har 4 linjer; Seiling & ski, 

Hundekjøring & Friluftsliv, Friluftsliv Nordkalotten, og Revy Teater og 

improvisajon. 

Lærer på hundekjøring & Friluftsliv linja 

Fra 01.08.2011 er det ledig fast 100 % stilling som lærer ved skolens 

hundekjørerlinje! 

Vi ønsker en hundekjørerlærer med pedagogisk utdannelse og 

kompetanse på hundekjøring og hundekjøreløp til vår hundekjørerlinje. 

Du må like å jobbe med vekst, utvikling og dannelse hos unge 

mennesker samt være faglig dyktig på hund og hundekjøring. Det er 

ønskelig at lærer har egne hunder og at skolen kan disponere dem i 

undervisningsøyemed. Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Skolen har personalboliger og hundegård til disposisjon, og stillingen 

er tillagt boplikt. Tilsetting skjer på de vilkår og med de plikter som 

følger av lov og forskrifter. 

Nærmere informasjon om skolen; se www.69nord.no eller ring 

tlf. 77 72 72 71/904 77 770. Søknad med attester sendes 

Folkehøgskolen 69 o Nord v/rektor, 9056 Mortenhals. 

Søknadsfrist: 11.04.2011 

Tromsø kommune 

ønsker din kunnskap 

Fag- og utviklingsenheten 

Rådgiver - oppvekst 

I Rådmannens fag- og utviklingsenhet er det fra snarest ledig stilling 

som rådgiver knyttet til oppvekstområdet – med særlig fokus på det 

barnehagefaglige arbeidsfeltet. 

Nærmere informasjon: kommunalsjef Kari Henriksen, tlf. 474 52 044, 

eller kommunalsjef Irene Valstad Simonsen på tlf. 414 12 87. 


FULLSTENDIG UTLYSNINGSTEKST 

finner du under Ledige stillinger på kommunens hjemmeside 

www.tromso.kommune.no 

Det gjøres oppmerksom på at navn på søkerne kan bli gjort 

tilgjengelig selv om søkeren har anmodet om ikke å bli ført opp 

på søkerlisten, jfr. offentleglova § 25 annet ledd. 

SE ALLE VÅRE LEDIGE STI LLINGER PÅ: 

www.tromso.kommune.no 


REKTOR 

St.nr. 43/2011 v/ Olsborg skole 

Målselv kommune 

LÆRERE 

St.nr. 45-49/2011 v/ skolene i Målselv 

Fullstendig annonsetekst ligger på www.malselv.kommune.no 

Vi ønsker søknadene elektronisk. Søknadsskjema fi nnes på Målselv 

kommunes heimeside via annonseteksten. 


Hammerfest kommune har om lag 10 000 innbyggere og er en 

kommune i vekst og utvikling. Vi er fylkets petroleumssentrum 

og er vertskommune for Snøhvit LNG. 

Vi har fra august behov for flere dyktige medarbeidere, 

og søker etter 

Lærere 

Pedagogiske ledere 

Førskolelærere 

Bunn 

Støttepedagoger 

For faste stillinger er det mulighet for dekning av flytteutgifter, 

eller husleietilskudd, etter kommunale regler, med bindingstid 

Søknadsfrister: 10. og 24. mars 2011 

Søknaden sendes elektronisk via www.jobbnorge.no, 

der fullstendig utlysningstekst også finnes. 

Ledige stillinger som 

lektorer i norsk 

En rekke universiteter i Europa har for tiden 

ledige lektorat i norsk. 

Les komplett utlysning på: 

www.siu.no/utenlandslektorat 

Jobbnorge.no 

65 

annonser: NorD-Norge/utLANDet 


annonser: NorD-Norge/kuNNgjØriNger 


66 

Sør-Varanger 

- en grensesprengende kommune 

9.800 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter 

http://www.svk.no 

PP – tjenesten og Barneverntjenesten: 

Ledige faste stillinger 

Saksnr.: 11/582 

• 1/1 stilling som fagleder/saksbehandler ved PP - tjenesten 

• 1/1 stilling som konsulent/veileder ved Barnevern- og 

PP - tjenesten 

• 1/1 stilling som saksbehandler ved Barneverntjenesten 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse 

virksomhetsleder Erna Bakken, tlf. 78 97 75 12 - epost: eba@svk. 

no eller til fungerende leder ved PP - Tjenesten, Anne Johansen, 

tlf. 78 97 74 30 - epost:ajh@svk.no. 


Søk jobb i barnehager i Sør-Varanger kommune 

Førskolelærere 

Saksnr.: 11 / 313 

Følgende barnehager har ledige faste og vikariater til 

stillinger som førskolelærer, barne - og ungdomsarbeider, 

barnevernspedagog, lærere og ergoterapeuter: 

Einerveien barnehage, Jakobsnes oppvekstsenter avd. 

barnehage, Lisadellhaugen barnehage, Kirkenes barnehage, 

Knausen barnehage, Pasvik oppvekstområde avd. Pasvik 

barnehage, Prestøya barnehage og Sandnes barnehage. 

Virksomhetsledere 

Saksnr.: 11 / 676 

Ved følgende barnehager har ledige faste og vikariater til stillinger 

som virksomhetsleder: 

Rallaren barnehage, Prestøya barnehage og Sandnes barnehage. 

Til stillingene ved Sandnes barnehage, søkes det etter samisktalende. 

Samisktalende ansatte gis lønnstillegg på kr 25.000.- 

For ytterligere opplysninger om alle stillingene, 

kontakt virksomhetsleder/ styrer for hver barnehage, 

eller spesialrådgiver for barnehager 

Eva Johanne Johnsen tlf. 78 97 74 41 - 

ejj@svk.no , kommunalsjef 

Inge Walter Svendsen, tlf. 78 97 74 15 / 

41 32 51 68 - iws@svk.no , eller 

kommunalsjef Judith Celius, tlf. 78 97 74 61, 

jce@svk.no. 

For mer informasjon om barnehagene, 

se kommunens barnehageportal: 

http://barnehage.svk.no 


For alle stillingene gjelder: 

Fullstendig utlysning vil du fi nne på 

www.svk.no. 

Jobbnorge.no 

Askeladden Reiser 

er en liten turoperatør på Norderhov Prestegård i Hønefoss. Vi 

har turer med buss og y til mange spennende steder i Norge 

og Europa. 

Baltikum rundt 28. juni. 8 dagers busstur. Vi besøker byene 

Gdansk, Vilnius, Riga, Tallinn og Stockholm. Reiseleder 

østeuropaspesialisten Knut Schrøder. Pris kr 12900. 

Vi har også bussturer til Syd-Tyskland 8.6. Flor og Fjære 29.6. 

og Nord�ord 11.7. Flyturer til St. Petersburg 9.6, Irland 7.7. 

Moseldalen/BUGA 29.7. Vi har turer med Hurtigruten i komb. 

med buss/ y. Lofoten, Helgelandskysten og Atlanterhavsveien. 

Tlf 32135450, rolf@askeladden.net www.askeladden.net 

Engelsk fordypning på 200-nivå (tilsvarende tidligere 

«mellomfagstillegg») ved University of York 

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell adgang 

til Master-studier i Norge (med forbehold om godkjenning fra den 

enkelte institusjon). Høsten 2011 tilbyr University of York og Det Norske 

Studiesenteret i Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk. 

Studiestart er 05.09.2011. 

Normalt opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk 

(60 studiepoeng på 100-nivå). Søkere med mellom 30 og 60 stp. i engelsk 

vil bli vurdert for opptak dersom de har gjennomsnittlig karakternivå i faget 

på B eller bedre. Mer informasjon fi ns på studiesenterets hjemmeside. Lån 

og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse. Dessuten reisestøtte på 

inntil kr. 5000,- etter regning, direkte fra Studiesenteret. 

Søknadsfristen er 1. mai 2011 

Søknadsskjema fås fra: http://www.york.ac.uk/inst/nsc/ 

For ytterligere opplysninger, kontakt fordypningskoordinator Beck Sinar: 

beck.sinar@york.ac.uk (Kontakt bør skje på engelsk) 

VIL DU BETY NOE FOR ANDRE? 

Psykososialt arbeid med barn og unge. 

- En toårig deltidsutdanning (60sp) for 

alle som jobber med barn og ungdom 

www.DIAkONhjEmmET.NO/VIDEREUTDANNINg

Høgskolen i Lillehammer 

Etter- og videreutdanning 2011/12 

Ønsker du kompetanse i 

individuell vurdering? 

• 100% nettbasert studie i elevvurdering og læring, 

15 studiepoeng - Søknadsfrist: 15. april 2011 

• Nettbasert kurs i individuell vurdering 

(kurs uten studiepoeng) - Løpende opptak 

• Samlingsbasert studie i Elevvurdering og læring, 

15 studiepoeng, 3 samlinger á 2 dager 

- Søknadsfrist: 15. april 2011 

For mer informasjon, påmelding og flere 

utdanningstilbud se: 

hil.no/skole 

KLASSETUR MED 

CLUB ENGLAND 

S�arboroughh 

Favoritten Favoritten for for 

norske norske norske klasser klasser klasser 

i 40 år! 

�ork 

Verdenskjent 

spennende 

vikingby 

Brighton 

Berømt bade- 

by kombinert 

med London 

London 

Verdensby 

med alt du 

kan kan kan tenke tenke tenke deg deg deg 

�dinburgh 

Skottlands 

imponerende 

hovedstad 

En 

perfekt avslutning på skoleåret i juni, eller spennende start på 10. klasse 

til høsten. Turer hele året fra 3 til 10 dager. 

Fra kun 1795,- pr. elev for arrangementet i England. Gratis lederplasser. 

Velg pensjonat, vertsfamilie, hotell eller 

ungdomsherberge. Spennende program. 

F. eks. lærerike utflukter, fornøyelsespark, 

fotballkamp og besøk på engelsk skole. 

www.clubengland.net www 

• info@clubengland.net 

Tel: T 22 11 13 33 • 90 02 23 10 

67 

annonser: kuNNgjØriNger 




68 

Høgskolen i Lillehammer hil.no 

PsYkososiaLt aRBEid MEd BaRn oG UnGE 

samlingsbasert deltidsstudium over 2 år - 60 sp 

MÅLGRUPPE 

Studiet er tverrfaglig og målgruppen er fagfolk som arbeider med 

barn/unge (0 - 23 år). 

oPPtakskRav 

Fullført bachelorgrad med relevant fagkrets, f. eks. lærer/førskolelærer. 

2 års praksis. Studentene må være i minst 50% stilling med 

barn/unge. 

MER infoRMasjon 

Fullstendig studieplan finner du på hil.no. 

søknad oM oPPtak 

Det søkes om opptak direkte til HiL gjennom lokalt opptak, se 

hil.no. 

Søknadsfrist: 

15. april 2011 

Studie- og gruppereiser 

KILROY group travel er spesialister i å arrangere studieturer med høyt faglig 

innhold, til meget bra priser. Her er et utvalg av våre reisemål: 

Amsterdam fra kr..... 2.730,- 

Athen fra kr. ................ 3.885,- 

Praha fra kr................. 1.610,- 

Berlin fra kr................. 2.260,- 

Barcelona fra kr........ 3.025,- 

Budapest fra kr.......... 2.300,- 

Dublin fra kr ............... 2.645,- 

London fra kr.............. 2.180,- 

Lisboa fra kr ............... 3.505,- 

Edinburgh fra kr........ 2.865,- 

Brussel fra kr ............. 2.740,- 

Istanbul fra kr ............ 3.130,- 

Paris fra kr .................. 2.535,- 

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 4-6 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. 

Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra 

reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. 

Les mer på www.kilroygroups.no 

Tlf.: 23 10 23 40 

groups@kilroy.no 

Etter- og videreutdanning i skoleledelse 

30 studiepoeng 

Et praksisnært studium som utvikler din lederkompetanse, og gir støtte i skolehverdagen. 

Studiet har ingen kursavgift. 

Masterprogram i skoleledelse 

120 studiepoeng 

Et studium som skal bidra til å øke dine analytiske, organisatoriske, kommunikative 

og praktiske ferdigheter som leder i skoleverket. 

Studiet har kursavgift. 

Studiene er nettbaserte med samlinger. 

Søknadsfrist: 1. mai 2011. Oppstart høsten 2011. 

NTNU VIDERE 

Telefon 977 14 704/73 55 10 90 

E-post: videre@adm.ntnu.no 

http://skoleledelse.no 

Jobbnorge.no

69 





70 

SIU er et kompetanse- og informasjonssenter for inter- 

nasjonalt samarbeid innen utdanning og forskning. SIU er 

et statlig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. 

Tlf: +47 55 30 38 00 www.siu.no 

Etterutdanning i Europa 

Lærere kan søke om stipend for å delta på kurs 

og hospiteringsopphold i Europa. 

Stipendet dekker reise og kursavgift og gir tilskudd til opphold. 

Lærere og andre ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole, 

voksenopplæring og lærerutdanning kan søke. 

Man kan reise til alle land som deltar i EUs program for livslang læring. 

For mer informasjon og søknadsskjema: www.siu.no 

Søknadsfrister i 2011: 

• 29. april (for kurs med oppstart etter 1. september) 

• 16. september (for kurs med oppstart etter 1. januar 2012) 

Kursene må være avsluttet innen 30. april 2012. 

- 

Velkommen til konferanse: 

Master i undervisning 

Videreutdanning for lærere ( deltid ) 

Universitetet i Bergen ønsker å bidra til å styrke 

fagkompetansen i skolen og har etablert en 

erfarings basert Mastergrad i undervisning med 

fordypning i engelsk, matematikk eller norsk (120 stp.) 

Studiet er et deltidstilbud for lærere som allerede har 60 

studie poeng i ett av skolefagene, og minimum to års relevant 

undervisningserfaring. 

Studiet er samlings- og nettbasert og går over fire år. Det består 

av emnegrupper på til sammen 60 stp. og en fagdidaktisk 

masteroppgave på 60 stp. Ingen studieavgift. 

Oppstart: Høstsemesteret 2011. Søknadsfrist: 15. april 2011. 

Mer informasjon og søknadsskjema: Se nettadressen via.uib.no 

55 58 20 40 | post@sevu.uib.no 

Kartlegging i barnehagen – innhold og konsekvenser 

Tid og sted: 23. mai, mai, Grand Hotel Terminus, Terminus, Bergen 12. september, Victoria Hotel, Stavanger 

20. juni, Radisson BLU Hotel, Tromsø 26. september, Britannia Hotel, Trondheim 

Kartlegging i barnehagen er et svært aktuelt tema. Det er et område som for tiden er preget av sterk 

debatt. Med denne konferansen ønsker vi å belyse hva kartlegging innebærer, hvorfor kartlegging er 

kommet på dagsorden og mulige konsekvenser av kartlegging både med henblikk på barnas 

hverdagsliv i barnehagen og med henblikk på enkeltbarns utvikling og ferdigheter. 

Fra programmet (kl. 10.00–15.30): 

Danske erfaringer med kartlegging i barnehagen 

Lars Holm, lektor, Danmarks Universitetsskole 

Førskolelærerens profesjonsansvar i møte med kartleggingsverktøy 

og læremidler 

Solveig Østrem, førsteamanuensis, Høgskolen i Vestfold 

Kartlegging i barnehagen – hva, hvordan og hvorfor? 

Margareth Sandvik, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo 

Erfaringer med bruk av TRAS-observasjoner i barnehagen 

Nella Bugge, logoped, Nord-Fosen PPT 

Kartlegging i et profesjonsperspektiv –veien videre 

Elin Bellika, sentralstyremedlem, Utdanningsforbundet 

MELD DEG PÅ I DAG! 

Pris: 

900 (medlem) 

1700 (ikke-medlem) 

(ikke-medlem) 

600 (student) 

Påmelding: 

konferanse@udf.no 

www.udf.no/kurs 

24 14 14 20 00 / 957 84 241 

Kontakt: 

Marianne Aagedal 

Brit Brit Adam 

IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: thinkstock.com

Utdanning > nr 6/25. mars 2011 fra forbundet. 

Hva skal vi med 

førskolelærere? 

> Vårens tall om «ståa» i Kommune- 

Norge er på plass. Vi kaller dette Kostra-tall. 

De kan fortelle at vi mangler 

3800 førskolelærere i hele landet – 

og nesten 1000 av disse mangler i 

Oslo-barnehagene. Likevel er ikke 

rekruttering av førskolelærere en 

viktig del av Oslos kvalitetssatsing. 

Hva gjør førskolelærermangel med 

kvaliteten på barnehagene? Svaret 

på dette spørsmålet er avhengig av 

øynene som ser – og perspektivet 

man ser fra. For barn betyr dette at Elin Bellika 

tusenvis kan risikere at hele eller > medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

deler av deres barnehageliv leves Foto: Privat 

uten at de til daglig blir sett av noen 

som er utdannet til å gjenkjenne 

barns særegne kommunikasjon, samhandling, lek og utvikling. Det kan 

bety at barn som strever – som trenger mer hjelp enn andre, kan bli oversett. 

I verste fall kan det bety at barn blir stigmatisert som «vanskelige» 

eller «urolige» barn, i stedet for at de får hjelp til å finne sin plass i en 

barnegruppe. 

For grupper av barn i barnehager vil førskolelærermangelen kunne bety 

at det ikke finnes noen på deres avdeling som kan ta fatt på de gode intensjonene 

i barnehagens rammeplan. Målene i rammeplanen må gjøres 

om til spennende og morsom aktivitet for barn. Barn i barnehagen kan 

alltids finne på noe selv, så de blir ikke sittende med hendene i fanget. 

Men førskolelærere har en utdanning som skal gjøre dem rustet til å tilrettelegge 

for varierte læringserfaringer innenfor sju ulike fagområder. Førskolelærere 

er den eneste gruppen med akkurat denne kompetansen. 

Barn kommer til barnehagen med svært ulike erfaringer. Den ballasten 

de har med seg, vil kunne avgjøre hvilke muligheter de har til å finne 

venner, komme inn i gode samspill med andre barn og voksne og utvikle 

seg språklig. Noen barn opplever at deres erfaringer og referanser er lite 

verdt i barnehagen. For å hjelpe disse barna kreves det kunnskap om 

barn og kunnskap om hvordan man lager et spennende og utviklende 

barnehagemiljø. 

Politikere er opptatt av at barnehagene skal kunne gi alle barn felles opplevelser 

og erfaringer som bidrar til å gi barn mer like muligheter i utdanningssamfunnet. 

Sosial utjevning er formulert som et mål i barnehagens 

nye formålsparagraf. Skal barnehagen kunne arbeide med dette store og 

viktige målet trengs det mange flere førskolelærere. 

Derfor er det forstemmende at Torger Ødegaard, som utdanningsbyråd 

i Oslo, bagatelliserer førskolelærermangelen. I Aftenposten 16.3 

sier han fra seg ansvaret for den alvorlige førskolelærermangelen i Oslo. 

Ødegaard ønsker å etablere begrepet «Oslo-barnehagen» som et kvalitetsstempel, 

men dette vil aldri lykkes uten en massiv satsing på å rekruttere 

førskolelærere. 

Pensjonistledere og styrekontakter 

per 7.3.11 

Utdanningsforbundet Østfold: Tlf.: 69 13 04 60 

Leder: Odd A. Strømnes, tlf. 90 17 39 81, odd-stro@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Dagrun Lundsvoll daglun@udf.no 

Utdanningsforbundet Akershus: Tlf. 23 13 80 40 

Kjell Romsås, tlf. 924 42 429, kjerom@online.no 

Fylkesstyrekontakter: Anne-Margrete Benæs, tlf. 63 88 27 70, anne-margrete. 

benas@udf.no May-Britt Heimsæter, tlf. 23 13 80 52 mayhei@udf.no 

Utdanningsforbundet Oslo: Tlf. 23 13 81 00 

Leder seksjon gsk: Kari Lie, tlf. 936 05 203, karilie@frisurf.no 

Fylkesstyrekontakt, gsk: Eldbjørg Newman, eldbjorg.newman@udf.no 

Leder seksjon vgo: Finn Holden, tlf. 997 43 866 finnhold@online.no 

Fylkesstyrekontakt, vgo: Liv E. Langsjøen, liv.edel.langsjoen@udf.no 

Utdanningsforbundet Hedmark: Tlf. ip 23138250 

Leder og fylkesstyrekontakt: Frode Sørhus, tlf. 936 29 676, frode.sorhus@udf.no 

Utdanningsforbundet Oppland: Tlf. 61 13 74 00 

Leder: Arne Birger Nilsen, tlf. 995 13 610, ar-birge@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Trond Myhrer, tlf. 995 06 027, trond.myhrer@udf.no 

Utdanningsforbundet Buskerud: Tlf. 23 13 82 00 

Styremedl: Maria Skogstad Hauge, 908 67 401, ms-hauge@frisurf.no 

Styremedl: Tormod Høimyr, 948 29 444, toryr@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Karl Ingar Damli, 909 36 680, karl.ingar.damli@ebnett.no 

Utdanningsforbundet Vestfold: Tlf. 33 30 09 40 

Leder: Edgar Skow, tlf. 33 12 51 02, skow-e@frisurf.no 

Fylkesstyrekontakt: Eli Fosland, eli.fosland@udf.no 

Utdanningsforbundet Telemark: Tlf. 35 58 34 40 

Leder: Olaf Baasland, tlf. 415 42 142, obaaslan@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Berit Lia, tlf. 900 98 339, berit.lia@udf.no 

Utdanningsforbundet Aust-Agder: Tlf. 37 00 23 23 

Leder: Reidar Hauge, tlf. 926 50 997, re-hauge@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Harald Alsvik, tlf. 908 65 599, harald.alsvik@udf.no 

Utdanningsforbundet Vest-Agder: Tlf. 38 12 79 79 

Leder: Tore Kleven, tlf. 92657355, tkleven2@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Svein Ove Olsen, tlf. 38 12 79 75, svein.ove.olsen@udf.no 

Utdanningsforbundet Rogaland: Tlf 51 53 79 50 

Leder: Harald Ottøy, tlf. 52 84 32 54 harald.ottoy@karmoyskolen.no 

Fylkesstyrekontakt: Bjørn L. Vaaland, tlf. 959 22 208 bjorn.l.vaaland@udf.no 

Utdanningsforbundet Hordaland: Tlf. 56 12 50 00 

Leder: Liv Helgeland, tlf.: 480 96 207, livhelg@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Eva Steinfeld, eva.steinfeld@udf.no 

Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane: Tlf. 23 13 86 50 

Leder: Tor W. Eikemo, tlf. 907 79 751, weikemo@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Jarle Hessevik, tlf. 957 24 205, jarle.hessevik@udf.no 

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal: Tlf. 70 15 28 40 

Leder: John Arne Henden, tlf. 934 05 727, joahende@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Gerd Botn Brattli, 979 75 576, gerd.botn.brattli@udf.no 

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag: Tlf. 73 53 84 00 

Leder: Elin Østerberg, tlf. 911 34 094, elioes@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Unni Hegstad, tlf. 951 48 553, unni.hegstad@udf.no 

Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag: Tlf. 74 13 53 40 

Leder: Liv Haug, tlf. 906 44 505, liv.j.haug@ntebb.no 

Fylkesstyrekontakt: Inger Seem, tlf. 948 23 264, inger.seem@grong.kommune. 

no 

Utdanningsforbundet Nordland: Tlf. 75 50 69 00 

Leder: Kari Sletten, tlf. 951 18 170, kari-sle@online.no 

Fylkesstyrekontakt: Svein O. Ludvigsen, tlf. 952 56 676, svein.olav.ludvigsen@ 

udf.no 

Utdanningsforbundet Troms: Tlf. 77 60 53 30 

Leder: Aksel Sollie, tlf 907 42 211, aksel@funordtroms.no 

Fylkesstyrets kontakt: Vigdis Ryeng, tlf. 905 20 997 vigdis.ryeng@udf.no 

Utdanningsforbundet Finnmark: Tlf. 78 43 25 80 

Leder: Karl Berg, tlf. 948 89 964, kanoberg@online.no 

Fylkesstyrets kontakt: Kari Lium, tlf. 78 43 25 80, kari.lium@udf.no 

71


Utdanning > nr 6/25. mars 2011 LOV&RETT. 

Arbeidstakers krav på ferie 

> Våren er her snart, og de fleste 

har begynt å planlegge årets sommerferie. 

Det er gitt nokså detaljerte 

regler om arbeidstakers rett til ferie, 

og i denne artikkelen skal vi gjennomgå 

de praktisk viktigste av disse 

reglene. 

Selv om ferie og feriepenger 

for de fleste er to sider av samme 

sak, er retten til ferie og retten til 

feriepenger rettslig sett uavhengige 

av hverandre. Det er for eksempel 

ikke slik at man må ha opparbeidet 

seg feriepengerettigheter for å 

kunne avvikle ferie. I praksis har 

likevel feriepengeordningen stor 

betydning for at retten til ferie 

faktisk kan benyttes, ettersom 

feriepengene utbetales i stedet for 

lønn i den perioden arbeidstakeren 

avvikler ferie. 

Den enkelte arbeidstakers rett 

til ferie er regulert i ferieloven, og 

eventuelt i tariffavtale og i den individuelle 

arbeidsavtalen. Det følger 

av ferieloven paragraf 3 at loven er 

ufravikelig, det vil si at loven ikke 

kan fravikes til skade for arbeidstakeren. 

Arbeidsgiver og arbeidstaker 

står imidlertid fritt til å avtale 

gunstigere ordninger enn det som 

følger av lovens bestemmelser. 

Arbeidstakere har krav på ferie 

i 25 virkedager, jf. ferieloven paragraf 

5. Ettersom lørdag i denne 

sammenheng er regnet med som 

virkedag, innebærer dette at ferietiden 

tilsvarer fire uker og én dag 

i løpet av et år. Arbeidstakere som 

blir ansatt etter 30. september 

har likevel bare krav på å avvikle 

én ukes ferie i løpet av resten av 

året, forutsatt at han ikke allerede 

har avviklet full feriefritid hos den 

tidligere arbeidsgiveren. Arbeidstaker 

som har fylt 60 år har krav på 

ferie i fem uker og én dag, og kan 

72 

Av: Vidar Raugland 

> advokat 

selv bestemme når og hvordan den 

ekstra ferieuken skal avvikles. 

Arbeidstakere som er ansatt i 

stat og kommune har et tariffavtalefestet 

krav på fire feriedager i 

tillegg til det som følger av ferieloven. 

Det samme gjelder for mange 

ansatte i private virksomheter. 

Dette tillegget kommer normalt 

også på toppen av den ekstra ferieuken 

som arbeidstakere over 60 år 

har krav på. 

Ferie kommer i tillegg til det 

kravet arbeidstakere vanligvis har 

til fri lørdag og søndag og lovbestemte 

helge- eller høytidsdager. 

Retten til helgefri er regulert i 

arbeidsmiljøloven, den individuelle 

arbeidsavtalen og som hovedregel 

også i tariffavtale. Helligdagsfri er 

regulert i lov om helligdager og 

helligdagsfred, mens lov om 1. og 

17. mai som høytidsdager regulerer 

retten til fri på disse dagene. 

Etter ferielovens paragraf 6 

skal arbeidsgiver og arbeidstaker, 

ev. vedkommende arbeidstakers 

tillitsvalgte, drøfte tidspunktet 

for ferieavviklingen «i god tid før 

ferien». Det er noe uklart hva som 

ligger i dette begrepet, men som et 

utgangspunkt kan man si at partene 

bør ha diskutert dette senest 

to måneder før ferien begynner. 

Oppnår man ikke enighet, er 

hovedregelen at det er arbeidsgiver 

som, i medhold av styringsretten, 

fastsetter tiden for ferien. Arbeidstakeren 

har imidlertid krav på å få 

avvikle tre ukers ferie i den såkalte 

hovedferieperioden som begynner 

1. juni og avsluttes 30. september. 

Arbeidsgiver er ikke forpliktet til å 

gi ferie før hovedferieperioden. 

Det er i denne sammenheng 

viktig å være oppmerksom på at 

Hovedtariffavtalen har en egen 

Foto: Inger Stenvoll 

bestemmelse om ferieavvikling 

for undervisningspersonale i 

punkt 7.2. Det følger av denne at 

undervisningspersonale er pålagt 

å avvikle hele den lovbestemte 

feriefritiden, altså fire uker og én 

dag, sammenhengende i løpet av 

juli måned med avslutning siste 

virkedag i måneden, med mindre 

noe annet er fastsatt etter drøftinger 

mellom arbeidsgiver og den 

enkelte arbeidstaker. 

Arbeidsgiver kan endre den 

fastsatte tid for ferien, men bare 

når dette er nødvendig på grunn 

av uforutsette hendelser, og disse 

uforutsette hendelsene vil skape 

vesentlige driftsproblemer og det 

ikke kan skaffes stedfortreder. 

Ferieloven har egne bestemmelser 

om utsettelse av ferie og rett til 

erstatningsferie dersom man som 

arbeidstaker blir syk enten før 

ferien har begynt, eller man blir 

syk i løpet av ferien. Det er viktig 

at arbeidsgiver får beskjed om sykdommen 

så fort som mulig. Sykdommen 

må i begge tilfelle kunne 

dokumenteres med legeerklæring. 

Blir man syk i løpet av ferien, er 

det et vilkår etter ferieloven at man 

må ha vært 100 prosent arbeidsufør 

i minst seks dager for å få rett 

til erstatningsferie. For undervisningspersonale 

som er omfattet 

av Hovedtariffavtalen gjelder det 

imidlertid en egen bestemmelse i 

punkt 7.1 om rett til erstatningsferie 

ved sykdom allerede fra første 

virkedag. 

Ferie som utsettes på grunn av 

sykdom før ferien og erstatningsferie 

for sykdom i løpet av ferien, 

skal som hovedregel avvikles i 

løpet av ferieåret, det vil si innen 

utløpet av det samme kalenderåret. 

Arbeidstakeren har imidlertid rett 

til å overføre to uker av ferien til 

neste kalenderår, så fremt krav om 

dette fremsettes innen utløpet av 

ferieåret. 

«… undervisningspersonale er 

pålagt å avvikle hele den lovbestemte 

feriefritiden, altså fire uker 

og én dag, sammenhengende i 

løpet av juli måned med avslutning 

siste virkedag i måneden …»


Rom for kreativitet 

> «Ein skal ikkje døype framtida før ho er fødd», 

sa den tyske forfattaren Theodor Fontane. Eg 

syns han er inne på noko. Dei som startar sitt 

utdanningsløp i dag, vil verte pensjonistar mellom 

2060 og 2070. Svært mange av desse barna 

skal ein gong inn i jobbar som i dag ikkje eksisterer, 

der dei skal ta i bruk teknologi som ikkje 

er funnen opp enno og det for å løyse utfordringar 

vi i vår tid ikkje kjenner til. 

Kva vil dei då ha nytte av? Det er det så vanskeleg 

å svare presist på at vi etter mitt syn gjer 

klokt i å ha ei audmjuk tilnærming. 

Mitt råd vil vere å tenkje breitt, å sikre at vi har 

ein skule og eit utdanningssystem med eit vidt 

spekter av innhald som gjer det sannsynleg 

at i alle fall ein del av dette vil kunne vere god 

ballast også i møte med ein røyndom vi i dag 

ikkje kjenner. Og eg trur at dei svara vi leiter 

etter når det gjeld dette, like gjerne er å finne i 

haldningar og eigenskapar som i den spesifikke 

faktakunnskap. Eg trur beint fram det er svært 

risikabelt å satse på kunnskap åleine. 

Mange såg sikkert på Skavlan fredag 11. mars, 

der han fekk besøk av den kjende engelske professoren 

Sir Ken Robinson. Ei av Robinsons 

mest kjende utsegner er den om at skulen drep 

kreativitet. Kva meiner du med å seie det, opna 

Skavlan. At skulen drep kreativitet, svara professoren 

smilande. 

Så eksemplifiserte han dette på eit vis som nærmast 

er henta rett frå våre eigen Alf Prøysen. 

Prøysen skreiv om guten som ville teikne Babylon, 

og om læraren som sa nei. Robinson fortalde 

om den vesle jenta som teikna så ivrig at 

læraren måtte spørje kva ho laga. «Eg teiknar 

Gud», svarte jenta. «Men det er ingen som veit 

korleis Gud ser ut», innvendte læraren. «Det vil 

dei snart få sjå», svarte jenta då. 

Det interessante perspektivet her er at vi blir 

fødde med stort kreativt potensial. Kreativiteten 

er ein naturleg del av oss og vi tek den i bruk 

utan at nokon treng be oss om det. Så skjer det 

noko med oss etter kvart som åra går, noko som 

gjer at vi blir meir opptekne av å finne såkalla 

«rett» svar enn av å bruke vår kreative nyfikne. 

Eg er sikker på at Robinson har heilt rett når 

han seier at i framtida vil vår evne til å sjå nye 

mulegheiter kome til å spele ei avgjerande rolle. 

I grunn og botn handlar kreativitet om nett det, 

om å gjere ein forskjell, om å tilføre noko nytt 

og kanskje unikt. Det er snakk om vårt eige personlege 

stempel, det vi av eiga kraft kan leggje til 

til det som allereie finst. Skule må aldri reduserast 

til å handle berre om det som allereie finst. Då 

ender vi opp med ei tenking og ein praksis der 

det berre handlar om å overlevere og om å lære 

seg det overleverte. 

Når vi gjer det, endar vi – kan hende umedvitent 

– opp med å handsame barn og unge 

som produkt i ein lineær transportetappe av 

kunnskapsoverlevering. Vi tek frå dei sjansen 

til å utvide tilfanget av kunnskap, til å leggje 

noko nytt til det som allereie finst. 

Det lærarane har framfor seg er heilt ulike individ, 

alle med si eiga kreative kraft, men med 

heilt ulike interesser og evner og difor med heilt 

ulike føresetnader for korleis og med kva aktivitet 

og emne, dei kan finne fram til og ta i bruk 

sin eigen kreativitet. Ein folkeleg måte å omtale 

dette på, er å snakke om det å vere i sitt rette element. 

Det er når vi får vere i vårt rette element 

at vi opplever å bli engasjerte. Og engasjementet 

er nærmast ein føresetnad for læring. Alle landets 

lærarar må difor få best mulege tilhøve for 

å undervise på ein slik måte at alle elevar titt og 

ofte får lære i sitt rette element. 

Ragnhild Lied 

> 2. nestleiar i Utdanningsforbundet 


«Skule må aldri 

reduserast til å handle 

berre om det som 

allereie finst.» 

73


> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Har du det i deg? 

> Nå starter den årlige Gnist-kampanjen 

for å rekruttere lærere. Det er tredje gang 

kampanjen arrangeres, og i år er søkelyset 

på læreren og hva læreren kan utgjøre av 

forskjell for eleven. Du kan se film fra år 2069 

og se hvilken forskjell du kan utgjøre dersom 

du blir lærer nå: http://www.hardudetideg. 

no/fremtiden 

Se The Human 

Calculator! 

> Scott Flansburg var i Oslo 11. mars og 

inspirerte matematikklærere. Han har fått tilnavnet 

”The Human Calculator” fordi han har 

enestående kunnskaper og evner i matematikk. 

Vi har lagt ut en videosnutt på 

www.udf.no/flansburg 

Bli med på 

Jentebølgen! 

> Utdanningsforbundet anbefaler barnehager, 

skoler, høgskoler og andre om å engasjere 

seg i Jentebølgen 2011. Bli med - ta med 

små og store barn, elever, kolleger og venner. 

Jentebølgen 2011 arrangeres av Bislettalliansen 

og går i år på 33 steder rundt om i 

landet. Nye i år er Alta i nord og Flekkefjord 

i sør. Informasjon om påmelding finner du på 

arrangørenes informasjonssider. Se 

www.sparjentebolgen.no 

Ungdomstrinnet – 

vår mening 

> Kunnskapsdepartementet kommer med 

en stortingsmelding om ungdomstrinnet i 

april eller mai. Vi har sendt inn våre innspill i 

forkant av meldingen – du finner disse på 

www.udf.no/ungdomstrinnet 

74 

Lønnsoppgj 

Lønnsforhandlingene i tariffområdene 

stat, KS og Oslo kommune 

starter 27. april. Fristen er natt til 

1. mai. 

> Uniostyret har kommet med en inntektspolitisk 

uttalelse for 2011. Denne danner grunnlaget 

for de ulike kravene som skal vedtas 

av forhandlingsutvalgene innenfor hvert 

tariffområde. 

– Om vi skal holde tritt med funksjonærene 

i industrien må ambisjonen vår være et 

resultat på fire prosent, sier Unio-leder Anders 

Folkestad. 

Den inntektspolitiske uttalelsen danner 

grunnlaget for kravene som forhandlingsutvalgene 

vedtar innenfor sine tariffområder. 

Lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, altså 

et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. 

Her forhandles det i hovedsak om lønnsregulering 

for annet avtaleår. Forhandlingene 

føres vanligvis med bakgrunn i både pris- og 

lønnsutvikling i første avtaleår og utsiktene for 

annet avtaleår. 

– Den økonomiske avkastningen av utdanning 

er for lav i Norge sammenlignet med 

andre land. Grupper i offentlig sektor – herunder 

lærerne – har blitt hengende etter. 

Derfor må utdanning, kompetanse, ansvar og 

risiko verdsettes høyere. Det er nødvendig også 

for å nå målet om likelønn, sier Folkestad. 

Tall Teknisk beregningsutvalg (TBU) har lagt 

fram gir rom for en større økonomisk ramme i 

mellomoppgjøret i år. Mens industrien landet 

på 4 prosent, var lønnsveksten i offentlig sektor 

mellom 3 1/2 og 3 3/4 prosent. De endelige 

TBU-tallene kommer 7. april. 

Forhandlingene i privat sektor – det såkalte 

frontfaget – avsluttes 1. april. 

Alt om årets lønnsoppgjør finner du på 

www.udf.no/lonn2011 

Lønnsoppgjøret 2011 er et mellomoppgjør, altså 

et tariffoppgjør i året mellom to hovedtariffoppgjør. 

Foto: Luth. 

Har du sjekket dette før lønnsoppgjøret? 

Dette må du gjøre for at vi best mulig skal kunne 

ivareta dine interesser i lønnsoppgjøret 2011. 

> Opplysningene om medlemskapet ditt må 

være riktig registrert i vårt medlemsregister. 

Vi ber deg om å sjekke at følgende er korrekt: 

l Arbeidsplass 

l Kontingenten: sjekk lønnsslippen – betaler du 

som du skal? 

l Stillingstittel/-kode og lønnsopplysninger 

l Hjemadresse, e-postadresse og mobilnummer 

Du sjekker opplysningene dine ved å logge 

deg inn på Min side på www.udf.no 

Du kan eventuelt sende oss skjema for medlemsmelding, 

som du finner på www.udf.no/ 

medlem. Skjemaet sendes til medlem@utdanningsforbundet.no, 

eller til Utdanningsforbundet, 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO – eller 

på faks 24 14 22 88. 

Ved spørsmål, ta kontakt med din lokale tillitsvalgt 

eller medlemsregisteret på e-post, eller 

telefon 02014 – tastevalg 3.

øret 2011 

Mimi Bjerkestrand har signert ei ny avtale om 

kvalitetsarbeid i kommunane på vegne av Unio. 

> Avtala er ei vidareføring av Kvalitetskommuneprogrammet. 

Avtala om rammeprogrammet 

«Sammen om en bedre kommune» er mellom 

Kommunal- og regionaldepartementet, KS, LO 

Kommune, YS Kommune, Akademikerne og 

Unio. 

Dei skal saman stimulere det arbeidet kommunane 

gjer for å gi gode tenester til innbyggarane. 

Dei vil gjere dette gjennom lokale 

løysingar og kommunal forankring av utviklingsarbeidet, 

og gjennom samarbeid mellom 

dei folkevalde, dei administrative leiarane og 

dei tillitsvalde, heiter det i avtala. 

– Vi meiner det er viktig at det blir ein betre 

samanheng mellom den nasjonale og den 

lokale politikken, og det fornyingsarbeidet som 

skjer lokalt. Vi trur samarbeidet kan bidra til 

det, sa Mimi Bjerkestrand på vegne av Unio. 

Programmet er avgrensa til fire tema; sjukefråvær, 

heiltid/deltid, kompetanse og rekruttering, 

og omdømme. Eit av hovudmåla er at 

arbeidet skal generere kunnskap og erfaring 

om desse tema, som kan formidlast og spreiast 

til andre kommunar. Kommunar som har gode 

prosjekt innanfor desse områda kan søke om å 

få vere med. 

Mimi Bjerkestrand signerte ei vidareføring 

av Kvalitetskommuneprogrammet. 

Foto: Eli Kristine Korsmo 

www.UDF.NO 

Har din arbeidsplass 

tariffavtale? 

> Utdanningsforbundet arbeider hardt for at 

alle medlemmer skal være omfattet av en 

tariffavtale. Nå har vi laget en funksjon som lar 

medlemmene sjekke om Utdanningsforbundet 

har en tariffavtale på deres arbeidsplass. Sjekk 

selv på www.udf.no/tariff 

Presseklipp 

> Nå har vi lagt inn lett tilgjengelige presseklipp 

fra utdanningsnytt.no og fra andre 

medier på forsiden på forbundets nettsider. De 

ligger plassert rett under våre egne nettsaker. 

Du finner altså alltid det siste om Utdanningsforbundet 

og våre områder på www.udf.no! 

Diskusjonsforum – forbedringer 

> Vi jobber med å forbedre diskusjonsforumet 

på våre nettsider. Dette skal forhåpentligvis 

gjøre det enda enklere og morsommere å 

bruke forumet for våre medlemmer. Sjekk selv 

på www.udf.no/diskusjoner 

Nye faktaark 

> Tre nye faktaark lagt ut på www.udf.no/ 

publikasjoner: 

l Faktaark 2/2011: Nøkkeltall for grunnskolen 

t. o. m. skoleåret 2010/11 

l Faktaark 3/2011: Spesialundervisning i 

ordinære kommunale og interkommunale 

grunnskoler 

l Faktaark 4/2011: Jenter og kvinners rett til 

utdanning 

Skal jobbe saman om ein betre kommune 

75

Tegn abonnement nå! 

Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for 10 nummer. 

Kr 450,- for ordinært abonnement for 10 nummer. 

Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Spesialpedagogikks nettsider: 

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor 

sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 10 nummer i året. 

La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert 

om hva som skjer på dette feltet! 

• du kan bestille enkeltblader 

• du kan abonnere på bladet 

• på nettsiden ligger kortfattet omtale 

av alle artikler fra 1999 

• fi nn bestemte temaer og forfattere 

ved å bruke søkerfunksjonen 

• du kan få opplysninger om hvordan 

vi ønsker at artiklene skal utformes 

• du kan fi nne stillingsannonser www.spesialpedagogikk.no

Utdanning 06/2011 her - Utdanningsnytt.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?