HIGH END 2010 - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

elleville lysfontene på vei mot stjernene. For det er noe med utklingingen som er helt enestående, selv om mange rørforsterkere har mer av akkurat dette enn de fleste transistorvarianter. Dette kan minne litt om forskjellen mellom MM og MC pickuper, hvorav sistnevnte har denne enstående krispheten og utklingingen som mange mener skyldes en ”feil” med overshoot av transientene. Om de målbart betydelige mer forvrengte rørforsterkere også låter så deilig naturlig på grunn av en ”feil”, gjør ikke meg søvnløs. Jeg velger det ørene liker best! HåR På BRøSTET? Jeg ser slett ikke bort fra at Rogue M-180 når det gjelder klangbalanse hadde en smule ”flaks” i vårt referanseanlegg med Linn Klimax Direct Streaming signalkilde, Ref 3 forforsterker og Marten Coltrane høyttalere. Og begge de tilgjengelige kabelsettene både fra Nordost (Valhalla) og Jorma (Origo), spilte begge glimrende med litt mer åpenhet og luft med førstnevnte. Og en smule mer omph og trøkk med Origo. Linn Klimax er veldig ”sivilisert” i en absolutt homogen og nøytral klangbalanse som blir en smule tilbakelent og kjedelig i toppen med DP A-1. Med Rogue blomstret diskanten opp og kiler behagelig i ørene når felerekka lar overtonene svulme. Men først og fremst er det en usedvanlig frisk og levende detaljering og myriader av eksplosive mikrodetaljer som skaper fryd og glede til musikken. Og den i utgangspunktet litt spinkle bassen, utvikler seg til å bli særdeles transient og naturtro uten falsk romling i bunnen. Her er krefter nok med de relativt tungdrevne Coltrane selv ved triodekopling i ganske stor stue, og den forbilledlige holografiske romopplevelsen er ytterligere med på å gjøre musikken særdeles suggererende. Selv i bare to kanaler blir man nærmest dratt inn i opptakslokalet. REFERANSE? Rogue M-180 er simpelthen en av de beste forsterkere jeg har opplevd i mitt hjemmemiljø med den mye dyrere Lamm hybridforsterker som sterkeste konkurrent om jeg skal stole på husken. Også ARC koster dobbelt så mye uten nødvendigvis være bedre, bare enda litt kraftigere. Det pussige er at disse tre favorittene alle er amerikanske og den eneste uten rør helt oppe i toppen er også amerikansk; de store monoblokkene fra Rowland med -av alt- ICE-power… Rogue M-180 er derfor det kanskje beste high-end kjøpet vi for øyeblikket vet om, men selvsagt finnes det er rekke glimrende transistorforsterkere i prisklassen som er særdeles tett på på flere parametre. Og som kanskje er litt enklere å leve med om man ikke gidder å bruke et ar minutter en gang iblandt for å sjekke bias. Og å skifte rør en gang i året, eller noe slikt… Et av rørene på vårt testobjekt kranglet da også litt , noe som førte til en viss ubalanse i utnivået på tampen av testperioden. Men tar du hi-fi virkelig seriøst, er altså Rogue M-180 et ekstremt godt kjøp til en pris jeg opprinnelig fryktet var pr stk. Men den var heldigvis for paret! KoNKLUSJoN Rogue M-180 er altså en av de beste forsterkere vi har hørt uansett teknologi. Dette betyr ikke at den låter pæreformet ”rør” med en forsiktig diskant og slapp bass, noe som forøvrig heller skyldes trafoene enn rørene. Nei, M-180 er spretten og kvikk og luftig og storslagen og detaljert og myk og varm og sylkvass. Og alt det andre du slett ikke forventer av en typisk rørforsterker. Men det er selve utklingingen, den livsbejaende transientbearbeidingen, som gjør moderne rørutstyr generelt og Rogue M180 spesielt; så frisk og frodig. Her synes ikke å være noen dynamisk begrensning hverken i mikro eller makroområdet, Og så er det samtidig så holografisk presist med stor avstand mellom artister og rom og med en lyd som ikke synes å komme fra høyttalerne, men mer oppstår i nederste halvdel av rommet- og strøka utenfor. For de som har en litt gammeldags oppfatning av rørlyd, kan det slåes fast at Rogue M-180 hverken låter rør, koster som rør eller har en noe laber utgangseffekt som rør. Nesten tvert imot. Og prisen er like glitrende bra som lyden! 3 Pris: NoK 55.000,- Importør Planet Snapa 15
3 3 3 Sec.op: Rogue M-180 mono rørforsterker: 16 Klang, glød og farge Rørmonoblokker hos redaktøren. Ikke et øyeblikk for tidlig! AV TRoND ToRGNESSKAR Det er vel ingen hemmelighet at jeg er et ihuga rørhue. Samtidig har jeg ikke problemer med å fryde meg foran et anlegg med transistorsluttrinn. Som hos redaktøren, for eksempel. Der har lyden alltid vært eksepsjonelt god. Likevel har jeg alltid lurt på hva en effektforsterker med rør og trafoer kan tilføre referanseoppsettet som jeg etterhvert kjenner ganske godt. Plutselig en dag sto de der, to heftige rørmonoblokker fra Rogue, en produsent som har fått mye berettiget skryt for tingene sine. Nå senest en klasse A-rating i Stereophile for de samme kraftverkene jeg skulle lytte på. Den nyanskaffede nettverksspilleren fra Linn fungerte som kilde, og et assortert utvalg av skottenes egne innspillinger, samt noen gloriøse Living Stereoversjoner av Aaron Coplands verker ble dietten noen timer denne vårdagen. Nesten før første takt, altså fra øyeblikket hvor du kan høre produsenten åpne for mikrofonene, låt det større. Det ER faktisk mulig å høre hvordan rommet og akustikken behandles på den måten. Straks orkesteret under ledelse av Morton Gould tråkker til, er det tydelig at dette låter anderledes enn vi er vant til. Rommet er rett og slett gigantisk. Orkesteret er glimrende og realistisk plassert, det er store mengder luft og armslag rundt hver musiker, og å plukke ut og følge et gitt instrument viste seg å være uvanlig enkelt. Klang og nyansering var et regulært eventyr. Hvert instrument hadde en klangpalett som gav glød, farge, uttrykk og egenart til hvert buestrøk, hver treblåser og hvert eneste trommeslag. Her er vi inne på triodenes enemerker, men denne amerikanske kolossen brillierte virkelig. Tenk deg at du hører en fiolin, en cello eller en tromme live. Det som gjør den så uttrykksfull og musikken så gripende, er klang- og uttrykksvariasjonene den er i stand til å gjengi. Ofte ørsmå forskjeller egentlig, men de er så vesentlige for hvordan vi opplever musikken at det fort låter tørt og uengasjerende om alt ikke sitter. Her er rørforstyerkere overlegne sine transistorbaserte halvbrødre. De gjengir rett og slett instrumentklang med en klart mer fargerik realisme. Noen synes å mene at dette har med farging å gjøre, kanskje fordi de liker og etterstreber en tørrere versjon av virkeligheten. Atter noen synes å mene at det er denne nøkterne tørrheten som fortjener merkelappen «nøytral». Det vi etterstreber er vel realisme, og i min bok er disse evinnelige klangfargene så vesentlige for realismen at jeg rett og slett ikke gripes i noen særlig grad om de ikke er fullt tilstede. Rogueforstekeren la for dagen en voldsom vilje og evne til å nyansere, og dette gjorde underverker med opptakene vi spilte. Den litt bleke og fargeløse toppen på noen av Linnopptakene var brått eksplosivt uttrykksfulll, akkurat som om forsterkeren forløste et uant potensiale i fra før av enormt gode opptak. Livefølelsen i Coplandstykkene var nesten voldsom. Jeg tror ikke jeg har hørt en eneste forsterker i Knuts lytterom som så til de grader har flyttet alt som skjer inn i rommet. Tredimensjonal, levende, fargerik tilstedeværelse. Nok et av adelsmerkene til effektsvake triodeforsterkere, men her understreket til fulle av en muskuløs pentoderørforsterker. Alt vi spilte låt uforskammet levende, og med veldig artikulasjon og kontroll. Mellomtonen var rett og slett glitrende uttrykksfull, bassen enormt maktfull, men helt uten det litt fargeløse , massive skyvet som synes å passere som «bass» i mange sammenhenger. Her var det oppløsning, innsikt OG et skyv av en annen verden. De glimrende Martenhøyttalerne syntes å nyte rørdietten, og kvitterte med et innsyn i musikken, et uttrykksregister og nyanser på filligransnivå som virkelig fikk oss til å måpe. Helt frigjort, totalt umekanisk, ekstremt livsbejaende og med denne vanedannende og tidligere omtalte stoiske roen som virkelig godt utstyr besitter og viser fram når ting spiller på lag. Denne egentlig rørende (nei, jeg prøver IKKE å være morsom! :-) ) rimelige forsterkeren må være noe av det beste man kan parre Marten Coltrane med. Det spilte med en sammenheng og en synergi som var helt magisk. Alt med selvfølgewligheten det gir å ha 180 rørwatt og svært gode trafoer i ryggen. Rørforsterkere har et varmere anstrøk enn transistoriserte, men Rogue 180 utfører balansekunster som ville skaffet den Carte Blanche i enhver russisk sirkustropp. Den glimrende omgangen med klang, mikrodynamikk og strukturer går aldri på bekostning av åpenhet, kontroll og realisme. Forsterkeren gjengir opptakets, kildens og de omkringstående komponentenes karakter på den berømte millimeter´n, og etter noen timer i redaktørens sofa er jeg ikke i stand til å putte fingeren på noe jeg ville justert på lydmessig. Alt i alt er jeg veldig imponert. Over den nærmest arrogant presise musikaliteten, kraftreservene, homogeniteten, realismen og musikaliteten. At alt dette kommer i en og samme pakke til en såpass sympatisk pris i en tid da High End er synonymt med stratosfæriske priser, er til å bli lykkelig av. Jeg tar av meg hatten. Disse gutta har fått det til. 3
Page 1 and 2: 5/2010 8. årgang 46 NOK 98,-/DK 89
Page 3 and 4: 4 Innhold 46 nr 5/2010 6 Brev 10 Ro
Page 5 and 6: 6 Brev til Abrahamsen/Electrocompan
Page 7 and 8: 8 Det perfekte? Takk for Fidelity s
Page 9: 3 3 3 Rogue M-180 mono rørforsterk
Page 13: 3 3 3 14 Rogue M-180 mono rørforst
Page 17 and 18: 3 3 3 Bladelius Embla med CD, USB D
Page 19 and 20: 3 3 3 Bladelius Embla med CD, USB D
Page 21 and 22: 3 3 3 Aaron XX 20th Anniversary LE
Page 23 and 24: 3 3 3 Aaron XX 20th Anniversary Lim
Page 25 and 26: 3 3 3 26 Fotograf og lydingeniør P
Page 27 and 28: 3 3 3 28 Fotograf og lydingeniør P
Page 29: 3 3 3 30 HIGH END Munchen 2010: Eks
Page 32 and 33: Det er mange veier til perfekt lyd.
Page 34 and 35: Det vrimlet av fristelser på messa
Page 36 and 37: Det ble holdt mange minisemeninarer
Page 38 and 39: ARKENMÄSSAN 2010 PAUSA PA P USA P
Page 40 and 41: legende let og lynende hurtig som f
Page 42 and 43: Ole Klifoth og hans team har holdt
Page 44 and 45: mötesplatsen för verkligt musikin
Page 46 and 47: Min nye kjærlighet Denne relativt
Page 48 and 49: mikk og timing. Jeg registrerer ing
Page 50 and 51: på VG-lista. Det fortjener den.
Page 52 and 53: ALABAMA 3 Revolver Soul (HoSTRECCD1
Page 54 and 55: Tannoy Definition en moderne klassi
Page 56 and 57: ar amerikansk historiefortelling av
Page 58 and 59: Stereopakke Kr 33900 Cary Audio Con
Page 60 and 61: har utviklet seg til en absolutt go
Page 62 and 63: Vi kommer til å daue alle sammen!
Page 64 and 65:
sladrer om det. Alt i alt mener vi
Page 67 and 68:
3 3 3 68 Test: Swan M3: Ingen grim
Page 69 and 70:
70 Det er i dag nærmest umulig å
Page 71 and 72:
3 3 3 72 Benchmark DAC1 HDR Stereo
Page 73 and 74:
3 3 3 Benchmark DAC1 HDR Stereo Pre
Page 75 and 76:
3 3 3 Digital Audio Interface: M2TE
Page 77 and 78:
3 3 3 78 Wilson Duette bokhylle hø
Page 79 and 80:
3 3 3 80 Wilson Duette bokhylle hø
Page 81 and 82:
3 3 3 82 Linn Uphorik MM/MC RIAA: E
Page 83 and 84:
3 3 3 Linn Euforik MM/MC RIAA: 84 F
Page 85 and 86:
3 3 3 Zu pickup: 86 Zu Audios ombyg
Page 87 and 88:
3 3 3 88 Hi-rez guide: Nyquists For
Page 89 and 90:
3 3 3 Hi-rez guide: 90 PRAKSIS Hvor
Page 91 and 92:
3 3 3 Historien om Christian Radich
Page 93 and 94:
3 3 3 Historien om Christian Radich
Page 95 and 96:
Fidelity nr. 47 nr kommer 37 kommer
Page 97:
98 www.audiofidelity.no Kundeservic
show all

HIGH END 2010 - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?