HIGH END 2010 - Fidelity

More documents

Recommendations

Info

av 6065 - aluminium. Sterkt nok for romferger, jagerfly og high-end-sykler. Det skulle holde for en pick-up også. Aluminiumshuset har fått gjengede skruehull for en mere solid innfesting. Selve den Denonproduserte motoren er lettere modifisert av Zu, (ikke nærmere forklart, muligens av forståelige årsaker..), og hele faderuttan er innbakt i et gjennomsiktig komposittmateriale. Det samme materialet er forøvrig brukt til å dempe selve pickuphuset innvendig. Et ganske annet og mer gjennomarbeidet beist enn standardutgaven, altså. Orginalen har som nevnt et ubegripelig stivt oppheng som er rene terrorangrepet på lagrene i platespillerarmen. Derfor er det slett ikke alle som duger, og det optimale er en <strong>Fidelity</strong> Research, Audiocraft eller SME 3012. Nå har det seg sånn at det netopp er en klassisk FR 64 fx som pryder min platespiller, og selv om dempingen og de øvrige modifikasjonene har gjort Zu 103 lettere å ha med å gjøre enn sin mørkere halvbror, regner jeg med at det fremdeles er en god match. Jeg har forresten eid en orginal 103, og det er en av mine definitive favorittelementer. Med enorm margin det beste MC-kjøpet man kan gjøre om budsjettet er begrenset og platespillerarmen sympatiserer. Bare sånnn for ordens skyld, jeg har innlånt en orginal 103 til denne omtalen, så sammenligningene er ikke utelukkende basert på hukommelsen.... Zu 103 ble montert og nitidig justert,trykket lagt på forskriftsmessige 2.5 gram. Den fikk et solid antall timer i rilla som ren oppvarming,og den nye Linn-riaaen som er omtalt et annet sted i bladet ble innstilt på 100 Ohm. Kablingen var utelukkende fra Oblivion. Den nesten Art Deco-coole lille klossen med den nakne nålefanen ble senket ned i Classic Records-utgaven av Peter Gabriels geniale «Talk to me», og vi var igang. Manu Katches trommer og Tony Levins stickbass formelig eksploderte mellom høyttalerne, lydbildet var virkelig stort og flere klasser dypere og mer omsluttende enn jeg hadde ventet meg. Gabriels stemme hadde bøttevis av det karakteristiske desperate raspet, og lyden hadde denne intense, nesten insisterende kvaliteten som bare drar deg med og inn i musikken. Nølende lyttere bør lete andre steder, her var det medrivende, fett og levende. Bassen hadde ikke bare det litt fete skyvet nederst og den virile mellombassen som gjør 103 til en åpenbaring på klassiske rockopptak, men plutselig var også oppløsningen og detaljeringen der på en helt annen måte enn orginalen kan vise til. Wow! Påfallende livefølelse og autoritet i stjerneklassen. Virkelig en turboutgave, med andre ord. Etter å ha fått den lett grånende luggen på plass igjen, var det Lyle Lovetts tur, «Simple Song» fra «Pontiac». Igjen viste Zu- inkarnasjonen at den hadde etpar hestehoder på orginalen. Lovetts stemme var langt mer nyanserik, toppen hadde en vektløshet og detaljeringsevne som riktignok ikke nådde opp i superklassen, men som likevel var reiser bedre enn den litt summariske og kanskje litt gjerrige tolkningen av virkeligheten som orginalen står for. Selv denne rolige og nedstrippede balladen hadde et driv og etslags dreiemoment som er veldig gjenkjennbart om man har hørt mye musikk live. Det er et av orginalens mest typiske og magiske trekk, og Zu-versjonen både ivaretar og understreker det ytterligere. Samtidig er det både luftigere og med rikere overtoner, og orginalens begrensede forhold til perspektiv og rom er rett og slett historie. DyNAMIKK oG STEMNING Noen hifikomponenter er rett og slett bedre til å låte overbevisende ennn andre, og i min bok dreier det seg ikke bare om frekvensrespons, dynamikk og andre typiske hifi-parametere, men også evnen til å ivareta stemningen i opptaket. Ed Harcourts småskeive og halvskranglete «Until tomorrow then» fremsto sjarmerende med en nesten illevarslende undertone, og viste Zu 103s evne til å fange essensen av det som foregår i rillene. Denne fantastiske evnen til å drive musikken framover var like tydelig som før, og den gjorde det nesten umulig å slutte å spille plater for å finne senga i stedet. Paul Simon, Roy Buchanan, Ellington, Mozart, Parker, Zevon og lille, vevre Rickie,... De fikk lov til å underholde alle sammen. Det var så fordømt morro å spille plater at jeg ble sittende å stusse litt. Hvorfor har jeg ikke denne følelsen hele tiden? Har vi mista noe i vår evige jakt på den tapte akkorden? Det var nesten for sent for den ultimate dynamikktesten, men jeg lot det stå til. Halv fire om morra´n? Hvem bryr seg? Man er da hifi-skribent ! Hertuginnen av Coolsville, Rickie Lee Jones igjen. «Under the boardwalk» fra sjutommeren «Girl at her Volcano». Digitalopptak fra det herrens år åttitre. Det burde ikke låte allverden, men det skal gudene vite at det gjør. Stemmene har bøttevis med tilstedeværelse, instrumentklangen er til å dø for, men kanskje litt på den fetere siden av nøytral. Dynamikken glimrende, om enn ikke helt i klasse med Dynavector XX-2. Det skulle vel egentlig bare mangle. Den får uansett basselementene til å søke i retning av den motsatte veggen med alarmerende hastighet og et himmelstormende trøkk. Blir det i det hele tatt særlig morsommere enn dette å spille vinylplater? Det tror jeg neppe, gitt. SyMFoNISK? Det orginale Denonelementet møter litt veggen når det blir bedt om å hente ut vare instrumentnyanser i klassisk musikk, og det er mange som har hevdet at det først og fremst skyldes pickuphuset. Dermed måtte jeg gå noen runder med Beethovens første fiolinkonsert, hans pianokonsert nummer en og Mahlers andre. Og jammen kan det virke som om disse sannsigerne har rett. Zu 103 med sin aluminiumsrustning og innkapslede motor gjengav fioliner, flygel, blåsere og i det hele tatt akustiske instrumenter med både egenart og nyanser orginalen virkelig ikke kommer i nærheten av. At Zu 103 er overlegent bedre i begge ender av frekvensspekteret og dermed har langt større spennvidde, er det ikke tvil om. Det gjør dette elementet til mye mer av en allrounder, selv om dens livrett nok er pop og rock. Særlig noe eldre opptak får en mer homogen og klangrik måte å framstå på med denne lille klossen. Beatles, Stones, Floyd, Dylan og the Who har en sjelden lymessig autoritet med et bånndrag mye annet utstyr nok leter etter, men aldri finner. Så igjen, har vi mistet noe på veien her? AVSLUTNINGSVIS Uansett har nok gutta i Zu Audio funnet hundreogtreerens innerste sjel. Denne revitaliserte klassikeren på stereoider gjør endel ting så grensesprengende bra at det er en fryd. Om du lar deg beruse av hvordan et godt hornsystem med en glimrende rørforsterker kan låte, er kanskje dette et element å utforske. Det har noe av den samme fandenivoldske tilstedeværelsen, den utilslørte, ufiltrerte og direkte måten å gjengi musikken på. For en mann som meg er det et av de sterkeste komplimentene jeg kan gi. I alle fall til et pickupelement! Orginalelementet viser seg å være et element med et enormt potensiale. Joda, det finnes bedre elementer, men de er dyre! Zu- versjonen kan tydeligvis brukes i armer som orginalen ikke ville tolerert, og sitter du på en klassisk eller nyere Technics i 1200-serien eller deromkring, er dette en utenomjordisk bra oppgradering. Det eneste jeg finner det naturlig å trekke litt for, eller i det minste gjøre oppmerksom på, er at det tidligere nevnte dreiemomentet, den livsbejaende framdriften, er tilstede nærmest konstant. Det kan skorte litt på evnen til å «roe ned drivet» når musikken krever det. Det er ikke alle trær som vokser inn i himmelen, men dette kommer nærmere enn veldig mange andre. Ikke er det særlig dyrt å klatre i heller... 3 Pris kr. 3.995,- Importør i Norge: Vendur AS 87
3 3 3 88 Hi-rez guide: Nyquists Forbannelse Nyquists sampling teorem er det matematiske grunnlaget for all digital lydbehandling. AV PETTER DALE Han påviste hvordan et analogt signal kan konverteres (”samples”) til digital form, og tilbake til analog form med perfekt resultat. Regnestykket innholder imidlertid noen djevelske forutsetninger: Før analogsignalet kan samples, må det båndbegrenses. Dernest må selve samplingsprosessen skje ved minst den dobbelte frekvens av den høyeste frekvens i det originale signalet. I praksis må man også ha en uendelig høy bit oppløsning når det samplede signalet skal kvantiseres. Og heri ligger det forbannede: Selv om Nyquists matematikk er perfekt, isolert sett, så er regnestykkets forutsetninger ugunstige med henblikk på naturtro lydkvalitet. BåNBEGRENSNING Båndbegrensningen av det originale analoge signalet og valg av samplingsfrekvens er to sider av samme sak. Med en samplingsfrekvens på 44.1kHz, slik som med CD-mediet, så må alle frekvenser over 22,050Hz filtreres bort. Er signalets frekvens høyere, eller samplingsfrekvensen for lav, så inntreffer undersampling og det oppstår aliasing. Aliasing er forvrengning på og over halv samplingsfrekvens som ”speiles” ned i det hørbare området. Jo mer undersampling jo mer forvrengning. Forvrengningen er dog en funksjon av signalets nivå. Undersampling er akseptabelt dersom nivået er lavt nok. I praksis finnes det ingen diskantfilter som er uendelig bratt, derfor vil det alltid være ørlite frekvenskomponenter over halvparten av samplingsfrekvensen. Med CD mediet praktiseres en flat frekvensgang til 20kHz. Ved A/D konverteringen kjøres signalet gjennom et steilt lavpassfilter som demper resterende diskantnivå med ca 20dB opp til 22,050Hz. Digitale opptak i dag gjøres gjerne
Page 1 and 2:
5/2010 8. årgang 46 NOK 98,-/DK 89
Page 3 and 4:
4 Innhold 46 nr 5/2010 6 Brev 10 Ro
Page 5 and 6:
6 Brev til Abrahamsen/Electrocompan
Page 7 and 8:
8 Det perfekte? Takk for Fidelity s
Page 9:
3 3 3 Rogue M-180 mono rørforsterk
Page 13 and 14:
3 3 3 14 Rogue M-180 mono rørforst
Page 15 and 16:
3 3 3 Sec.op: Rogue M-180 mono rør
Page 17 and 18:
3 3 3 Bladelius Embla med CD, USB D
Page 19 and 20:
3 3 3 Bladelius Embla med CD, USB D
Page 21 and 22:
3 3 3 Aaron XX 20th Anniversary LE
Page 23 and 24:
3 3 3 Aaron XX 20th Anniversary Lim
Page 25 and 26:
3 3 3 26 Fotograf og lydingeniør P
Page 27 and 28:
3 3 3 28 Fotograf og lydingeniør P
Page 29:
3 3 3 30 HIGH END Munchen 2010: Eks
Page 32 and 33:
Det er mange veier til perfekt lyd.
Page 34 and 35:
Det vrimlet av fristelser på messa
Page 36 and 37: Det ble holdt mange minisemeninarer
Page 38 and 39: ARKENMÄSSAN 2010 PAUSA PA P USA P
Page 40 and 41: legende let og lynende hurtig som f
Page 42 and 43: Ole Klifoth og hans team har holdt
Page 44 and 45: mötesplatsen för verkligt musikin
Page 46 and 47: Min nye kjærlighet Denne relativt
Page 48 and 49: mikk og timing. Jeg registrerer ing
Page 50 and 51: på VG-lista. Det fortjener den.
Page 52 and 53: ALABAMA 3 Revolver Soul (HoSTRECCD1
Page 54 and 55: Tannoy Definition en moderne klassi
Page 56 and 57: ar amerikansk historiefortelling av
Page 58 and 59: Stereopakke Kr 33900 Cary Audio Con
Page 60 and 61: har utviklet seg til en absolutt go
Page 62 and 63: Vi kommer til å daue alle sammen!
Page 64 and 65: sladrer om det. Alt i alt mener vi
Page 67 and 68: 3 3 3 68 Test: Swan M3: Ingen grim
Page 69 and 70: 70 Det er i dag nærmest umulig å
Page 71 and 72: 3 3 3 72 Benchmark DAC1 HDR Stereo
Page 73 and 74: 3 3 3 Benchmark DAC1 HDR Stereo Pre
Page 75 and 76: 3 3 3 Digital Audio Interface: M2TE
Page 77 and 78: 3 3 3 78 Wilson Duette bokhylle hø
Page 79 and 80: 3 3 3 80 Wilson Duette bokhylle hø
Page 81 and 82: 3 3 3 82 Linn Uphorik MM/MC RIAA: E
Page 83 and 84: 3 3 3 Linn Euforik MM/MC RIAA: 84 F
Page 85: 3 3 3 Zu pickup: 86 Zu Audios ombyg
Page 89 and 90: 3 3 3 Hi-rez guide: 90 PRAKSIS Hvor
Page 91 and 92: 3 3 3 Historien om Christian Radich
Page 93 and 94: 3 3 3 Historien om Christian Radich
Page 95 and 96: Fidelity nr. 47 nr kommer 37 kommer
Page 97: 98 www.audiofidelity.no Kundeservic
show all

HIGH END 2010 - Fidelity

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?