Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

duo.uio.no

Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

HISTORISK PERSPEKTIV:

3000 f. Kr. – 800 f. Kr.

Ved å blande medisin og religion, foreskrive piller og griseører, behandlet legene av oldtidens

Egypt flere typer av kreft. Hieroglyfiske inskripsjoner og manuskripter på papyrus

skiller mellom benigne og maligne tumorer, og forteller at overfladiske tumorer ble

fjernet kirurgisk. For uteruscancer og ventrikkelcancer, ble forbindelser av brygg, griseører

og andre ingredienser ordinert.

525 f. Kr. – 848 e. Kr.

Etter Egypts forfall, ble de neste kapitlene i medisinsk og vitenskapelig historie skrevet i

Hellas og Roma. Der hevet de store legene Hippocrates og Galen (som dominerte medisinske

tanker i 1500 år) medisin ut av trolldommens rike, overtro og religion, ved å definere

sykdom som en naturlig prosess, og basere behandling på observasjon og erfaring.

Kreft ble identifisert, med advarsler mot behandling av de mer alvorlige former.

På denne tiden trodde greske filosofer at fire elementer – jord, luft, vann og ild – hver av

dem med egen kvalitet av kulde, tørrhet, fuktighet, og varme, regjerte universet. Fire korresponderende

væsker, eller kroppsvæsker, regjerte menneskets helse – blod, slim, gul

galle, og sort galle. Sykdom var et resultat av ubalanse mellom disse fire kroppsvæsker.

Kreft ble forklart som et resultat av for mye sort galle, helbredelig kun i dets tidligste faser.

I denne perioden fikk man sykehus, medisinske skoler og universitet, noe som var et stort

bidrag til medisin.

1517 - 1590

I enhver disiplin ble dogmer forkastet og det ble gjort fremskritt innen vitenskap og kirurgi,

da leger gikk tilbake til direkte observasjon av menneskekroppen.

Fagfeltet anatomi var den mest signifikante medisinske oppdagelsen i det 16. århundre.

Teorien om at kreft var forårsaket av for mye sort galle var fortsatt gjeldende. Kreft ble

ansett som uhelbredelig, skjønt en rekke salver som inneholdt arsenikk ble brukt for

behandling av dens manifestasjoner.

1609 – 1665

Fundamentet for moderne vitenskap ble lagt til grunn i det 17. århundre.

Vitenskapsmenn spurte ”hvordan” heller enn ”hvorfor”, med mikroskop og andre instrumenter

til hjelp. Kroppsvæske teorien som årsak til sykdom ble forkastet, og kreft ble

ikke lenger tilskrevet galle. Forskere søkte etter svar andre steder.

Mens teknikker forbedret seg, var kirurgi et risikofylt valg på grunn av mangel på anestesi

og antiseptiske forhold. En berømt tysk kirurg, Fabricius Hildanus, fjernet forstørrede

lymfeknuter i brystcancer operasjoner, gjorde amputasjoner av lårbenet og tenkte ut

bruk av tourniquet for kontroll av blødning. En annen lege, Johan Sculteus utførte total

mastektomi.

Oppdagelsen som Gaspare Aselli gjorde av årer i det lymfatiske system, foreslo abnormiteter

av lymfe som det viktigste årsak til kreft.

2

More magazines by this user
Similar magazines