Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

duo.uio.no

Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

Kreftforskning i cellekulturer, kjemiske karsinogener, diagnostiske teknikker og kjemoterapi

etablerte onkologi som en eksperimentell vitenskap.

Man forsto at røntgenstråler selektivt skadet kreft celler mer enn andre typer vev. Etter at

sikre doseringer ble bestemt, ble stråling en standard form for terapi.

Postulatet om abnorme kromosomer som årsak til kreft ble kjent.

I tillegg til elektronmikroskop og andre nye verktøy, ble spesialiserte prosedyrer som

vekst av celler in vitro og avling av bestemte stammer av muser standardisert innen

forskning. Teorien fra 1700-tallet om at kjemikalier var årsak til kreft ble bekreftet da

eksperimenter verifiserte denne teorien.

1930 – 1950

Fra århundreskiftet og fram til andre verdenskrig, var de vanligste behandlingene av kreft

kirurgi eller stråleterapi. Medisiner og kjemikalier som var effektive mot andre

sykdommer, var hjelpeløse mot kreft. En rekke oppdagelser i løpet av 1940-årene, viste at

kreft var sårbar overfor en rekke medisiner og kjemikalier.

I etterkrigstiden begynte forskere å søke etter medisiner og kjemikalier for behandling av

kreft. Som følge av dette hadde man suksess mot visse typer kreft, noe som etablerte

kjemoterapi som den tredje våpen i antikreft arsenalet.

Uansett hvilke type kreft eller behandlingsmetode, jo tidligere den er oppdaget, desto

bedre prognose vil pasienten ha. En tidlig igangsatt behandling kan forhindre metastasering.

Derfor ble teknikker utviklet for å diagnostisere kreft på et tidligere stadium.

1952 – 1971

I etterkrigstiden ble subatomiske partikler oppdaget, og maskiner som bearbeidet informasjon

med en forbløffende hastighet ble utviklet. De mest dramatiske fremskrittene var

innen molekylær biologi, da man ble kjent med cellenes virke og sammensetning. I 1953

bekjentgjorde James Watson og Francis Crick sin DNA-modell. Ettersom kunnskap om

DNAs funksjon og struktur vokste, fikk man mer kunnskap om cellen. Kreftforskere

oppdaget mye av denne informasjonen om cellen. Kirurgi, strålingsterapi og kjemoterapi

ble værende som hovedbehandlingsmetoder for de aller fleste former av kreft. Ettersom

mikroskoper ble forbedret, ble virus synlig og deres struktur ble kjent. I løpet av 1960-

og 1970-årene var virus onkologi et av de mest fruktbare kreftforskningsområder. Ved

slutten av 1970-årene var ca. 45 kjemikalier funnet effektive mot 29 former av kreft. Etter

hvert oppdaget forskere at kombinasjoner av kjemikalier var mer effektiv mot kreft enn et

enkelt kjemikalium. Leukemi blant barn var en av de første kreftformene som kunne bli

behandlet på denne måten. I 1950- og 1960- årene, ble betydningen av kjemiske

karsinogener og karsinogenese mekanismer nok en gang gransket. Man viste at mange

kjemiske karsinogener er egentlig prekarsinogener, som kan gi kreft kun ved metabolisme.

De gir da DNA skade, noe som fører til kreft genererende feil i den genetiske

koden.

I 1970 oppdaget to forskere noe som fikk stor betydning i kreftforskning. Howard Termin

og David Baltimore oppdaget et enzym, revers transkriptase, som forklarte mekanismen

bak omdannelsen av RNA virus, deres genetiske informasjon til DNA, noe som

gjorde genetisk teknikk mulig.

4

More magazines by this user
Similar magazines