Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

duo.uio.no

Åpne - Duo - Universitetet i Oslo

1972 – 1981

I denne perioden skapte vitenskapelige oppdagelser helt nye teknologier som genteknologi

og produksjon av syntetiske antistoffer. Kreftforskning har både vært en kilde for

og en mottaker av denne utviklingen. Med innsikt i cellemekanismer og immunsystemet,

har man sluttet å søke etter en ”magic bullet” for behandling av kreft. Dagens behandlingsmetoder

er utviklet for å operere i kjente prosesser mot kjente prosesser. Ved hjelp

av genteknologi kunne man studere hvordan normale celler ble til kreftceller. Onkogener,

de hypotetisk kreftskapende gener, kunne faktisk bli identifisert. Det ser ut som

uansett årsak til kreft – genetisk, kjemisk, viral eller en kombinasjon av disse- er noen

mekanismer felles.

Tidlig på 70-tallet oppdaget Peter Duesberg og Hidesaburo Hanafusa at RNA virus som

forårsaket kreft hos kyllinger, inneholdt et gen (src) som produserte et protein nødvendig

for kreft. Ved å fjerne dette genet, kunne man forhindre utvikling av kreft hos disse kyllingene.

Forskerne hadde oppdaget det første onkogenet. Man har siden oppdaget mange

onkogener. Kort tid senere oppdaget Harold Varmus, Michael Bishop og Dominique

Stehelin et gen i tilsynelatende normale kylling- og humane celler, som var lik scr genet,

og som kunne indusere kreft. De kalte dette genet ”proto-onkogen” og foreslo at det er

presentert i normale celler til de fleste dyr.

I 1975 tok biomedisink vitenskap og onkologi et kjempesteg med introduksjon av hybridomteknikk.

Med denne teknikken kunne man masseprodusere en spesiell type antistoff.

Dette antistoffet ble kalt ”monoklonal antistoff”, og har siden hatt en enorm innvirkning

på diagnose og behandling av kreft. I midten av 1970-årene ble det utviklet to nye metoder

for å sekvensere DNA- bestemme den presise rekkefølgen av nukleotidene

(AGCT)- kalt etter deres opphavsmenn: Fredrick Sanger (Sanger prosedyren), og Allen

Maxam og Walter Gilbert (Maxam-Gilbert prosedyren). Disse prosedyrene muliggjorde

studie av funksjon til spesifikke gener. Med framskritt innen genteknologi kunne man

granske mekanismer som førte til at en normal celle ble til kreftcelle på gennivå, og man

begynte å kartlegge det kompliserte immunsystemet i menneskekroppen. Forskere innså

at selve kroppen hadde et system som kunne, og ofte ble brukt for å bekjempe kreft.

Hybridomteknikk muliggjorde manipulering og fremming av immunresponser.

Rekombinant DNA teknologi og hybridomteknikk har bidratt til nye

behandlingsmetoder av kreft. Når antigener til visse typer kreft er identifisert, kan man

bruke monoklonale antistoffer til å ”merke” slike celler, for deretter å bli destruert av

immunsystemet. Monoklonale antistoffer kan også brukes som leveringssystemer for

konvensjonelle medisiner, som vil angripe kun kreftceller.

I 1980 beviste Robert Gallo at RNA virus kan forårsake kreft, ved å demonstrere at

human T-celle leukemi er forårsaket av HTLV-1 virus. Et beslektet virus, HTLV-2, ble

kort tid etter isolert fra pasienter med hårcelleleukemi, mens et tredje, HTLV-3 ble koblet

til AIDS.

1982 – 1985

Framskritt innen datateknologi i 1980-årene omskapte diagnostisk billedtaking. Nå var

det mulig å visualisere organer og bløtvev i detalj, noe som tidligere var tilgjengelig ved

anatomisk disseksjon. Billedtakingsteknikker som CT, PET, MRI og ultralyd skaper

vinduer inn i kroppen, som muliggjør deteksjon av tumorer og abnormiteter i områder

som er utilgjengelig med en klinisk undersøkelse eller røntgen alene.

5

More magazines by this user
Similar magazines