Pedagogisk bruk av sirkus i skolen - Landslaget drama i skolen

Heid Osnes og Maybritt Jensen, Høyskolen i Oslo”Mine damer og herrer – må vi be om fullkommen tystnad!!!”Pedagogisk bruk av sirkus i skolenKlassen er fylt med åtteåringer, mange med røtter i andre land enn Norge, sitter spent ogventer – to klovner gjør sin entré. Kontakten skapes umiddelbart. Etter en halv time lekesdet i hele klasserommet, og alle er blitt enige om at vårt kommende sirkusprosjekt må settesi gang så fort som mulig. Uken etter står vi igjen i klasserommet – denne gangen som Heidog Maybritt. Hva er sirkus? Hvem møter vi på sirkus? Har noen sett sirkus på ordentligeller på TV? Det utveksles mye kunnskap i klassen den dagen. Sirkusboken får sin førsteside – alle barn har hver sin, som siden skal fylles med mange ideer og inntrykk.Gjennom et FoU-prosjekt knyttet til undervisning ved høgskolen, utforsket vi mulighetene forbruk av barns sirkuslek i undervisning i skolen. Prosjektet ble gjennomført i en 3.klasse på enskole i Oslo. Klassen skulle være vårt ”laboratorium” for å prøve ut tverrfaglig,prosjektorientert undervisning, hvor først og fremst fagene drama og kroppsøving sto sentralt.Klassens to lærere var sammen med oss og trakk prosjektet videre inn i sin dagligeundervisning.Målet var å finne ut hvordan vi kunne gjøre bruk av barns egen lekekultur i det pedagogiskearbeidet. I utgangspunktet ønsket vi å fokusere på selve prosessen og de erfaringer vi tilegnetoss underveis. Etter en periode på fem måneder med verksted en til to ganger i uken endteprosjektet, på oppfordring fra elevene, med en sirkusforestilling.Hva er sirkus?I sirkus trer vi inn i en verden fylt av magiske personer som utfører forunderlige handlinger –en verden fylt med undring og humor. Her snus det opp ned på verdensoppfattelsen. Dyr blirmenneskeliggjorte og menneskets dyriske kraft eksponeres. Klovner snur på kjentemaktstrukturer, magiske handlinger holder oss i ånde, mens mennesker flyr som fugler iluften. Sirkus blir en metafor for verden og for menneskets søken etter nye utfordringer. Settervi barns lek og utfoldelsesmuligheter inn i denne rammen, kan vi gi impulser til leken basertpå magi, fantasi og humor – også i skolen!Hvorfor velge sirkus?Utfordringen i et tverrfaglig samarbeid er å finne et felles omdreiningspunkt for ulike fagligeperspektiver. Vi valgte sirkus som arena for samarbeidet; dels fordi vi ser hvordan dennegenren inneholder elementer som barn gjenkjenner fra sin dramatiske lek og sitt rolleuttrykk,og dels fordi sirkusleken innebærer ulike grader av kroppslig mestring og fysisk lek.Fordi våre fag er beslektet i den fysiske leken, erfarte vi at den tradisjonelle ”gymtime” medfor eksempel ballansering på bom, plutselig fikk en ny dimensjon, når det var en linedansersom prøvde seg. Samtidig ble det fysiske rolleuttrykket utfordret ved å tenke motoriskutvikling, utfordringer og mestring. Selve opplevelsen av kroppslig utfoldelse i en sirkusestetiskramme ble vårt hovedfokus.”Barn har ikke en kropp, barn er sin kropp”. Dette er Merleau-Ponty`s utgangspunkt for sinfilosofi om kroppens betydning for å erkjenne verden. Barnet lever i en sansemessig verden,

og gjennom kroppen får verden betydning for dem. Gjennom sirkusaktiviteter vil alle barnkunne oppleve kroppen i bevegelse og gjøre individuelle erfaringer som vil påvirke deresselvutvikling og identitet.Elevene vil samarbeide og oppleve fellesskap på en helt annen måte enn ellers. Samarbeidethandler om et kroppslig og sanselig fellesskap. I ulike sirkusnumre eksisterer det en gjensidig,fysisk avhengighet for å lykkes. Rudi Ballreich skriver i sin artikkel om hvordan han og hanselever gjennom sirkusøvelser oppdaget nye sider ved hverandre. De forskjellige karakterersom elevene valgte trådte tydelig fram og kom til sin rett ut fra deres forskjellighet medhensyn til kroppsstørrelse og bevegelsesmønster; liten, lang, tynn, kraftig, lange eller korteskritt, kjappe bevegelser osv.. På denne måten kommer elevens personlighet fram på en intensmåte. Ballreich understreker betydningen av potensialet som ligger i et hvertmenneskefellesskap.Veronica Sherborne`s teori om utvikling gjennom bevegelse legger stor vekt på kontaktleker.Målet med kontaktlek er å utvikle selvtillit, kroppsbevissthet, fysisk og følelsesmessigtrygghet og kommunikasjon. Slike øvelser er nært knyttet opp til sirkusøvelser og er godebasisøvelser for å utvikle sirkusnumre. Gjennom kontaktlek vil elevene gradvis opparbeidegjensidig tillit og empati for hverandre.Uker ble til måneder. ”Skal vi ha sirkus i dag og?”, ble vi entusiastisk spurt hver gang vikom gående gjennom skolegården med sekken fylt av utstyr. En periode med utprøving avakrobatiske øvelser som kunne tilpasses hvert barns nivå, førte til at barna selv var i standtil å skape sine egne komposisjoner og lekeunivers. Så kom dyrene inn i manesjen!Gymsalen ble fort fylt med pantere, jaguarer og tigere fra både Afrika, Amerika og Norge.Heldigvis så noen muligheten til å leke dyretemmere og fikk dressert de ville dyrene til bådeå hoppe gjennom rockeringer (med flammer!) og danse på krakker. Vågalesirkusprinsesser sto på ryggen av et koppel med hester, og sjøløver prøvde seg med store ogsmå baller i en evig sjonglering.Sirkus i praksisI utgangspunktet ønsket vi å utforske barns tilgang til sirkus som fenomen, samtidig som viville gi barna inspirasjon til utvikling både av roller, ulike numre og fortellinger innen sirkus.Ved å veksle mellom forskjellige undervisningsmetoder oppnådde vi variasjon i elevenesinteresse og utvikling gjennom hele perioden. Noen dager instruerte vi elevene ibasisaktiviteter. Vi fokuserte bl.a. på akrobatikk, sjonglering, klovning og ballansering. Andreganger var det lagt opp til dialog og rollespill. Gjennom lek utforsket vi ulike fasetter avsirkusets rollebesetning. Der var den sterke damen, de farlige tigere, de frekke klovner, denmagiske tryllekunstner, de stolte akrobater og det rare loppesirkuset. Som pedagoger veksletvi mellom å instruere, være i rolle sammen med barna og det å legge til rette forimprovisasjon.I dagene mellom de praktiske øktene ”på gulvet” arbeidet klassen med sirkusprosjektet også iandre fag. I norsktimene skrev de historier og dikt om sine figurer – manuskripter ogkarakterarbeid. I kunst- og håndverkstimene lagde de kostymer og rekvisitter. Det bleutforsket hvor de ulike artister kom fra og ikke minst ble dyrene og deres anatomi studert inaturfag. En kombinasjon av disse metodene opplevde vi som svært positivt. Barna fikk

mulighet til å skape en fiksjonsramme rundt deres sirkusprosjekt som de kunne bruke i mangesammenheng og over en lengre periode.På gulvet presenterte vi sirkusutstyr som sjonglørballer, kjegler, tallerkener på pinner,rokkeringer, paraplyer og påfuglfjær i et miljø hvor matter, benker og ballansebom alleredevar tilgjengelig. De utforsket utstyret på mange forskjellige måter, og utfordret hverandre mednye øvelser og kombinasjoner. For eksempel kunne en linedanser med en spinnende tallerkengi inspirasjon til en dyretemmer som ballanserte på to pantere med samme tallerken. Nårballansering samtidig med sjonglering av to baller ble for vanskelig, ble det utviklet etparnummer hvor to klovner balanserte på benker og kastet ballene synkront til hverandre.Våre erfaringer viser at øvelsene ikke trenger å være veldig avanserte. Det er heller ikkenødvendig at lærerne er de store sirkusartister selv. Motiverte og engasjerte lærere som harideer og eksempler på øvelser og kompetanse rundt det å utvikle ulike rollefigurer, er detelevene trenger for å utvikle sirkusferdigheter. Det som må til er å se muligheten forprogresjon ved å kombinere ulike øvelser, bevegelser og utstyr.Når vi arbeider med sirkus er det viktig at vi tar utgangspunkt i det barnet eller den voksnemestrer. Den instruerende del av undervisningen består i å tilføre eleven kompetanse i ulikebasisøvelser og vise progresjon. Tar man for eksempel utgangspunkt i Veronica Sherborne’søvelser med bruk av kraft eller energi, finner vi prinsipper som går igjen i akrobatikk:kraft/energi ut i rommet, stabilisering av kraft i kroppen og bruk av tyngde i ulike parøvelser.Dette er øvelser som vi gjør bruk av både med barn og voksne, og som vi avanserer i forholdtil nivået vi underviser på. Å bygge en pyramide med barn eller voksne krever at man tarutgangspunkt i de samme prinsipper, men tilpasser øvelsen etter deltakernes fysiske kapasitet.Likeledes kan ballansering foregå på alt fra en imaginær line, et hoppetau eller en lav benk tilen høy bom eller et utspent tau. Sjonglering kan gjøres elegant med chiffonskjerf somlangsomt daler eller med mange sjonglørballer. En femåring vil kanskje oppleve at bare det ågripe en ball er den store mestringen, mens den voksne jubler over endelig å få til tre baller iluften på samme tid. Men gleden er den samme!En tradisjonell sirkusforestilling er bygget opp etter en særlig dramaturgi basert påforventninger som skapes og utløses. En slik dramaturgisk ramme arbeidet vi med i detteprosjektet. Det er imidlertid mange måter å arbeide med sirkus på, spesielt hvis man tar i brukden dramaturgiske tilnærming til sirkus som man gjør innen ny-sirkus. Her krysses teater,dans og musikk i et fysisk og sirkuspreget uttrykk. Med erfaringer fra arbeid meddramastudenter, har vi gjort bruk av dette med utgangspunkt i eventyr. Dessuten kan scenentenkes både inne og ute. Vi har gjennom flere år undervist i sirkusaktiviteter utendørs, hvoruttrykket tilpasses rom og terreng.Sirkusprosjekt og utfordringer i skolenI Kunnskapsløftet, den nye lærerplanen for grunnskolen, legges det vekt på å utvikle ”helemennesket - det integrerte menneske”. Under dette hører bl.a. ”det skapende menneske” og”det samarbeidende menneske”. Samtidig fokuserer lærerplanen fem grunnleggendeferdigheter som skal prioriteres og vektlegges i alle fag: uttrykke seg muntlig og skriftlig, leseog regne, samt bruke digitalt verktøy.Gjennom et sirkusprosjekt vil, som vi har vist, både det skapende og det samarbeidendemenneske stå sentralt. Likeledes vil grunnleggende ferdigheter som det å uttrykke seg muntligog skriftlig kunne få stor plass i et slikt tverrfaglig prosjekt. Kunnskap fra de teoretiske fagenekan trekkes inn og underbygge elevenes forståelse og inspirasjon til arbeid med karakterer og

fortellinger innen sirkusgenren. På samme måte vil arbeid med sirkus kunne skape motivasjonfor tilegnelse av teoretisk kunnskap.Konkrete mål som å mestre spesielle ferdigheter, være kollektivt skapende og det å stå isentrum for manges oppmerksomhet kan være store, personlige mål for mange elever. Dennemestringen vil uten tvil være med på å utvikle elevenes identitet og tro på seg selv.Mine damer og herrer! Må jeg få be om fullkommen tyssnad! – Velkommen til 3B`sSupersirkus! I kveld skal dere få møte artister og dyr fra mange forskjellige land!Teatersalen er omgjort til et fargesprakende sirkustelt med glitrende stoffer og juletreslys.Sigøynermusikk skaper stemningen – og skarptrommen spenningen. I midten av manesjenstår sirkusdirektøren og sjarmerer sitt publikum. Uten pugging eller nedskrevne replikkerimproviserer han gjennom en halv times forestilling. Han introduserer, kommenterer,harselerer og bygger opp forventning hos publikum. Dager før premieren var hans fokusrettet mot uoppgjorte slåsskamper med andre gutter i klassen – nå står han som et tent lys.Foreldre trampeklapper og lærere iakttar beundrende – dette har klassen selv skapt – ogalle kjenner godt på stoltheten den kvelden!Litteratur:Ballreich, R. (1994): Når selve livet blir sirkus, Steinerskolen 3/94Grindberg, T. (1999): Med bevegelsesleken i sentrum i Sonja Kibsgaard og Andrei Wostryck(red.): Mens leken er god Oslo: Tano AschougUtdanningsdirektoratet (2003-2004): St.meld. nr. 30 - Kultur for læringRasmussen, T.H. (1992): Orden og kaos ForsythiaRasmussen, T.H. (1996): Kroppens filosofi Maurice Merleau-Ponty. Brøndby, Semi-forlagetRønningen, G. E. (1999): Barn i bevegelse Et prosjekt på Volden skole i Tønsberg iSamarbeid med Stella Polaris og Vestfold fylkeskommune Henær nr.9Sherborne, V. (1997): Utvikling gjennom bevegelse, Oslo, Cappelen Akademiske Forlag asSæbø, A. B. (2005): Kulturell kompetanse og skolens nye læreplaner. Drama nr. 1Heid Osnes og Maybritt Jensen er høgskolelektorer ved Høgskolen i Oslo, avdeling forlærerutdanning, med fagområdene fysisk fostring og drama.