Avgående fylkeskonservator i intervju med Tønsbergs Blad

Avgaende fylkeskonservator
i intervju med T 0nsbergs
Blad
Fylkeskonservator Erling Eriksen nadde savidt
a bli f0dt i Stokke f0r han allerede som ettaring
flyttet til Semsbyen, hvor han tilbragte sine
guttedager. Nar han na slutter i sin stilling vii
Semsbyen igjen sta sterkt i bildet. Som fenomen
stasjonsby fa eller ingen har forsket i f0r.
- Kan det komme noe interessant fra en
stasjonsby uten kanskje akkurat fylkeskonservator
Erling Eriksen, er det noorliggende a sp0rre.
Fylkeskonservatoren velger a overh0re impertinensen,
men fremholder at Semsbyen er et
historisk fenomen. I 1881 besto omradet av to
bondegarder. 20 ar og en jernbane senere la
Semsbyen der. Hva skjedde? Hvordan kom
forandringen sa plutselig og sa voldsomt?
Hvordan har det preget befolkningen? Forskeren
Erling Eriksen er klar til a arbeide videre med et
fascinerende prosjekt nar bare han far tid.
Nar den pensjonerte fylkeskonservator ikke
steller med stasjonsbyer vii han male. Akvareller,
for de er sa enkle a brenne opp nar man er ferdig
med dem. Oljemalerier brenner ogsa, men mere
brysomt, sier han med kledelig beskjedenhet pa
egne prestasjoners vegne. Og sa skal han ro!
Som en av de fa som fortsatt synes det gar fort
nok med et par arer skal han gli i stilla ut pa
fjorden. Kanskje med et hvittingsn0re over ripen,
men helt sikkert for a nyte solnedgangen.
Erling Eriksen er handverkers0nn, og har han
arvet noe av farens formodede handlag, er det
sikkert kommet ham til nytte som museumsmann.
Etter filologisk embedseksamen med historie
som hovedfag begynte han ved Vestfold
Fylkesmuseum med den rareste ansettelseskontrakt
som vel er satt opp mellom en kulturinstitusjon
og en akademiker. Stillingskombinasjonen
l0d pa vaktmester og museumslektor. Det lyktes
ham fort a komme pa kant med T0nsberg e-verk
pa grunn av noen ledningsmanipulasjoner, men
et m0rklagt museum fikk lys og det var
hovedsaken, minnes Eriksen. Han tok et
intensivkurs i male- og tapetserloore hos malermester
Langlie, loordom som kom til anvendelse
under montering av museets mange utstillinger.
- Nyttig for meg, men dyrt for fylket som matte
l0nne en altmuligmann med lektorgasje, mener
Eriksen. Det var bare den eneste mate a ordne
en prekoor pengemangel pa dengang.
Pengemangel var i det hele tatt en husvarm
f0lgesvenn gjennom Fylkesmuseets tilblivelsesperiode.
Den appellerte til fantasien. Museets
f0rste direkt0r, Harald Hals 11, utviklet stor
ferdighet som tivolileder, mens etterf01geren
Asbj0rn Bakken konferansierte andre arrangementer
med Erling Eriksen som teknisk personale.
- Det var i det hele tatt morsommere a
voore museumsmann enn fylkeskonservator,
men er det ikke en lov som sier at man blir sparket
oppover til sitt udugelighetsniva? Sannelig pa tide
at jeg slutter, mener fylkeskonservatoren, som i
utgangspunkt og hjerte h0rer museet til.