30.08.2019 Views

En utsending fra "Solkongen" i Larvik

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

En utsending fra «Solkongen)> 1 Larvik.

F¢rste bind av Bibliotheque Nordique, utgitt av Fonds

Fenno-Scandinave ved Bibliotheque Sainte-Genevieve i Paris,

utkom i 1951 og inneholder den diplomatiske o. a. korrespondanse

som f¢rtes i anledning Ludvig den XIV's sendemann

Jean-Baptiste Colbert, Marquis de Torey's reise i Danmark­

Norge og Sverige i 1685. Samlingen som er bes¢rget og forsynt

med verdifulle noter og register av bibliotekaren ved den franske

nasjonalforsamling, Monsieur Jean Marchand. har et forord

av utenriksminister Robert Schuman. Den er bekostet trykt av

den danske stat. For norske har brevene spesiell interesse ved

det de forteller om sendemannens bes¢k i Larvik, hvor han

hadde h¢ytidelig audiens hos kong Christian V. Det meste av

nedenstaende er et utdrag av korrespondansen.

En dag i midten av juli 1685 steg en fornem reisende under

kanonsalutt i land i Krager¢. En kongelig fregatt var blitt stillet

til radighet for a f¢re ham fra Fladstrand, eller Fredrikshavn

som det na heter, til Larvik, men pa grunn av kontrari vind

hadde man mattet s¢ke inn til Krager¢, hvorfra reisen fortsattes

neste dag, f¢rst med bat og senere over land. Ved ankomsten til

Larvik var det ny salutt.

Den som det ble gjort slik stas av, var den mindre enn 20

ar gamle Jean-Baptiste Colbert, Marquis de Torey, s0nn av Ludvig

XIV's utenriksminister, Charles Colbert, Marquis de Croissy,

en bror av den store Jean-Baptiste Colbert, Ludvig's mektige

finansminister og sin tids st¢rste plan¢konom.

Den unge diplomats far hadde fra s¢nnens 16cl.e ar dannet

ham for utenrikstjenesten med det for ¢ye at han skulle bli hans

etterf¢lger som utenriksminister, hva han 14 ar senere ogsa ble,

og han spilte deretter en meget betydelig rolle, bl. a. ved i 1700

a rade Ludvig XIV til a akseptere den spanske konge Carl II's

testamentariske bestemmelse om at hans, Ludvig's, s¢nnes¢nn

skulle bli Carl's etterf¢lger. Denne avgj¢relse f¢rte som bekjent

til en alminnelig europeisk krig, den spanske arvef¢lgekrig, hvis

utgang betegner slutten pa Frankrikes overskyggende maktstilling.

Den unge Marquis de Torey ble tidlig sendt i viktige misjoner.

Allerede aret f¢r han kom til Norge hadde han vEert i Portugal

og Spania som spesiell utsending. Til Norge kom han for

a overbringe Ludvig X;IV's kondolanse til Christian V i anledning


EN UTSENDING FRA «SOLKONGEN» I LARVIK 19

ham uten navns nevnelse som «en av provinsens generalmajorer»,

og i et samtidig brev til faren skriver han:


EN UTSENDING FRA «SOLKONGEN» I LARVIK 21

Det er nok ikke ofte den store sal i Herregarden har v:::ert

skueplassen for en sa storartet seremoni. 0verst i rommet den

40-arige selvhersker, som Torey skildrer som av lav legemsbygning,

men rank og fr-i med sort har og ¢yne og grove trekk, men

et velvillig og smilende ansiktsuttrykk, og som, skj¢nt han selv

ikke sier stort, h¢rer interessert pa hva andre sier til .ham og

mottar dem som n:::ermer seg ham pa en liketil mate. Man kan

se pa ham at han er en utholdende idrettsmann, som liker militrere

og andre voldsomme legems¢velser og er fremragende

rytter og jeger. For ¢vrig besto altsa forsamlingen av hele kongens

hoff. Hvor stort dette var nevner ikke Torey, men man kan

vel ga ut fra at mesteparten av de omkring 100 fornemme menn

som ledsaget kongen, var tilstede i sin beste puss med allongeparykker,

kniplinger og det hele.

Da kongen bare avventet gunstig vind for a tiltre hjemreisen

til Danmark, tok Torey straks ogsa avskjedsaudiens, idet han

ikke ville utsette denne til han kom til K¢benhavn.

Det var om formiddagen audiensen fant sted. Om ettermiddagen

lot kongen seks kompanier dragoner og tre regimenter

infanteri foreta ¢velser. Torey sier i sin innberetning til Ludvig

XIV at disse trapper sa meget godt ut og utf¢rte sin eksersis med

god disiplin. Soldatene var godt bygget, hadde gode uniformer

og, skriver han: «man sier at de er meget tapre. Jeg gledet kongen

av Danmark med a si ham at disse trapper hadde litt av

den samme holdning som Deres Majestets.»

I den innberetning som Torey senere fra K¢benhavn sender

om tilstandene i Danmark, forteller han at mens kong Christian

i Jylland og Holstein har 20 000 mann infanteri og 5 a 6000

kavalleri, nesten alle bestaende av tyskere, bestar styrken i Norge

pa 16 000 mann av landets egne s¢nner, mens offiserene er tyske.

Ernst Sars sier at den norske h:::er bortsett fra de ¢verste befalingsmenn

som mest var tyskere, var helt nasjonal og under

Gyldenl¢vefeiden 1¢ste sine oppgaver pa en meget mer rerefull og·

tilfredsstillende mate enn den mest av tyskere bestaende danske

leiehrer samtidig i Skane. Denne siste, sier Sars, bestod av «alskens

forl¢pet pakk» og var meget forhatt i Danmark. Her ma

det erindres at tredvearskrigen og dens omstreifende soldaterhorder

med liten eller ingen disiplin la mindre enn en menneskealder

tilbake i tiden, og at Norge hadde ligget utenfor dette

europeiske helvete.

Torey synes, sine instrukser tro, a ha skaffet seg inngaende

opplysninger om denne norske h:::er. Han sender hjem full beretning

om ordningen med gardenes plikt til a underholde soldatene

i fredstid, slik at de da ikke kostet kongen noe. Han framhever

deres n¢ysomhet og utholdenhet, lydighet og mot. «De

deserterer aldri», skriver han. «Man samler dem en gang om maneden

til eksersis og etterpa reiser de hjem for a arbeide pa

jorden.» Om hva de norske soldater ville kunnet utrette utenfor

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!