En utsending fra "Solkongen" i Larvik

En utsending fra «Solkongen)> 1 Larvik.
F¢rste bind av Bibliotheque Nordique, utgitt av Fonds
Fenno-Scandinave ved Bibliotheque Sainte-Genevieve i Paris,
utkom i 1951 og inneholder den diplomatiske o. a. korrespondanse
som f¢rtes i anledning Ludvig den XIV's sendemann
Jean-Baptiste Colbert, Marquis de Torey's reise i Danmark­
Norge og Sverige i 1685. Samlingen som er bes¢rget og forsynt
med verdifulle noter og register av bibliotekaren ved den franske
nasjonalforsamling, Monsieur Jean Marchand. har et forord
av utenriksminister Robert Schuman. Den er bekostet trykt av
den danske stat. For norske har brevene spesiell interesse ved
det de forteller om sendemannens bes¢k i Larvik, hvor han
hadde h¢ytidelig audiens hos kong Christian V. Det meste av
nedenstaende er et utdrag av korrespondansen.
En dag i midten av juli 1685 steg en fornem reisende under
kanonsalutt i land i Krager¢. En kongelig fregatt var blitt stillet
til radighet for a f¢re ham fra Fladstrand, eller Fredrikshavn
som det na heter, til Larvik, men pa grunn av kontrari vind
hadde man mattet s¢ke inn til Krager¢, hvorfra reisen fortsattes
neste dag, f¢rst med bat og senere over land. Ved ankomsten til
Larvik var det ny salutt.
Den som det ble gjort slik stas av, var den mindre enn 20
ar gamle Jean-Baptiste Colbert, Marquis de Torey, s0nn av Ludvig
XIV's utenriksminister, Charles Colbert, Marquis de Croissy,
en bror av den store Jean-Baptiste Colbert, Ludvig's mektige
finansminister og sin tids st¢rste plan¢konom.
Den unge diplomats far hadde fra s¢nnens 16cl.e ar dannet
ham for utenrikstjenesten med det for ¢ye at han skulle bli hans
etterf¢lger som utenriksminister, hva han 14 ar senere ogsa ble,
og han spilte deretter en meget betydelig rolle, bl. a. ved i 1700
a rade Ludvig XIV til a akseptere den spanske konge Carl II's
testamentariske bestemmelse om at hans, Ludvig's, s¢nnes¢nn
skulle bli Carl's etterf¢lger. Denne avgj¢relse f¢rte som bekjent
til en alminnelig europeisk krig, den spanske arvef¢lgekrig, hvis
utgang betegner slutten pa Frankrikes overskyggende maktstilling.
Den unge Marquis de Torey ble tidlig sendt i viktige misjoner.
Allerede aret f¢r han kom til Norge hadde han vEert i Portugal
og Spania som spesiell utsending. Til Norge kom han for
a overbringe Ludvig X;IV's kondolanse til Christian V i anledning

EN UTSENDING FRA «SOLKONGEN» I LARVIK 19
ham uten navns nevnelse som «en av provinsens generalmajorer»,
og i et samtidig brev til faren skriver han:

EN UTSENDING FRA «SOLKONGEN» I LARVIK 21
Det er nok ikke ofte den store sal i Herregarden har v:::ert
skueplassen for en sa storartet seremoni. 0verst i rommet den
40-arige selvhersker, som Torey skildrer som av lav legemsbygning,
men rank og fr-i med sort har og ¢yne og grove trekk, men
et velvillig og smilende ansiktsuttrykk, og som, skj¢nt han selv
ikke sier stort, h¢rer interessert pa hva andre sier til .ham og
mottar dem som n:::ermer seg ham pa en liketil mate. Man kan
se pa ham at han er en utholdende idrettsmann, som liker militrere
og andre voldsomme legems¢velser og er fremragende
rytter og jeger. For ¢vrig besto altsa forsamlingen av hele kongens
hoff. Hvor stort dette var nevner ikke Torey, men man kan
vel ga ut fra at mesteparten av de omkring 100 fornemme menn
som ledsaget kongen, var tilstede i sin beste puss med allongeparykker,
kniplinger og det hele.
Da kongen bare avventet gunstig vind for a tiltre hjemreisen
til Danmark, tok Torey straks ogsa avskjedsaudiens, idet han
ikke ville utsette denne til han kom til K¢benhavn.
Det var om formiddagen audiensen fant sted. Om ettermiddagen
lot kongen seks kompanier dragoner og tre regimenter
infanteri foreta ¢velser. Torey sier i sin innberetning til Ludvig
XIV at disse trapper sa meget godt ut og utf¢rte sin eksersis med
god disiplin. Soldatene var godt bygget, hadde gode uniformer
og, skriver han: «man sier at de er meget tapre. Jeg gledet kongen
av Danmark med a si ham at disse trapper hadde litt av
den samme holdning som Deres Majestets.»
I den innberetning som Torey senere fra K¢benhavn sender
om tilstandene i Danmark, forteller han at mens kong Christian
i Jylland og Holstein har 20 000 mann infanteri og 5 a 6000
kavalleri, nesten alle bestaende av tyskere, bestar styrken i Norge
pa 16 000 mann av landets egne s¢nner, mens offiserene er tyske.
Ernst Sars sier at den norske h:::er bortsett fra de ¢verste befalingsmenn
som mest var tyskere, var helt nasjonal og under
Gyldenl¢vefeiden 1¢ste sine oppgaver pa en meget mer rerefull og·
tilfredsstillende mate enn den mest av tyskere bestaende danske
leiehrer samtidig i Skane. Denne siste, sier Sars, bestod av «alskens
forl¢pet pakk» og var meget forhatt i Danmark. Her ma
det erindres at tredvearskrigen og dens omstreifende soldaterhorder
med liten eller ingen disiplin la mindre enn en menneskealder
tilbake i tiden, og at Norge hadde ligget utenfor dette
europeiske helvete.
Torey synes, sine instrukser tro, a ha skaffet seg inngaende
opplysninger om denne norske h:::er. Han sender hjem full beretning
om ordningen med gardenes plikt til a underholde soldatene
i fredstid, slik at de da ikke kostet kongen noe. Han framhever
deres n¢ysomhet og utholdenhet, lydighet og mot. «De
deserterer aldri», skriver han. «Man samler dem en gang om maneden
til eksersis og etterpa reiser de hjem for a arbeide pa
jorden.» Om hva de norske soldater ville kunnet utrette utenfor