Hent hele bladet som pdf - Dansk Sportsmedicin

fremre korsbåndskader (15,16). For å
forebygge disse skadene i håndball og
andre ballidretter bør spillerne unngå å
la knærne falle inn i en kalvbeint stilling
(”kissing knees”) i fintebevegelser
og ved landinger – de bør derfor trene
på å få ”knær over tær”. Prosjektet ble
gjennomført sesongen 2002-2003 blant
1837 gutte- og jentespillere i 16-17 årsklassene
fra kretsene på Østlandet og i
Midt-Norge. Halvparten av deltagerne
(61 klubber, 958 spillere) ble bedt om å
følge et 15-20 min oppvarmingsprogram
med håndballrelevante øvelser
med og uten ball, og vekt på teknikk,
balanse og styrke som del av oppvarmingen.
Instruktører fra Norges Håndballforbund
besøkte klubbene en gang
ved sesongstart der de gjennomgikk
øvelsene, samt at de igjen besøkte
klubbene midtveis i sesongen. De andre
deltagerne (59 klubber, 879 spillere)
trente vanlig håndballtrening. Alle skader
som skjedde under trening eller
kamp ble registrert av ti fysioterapeuter,
som var blindet for hvilken gruppe
de skadde spillerne tilhørte. Gjennom
sesongen hadde de jevnlig kontakt
med klubbenes trenere/oppmenn og
innhentet opplysninger om treningsog
kampaktivitet og skader. Blant informasjonen
som ble innhentet fra de
skadde spillerne var personlige data,
skadeopplysninger og skademekanismer.
I tillegg ble det gjort en complianceregistrering
for å evaluere oppfølging
av intervensjonen.
Resultater
Spillerne i de to gruppene var lik i
kjønnsfordeling, alder og frafallsprosent.
Alle utenom åtte (13%) av intervensjonsklubbene
brukte oppvarmingsprogrammet
gjennom hele sesongen.
I tillegg brukte 13 (22%) av
kontrollklubbene forebyggende øvelser
(inkludert trening på balansebrett/matte)
i sin trening.
I løpet av åttemånedersperioden
fikk 262 utøvere (14 %) til sammen 298
skader. Av disse var 81 % akutte skader,
mens 19 % var belastningsskader.
Fagligt 9
Flest skader skjedde i ankel (26%),
fulgt av kne (23%) og finger (11%).
Insidensen av akutte kne- og ankelskader
var 0,9 skader per 1000 spillertimer
i kontrollgruppen (trening: 0,3;
kamp: 5,3), mens den var 0,5 per 1000
spillertimer i intervensjonsgruppen
(trening: 0,2; kamp: 2,5). Signifikant
færre av de skadde utøverne var i intervensjonsgruppen
(figur 4). I denne
gruppen fikk 46 utøvere (4,6%) en
akutt kne- eller ankelskade, mens tallet
var 76 (8,6%) i kontrollgruppen. Tilsvarende
tall for alle skader var 95 (9,9 %)
mot 167 (19 %). For alvorlige skader ble
det påvist en signifikant reduksjon på
50-80%.
Diskusjon
Undersøkelsen er den første randomiserte
kontrollerte studien, som er utført
blant ungdom og med et tilstrekkelig
antall deltakere, som viser at akutte
kneeller ankelskader kan reduseres
med 50 %, og at alvorlige skader kan
reduseres ytterligere. Forebyggende
DANSK SPORTSMEDICIN • Nr. 2, 9. årg., MAJ 2005