Reisebrev fra Toscana

Reisebrev fra Toscana
Etter intense forhandlinger vinteren
2007/2008 var det besluttet at
årets høstferie skulle gå til Toscana.
Nå når vi har vært her kan vi
konstatere at Toscana har innfridd
mer enn de forventningene vi hadde
før vi dro – og herr og fru Lien tror
de endelig har funnet stedet hvor de
skal tilbringe et sabbatsår en eller
gang før de blir pensjonister - og
Synne påstår hun vil komme og
besøke gamlingene i lengre perioder
når den tid kommer.
Månedsskiftet september/oktober
er et bra tidspunkt å reise til
Toscana på. Temperaturene var litt
lavere enn vi hadde forventet og var
omtrent som en ordinær norsk
sommer (20-22 gr i skyggen), så det
var godt og varmt i sola, men litt
kjølig i skyggen og på kvelden.
Ellers var det veldig gøy å komme
midt i vinhøstingen når vi var i
Chianti og vi nøt godt av at trøffelsesongen
var i full gang når vi var ute
og spiste.
Men best av alt var det å kunne reise
rundt uten å vasse i andre turister.
Vi var absolutt ikke alene, men vi
opplevde aldri å stå i kø, bli trampet
ned av horder av turister, eller å bli
avvist på restaurant fordi det ikke
var plass – så det alene er grunn god
nok til å reise utenfor
turistsesongen.
* * *
Side 1 av 6
Vi landet i Roma sent fredag kveld
(26. september), hentet ut leiebilen
og satt umiddelbart kursen mot
hotellet vårt litt nord for Roma.
At vi i stummende mørke klarte å
finne veien til hotellet med en gang
er fortsatt ett mysterium, men vi
sender en varm takk til Google Maps
som vi hadde lastet ned
veibeskrivelse fra før vi dro.
* * *
Lørdag morgen satt vi kursen mot
Toscana og
rundt lunsjtider
rullet vi inn i
fjellandsbyen
Montepulciano
med trange,
kjempebratte
gater,
torg/plasser,
Duomo (domkirke) og plenty av
Enotecaer (vinsmakerier).
Fra Montepulciuano gikk veien videre
til Pienza, en bitteliten by som
takket være pave Pius II som pusset
opp hjembyen sin (!) på midten av
1400-tallet,
er den eneste
byen i Italia
med perfekt
anlagt
bysenter fra
renessansetiden.

Her nøt vi turens første italienske
iskrem før vi satt kursen mot Siena
hvor vi skulle være 2 netter.
Første møte med Siena var en
fantastisk utsikt fra hotellrommet
(bildet på toppen av reisebrevet er
tatt fra vinduet på hotellrommet!).
Vi fikk en trivelig første kveld i
Siena med middag i et gammelt
apotek og Palazzo Publico by night.
* * *
Etter frokost søndag morgen satt vi
kursen mot Sienas Duomo som ble
bygget 1215-1263.
En fantastisk
katedral i
gotisk
byggestil, full
av
utskjæringer,
fresker,
Michelangeloskulpturer
og
Berninikapell.
Flottest av alt er gulvet som består
av 59 paneler. De fleste av panelene
er dekket til mesteparten av året,
men september er den eneste
måneden hvor samtlige vises (nok en
grunn til å reise utenfor
turistsesongen…).
Siena er en fjellandsby som består
av gotiske mursteinsbygninger,
Side 2 av 6
gatene er trange og det finnes så å
si ikke biltrafikk innenfor bymuren.
Midt i sentrum ligger Piazza del
Campo. En nydelig halvmåneformet
plass som vi mener må være en av de
vakreste plassene i Europa. Her
ligger også Sienas rådhus; Palazzo
Publico (1279-1319) med tårnet
Torre del Mangia, som med sine 102
meter er Italias
høyeste tårn
fra middelalderen.
Og ja,
vi gikk opp (og
ned) 503 (!)
svært ujevne
trappetrinn til
toppen. På
tross av krampe
i lår og legger
var utsikten fra toppen av tårnet
verdt den strevsomme klatringen.
Siena har også flotte
shoppingmuligheter, og tiden etter
lunsj ble benyttet til shopping,
rusling rundt i gatene, små stopp på
kafeer på diverse plasser og
vinsmaking før vi inntok middag på en
av Sienas bedre restauranter.
* * *

Mandag morgen
var vi klare for
Chianti,
strekningen på ca
50 km mellom
Siena og Firenze
som består av
vakre landskap,
bratte åssider
dekket av
vinranker,
olivenlunder,
trange og svingete
veier, vinslott, små
landsbyer med
koselige
markedsplasser og
mengder av deilig
vin.
Første stopp var San Gimignano
delle Belle Torri (San Gimignano av
de vakre tårn).
Denne
middelalderbyen
hadde opprinnelig
70 tårn, nå er
det ”bare” 14
igjen – men
fortsatt har
byen en
fantastisk
skyline når du
kommer kjørende
mot den. San Gimignano har italias
beste iskrem-utsalg
(3x verdensmestere
i iskrem!!) og flere
torg med kafeer og
restauranter. Byen
er full av kunst fra
både middelalder og
moderne tid.
Side 3 av 6
Herfra gikk turen inn i Chianti
Classico-området, og det var
imponerende å se de store mengdene
med vinranker og oliventrær.
Vi skulle tilbringe 3 dager i Chiantidistriktet
og hadde valgt vingården
Vignamaggio som hovedbase.
Vignamaggio ligger rett ved Greve in
Chianti og er et flott sted som
kombinerer vin- og olivenproduksjon
med agriturissimo. Her er det
fantastiske rom&leiligheter, to
svømmebasseng, tennisbane,
treningsrom, vakre hageanlegg og
vinbar/enoteca.
I tillegg til at Vignamaggio
produserer topp viner skal det være
selveste Mona Lisas barndomshjem
og stedet
hvor
Leonardo
da Vinci
malte
bildet av
henne.

* * *
Den store Chianti-rundturen gikk av
stabelen tirsdag. Første stopp var
”hovedstaden” i Chianti; Greve in
Chianti og
den
fantastiske
slakterbutikken
Macelleria
Falorni som
har vært drevet av den samme
familien siden 1729. Et annet must i
Greve er Le Cantine di Greve in
Chianti, enoteca med mulighet til å
smake på over 140 ulike viner og
rundt 20 ulike olivenoljer.
Etter Greve satt vi kursen sydover
og hadde først stopp i Radda in
Chianti som ligger høyt oppe på en
fjelltopp med utsikt over hele
Chianti.
Etter en kort stopp i Radda kjørte vi
en omvei innom Castello di Volpaia
hvor vi spiste lunsj før vi satt kursen
mot dagens hovemål, vingården
Baroni Ricasoli
som bl.a.
produserer
vinmerket Brolio.
Her hadde vi
booket omvisning
og vinsmaking (herr Lien smakte og
unge fru Lien kjørte).
Ettermiddagen ble tilbragt på
Vignamaggio før vi satte kursen mot
Ristoro de Lamole, en fantastisk
Side 4 av 6
restaurant i den bittelille landsbyen
Lamole som ligger 4-5 km fra
Vignamaggio.
* * *
Onsdag var
avsatt til
slaraffenliv på
Vignamaggio.
Etter et par
deilige timer ved bassenget var vi
klare for omvisning i hagen hvor
Kenneth Branaghs ”Much Ado about
Nothing”
(Shakespeare) ble
spilt inn i i 1992.
Herfra gikk
omvisningen videre til
produksjonsanlegget
og vinkjelleren.
Omvisningen ble
avsluttet med et fantastisk toscansk
lunsjbord kombinert med vinsmaking.
Dagens høydepunkt var
utvilsomt den
fantastiske middagen på
Vignamaggio hvor vi slo
til og lot Vignamaggios
toppvin følge maten.
* * *
Etter fantastiske dager i Chianti
satt vi kursen mot reisens siste mål;
Firenze, byen hvor mange av
renessansens betydeligste
representanter levde og virket, blant
andre Michelangelo, Leonardo Da
Vinci, Galileo Galilei, Boticelli, Giotto
og Dante. Vi hadde 3 dager i
Firenze, dette var alt for kort tid i

denne fantastiske byen, men vi fikk
allikevel en smakebit av det beste
Firenze har å by på. Svært mange
setter museet Uffizi som
toppseverdigheten i Firenze. Vi
forhåndskjøpte billetter, og slapp
dermed å stå i laaaaang kø når vi
skulle inn. Uffizzi ble bygget av
Medici-familien i 1560 og ble
opprinnelig brukt som kontorer.
Medici-familien hadde store
mengder kunst fra renessansetiden
som de fylte bygningen og museet
har i dag verdens største samling av
kunst fra denne tiden.
Uffizi har også en restaurant med
takterrasse hvor du bare kommer
hvis du har billett til museet. Vi tok
lunsjen vår her når vi var halvveis
gjennom museet (da trengte vi en
pause).
Firenze har en
fantastisk Duomo
(katedral).
Katedralen ble
bygget i perioden
1294-1417, mens
kuppelen ble bygget
1420-1436.
Katedralen er ikke
så veldig interessant på innsiden, det
er først og fremst den fantastiske
marmorfasaden og utsikten fra
toppen av kuppelen som er
fantastisk.
Ved katedralen ligger også
Battistero, et baptisteri som ble
grunnlagt på 500-tallet. Dette er et
Side 5 av 6
fantastisk kapell med imponerende
bronsepaneler og mosaikk (en av
dørene regens som det aller første
renessansekunstverket
og
består av 20
bronsepaneler som
Lorenzo Ghiberti
brukte 21 år på å lage (1401-1422).
Duomoen har også sitt klokketårn,
Kampanile, som var den første
bygningen i Duomo-komplekset som
fikk fasaden laget av hvit (carrara),
rød (maremma) og grønn (prato)
marmor. Katedralen og de andre
bygningene i komplekset fikk sine
marmorfasader senere.
Og, ja - også i Duomokomplekset
klatret vi opp
bratte, trange og ujevne
trappetrinn til toppene.
Vi var helt i toppen av
kuppelen (474
trappetrinn) – en
fantastisk opplevelse
hvor vi både var på
innsiden av kuppelen (med fantastisk
utsikt ned i katedralen) – og på
toppen av kuppelen hvor vi kunne se
ut over hele Firenze. Ikke nok med
det, vi var også i toppen av
klokketårnet (414 trappetrinn og 85
m høyt). At det var hardt arbeid kan
unge fru Lien underskrive på. Puh……
Ponte Vecchio er Taddeo Gaddis
gamle bro fra 1354 og består i dag
av butikker og verksteder for gull-
og sølvsmeder. Opprinnelig var det
bare slakterbutikker her (praktisk

eliggenhet over elva når de skulle
kvitte seg med slakteravfallet), men
Ferdinando Medici orket ikke lukten,
og kastet ut slakterne på 1500tallet.
Palazzo Pitti var opprinnelig Medicifamiliens
bolig. Det fungerte som
fyrstebolig fra 1560-1860 da
Firenze var hovedstaden i Italia.
I dag består Palazzo Pitti av 8
museer hvor det er mulig å se
kongelige boliger (Napoleon bodde
her!), moderne kunst, drakter,
sølvtøy og porselen, men rosinen i
pølsa er Galleria Paletina som har
verdens beste samling av Rafael og
Tizian. Bak palasset ligger Bobolihagene
som er en fantastisk
renessansehage med statuer og
fontener. På områd et finnes også
flere grotter,
bl.a. Grotta
Grande med
stalakitter,
Giambolognastatuer
og
gipsmodeller av Michelangelos
”Slaver”.
Firenzes ”Westminster Abbey” er
Santa Croce. I denne vakre kirken
ligger
”kjendisene”
begravet på rad
og rekke;
Michelangelo,
Galileo,
Machialvelli, Dante og Rossini.
Side 6 av 6
Den siste kvelden hadde vi reservert
bord på Enoteca Pinchiorri, en av
italias beste restauranter (3
stjerner i Guide Michelin).
Og etter et
fantastisk måltid
(11 retter) fikk vi
æren av å få en
lang omvisning i
vinkjelleren som
skal være en av
europas beste.
* * *
Klem fra
Synne, Mette & Steinar
PS.
Når det gjelder bilkjøring i Toscana
er det en historie for seg. Veiene er
bra, men de er veldig svingete – og
relativt smale. I tillegg går det mye
opp og ned, det er få flate, rette
strekker. Parkering er en historie
for seg,
og
plassene
du finner
er stort
sett beregnet på små biler, og med
noe særlig større bil enn vår lille Fiat
Punto hadde vi slitt med å få parkert
i flere av de små byene vi var innom.