18.04.2013 Views

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

Internasjonal klassifikasjon av snø på bakken - NGI

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Klassifikasjon <strong>av</strong> <strong>snø</strong>krystaller (UNESCO 2009) Tabell 5 <strong>av</strong> 8<br />

Morfologisk <strong>klassifikasjon</strong> Tilleggsinformasjon om fysiske prosesser og styrke<br />

Hoved<strong>klassifikasjon</strong> Underklasser Form Kode Dannelsessted Fysiske prosesser Avhengighet <strong>av</strong> viktigste<br />

parametre<br />

Begerkrystaller<br />

(Depth Hoar)<br />

f<br />

D<br />

E<br />

F<br />

G<br />

Hule kopper<br />

(Hollow cups)<br />

Hule prismer<br />

(Hollow prisms)<br />

Lenker <strong>av</strong><br />

begerkrystaller<br />

(Chains of depth<br />

hoar)<br />

Store, furete<br />

krystaller<br />

(Large striated<br />

crystals)<br />

H Avrundede<br />

begerkrystaller<br />

(Rounding depth<br />

hoar)<br />

Furete, hule krystaller;<br />

vanligvis koppform<br />

Prismeformede hule<br />

krystaller med blanke flater,<br />

men få furer<br />

Furete, hule krystaller lenket<br />

sammen<br />

Store krystaller med mye<br />

furer; enten massive eller<br />

hule<br />

Hule, furete krystaller med<br />

<strong>av</strong>rundede skarpe kanter og<br />

hjørner<br />

DH Korn-til-korn dampdiffusjon drevet <strong>av</strong> stor<br />

temperaturgradient, dvs. vanndampens<br />

overmetning er vesentlig større enn<br />

grenseverdien for kinetisk vekst<br />

DHcp I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Dannelse <strong>av</strong> hule og delvis massive<br />

koppformede krystaller ved kinetisk vekst [1]<br />

DHpr I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Snøen er fullstendig rekrystallisert; stor<br />

temperaturgradient i <strong>snø</strong> med l<strong>av</strong> tetthet,<br />

vanligvis <strong>av</strong> lang varighet [2]<br />

DHch I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Snøen er fullstendig rekrystallisert;<br />

partiklene forbundet i lenker; flesteparten <strong>av</strong><br />

sideveis bindinger mellom søyler har<br />

forsvunnet under krystallveksten<br />

DHla I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Utvikles fra tidligere stadier beskrevet over;<br />

noe binding oppstår når nye krystaller<br />

dannes [2]<br />

DHxr I <strong>snø</strong>dekket; tørr <strong>snø</strong> Utvikling mot en fasong med mindre<br />

overflateareal; hjørner og kanter <strong>på</strong><br />

krystallene <strong>av</strong>rundes; flater kan miste sitt<br />

relieff, dvs. striper og trinn forsvinner sakte.<br />

Denne prosessen <strong>på</strong>virker alle underklasser<br />

<strong>av</strong> begerkrystaller.<br />

Vanlig innvirkning <strong>på</strong><br />

styrke<br />

Se FCso Vanligvis skjør men styrke<br />

øker med økende tetthet<br />

Høg rekrystalliseringsgrad over<br />

lang tid og <strong>snø</strong> med liten<br />

tetthet, fremmer dannelsen<br />

Høg rekrystalliseringsgrad over<br />

lang tid og <strong>snø</strong> med liten<br />

tetthet, fremmer dannelsen<br />

Krever lenger tid enn for alle<br />

andre <strong>snø</strong>krystaller; lange<br />

perioder med stor<br />

temperaturgradient i <strong>snø</strong> med<br />

liten tetthet er nødvendig<br />

Korn <strong>av</strong>rundes som et resultat<br />

<strong>av</strong> redusert<br />

temperaturgradient<br />

Kan ha meget svake<br />

bindinger<br />

Veldig svak <strong>snø</strong><br />

Gjenvinner styrke<br />

Kan gjenvinne styrke<br />

Merknader: DH og FC krystaller kan også utvikles i <strong>snø</strong> med tetthet større enn omkring 300 kgm -3 for eksempel i polare <strong>snø</strong>dekker og tykke kraftige skarelag. Disse kan da kalles ’harde’ eller ’herdede’ begerkrystaller [3]<br />

Referanser: [1] Akitaya 1974; Marbouty 1980; Fukuzawa & Akitaya 1993; Baunach et al. 2001; Sokratov 2001; [2] Sturm & Benson 1997; [3] Akitaya 1974; Benson & Sturm 1993

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!