Broen 2009-1.pdf - Den katolske kirke

mennesker som lever ut verdier som
et regelmessig bønneliv og et fellesliv,
og mennesker som lever ut løftene
om kyskhet, fattigdom og lydighet.
Og dine planer i nærmeste fremtid?
– Per i dag har jeg mitt hovedapostolat
på St. Sunniva skole, hvor jeg arbeider
som spesialpedagog, har ansvar
for å samordne det katolske arbeidet
og for en førstekommunionsgruppe.
Ellers har jeg noen ordensinterne
oppgaver på Grefsen. I tillegg har jeg
ansvar for konfirmasjonsundervisningen
i Asker og Bærum katolske
menighet sammen med p. Neve.
Intervjuet av Kristina Solum
St. Josephsøstrene av Chambéry
– et ”kjærlighetens arnested”
”Det er mange som kan takke
en St. Josephsøster for sin
tro,” sa biskop Bernt Eidsvig i
prekenen ved sr. Anettes evige
løfter. Dette er ikke minst tilfelle
i Norge.
sT. JOsEphsøsTRENE ER den av
klosterfamiliene som har virket her
lengst i nyere tid, over 140 år. De har i
hele denne tiden også vært den største
kongregasjonen i Kirken i Norge.
Mest tallrike var de i 1940, da de
utgjorde nesten utrolige 262 av totalt
560 ordenssøstre i Norge. I dag er 32
av i alt ca. 145 ordenssøstre i Norge St.
Josephsøstre.
Kongregasjonen har sitt opphav i
Frankrike og ble grunnlagt i 1650 av
jesuittpateren Jean Pierre Médaille. I
dag er St. Josephsøstrene spredt over
hele verden med ca 13.000 medlemmer
på fem kontinenter. Tro mot den
ignatianske spiritualitet, hvor ”sendelsen
står sentralt”, ble de sendt ut
i hele verden. De første fire søstrene
som kom til Oslo i 1865, var franske.
Etter hvert kom det ca. 50 søstre fra
BROEN 1 - 2009
Frankrike, noen få fra England, Irland,
Russland, Polen, Holland, Danmark,
Italia, mange fra Tyskland og ca. 40
søstre fra Norge. Denne internasjonale
sammensetning gjenspeilet også
Den katolske kirkes mangfold.
Bred virksomhet og tilpasningsevne
Særlig kjent i Norge ble søstrene på
grunn av sine sykehus, St. Sunniva
skole og barnehjemmet Vår Frue Villa.
Sykehusene ga dem også en kontaktflate
ut i samfunnet, for langt de
fleste pasientene var ikke-katolikker.
St. Josephsøstrene har hatt sykehus i
Oslo, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad,
Porsgrunn, Halden. Etter at
sykehusene ble solgt (det siste i 1988),
beholdt søstrene sin eksterne kontaktflate
blant annet via St. Sunniva skole
i Oslo (overtatt av Oslo katolske bispedømme
i 2005), menighetsarbeidet
og forskjellig andre oppgaver i kirke
og samfunn. Fra 1991 ble St. Joseph
retrettsenter en viktig ny virksomhet.
Retrettsenteret er et svar på det
økende behov søstrene så for åndelig
veiledning i vår tid, og har etablert seg
også som et sentralt økumenisk kontaktpunkt.
Flere av søstrene har også
Sr. Anette med foreldre, søsken og prestevenner. Foto: Familien.
vært aktive på ulike måter i møte med
den nye sosiale nøden man opplever
i Oslos gater.
St. Josephsøstrene i Norge har i det
hele tatt vært flinke til å se skiftende
behov internt i Kirken og videre i
samfunnet, og til å tilpasse sin innsats
etter hva slags ressurser som sto til
rådighet. I dette står de i tradisjonen
fra kongregasjonens opprinnelse. Da
den oppsto, var alt kvinnelig ordensliv
kontemplativt og underlagt klausur.
For å få den nødvendige fleksibiliteten
til å gi konkret hjelp mot datidens
sosiale nød, kalte p. Médaille i
begynnelsen ikke disse kvinnene for
”søstre”, men for et ”lite foretagende”
hvor de skulle være et ”kjærlighetens
arnested”. De som ble kjent med dem,
var ikke i tvil om hvem og hva de var.
– HHØ
St. Josephsøstrene
På www.stjoseph.no finner du:
• mer info om St. Josephsøstrene i
Norge og verden
• flere bilder fra feiringen
• biskopens preken ved løfteavleggelsen
9