Kvalitetssikring (KS1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge

More documents

Recommendations

Info

Kvalitetssikring (KS1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Det er heller ikke gjort vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser for det anbefalte alternativ 6. Alternativ 6 kan imidlertid ses som en kombinasjon av tiltak i de øvrige alternativene, og kan derfor sies å være vurdert gjennom disse. Vi vil også bemerke at det kan være positive nytteeffekter for samfunnet av at nye tiltak vil bli utformet i henhold til gjeldende krav. Et eksempel er universell utforming. Dette kunne vært behandlet som en ikkeprissatt effekt, ettersom dette gir bedre knutepunkter og lettere overføring mellom transportformene. En oppsummering av de ikke-prissatte konsekvensene i henhold til den nidelte skalaen som anbefales brukt i Statens vegvesens håndbok 140 ville etter vår vurdering styrket analysen og gitt beslutningstakere et bedre og mer oversiktlig beslutningsgrunnlag. Vi vurderer likevel at behandlingen av ikke-prissatte virkninger er akseptabel. I en senere planfase vil det være nødvendig å gjøre en mer detaljert vurdering av konsekvenser. 6.4.3 Analyse av andre effekter Det er i tillegg til virkningene som er inkludert i kapitlene om prissatte og ikke-prissatte virkninger, flere virkninger for samfunnet som er behandlet separat. Regionale effekter, fordelingseffekter, fleksibilitet og usikkerhetsvurdering omtales under. Regionale virkninger Det er gjort en vurdering av hvordan alternativene kan tenkes å generere regionale virkninger. Vurderingene er gjort fra to innfallsvinkler, en regionaløkonomisk og en vurdering av hvordan alternativene påvirker befolkningens handels –og fritidsmønster. Det er forutsatt at tilrettelegging for bedre fremkommelighet inn til Moss sentrum vil kunne realisere produktivitetsvirkninger i form av bedre integrerte arbeidsmarkeder og produktmarkeder. Analysen er gjort langs tre ulike dimensjoner: Næringsstruktur i relasjon til befolkningens størrelse og inntekt Næringstetthet etter grad av integrasjon i regionen Verdiskaping i relasjon til næringsstruktur og -tetthet Det er gjort beregningen av produktivitetsvirkninger i de ulike alternativene. Resultatet er oppsummert i tabellen under. Tabell 6-5 Verdien per år på regionale effekter gjennom arbeidsmarkedet og for næringslivet. Millioner 2011-kroner. Kommune Alternativ 1 Miljøpakke Alternativ 2 Fremkommelighet (Nordgående havneveg) Alternativ 3 Fremkommelighet (Sørgående havneveg) Alternativ 4 Kollektiv Alternativ 5 Kombinert Halden -0,7 0,0 0,1 -0,6 0,0 Moss -1,6 4.5 4,6 -1,6 3,8 Sarpsborg -0,7 0,6 0,9 -0,1 0,5 Askim 0,1 0,3 0,1 0,2 0,2 Råde -0,1 0,1 0,2 -0,1 0,1 Rygge -1,2 0,2 0,7 -0,7 0,2 Vestby 0,2 0,7 0,2 0,2 0,8 Sum -4,0 7,0 7,1 -2,7 6,0 NV over 25 år, rente 4,5 % -59,0 104,0 105,0 -40,0 89,0 Kilde: Vedlegg 8 til KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge – regionale virkninger Terramar, Oslo Economics Side 34 av 60 22. april 2013
Kvalitetssikring (KS1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Alternativ 3 er det alternativet som vil gi størst positiv produktivitetsvirkning med 7,1 millioner kroner per år, etterfulgt av alternativ 2 som gir 7,0 millioner kroner i produktivitetsgevinst. I alternativ 1 og 4 vil tiltakene føre til at bilistene taper som følge av at tilgjengeligheten reduseres. Når det gjelder virkninger for handelsmønster i Moss og Rygge, er det ikke ventet å endre seg dramatisk som følge av tiltakene i alternativene. Bedre fremkommelighet kan medføre at flere reiser inn til sentrum, på bekostning av de mindre handelssentrene. Kvalitetssikrers vurdering I debatten om prinsipper for samfunnsøkonomiske analyser er eksempler på temaer som diskuteres: Regionale virkninger, utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregioner Virkninger for næringsutvikling og tilgang på relevant arbeidskraft Verdiutvikling for virksomheter, eiendommer mm I et økende antall konseptvalgutredninger (KVU) i samferdselssektoren inngår analyse av slike effekter som belyser andre forhold enn de tradisjonelle nytteeffektene. Slike effekter er ofte omtalt som mernytte eller wider economic benefits/wider economic impacts. De elementene som verdsettes i dagens nytte-/kostnadsanalyser vurderes til sammen å utgjøre en stor andel av den samlede samfunnsøkonomiske verdien av et bedre transporttilbud. Enkelte av effektene ved transportinvesteringer synes imidlertid ikke å være fanget opp i dagens metodikk. Dette gjelder i første rekke: Produktivitetsvirkninger av økt tetthet (agglomerasjon) Økt arbeidstilbud Økt produksjon i markeder med imperfekt konkurranse (konkurranseeffekter) Samspill mellom transporttilbud og arealbruk Det er særlig den første effekten som nå er utredet i enkelte av KVUene i samferdselssektoren. Investeringer i infrastruktur for transport bidrar til å knytte mennesker og bedrifter nærmere hverandre. En rekke studier viser at økt nærhet mellom bedrifter gir positive produktivitetsvirkninger, blant annet gjennom større arbeidsmarkeder, tilgang til flere leverandører og utveksling av kompetanse. Disse produktivitetsvirkningene er en hovedårsak til at bedrifter lokaliserer seg i sentrale områder, til tross for høyere kostnader, blant annet til lønn, transport og leie av lokaler. Kritikere av kvantifisering av agglomerasjon peker på tre sentrale metodeutfordringer: Seleksjonsproblem, høy vekst tiltrekker de beste bedriftene og arbeidskraften. Uobserverbar heterogenitet - f.eks. ved at spesielt produktiv arbeidskraft/bedrifter er lokalisert i enkelte byer, egenskaper ved enkeltbedrifter og enkeltområder som påvirker elastisiteter, og om det kan være utdanningsnivå og næringsstruktur som driver resultatene, og i hvilken grad er disse et resultat av økt tetthet. Elastisiteter kan variere mellom byer/steder, og elastisiteter kan variere mellom befolkningstetthetsnivåer i samme område. Analyser som utarbeides må vise hvordan de ovennevnte utfordringene er håndtert, og i hvilken grad anslagene er robuste i forhold til mulige metodeproblemer. Det er stor usikkerhet knyttet til effektene av utvidede bo- og arbeidsområder. I NOU 16:2012 Samfunnsøkonomiske analyser er temaet vurdert på følgende måte: Terramar, Oslo Economics Side 35 av 60 22. april 2013
Page 1 and 2: Kvalitetssikring (KS1) av KVU for h
Page 33: Kvalitetssikring (KS1) av KVU for h

Kvalitetssikring (KS1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?