Viking 2012 - Munin - Universitetet i Tromsø

Figur 2. Tidlig nordlig kamkeramikk fra Noatun Neset Vest (foto: Adnad Icagic, Tromsø
Museum, Universitetet i Tromsø).
Arkeologiske undersøkelser i Báhceveaj/Pasvikdalen
I forbindelse med den norske koloniseringen og nyrydningen de første årene etter 1900 ble det
bygget trallebaner forbi nesten alle fossene oppover dalen (Bull 2003). Da det i 1910 ble bygget
vei og trallebane forbi Skogfossen dukket de første skårene av kamkeramikk i Norge opp.
Ole Solberg (1918) begynte utgravninger av det oppsiktsvekkende funnet året etter. Til å være
et innlandsområde har dalen siden hatt relativt omfattende arkeologisk aktivitet. Dette skyldes
for en stor del særegenheten i det arkeologiske materialet Solberg grov ut: Funnstedet Mennikka
ble ikke bare den første kjente lokaliteten med kamkeramikk, men også den første med
både eldre kamkeramikk og yngre asbestkeramikk på samme lokalitet (Skandfer 2002). Deler
av lokaliteten er etterpå undersøkt av både Nummedal og Gjessing (Simonsen 1963:185).
I forbindelse med vassdragsreguleringer på slutten av 1950-tallet foretok Tromsø
Museum ved Povl Simonsen omfattende registreringer med påfølgende utgravninger av
flere lokaliteter høyere opp i dalen (Simonsen 1963). De to største, Noatun og Nesheim, var
allerede kjent som kamkeramiske lokaliteter fra innsendte funn som var framkommet ved
nydyrking (figur 2). Av de sju lokalitetene som ble prioritert å grave ut var det kamkeramikk
på fire og nedgravde hustufter på fem. Samtlige sju lokaliteter hadde bare eller primært funn
fra steinbrukende tid.
29