Ornis Norvegica 1-2005 - Norsk Ornitologisk Forening

er den desidert høyeste noen gang. Antall funn i
Norge ble doblet i løpet av noen uker i oktober
og november. Fuglene på Myken ble ikke sett
sammen og betraktes som to separate funn.
Nordland har nå tre funn av arten. Fuglen på
Kattem i Trondheim tilbrakte store deler av
dagen i hagen til en fuglekikker. I likhet med
Nordland har Møre og Romsdal nå tre funn av
blekbrynsanger. Alle funnene kom i løpet av en
fem dagers periode midt i oktober og lokaliteten
var Ona. De to funnene fra Utsira var de første
for øya. De to fuglene på Jæren fører totalen
fra området opp i fire funn av fem individer.
Nok en påminnelse om at det ikke bare er på
isolerte holmer og øyer ting skjer. Kolnesfunnet
representerer i likhet med fuglen fra Hjemmet på
Utsira nye ekstremumsdatoer for arten i landet.
Rekordartet opptreden ble registrert i alle våre
naboland. I Finland ble åtte individer sett, Sverige
elleve, Danmark ni og på De britiske øyene ble
22 individer innrapportert, deriblant de første for
Shetland (Cederroth 2004, Rogers et al. 2004).
For en god oppsummering av artens historiske
status samt identifikasjon anbefales Clement &
Scott (1999).
Gransanger Phylloscopus collybita
Individer som viste karakterene til underarten
tristis (4 - 0)
2002 SØR-TRØNDELAG: 1K+ rm. Titran, Frøya
27.10* (F) (K.Aa.Solbakken m.fl.).
(Sentral-Asia, Nord-India og Bangladesh).
Identifikasjon av gransanger av underarten tristis
er en stor utfordring. Noen av observasjonene
som gjøres kan dreie seg om tristis, men dette
er en identifikasjonssproblematikk som ikke kan
tas lettvint. Hvilke kjennetegn som må beskrives,
fra hvilke vinkler bilder av håndholdte fugler må
tas, samt en kortfattet gjennomgang av generelle
kjennetegn finnes i Jensen & Mjøs (1998) samt
i Mjøs et al. (2001). Anbefalt litteratur er også
Dean & Svensson (2005).
Brunsanger Phylloscopus fuscatus (17 - 2)
2003 ROGALAND: 1K+ Holmane, Hå 1.10* (F)
(*K.R.Mjølsnes, O.Djøseland, H.Hveding,
F.Kræmer m.fl.). 1K+ Reve OS, Klepp 24.
10* (F) (*M.Kersbergen, O.Bryne).
Ornis Norvegica 28: 4-50
(Sentral- og Nordøst- til Sør-Asia; overvintrer i
Nord-India og Sørøst-Asia). Fuglen på Holmane
var den første feltobservasjonen på fastlandet.
Den var stasjonær på et begrenset område store
deler av dagen og til tider svært vokal. Fuglen fra
Reve OS ble ringmerket, men ble senere funnet
død. Fra Rogaland foreligger det nå 12 funn. I
tillegg er NSKF kjent med minst tre funn fra
Rogaland som ennå ikke er innsendt. Med tanke
på de siste årenes opptreden kan to fugler kalles
normalt. Arten viste en sterk forekomst i våre
naboland, deriblant ble rekordhøye ni individer
registrert i Sverige (Cederroth 2004).
Eikesanger Phylloscopus bonelli (5 - 1)
2003 ROGALAND: 1K+ Eigerøy fyr, Egersund
15.-16.9* (F) (J.Grønning m.fl.).
(Sørvest- og Mellom-Europa, Nord-Afrika;
overvintrer i nordvestre tropiske Afrika). Fuglen
er dokumentert, men lar seg ikke skille fra
furusanger på bildet. Artsbestemmelsen og
godkjenningen er således utelukkende basert
på lyd og beskrivelse av denne. Den varslede
gjennomgangen av eldre funn av artskomplekset
«bonellisanger» P. bonelli/orientalis er ennå
ikke fullført
Rødtoppfuglekonge Regulus ignicapilla (52 - 1)
2003 VEST-AGDER: 1K - Jåbekk, Mandal 18.-
19.10*(F) (D.Drangsland m.fl.).
(Europa, Midtøsten, Nord-Afrika; overvintrer i
Sør- og Vest-Europa samt Nordvest-Afrika). I
Sverige har arten økt betydelig og kan trolig anses
som en fast hekkefugl. På den svenske vestkysten
nord for Skåne ble ni individer innrapportert i
løpet av våren 2003, deriblant et antatt hekkefunn
fra Halland. Kun ett funn i Norge virker
derfor noe lavt, og en god dekning på øyene i
Oslofjorden tidlig på våren ville trolig gitt flere.
Årstotalen for hele Sverige endte for øvrig på
minst 107 individer (Strid 2004).
Halsbåndfluesnapper Ficedula albicollis (8 - 0)
2002 BUSKERUD: 2K+ - Sætre, Hurum primo
mai*(F) (H.Østern).
39