Fra gammelt av het det seg at gode glassblåsere egnet seg som ...

INNLEDNING
Som på så mange andre bedrifter bodde de fleste av de som arbeidet der i umiddelbar nærhet, faktisk så nær at
mange gikk hjem i spisepausene.
Dette utviklet et spesielt ”tett miljø” slik en ble godt kjent med hverandre, på godt og vondt.
Stedet Glassverket hadde da også sitt ”senter”, flere ganger nevnt i denne beretningen som Bakken. Dette var en
plass hvor man brukte å samles både i anledninger som konsert av korpset, sangkoret Crecendo eller Frelses-
armeen, og også samlingssted for stedets befolkning.
Her ble problemer av alle slag diskutert og kanskje i noen tilfelle også løst, det ble fortalt alt fra fiskehistorier til historier
om spennende reiser rundt i verden. Hvor sant alt var, kan vel diskuteres, men for den oppvoksende slekt var
det mye spennende å høre om.
Kaste på stikka om våren var en fast aktivitet både for voksne og de litt yngre, og jentene hoppa paradis.
Omkranset av Bakken lå arbeiderboligene som hadde navn etter hvor de første som bodde der opprinnelig kom
fra. Det var i starten på driften av Glassverket, altså i siste halvdel av 1800– tallet en omfattende arbeids-
innvandring til Norge, spesielt fra Sverige og Finnland.
Derfor fikk brakkene, som var store 3- etasjes trehus navn som Skandinavia, Finland, Svenskebrakka og Norge.
Disse er forlengst borte, den ene brant i 1945 og den siste som sto igjen, Finnlandsbrakka brant i 1990.
Det var rundt dette stedsmiljøet musikkorpset vokste fram.
Her er ”Bakken” ved Drammens Glassverk 1928. ”Skandinaviabrakka” som brant i mars 1945 til venstre i bildet.
Lenger ned ligger portvakta og innenfor ser vi kontorbygget.
Legg merke til klokketårnet på taket. Her ble det ringt ved alle spisepauser og ved arbeidets slutt. Den ble også
brukt for varsling av brann og under krigen for varsling av mulig flyangrep.
4