Menighetsbladet nr 3, 2011 - Flekkefjord kirke - Den norske kirke
Menighetsbladet nr 3, 2011 - Flekkefjord kirke - Den norske kirke
Menighetsbladet nr 3, 2011 - Flekkefjord kirke - Den norske kirke
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Ny serie i <strong>Menighetsbladet</strong>:<br />
Verdifulle gjenstander i <strong>Flekkefjord</strong> og Hidra <strong>kirke</strong>r<br />
Når vi kommer til <strong>kirke</strong>n er vår oppmerksomhet<br />
rettet oppover, mot det usynlige,<br />
mot den treenige Gud. Samtidig vil blikket<br />
også gli mot <strong>kirke</strong>ns utsmykning, dekorasjoner,<br />
symboler og verdifulle gjenstander.<br />
Disse elementene er der, men<br />
de blir ikke så ofte omtalt.<br />
Mange av gjenstandene er gaver som<br />
<strong>kirke</strong>ne har fått opp gjennom årene.<br />
Disse gavene er verdifulle og flere av<br />
dem brukes aktivt under gudstjenestene.<br />
Hva vet vi om disse gjenstandene? Hva<br />
symboliserer de?<br />
Det ønsker vi å sette fokus på i en ny<br />
serie i <strong>Menighetsbladet</strong>.<br />
Vi vil derfor trekke fram noen av<br />
<strong>kirke</strong>klenodiene våre, vise bilder av dem<br />
og fortelle det vi vet om dem. Så er håpet<br />
at vi dermed også blir bedre kjent med<br />
<strong>kirke</strong>n vår.<br />
<strong>Den</strong> gamle alterkalken i <strong>Flekkefjord</strong><br />
<strong>kirke</strong> er den første gjenstanden som vi<br />
ønsker å vise fram i serien. Kalken<br />
(begeret) rommer vinen som sammen<br />
med brødet utgjør nattverden, “kristentroens<br />
enkleste og helligste rite”. Vin og<br />
usyret brød var en viktig del av det<br />
jødiske påskemåltidet, til minne om<br />
flukten fra Egypt. Men i det siste måltidet<br />
Jesus delte med disiplene sine før han<br />
døde, gav han brødet og vinen et nytt<br />
innhold. ”Og han tok et beger, takket, ga<br />
dem og sa: Drikk alle av det! For dette er<br />
mitt blod, paktens blod, som blir utøst<br />
for mange så syndene blir tilgitt” (Matt<br />
26, 27–28).<br />
4<br />
Mye kunnskap kom fram om <strong>kirke</strong>sølvet<br />
vårt da Vest-Agder fylkeskommune i<br />
samarbeid med initiativtakerne gullsmed<br />
Erik Peersen og Gunnvor Birkeland<br />
Peersen fra <strong>Flekkefjord</strong> satte i gang et<br />
forsøksprosjekt med registrering av sølvgjenstander<br />
i <strong>kirke</strong>ne i vestre del av Vest-<br />
Agder. Prosjektet ble gjennomført i<br />
2003.<br />
Gunnvor Birkeland Peersen gjorde et<br />
stort forskningsarbeid i forbindelse med<br />
dette prosjektet, og det er hun som nå<br />
presenterer den første gjenstanden:<br />
<strong>Den</strong> gamle alterkalken i <strong>Flekkefjord</strong> <strong>kirke</strong><br />
I <strong>Flekkefjord</strong> <strong>kirke</strong> finnes en unik, gammel<br />
gjenstand, nemlig en genuin alterkalk<br />
datert til 1609. <strong>Den</strong> kan måle seg med<br />
det ypperste som er bevart av norsk sølv,<br />
og blir også fremhevet i praktverket<br />
Norske sølvskatter av Jorunn Forsberg og<br />
Sigrid Wegge Tandberg. Kalken er laget i<br />
sølv med lueforgylling. For under den<br />
hellige handling, der brød og vin forvandles<br />
til Jesu legeme og blod, var det<br />
kun edle metaller, det vil si gull og sølv,<br />
som egnet seg til oppbevaring.<br />
Alterkalkens fot er gravert med renes -<br />
sansedekor.<br />
Nodus (den tykke delen av skaftet) er<br />
flattrykt/rund med gravert dekor og en<br />
enkel bord midt på.<br />
Under nodus på skaftet er det også<br />
gravert dekor med fire påloddet støpte<br />
figurer som avvekslende forestiller en<br />
engel og jomfru Maria sittende ved en<br />
skråpult.<br />
På bildet til venstre ser vi en figur formet som en engel, som er loddet på kalkens<br />
skaft. Engelen ser mot en påloddet figur (bildet til høyre) som viser jomfru Maria,<br />
sittende ved en skråpult. Er det engelens budskap til Maria om at hun skal bli<br />
mor til Jesus, som kunstneren eller oppdragsgiveren har hatt i tankene?<br />
Foto: Karl Olav Jægtnes <strong>2011</strong><br />
<strong>Den</strong> gamle alterkalken i <strong>Flekkefjord</strong><br />
<strong>kirke</strong> er fra 1609 og er laget av Hans<br />
Casparsøn.<br />
Foto: Karl Olav Jægtnes <strong>2011</strong><br />
Selve begeret (cupa ) har en gravert<br />
tekst:<br />
: DENNE KALK OG DISCH HAVER NIELS<br />
TORKILSØN OG HANS HUSTRV BRØNNIL<br />
DOLVES DAATER GIVET TIL NÆS KIRKE.<br />
~ : GIVET OG SAMME KIRKE TIL ÆRE<br />
ANNO 1609 OG EN KALK ER AF TOLDER-<br />
EN i FLECHE FiORD iENS [Jens] ANDER<br />
SØN DVNS [Duns] : MED HANS HVSTRV<br />
MAREN MADS DATTER FORBEDRET<br />
ANNO 1687 ~ ~ : ANNO 1767 HAR<br />
KIERKE EIERNE BEKOSTed at LADE<br />
GiØRE DENNE KaLK STØRRE ~ ~<br />
Kalken bærer stempelet H, tilhørende<br />
mester Hans Casparsøn. Han er også<br />
omtalt som Hans gullsmed på Lindeland<br />
i Spind. Kvinesdal <strong>kirke</strong> har en vakkert<br />
utført oblateske av samme mester.<br />
<strong>Den</strong> gamle alterkalken er så spesiell<br />
og verdifull at den er fredet av Riksanti -<br />
kvaren, og det er derfor bestilt en ny kalk<br />
til <strong>Flekkefjord</strong> <strong>kirke</strong>. <strong>Den</strong> nye kalken vil<br />
bli omtalt i en senere utgave av <strong>Menighetsbladet</strong>.<br />
Gunnvor Birkeland Peersen
Change language