Etterkrigstid, bolignød og hvalfangerhus - Hvalfangstmuseet
Etterkrigstid, bolignød og hvalfangerhus - Hvalfangstmuseet
Etterkrigstid, bolignød og hvalfangerhus - Hvalfangstmuseet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
tidlig på 1950-tallet kom boligbyggingen i gang for alvor. Boligmassen økte<br />
hurtig. I rekordåret 1953 overskred husbyggingen planøkonomenes anbefalinger.<br />
Husbanken finansierte tre fjerdedeler av alle nye boliger fra 1945 til 1960. I kombinasjon<br />
med en offentlig styrt husleieregulering ble dette viktige sosialpolitiske<br />
virkemidler i boligpolitikken. 3<br />
Under våren 1948 la høyesterettsadvokat <strong>og</strong> stortingsmann for Høyre, Frithjof<br />
Bettum fra Sandefjord, fram planer for en organisert boligbygging for hvalfangere.<br />
I korte trekk gikk Bettums forslag ut på at hvalfangerne skulle bruke sommermånedene<br />
mellom hvalfangstsesongene i Sydishavet til sk<strong>og</strong>sarbeid for å<br />
skaffe tømmer til egen husbygging. Planen ble trykket i sin helhet i Sandefjords<br />
Blad. De fleste lokalaviser både i Sandefjord <strong>og</strong> i nabobyene var positivt innstilt.<br />
I en kommentar skrev venstreavisen Vestfold at det var få steder i landet, utenom<br />
storbyene, som hadde en vanskeligere boligsituasjon «enn vårt distrikt, men det<br />
er få steder hvor en har fått en slik sjangse til å avhjelpe <strong>bolignød</strong>en.» Bettum<br />
sendte ut et rundskriv til de norske hvalfangstselskapene for å lodde stemningen<br />
<strong>og</strong> interessen blant rederne <strong>og</strong> hos mannskapene. I mellomtiden ble planen forelagt<br />
Arbeiderpartiregjeringens handelsminister Erik Brofoss <strong>og</strong> forsyningsminister<br />
Nils Hønsvald. I løpet av sommeren meldte omkring 130 hvalfangere sin<br />
interesse for å h<strong>og</strong>ge tømmer for å få byggetillatelse til eget hus. Myndighetene<br />
godkjente at Bettum-planen kunne iverksettes. Det ble forutsatt at hvalfangstselskapene<br />
opprettet et eget kontor til å ta seg av administrasjonen av byggevirksomheten<br />
<strong>og</strong> «påse at tiltaket ble realisert etter de forutsetninger som var lagt til<br />
grunn for planen.» 4<br />
BOLIGREISNINGSKONTORET OPPRETTES<br />
Hvalfangstens Boligreisningskontor ble opprettet i Sandefjord den 26. august<br />
1948. Kontoret ble grunnlagt av de norske hvalfangstselskapene i fellesskap <strong>og</strong><br />
fikk tilslutning fra flere utenlandske selskaper. United Whalers Ltd., The Union<br />
Whaling Co. Ltd. <strong>og</strong> Compania Argentina de Pesca S.A. sluttet seg til planen. Det<br />
britiske rederiet Chr. Salvesen & Co. forhyrte mange norske hvalfangere <strong>og</strong> fikk<br />
tilbud om å delta. Boligreisningskontoret sendte henvendelser <strong>og</strong> informasjon til<br />
rederiets kontorer, kokerier <strong>og</strong> landstasjonen Leith Harbour på Syd Georgia. Det<br />
var til liten nytte. Salvesen & Co. svarte ikke på henvendelsene. Det ble ikke gjort<br />
ytterligere forsøk på å få rederiet med på planen. Hvalfangstselskapene påtok seg<br />
alle omkostninger i forbindelse med driften av kontoret. I starten fungerte ingeniør<br />
Martin Ekre som leder. Han ble tidlig avløst av Henrik Sandberg. Ingeniør<br />
Thor Ødegaard ble ansatt som teknisk konsulent <strong>og</strong> kontrollør. 5<br />
Før hvalfangstflåten gikk sørover for sesongen 1948-49, ble det holdt et orienteringsmøte<br />
om byggeplanen i Teaterlokalet i Sandefjord. Informasjon, katal<strong>og</strong><br />
over hustyper <strong>og</strong> påmeldingslister måtte ettersendes til kokeriene <strong>og</strong> landstasjonene.<br />
Katal<strong>og</strong>er ble lagt ut ved alle rederikontorene slik at «fruene kan begynne å<br />
studere den.» Det ble sagt at de fleste hvalfangerne som meldte sin interesse for<br />
planen var lei av trangboddhet <strong>og</strong> ønsket å bygge enebolig. To <strong>og</strong> firemannsboliger<br />
var ikke like attraktivt. I en kommentar anslo Sandefjords Blad at 70-80<br />
prosent av de påmeldte ville foretrekke å bygge enebolig i halvannen etasje. 6<br />
123