Del 5: Curuguaty : Fortuna. Anna dør.

En som ønsket bare det beste for dem, og som kunne gi
fred til urolige hjerter.
Ramon fikk med seg en bibel på Ava Guraniindianernes
eget språk. Han måtte gjemme den godt for
det var strengt forbudt å ha en slik bibel. Og han kunne
bare ta den fram om natten å lese i den i smug. For oss i
Norge som har full frihet kan det være vanskelig å sette
seg inn i en slik situasjon. Men for Ramon var det
forbundet med livsfare, både å eie, og lese en slik bok.
Jo mer han leste, jo mer ble han grepet av budskapet, og
han forteller:
”En natt skjedde det en stor forandring med meg, og
jeg kjente at Herren selv var til stede i hytta der jeg satt
og leste. Det var som om Ordet åpenbarte seg, og jeg
ble overbevist om at det jeg leste var sant. Jeg ble enda
mer hungrig etter å bli bedre kjent med Jesus.”
I det skjulte oppsøkte han misjonæren igjen, og tryglet
henne: ”Lær meg mer om Jesus!” Han er heller ikke lite
stolt når han forteller at han ble den første kristne i
Fortuna.
Ramon hadde indiansk mor og spansk-ættet far. Faren
var død, mens moren levde i beste velgående. Nå fikk
hun nyss om sønnens omvendelse, og resultatet var at
hun ble både fortvilet og rasende. Beskjeden hun ga til
sønnen var krystallklar: ”Du setter ikke beina din en
gang til i hytta hos denne misjonæren.”
Men den som virkelig har fått smakt Guds velsignelser
lar seg ikke stoppe så lett, og dermed fortsatte Ramon å
oppsøke ”gudstjenestene” hos Anna.
Dette var mer enn moren kunne akseptere. Sønnen
hennes hørte kristen forkynnelse, og denne var ikke
samsvar verken med hennes indianske kultur eller den
katolske tro. Tiden var inne til å sette hardt mot hardt:
172