kundeavis - Sterner AquaTech

NYTT I VANN OG AVLØP FRA STERNER AQUATECH
Skikkelig avløpsrensing s.2
Fluenes herre s.6
Vann for konger
det kjem tå’ Mjøsa
Komplett vannverk i container s.5
Roar Grøtlien (t.v) og Kurt Kristiansen ved Nes vannverk
vender tommelen opp for det nye drikkevannet
Les mer på sidene 6-7.
Prisvinner i vann s.8

Holder havet rent
Tromsø har lange tradisjoner for å satse langsiktig i avløprensing. Det betyr ikke minst å bruke ny teknologi.
Med et uendelig hav utenfor, og til å være
en av landets største kommuner i utstrekning,
kunne man lett nne unnskyldninger
for å “ta lett på” kloakken. Men
“gutan” har vist seg sitt ansvar bevisst.
Det er tradisjoner for å ta avløpsvannet på
alvor og nye løsninger har gått hånd i
hånd med ansvarlig drift.
Naturen setter standard
- Muligens er det gavene naturen har gitt
oss – en rent miljø og glassklare order!
Her er det så storslått at man føler et
moralsk bud for å rense godt, sier han
med et smil, driftsleder for avløp Jan
Stenersen ved Tromsø kommunes VA-avdeling.
Etaten kan vise til svært gode renseresultater
og et velfungerende kloakksystem.
Både i by og bygd.
- Vi er en bykommune, med mye tettbebyggelse,
men vi har enorme avstander.
Arealmessig er vi ere ganger så
store som Oslo kommune, men vi har
bare 67 000 innbyggere. Men vi har gjort
hjemmeleksa vår og har kontroll på hvert
eneste hus, hver enkelt slamavskiller, sier
Jan og går opp på taket til det godt
skjulte renseanlegget og skuer utover sitt
rike.
I bygget bak ham går kloakkrensingen for
egen maskin, dag ut og dag inn.
Primær rensing
Som de este kystkommuner fra
Haugesund og nordover har Tromsø kun
krav om primærrensing, som kjent er
dette å ta vekk minst halvparten av det
suspenderte organiske innholdet. Men i
Tromsø gjør man litt mer enn som så.
- Ikke et vondt ord om andre, men vi har
vel en grunnholdning om å gjøre ting
skikkelig. Vi ønsker dessuten at våre beslutninger
skal stå på egne ben og være
bærekraftige. Jeg vil også nevne at vi i tillegg
til teknologi bruker mye ressurser på
å lage vakre renseanlegg og presentable
pumpestasjoner. Det er vår referanse -
ramme, da sier det seg selv at vi også
legger en god del ressurser i teknologien,
sier Stenersen.
For å være på den sikre siden av kravet
har man i en årrekke prøvd ut ulike typer
teknologi. Før de oentlige kravene for
noen år tilbake var meislet ut var man
igang med å planlegge.
- Vi synes at en avløps- og miljøetat skal
se framover, og bør ha en selvstendig
miljøledelse, velge teknologi utfra egne
erfaringer og satse langsiktig, sier
Stenersen.
Et ott anlegg
Et av anleggene ligger like ved yplassen
i Tromsø, på Langnes, i et område av
Vannet siles først i MaskoZoll linjene bak før det går videre til
mikrosiler foran. Bak til venstre en mindre MaskoZoll, som
siler slammet fra mikrosilene, som er av fabrikat
Hydrotech.
kommunen som er i sterk oppbygning.
- Dette anlegget er ikke bare robust og
pålitelig, det renser også godt over kravet,
uten vi man må springe innom og passe
på. Faktisk står så gode anlegg som dette
i fare for å bli dårlig stelt med, så her er vi
litt bortskjemt, sier Stenersen. Løsning -
ene man har valgt passer godt til behovet,
og avløpsanlegget er svært
eektivt.
- Vi ligger på ca. 60 % rensing i gjennomsnitt
og ved dette anlegget sikkert enda
høyere, sier Stenersen, og viser til
Langnes RA, som ligger like ved yplassen.
Takket være et pent utført anlegg
og en vellykket arkitektur er
an legget nesten helt skjult og har fasade
kun mot vest. Det utgjør en liten kolle i
terrenget.
- Siden det ligger like ved yplassen
velger mange å komme hit for å se på løsningene
våre, og det har vi ingenting i
mot, men vi legger ikke skjul på at det har
kostet penger å komme dit vi er; å forsøke
nye løsninger krever både nysgjerrighet
og vilje til å prøve, og det skal vi fort sette
med, sier Stenersen.
Anlegget er godt planlagt, og har en
rekke nesser, blant annet ren og uren
sone og et avansert ventilasjonssystem
som har overtrykk på ren sone. All luft
som går ut varmeveksles og renses i
barkseng. - For tre r siden teltet to tyske
turister på bark-senga i en uke, da kan
man vel ikke klage, sier Jan med et smil.
Norsk og svensk teknologi
Langnes RA er ett av fem kloakkrenseanlegg
i kommunen. Prosessen består av
to-trinns siling. Spylevannet fra siste siletrinn
tilsettes polymer for å bedre slamfortykkelsen.
Deretter går silmassen til
kompostering på friland.
- Kloakken pumpes hit fra tre stasjoner.
Det er viktig å utforme pumpestasjoner
slik at kloakken blir varsomt behandlet. Vi
ønsker å få partiklene så hele som mulig.
Derfor er pumpene turtallsregulert,
understreker Stenersen. Som vanlig har
man et sandfang, her et som virker etter
sentrifugalprinsippet. Sand vil som kjent
ellers slite utilbørlig på utstyret videre i
prosessen, der alt forøvrig er utformet i
syrefast stål, på grunn av aggressive
gasser som utvikles.
Den første silingen foregår i en perforert
skråstilt rørsil der “varsomme hender”
som stryker det faste stoet varsomt oppover
mens vannet renner gjennom, før
øverst går til komprimering og pressing
for vann. Da inneholder det ca. 30 % tørrsto.
- Det minner om bølgene på en strand,
som skyver partiklene oppover, men

vannet siger ned gjennom sanden,
forklarer Jan. Systemet er norsk og
heter MaskoZoll. Man har tre linjer,
og lysåpningen er på 1 mm. Omtrent
en tredjedel av det faste stoet tas ut
her og det er mye ber og større partikler
som fanges opp. Etter pressing
går silslammet direkte til container.
Mikrosiler overtar
- At silingen er så problemfri og går
knirkefritt er viktig. Nesten hva som
helst kan komme gjennom her,
understreker Stenersen.
Vannet går fra den første silingen til
neste trinn, som er mikrosiler,
svenskproduserte av typen Hydrotech,
med lysåpning ca 0,1 mm.
Filteret har en silduk med små kamre
og det legger seg på et tynt lag
“slam”, som bidrar til ltreringen.
Man har dessuten utformet
spyledysene med en unik rensefunksjon.
Det går innvendige børster i
dysene, som ellers ville gått tette
siden man bruker utløpsvann i spylingen.
- Dette ltereret gir et slam på tørrsto
ca 15 %, som vi tidligere kjørte
rett til MaskoZoll-anlegget. Et forsk-
ningsprosjekt avdekket at svært mye
vann gikk på rundgang i anlegget.
Derfor tilsetter vi polymer, for å
hjelpe til med fortykkingen. Dette
har gitt svært gode resultater, sier
Stenersen.
Etter mikrosiling går vannet ut i sjøen
i dykket utløp. Slammet går til fortykker
og så til en egen sil-linje, dette
er et også et MaskoZoll-anlegg. Silgodset
herfra går til samme komprimering
og pressing som den øste
silingen, før det går til container
sammen med det andre silgodset.
- Vi har prøvd ulike typer rensing, og
har som andre kommuner gjort både
gode og mindre gode investeringer.
Her har vi imidlertid et anlegg som vi
selv har vært med på å utforme, og
som fungerer teknisk meget bra, sier
Stenersen.
Godt over kravet
Havet utenfor Tromsø er sannsynligvis
noe av det minst påvirkede i
verden, men Tromsø kommune har
de samme kravene til rensing som
alle andre. - Vi ligger i dag i gjennomsnitt
på 60 % rensing, med god
drift og njustering av prosessen. Det
koster ikke mer å rense godt, så hvorfor
ikke, påpeker Jan Stenersen.
I dag driver man fem renseanlegg
basert på partikkelerning, og
Fylkesmannen kontrollerer avløpsvannet.
-Vår utslippstillatelse er basert på at
vi i ca. 8 av 10 tilfeller er innenfor
kravet. For å oppnå en slik leveringssikkerhet
må vi ha en god margin,
derfor synes vi at anlegget bør prestere
godt. Fjordundersøkelser viser
dessuten at omkring øya der byen
ligger er det en bakevje, på tross av
et stort hav må vi passe på oss selv.
Og sjøen blir stadig renere, så da gjør
vi jobben vår, forteller Jan Stenersen.
Ved etatene arbeider man langsiktig
med ulike scenarier for mengden avløpsvann
og behov for rensing. Selv
forventer han en stor befolkningsvekst
i regionen de nærmeste femti
år, og mange beslutninger i avløpssektoren
bør være langsiktige.
- Se femti år tilbake, sammenlign i
dag med dengang, og trekk linjen
framover.
Det vil skje store ting, da må vi som
tar hånd om kloakken henge med,
sier driftssjefen.
- Fra renseanlegget kan vi ofte se havørnen trekke innover,
når naturen byr på seg selv føles det godt å føre en ansvarlig
og skikkelig avløpsrensing, sier Jan Stenersen, driftssjef for
VA i Tromsø Kommune.
Kloakken før rensing
Slam fra mikrosil tilsatt okkulant, rett før siling
Silgodset komprimeres
Silgodset presses
Et fast og kompakt slam! Til kompostering

Trippelt sett biolter
Dobbelt sett ozongeneratorer
Dobbelt sett kontakttanker for ozon
Vann for konger
Lager supert drikkevann av Mjøsa
VANNVERKET LIGGER på Nes ved Mjøsa, på
Brummunddal-siden, innenfor den velkjente
Helgøya, kjent fra Kongesagaen. Den solrike
grenda er rik på historiske spor helt fra bronsealderen
og rommer mest landbruk, blant annet
Norges største solbærplantasje.
- Det er et utrolig godt drikkevann blitt, smak på
det! Det sier Roar Grøtlien, som står for den daglige
praktiske driften ved Nes Vannverk i Ringsaker
Kommune. Etter at vannverket har gått
jevnt og trutt i ett år står resultatet til topp
karakter. - Jeg foretrekker dette fremfor mye av
det som kommer på aske, men jeg vil ikke
nevne noen merker, sier Kurt Kristiansen, operatør
under opplæring.
- Med et fargetall mellom 15 og 20, er det per -
fekt for bruk av Aquazone metoden, slik som her,
sier Erling Rost fra Sterner Aquatech. Han er inn -
om for å se til anlegget han har dimensjonert og
utformet.
Fra de store dyp
-Det har blitt et kompakt og ryddig vannverk,
vegg i vegg med avløpsrenseanlegget, noe som
gjør det mulig å spare bemanning, og anlegget
trenger lite ettersyn. Det går stort sett av seg
selv, må bare justeres en sjelden gang, sier Roar
Grøtlien.
Forutsetningene er også gode: Da inntaks ledn -
ingen til vannverket ble lagt på syttitallet var
man tvunget til å gå dypt, helt ned til nesten tre
hundre meter, og mer enn to kilometer fra land,
først og fremst fordi Mjøsa på denne tiden var
ganske forurenset. I ettertid har Mjøsa blitt
renere, så råvannet på dypet er noe av det beste
som nnes. Det er også inntrykket på stranda
rett utenfor renseanlegget, der Mjøsa er klar og
n å se på.
- Mjøsa var ille ute, men takket være rensing av
utslipp og fosfatfrie vaskemidler har hun stadig
blitt bedre. I dag drikker faktisk enkelte bygdinger
rett fra overaten, men med moderne
krav til sikkerhet og hygiene må det naturligvis
renses før folket skal drikke det, presiserer Roar.
Utdatert barriere
Tidligere ble dypvannsinntak betraktet som en
fullgod hygienisk barriere, men målinger viser at
dette ikke holder i dag, og heller ikke her, råvannet
inneholder kolibakterier med utspring i
menneskelig aktivitet.
- Mjøsa er et unikt naturlig miljø og en viktig
lokal vannressurs, det er en sjø i bedring, med
storørret i orden, og det nnes også noe så
spesielt som stedegne dypvannsreker her, innestengt
fra havet etter istiden, det hender ofte at
de kommer opp i hopetall med råvannet, et
kvalitetstegn følge Roar.
På sitt dypeste er hun nesten fem hundre meter.
Siden inntaksledningen ble bygget har man i
mange år klart seg med siling, UV og noen grad
klorering. Men i tråd med moderne krav til
sikkerhet og kvalitet har kommunen satset på en
ny og miljøvennlig teknologi.

- Vannet tilsettes en liten mengde hjemmelaget ozon, får stå i tyve
minutter og renses så i biofilter, det blir et flott drikkevann, sier
Roar Grøtlien, som står for den daglige driften ved Nes Vannverk.
Lufta på stedet
Vannbehandlingen er kjemikaliefri og bruker kun
energi og luft i prosessen.
- Vi lager ozon fra oksygen som utvinnes av lufta på
stedet. Dette ozonet får lov til å reagere med
vannet i en oppholdstank, der vannet holdes tilbake
i tyve minutter. Da er alt organisk materiale
reagert opp med ozon, som er en tyve ganger
sterkere oksydant enn klor, forklarer Erling Rost.
Etter dette går den tynne organiske suppa til et
biolter, som setter til livs det som er av næring.
Substratet i biolteret er aktivt kull, som også
tiltrekker seg aromatiske forbindelser som eller vil
kunne sett smak på vannet, slik det er vanlig ved
produksjon av mineralvann ved bryggerier. Etter
dette desinseres vannet med UV-lys.
Anlegget har minst dobbel besetning av alt utstyr,
med to ozongeneratorer, to kontakttanker for ozon
og tre biolter.
- Vi har klor i beredskap, men vi har et bra ledningsnett,
slik at klor trolig ikke blir nødvendig, og
har valgt å beholde UV-anlegget inntil videre,
siden det var fullt funksjonelt, forklarer Grøtlien.
Tipp topp anlegg
- Anlegget er lettdrevet og greit, siden råvannet
har en stabil kvalitet settes dosen ozon til en fast
verdi, som her er på 2 gram ozon pr. 1000 liter
vann. Dette kan enkelst justeres etter målt mengde
restozon som er i vannet, som måles og
rapporteres direkte, sammen med andre kjemiske
data, som pH og fargetall, forklarer Grøtlien.
Sterner Aquatech har levert en rekke slike anlegg
de siste årene og anlegget på Nes bygger på erfaring
og utvikling med denne metoden.
- Vi har plukket komponenter og teknologi på
øverste hylle for å sikre problemfri drift. Ikke minst
når det gjelder deler og pakninger må man være
bevisst; ozon er reaktivt og stiller spesielle krav til
utforming, presiserer Erling Rost.
Produksjonen ligger i gjennomsnitt på 25-30
kubikk pr. time i snitt over døgnet, som forsyner
2000 husstander med det daglige vann. Det nye
vannverket er bygget inn i de gamle lokalene som
kk hevet taket, som ble tatt av for innheising av
de store tankene.
Slik er Aquazone-prosessen
Et lite vannverk
i container
Ferdig montert, klar til igangkjøring
og med alle fasiliteter for drift.
STADIG FLERE små vannverk leveres komplett i container,
det kan kunden spare mye på.
- All montasje ferdig gjort, inkludert elektronikk, sikringsskap,
ledninger og opplegg, til og med møbler til
oppholdsrom og innlagt vann og avløp om det trengs.
Det gjør alt enklere for kunden som sparer store utgifter,
det blir som et ferdighus, bare at det er helt ferdig, sier
Leif Thomas Johannesen ved Sterner Aquatech, som
nylig har sendt avgårde et slikt anlegg til en hyttegrend,
for produksjon av drikkevann.
Alt er ferdig montert klar til drift
Stor frihet
Det eneste som gjenstår ved levering er å koble på innløp
og utløp av vannet utenfor veggen, og sette i kontakten.
Noen velger å lage hullet i veggen selv, for å
tilpasse dette lokalt. Resten er plug and play, forteller
Johannesen.
Anleggene leveres også med en mye enklere garanti,
kunden forholder seg til en leverandør, og alt er testet
og gjort på forhånd. Ingen løse ledninger.
Container kan gjerne inkorporeres i
en hyttegrend
Vannverk
De este anlegg som leveres i container er vannverk,
men også lterstasjoner og siler er stadig mer vanlig å
levere slik. Jo mer krevende å bygge, desto enklere med
container. - Men container kan også være midlertidig,
mens andre tilbud er under utvikling, den kan også
leies, sier Johannesen.
Det er ingen begrensninger i utforming, man får løsningen
fort på plass og kan senere bygge inn, dandere
med torvtak, plante busker og tyttebær. Container gir
frihet og robusthet i all slags vær.

- DET KUNNE SVERME enorme mengder inne i
vannverket. På vegger og tak hang det uer i
hopetall. Vi kjente at hallene liksom luktet av insekter
i perioder, det satte sitt preg på forholdene
og det kunne vi ikke fortsette å ha, sier driftssjef
for vann og avløp, Fredrik Myhre Haugerud ved
Frevar i Fredrikstad.
Snart et år etter at det den nye inntakssilen ble installert
ser Fredrik ut til å ha fått kontroll med forholdene.
Flueproblemet ekstisterer ikke lenger og
begroingen i anlegget er også betydelig redusert.
- Vi synes det også er blitt mindre slam å spyle
vekk i anlegget, samt mindre groing på vegger og i
rør og kanaler, sier Haugerud.
Sedimentering
- Vi var faktisk ikke sikre på om et partikkellter
skulle klare å løse dette problemet, men vi hadde
en sterk mistanke til at egg, larver og andre insektstadier
ble brakt inn med råvannet. Vi hadde også
et inntrykk av at deler av renseanlegget var idelle
for utvikling av uer. Særlig sedi ment eringsbassengene
er dype og inneholder mye næring, og er
vanskelig å holde rene. Selv om slamskrapene går
Hydrotech skivelter siler ut ubudne gjester
og organiske partikler ved vanninntaket.
Kvitt et ueproblem
Mikrosil på inntaket stoppet insekt-invasjon i vannverket
jevnt og trutt i dypet vil det alltid være rester og
lommer der insekter kan overleve, og sannsynligvis
også trives godt, sier Haugerud.
Vannverket har 8 dype sedimenteringsbassenger
over to etasjer. Det er her det første rensetrinnet
skjer, på veien mot sluttproduktet, som forøvrig er
kjent for å være et godt drikkevann.
- Vi tilsetter fellingsmidler for å få ut de store
mengdene organiske stoer i vannet. Råvannet er
rikt på næring, og kan for eksempel inneholde
rester fra store algeoppblomstringer. Renseanlegget
er robust og velfungerende, og etter
sedimentering har vi to-trinns ltrering og UVdesinfeksjon.
Insektplagen har ikke direkte
renseteknisk betydning, så vi har ingen grunn til å
tro at dette har påvirket selve renseresultatet, men
å bli kvitt de små med vinger bedrer så klart
arbeidsmiljøet vesentlig og bidrar til en bedre
hygienisk tilstand i anlegget, sier Haugerud.
Fjærmygg og våruer
Undersøkelser har vist at det er særlig ærmygg og
våruer som har dominert svermingene.
Fjærmygg utvikler seg særlig i mudder under
oksygenfattige forhold, mens ere våruearter
trives godt i sakte strømmende vann med høyt organisk
innhold. Begge insektgrupper er vanlige i
vassdrag med høye utslipp av næringsstoer.
- Jeg vil anta at det nye lteret nå tar ut egg, som
disse artene legger i vannskorpen. Det kan jo
nesten virke som om våre bassenger har vært rene
utklekkingsanstalter for uene. Når vi har gjort
rent bassengene etter at lteret kom på plass ser
det ut til at begroingen også er redusert. Sannsynligvis
tar vi ut en god del organisk sto, som ofte
kommer med overatevannet. Spyleslammet fra
lteret tyder på at dette også er en gevinst, sier
Haugerud, som ikke utelukker at insektenes aktiviteter
kan ha bidratt til økt begroing innvendig,
muligens ved at de fysisk har kolonisert bunn og
vegger.
- Vi regner med at silingen vil heve eektiviteten i
sedimenteringen dypest sett, selv om det er vanskelig
å måle, sier Haugerud. - Vi gjør rent sedi -
menteringsbassengene to ganger i året, og vi har
sett at de er lettere å holde rene, dette henger
tydeligvis sammen og vi har slått to uer i et
smekk, legger han til...
Tomme uefangere i vannverket. Etter at ny inntakssil kom i sving
rapporteres det ikke bare om et innendørs uefritt miljø, men også
renere tak og vegger.

Belastet vannkilde
Råvannet hentes ere kilometer unna, rett nord for
nabobyen Sarpsborg, i Isnesorden, en sidearm av en
relativt grunn ord med forbindelse til Glomma.
Vannet går herfra gjennom en gammel tømmer -
tunnel, før en delstrøm tas ut gjennom en rist og
føres i rør til et oppdemmet tjern rett bak vannverket
i Fredrikstadmarka. Her er det en overbygget inntakskum
med dykket innløp der vannet i dag nsiles
før det går videre i rør rett til vannverket.
- Det er klart at siden vannet kommer fra Glomma, et
av landets mest belastede vassdrag, og det hentes
fra overaten i et til tider turbulent vannmiljø, at det
kan bli et høyt innhold av organiske stoer og ulike
typer alger og plankton, særlig i forbindelse med
vår- og høstsirkulasjon, sier Fredrik.
At inntaksbassenget også er et tjern i skogen med et
åpent biologisk miljø og en vannkvalitet i utgangspunktet
rik på næring legger nok heller ingen
demper på insektlivet. Veggene på inntaksbygget
kan også til tider være dekket av insekter som slår
seg ned etter svermingene.
Fra grov til nere
- Som de este andre vannverk har vi hatt en grov sil.
Men den tar som kjent ikke ut mindre partikler, kun
sk, rusk og rask. Nå er situasjonen en annen, nå
ernes alt med lysåpning over 32 my. Etter hva de
kyndige sier legger mange insekter etter parringen
Fredrik Myhre Haugerud ved FREVAR i Fredrikstad nekter insekter adgang til vannverket med nytt
mikrolter. Det er installert ved kilden til det tidligere insektproblemet, høydebassenget for inntak
av råvann til Fredrikstad Vannverk.
Sakte rennende og næringsrikt. Første trinn i vannrensingen
til Fredrikstad Vannverk var tidligere et ideelt miljø
for insekter. Med ny inntakssil er problemet borte.
sine eggposer i overaten, disse har vi etter all sannsynlighet
nå klart å stenge ute fra vannverket, forklarer
Haugerud.
Insekter som klekker inne i anlegget har nok aldri
formert seg på ny, men det har sannsynligvis hele
tiden kommet nye egg.
- Med lteret stanser vi tilførselen av både insekter
og egg, i tillegg til en mengde organiske materiale,
som større plankton, algelamenter og en rekke insektlarver,
forklarer Fredrik.
Den nye silen er et skivelter fra Hydrotech, levert av
Sterner Aquatech på Ski. Det består av åtte skiver
med n polypropylenduk som står neddykket i et
lterkammer. Filteret spyles automatisk når
nivåfølere sier i fra at vannet presser på silduken.
- Sila går jevnt og trutt, det er en årlig service på anlegget
som inkluderer rengjøring av dukene, det er
alt, sier driftssjefen.
Fredrikstad Vannverk
Kapasitet på 70 000 m 3 / døgn. Normal produksjon er
43000 m 3 /døgn, og 15,5 mill. m 3 pr. år.
Antall innbyggere er ca. 85 000 og inkluderer
Fredrikstad og Hvaler kommuner, og er eneste vannverket
for disse kommunene pr dato.
Vannverket har en reservekilde i Tvetervannet i
Sarpsborg og tillegg et nødinntak i Vistero.
Vannverket er sertisert etter standardene ISO
14001 (miljø) og ISO 9001 (kvalitet).
Hydrotech lterstasjon
Prinsipp: Selvrensende skivelter
Lysåpning: 30 mikron
Dimensjonerende kapasitet: 3 300 m 3 /time
Antall skiver : 8

Dra til Moss - for en vannkvalitet!
To ganger kåret til Østlandets beste vann. Nå installeres også ekstra sikkerhet ved Vansjø Vannverk.
For å sikre befolkningen har MOVAR
investert 9 mill. i et ekstra desinfeksjonstrinn
ved Vansjø Vannverk.
Giardia i Bergen
For de este som arbeider med vannforsyning,
har Giardia-epidemien i Bergen betydd
en ny tidsregning og et annet perspektiv på
risiko og alvor ved feil. Ennå er mange ikke
fullt ut restituert etter å ha bli rammet av
Giardia gjennom drikkevannet. Bergen kommune
har gjennom sitt forsikringsselskap
utbetalt nesten 30 mill. i erstatninger til
skadelidende. Kostnadene som er påløpt i
sykepenger og helsebehandling er det ingen
som har tall på.
Tidligere var det tarmbakterier man fryktet
skulle forurense drikkevannet, og da med
begrensede konsekvenser dersom uhell
skulle forekomme. Med påvisning av Giardia
og tilsvarende parasitter i norske vassdrag er
konsekvensene for den som skulle bli smittet
langt alvorligere. Et større ansvar hviler på
vannverk og kommuner.
- Dette er parasitter som kan ha alvorlige
konsekvenser, og som har gjort at vi har sett
nøye på risikoen, og ført til at vi har valgt å
investere i ekstra sikkerhet, forteller Grimen.
Intet pålagt krav
MOVAR har med UV- desinfeksjon tatt et
skritt lenger i retning av sikkerhet enn
myndighetene stiller krav om. Erfaring viser
at UV har virkning mot Giardia foruten å
sikre vannet mot de este mikroskopiske organismer.
- Våre rådgivere har regnet ut at sannsynligheten
for at skadelige partikler kan slippe
gjennom renseanlegget er mikroskopisk.
Etter gjeldende standarder mener vi at vi
allerede har to hygieniske barrierer mot
både bakterier, virus og parasitter. Jeg tror
likevel mange vil synes at denne ekstra
tryggheten er verdt pengene, sier Grimen.
Fordeler man investeringen i UV-anlegget
over 10 år og tar med de årlige ekstra driftsomkostningene
dreier det seg kanskje om
noen tikroner for hver husstand pr år, for de
este å regne som en lav pris for ekstra
sikkerhet mot uhumskheter i drikkevannet.
- For en begrenset sum i året sikrer vi folk
mot at slike organismer skal kunne passere
vannverket i live. Vi forsyner over 60 000
mennesker med det daglige vann. Jeg
regner med at folk vil se investeringen som
et signal på at vi er bevisste vårt ansvar; vi vil
at folk skal være trygge, sier Grimen.
Måler UV-behovet
UV-anlegget består av 4 store lavtrykks UVaggregater,
hver med 32 lamper, som hver
har et eektbehov på 11,6 kW/time ved
maks belastning. Anlegget har automatisk
drift og både rengjøring av kvartsglass og
vasking av UV-kammer skjer ved bestemte
intervaller. En rekke sensorer overvåker både
UV-transmisjonen og UV-intensiteten. Dette
bestemmer videre behovet for UV-bestrål-
ingen og UV-dosen som til enhver tid vises.
Ved avvik vil varsellamper blinke i løpet av
sekunder.
Produksjonen er normalt på ca 20 000
m 3 /døgn som kan toppe seg til 35 000 m3
etter behov. Anlegget har kapasitet til å
levere opp mot 45 000 m3/døgn. Vannet
kloreres lett etter kulllterne.
- Ved siden av ltrering og UV er også klor -
ering en hygienisk barriere. Vi kunne nok
levert et trygt drikkevann uten å klorere det,
men det har fordelen med restvirkning på
veien fra vannverket til forbruker, sier
Grimen.
Etter produksjon blir vannet pumpet til et
høydebasseng, som har ca. 8 timer med
reservevann om vannproduksjonen skulle
stoppe. Derfra blir vannet distribuert til de
enkelte kommuner.
Lavtrykks UV
Etter å ha gjennomført anbudsrunder falt
valget på et lavtrykks UV-anlegg av type
Wedeco BX3200. Sammenliknet med
medium trykks UV har dette rimeligere
driftskostnader. Høyttrykks UV har først og
fremst fordeler der man har svært begrenset
plass, som i sjøfartøyer eller i ellanlegg.
- Ved anbudsutlysing på anlegget ble UV-anleggets
egenskaper vektet - med 40 % på
Vannverket må først rense vannet tilsvarende metoder som brukes i kloakkrensing. Dette produserer et slam som etter sentrifugering går til deponering på barkseng.
Prosjektleder Kaj-Werner Grimen har hatt ansvaret
for bygging av UV-anlegg ved
Vansjø Vannverk og kan heretter tilby en enda
sikrere vannkvalitet.
utgitt av:
-kilden til liv og vekst
sentralbord 64 85 94 20
www.sterneraqua.no
pris, 30 % på kvalitet, 20 % på referanser
samt 10 % på andre egenskaper, som er en
“rating” basert på hva anlegget faktisk har
prestert under internasjonal uavhengig testing
i forbindelse med godkjenningen. I prisvurderingen
ligger også innbakt utgifter til
drift og vedlikehold i 10 år, forklarer Grimen,
som er svært fornøyd med innkjøpet. Det var
ere tilbydere på banen men det var Sterner
Aquatech på Ski som kk kontrakten.
- Vi er godt fornøyd med gjennomføringen,
selv om vi måtte skifte ut noen pumpemotorer
som dessverre viste seg å ikke
kunne bli med videre, anlegget fungerer
etter forventningene, sier Grimen. Install -
eringen av UV-anlegget er gjennomført på
under et år, inkludert alle bygningsmessige
endringer og skifte av en rekke komponenter.
UV –ANLEGGET
Inaktiverer alle kjente mikroorganismer,
inkludert Giardia og
Cryptosporidium.
Kapasitet - tilsammen 2000 m3/h,
3 i drift, 1 stand-by.
Fabrikat - Wedeco
Max energiforbruk - 11, 6 kW pr
UV-reaktor
Viskere - automatiske
Vaskeanlegg - helautomatisk
Antall lamper - 4 x 32