Forvaltningsplan for Gjellebekkmyrene ... - Fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Gjellebekk NR. og Tranby LVO. 18
4.2 Skjøtsel og ivaretaking av verneverdier i naturreservatet
Den tidligere skjøtselsplanen for Gjellebekkmyrene naturreservat (Buskerud
Fylkesskogkontor 1980) er temmelig detaljert. Reservatet er inndelt i hele 29 ulike
skjøtselssoner. Disse sonene reflekterte i stor grad ulike vegetasjons- og naturtyper i
reservatet. Det synes ikke hensiktsmessig å opprettholde et stort antall skjøtselssoner. For å få
til en praktisk forvaltning og en tilpasning til de retningslinjer som DN anviser, er antall
skjøtselssoner redusert betydelig. Fortsatt beholdes begrepet skjøtselssoner, men en nyere
forvaltningsplaner er mer temarettet. Kart over sonene finnes i:vedlegg 7.3.
Myr sør for Griserud -skjøtselssone 1
Myra som ligger sør til sørøst for Griserud gård er den mest verdifulle av Gjellebekkmyrene i
dag. Den består av en åpen myrflate med ekstremrik fastmattemyr. Det er enkelte spredte
furutrær. Gjengroing av bjørk, gran og vier gjør seg gjeldende. I øst grenser myra mot en
edellauvskog, i nord og vest mot sumpskog, og i sør mot blåbærskog. Nordvest for myra er
det et bekkekryss der Griserudbekken og Gjellebekken møtes. I forhold til hydrologi og
vegetasjonstyper er dette er meget spesielt område med uvanlig store variasjoner.
Figur 9. Griserudmyra. Botanisk sett er myra
kanskje det viktigste området i hele reservatet.
Her blir oppslag av bjørk og gran fjernet årlig.
Foto: Rune Nordeide
Figur 10. Myrflangre er en orkidé som
regnes som sterkt truet.
Foto: Even W. Hanssen
Myra er botanisk sett svært rik, med en ganske bra forekomst av myrflangre som finnes i en
smal sone langs nord og østkanten av myra. Nord for myrflangresonen er det en flott utviklet
vegetasjon med store starrarter, først og fremst taglstarr og bunkestarr.
Lokaliteten har blitt rydda flere ganger etter 1993. Det har blitt rydda langs kanten i øst, sør
og vest. Gran og bjørk har konsekvent blitt fjerna, mens større furuer har fått stå. En av
furuene ble aldersbestemt til 150 år Det har også blitt rydda lommer i krattskogen østover for
å få enkelte åpne myrflater her.
Årlig slått av myras ytterkanter er et mulig tiltak for å optimalisere myrflangrelokaliteten,
men blir ikke foreslått som tiltak i denne planen. Årsaken er at potensialet for å utvide myra er