Bak gitteret sitter en bestemor som har diktet opp 12 barnebarn og ...

Recommendations

Info

14 68 de har løyet for legene, Nav og politiet. Nå vil mor og datter fortelle sannheten. Men de har hver sin sannhet. dATTErEN: Advokat Nicolai Bjønness mener dommen mot Angelique Petalo (med ryggen til) er feil fordi hun ikke er identisk med Laila Fjell. Fjell. Hun hadde møtt til DNA-testing og avhør under etterforskning av svindelsaken, men da saken mot henne skulle opp i mai 2009, var hun ikke å finne. Hun ble etterlyst over hele Europa. Spørsmålet var ikke bare hvem hun var, men også hvor hun var. I det norske folkeregisteret er Laila Fjell oppført med fødselsdato 12. mars 1975. Hun er den yngste av de to døtrene til Tjominka Karoli og Louis Petalo, medlem av en av Nederlands mektigste sigøynerfamilier. I Nederland het døtrene Angelique og Susanne Petalo. I Norge het de først Anikken og Susanne Karoli, men byttet senere navn til Anikken og Laila Fjell. Anikken var den eldste, Laila den yngste. Det var Laila som sto oppført som moren til Amos og de andre papirbarna, og det var Laila som fikk en falsk schizofrenidiagnose i 1998. Det var Laila politiet ville ha tak i. Laila Fjells norske pass var et viktig hjelpemiddel i politiets etterforskning. Det var utstedt ved den norske ambassaden i Belgia i 2000. Derfor regnet politiet med at Laila Fjell oppholdt seg i Belgia under falskt navn. Mandag 30. november 2009 var Angelique Petalo hjemme fra jobben sin i slakterbutikken fordi datteren hennes var syk. Det ringte på døren. Datteren, som var åtte år, åpnet. «Mamma, det er fra politiet. De vil snakke med deg.» Politiet tok med seg Angelique og satte henne i arresten. Etter fem måneder ble hun utlevert til Norge. Norsk politi var fornøyd. De hadde funnet Laila Fjell. Angelique Petalo, født i 1973, var hennes falske, belgiske identitet, mente politiet og hevdet at hennes ekte identitet var Laila Fjell, født i 1975. – Mor lYvEr. – Jeg er ikke Laila Fjell. Laila er det norske navnet til søsteren min, sier kvinnen vi møter i fengselet. Hun insisterer på at hun er Angelique Petalo, som er det navnet hun er registrert under i folkeregisteret i Nederland. Angelique byr på kaffe og smiler som en litt beskjemmet vertinne over at hun ikke kan tilby hyggeligere omgivelser enn besøksrommet på Bredtveit. Hun er snart halvveis i soningen av straffen hun fikk for svindel av 4,5 millioner kroner fra den norske trygdekassen. Hun sitter på frigangsavdelingen, der døren ut til solskinnet er åpen og den grønne gressplenen er uten murer rundt. Den gjennomsikrede bygningen moren soner i, ligger bare et steinkast unna, men de to har ingen kontakt. De besøker hverandre ikke. Snakker aldri sammen. Datteren føler seg misbrukt av moren og sviktet av rettsvesenet. – Fordi moren min løy for dem, tror de at jeg lyver også. «Hun er en Karoli,» tenkte de. «I fengsel med henne!» Hun hadde ingenting med svindelen å gjøre, sier hun. Angelique erklærte seg ikke skyldig i retten, men i motsetning til moren valgte datteren å forklare seg. Hun brukte tolk den gangen og sier hun tilbrakte mesteparten av barndommen i Nederland og ble oppdratt av besteforeldrene. De siste årene har hun bodd i Belgia. Etter ett år i norsk fengsel snakker hun godt nok til at intervjuet kan foregå på norsk. Hun ønsker å få frem sin versjon av det som skjedde, selv om hun egentlig er litt redd for å la seg intervjue. Angelique er redd for at familien hennes vil hevne seg på henne, fordi hun har brutt med dem og deres måte å leve på. Derfor skjuler hun ansiktet på bildene. – Jeg vil bare bli ferdig med dette, komme meg til Belgia og fortsette livet mitt. Jeg har en jobb, et barn og en fremtid å ta vare på. Denne svindelsaken har ingenting med meg å gjøre. – Det står Laila Fjell på alle fødselsmeldingene, og det står Laila Fjell i passet med ditt bilde. Hvordan forklarer du det? – Papirene er falske. Det er altfor lett «å lage papir» på andre mennesker i Norge. Passet har jeg vært med på å lage, og det har jeg også innrømmet overfor politiet. Det skjedde da moren min kom til Belgia i 2000. Hun sa jeg måtte ha norsk pass og tok A-MAGASINET 15. JULI 2011 A-MAGASINET 15. JULI 2011 15 68
16 68 Alle sigøynere i Norge har fiktive barn. Noen har sladret på meg mot at de selv har sluppet straff. meg med på ambassaden. Da vi kom dit, ba hun meg undertegne med L. Fjell. «Hvorfor skal jeg skrive Lailas navn?» spurte jeg. «Det er ingenting, Angelique, bare skriv under du.» Og jeg gjorde som hun sa. – Var det du som skrev de falske fødselsmeldingene? – Nei. De barna visste jeg ingenting om før jeg ble kalt inn til politiavhør. Da politiet spurte meg om «barna mine», kunne jeg ikke svare på hva de het engang. – Har du noen gang vært på en norsk helsestasjon og presentert deg som Laila Fjell? – Jeg har bare vært på svangerskapskontroll i Norge én gang. Det var da jeg var gravid med mitt eneste barn. Moren min ringte og sa hun var bekymret for meg. Hun ville at jeg skulle komme til Norge på svangerskapskontroll. Da vi var på sykehuset, tok de blodprøve og ultralyd av meg, men jeg så aldri noen papirer. Jeg snakket ikke norsk på den tiden, så moren min sto for snakkingen, forteller Angelique Petalo. Den gangen tok moren henne også med i banken, «Å lage papir» kaller romfolket det når de oppretter en identitet som bare finnes på papiret sier hun. – Moren min ba meg hjelpe henne å opprette en ny konto. Hun kunne ikke bruke sin egen fordi hun hadde så mange inkassokrav, og ville at jeg skulle opprette en konto i Laila Fjells navn som hun kunne bruke. Jeg hjalp henne, forteller Angelique. – Hvorfor gjorde du som moren din sa? – Jeg gjorde som hun sa for at hun skulle slutte å plage meg. Hun ringte meg på jobben og maste og maste. Jeg var redd for å miste jobben min hvis hun fortsatte å ringe slik. I 2005, da Nav hadde begynt å undersøke familiens trygdesak, sendte moren igjen bud på Angelique. Hun måtte bli med til legene som skulle vurdere om «Laila Fjell» virkelig var så syk at hun hadde krav på uføretrygd og moren på pleiepenger. – FIkk IkkE pENGENE. – Den gangen ringte moren min meg og ba meg komme til Norge fordi hun var syk. Det var viktig for henne å se meg. Da jeg kom hit, sa hun at jeg måtte bli med til legen og spille dum. Hvorfor skal jeg det? sa jeg, jeg er jo ikke dum. Hun viste meg hva jeg skulle gjøre, Tror du meg ikke? Det er ingen som tror på meg! Stakkars folk som jobber og betaler skatt – jeg skjønner at de blir sinte men jeg fikk det ikke til så bra, forteller Angelique. Etter dette legebesøket ble Laila Fjells trygdeutbetalinger stanset. I retten innrømmet Angelique Petalo at hun har forklart seg uriktig for politiet, at hun simulerte syk ved legebesøket i 2005 og at hun hadde undertegnet med falskt navn på bankkortet og passet. Men hun erkjente seg ikke skyldig i trygdebedrageriene. Hun hevder at passet og bankkortet med hennes bilde og Laila Fjells navn er blitt brukt av andre kvinner i familien som lignet nok på henne til at ingen ville reagere på det. Søsteren hennes, som hun altså mener «eier» identiteten Laila Fjell, har trolig ikke vært med på dette, mener Angelique, for hun ligner ikke nok. Pengene som ble overført fra Nav til Laila Fjells konto, har hun aldri sett noe til, sier hun. Slik Angelique fremstiller saken, har «Laila Fjell» vært brukt som en tom identitet her i Norge for å fremskaffe mest mulig trygdepenger. Når det har vært nødvendig å fremvise en person som «Laila Fjell», har moren enten sendt bud på Angelique eller hun har fått andre kvinner i familien til å stille opp. IkkE Trodd. Retten trodde ikke på Angeliques versjon. Den trodde heller ikke på at Laila Fjell ikke er Angeliques riktige identitet. Hennes forsvarer Nicolai Bjønness mener hun ble dømt i navnet Laila Fjell for forbrytelser begått av noen som har utgitt seg for å være Laila Fjell. Det kan være henne – men det kan også ha vært noen andre. – Her har hverken politiet eller retten gjort jobben sin, sier Bjønness. – De har ikke gjort noen ting for å bevise at det faktisk var min klient som fylte ut de falske fødselsmeldingene eller simulerte syk hos legen i 1998. Hun «gikk med i dragsuget». Hun var brikken som passet inn i bildet. Men forutsetningen for at hun passer inn, er at Angelique Petalo er den samme som Laila Fjell. Det er hun ikke, ifølge Folkeregisteret. I ett år har Nicolai Bjønness jobbet med å få brakt identiteten hennes på det rene. Denne våren fikk han bekreftet fra Folkeregisteret at Angelique Petalo er den samme som Anikken Fjell i Norge. Laila Fjell er Susanne Petalo – den yngre søsteren. Det betyr at Angelique er dømt på gale premisser, mener Bjønness. Han har derfor sendt saken hennes til Gjenopptakelseskommisjonen, som etter sommerferien skal vurdere om det er grunnlag for ny rettssak. – HAr rIkTIG pErSoN. Hvis saken må opp på nytt, vil det skaffe hodebry for politiet. Da må de starte på nytt med å finne ut hvem som har utgitt seg for å være Laila Fjell ved de ulike anledningene. Blodprøvene som er tatt ved svangerskapskontrollene, viser at det er minst tre kvinner som har utgitt seg for å være Laila. Men politiet ser fortsatt på dommen mot Laila Fjell som riktig. – Jeg er ikke så opptatt av om folk kaller seg det ene eller det andre, sier politiets aktor, Knut Horn. – Det jeg er opptatt av, er om den personen som står i retten, er den samme som har møtt opp hos legen og kalt seg Laila Fjell, meldt inn fødsler og fått pengene inn på sin konto. Man har jo et ansvar selv for å opptre med riktig navn. Man kan ikke holde på å bytte navn i ett sett og så peke nese av politiet fordi vi bruker feil navn. lærEr Å lYvE. Hva sier moren, Sissy Fjell, om forvirringen rundt Lailas identitet? – Jeg er moren deres, jeg vet hvem som er hvem, sier hun. – Hun som sitter i fengsel, er Laila, den yngste av de to søstrene. Født i 1975. Da hun var liten, het hun Susanne Karoli. Men hun sier hun er Angelique for å slippe unna straff. Angelique er den samme som Anikken, den eldste av de to. Hun bor her i Norge og har ikke hatt noe med bedrageriene å gjøre. Det er to fengselsvegger og en isfront mellom mor og datter. Datteren sier moren lyver. Moren sier datteren lyver. Begge innrømmer at de har løyet i avhør med politiet. Begge to bedyrer at de snakker sant nå. Men hvor er egentlig sannheten i en historie som har like mange versjoner som den har aktører? Sannheten er ikke mye verd i det miljøet hun kommer fra, kan Sissy Fjell fortelle. – Sigøynerbarn lærer at de skal lyve til norske myndigheter. Du skal ikke lyve til foreldrene dine, men du kan lyve til myndighetene. Det lønner seg. a-magasinet@aftenposten.no A-MAGASINET 15. JULI 2011 A-MAGASINET 15. JULI 2011 17 68
Page 1 and 2: 8 68 Bak gitteret sitter en bestemo
Page 3: 12 68 lig situasjon, slår legen fa

Bak gitteret sitter en bestemor som har diktet opp 12 barnebarn og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?