Her kan du lese vårt Sommerblad fra år 2012 - Dyrenes Velferd

Sommeren 2012 

Dyrenes Velferd 

Nummer 1/2012 

Chico

Stiftelsen DYRENES VELFERD 

Postboks 4 Alnabru, 06 4 Oslo 

Strømsveien 69, 0668 Oslo 

Telefon: 47 6494 

e-post: webmaster@dyrenes-velferd.no 

Hjemmeside: www.dyrenes-velferd.no 

Bankgiro 7877 05 97 5 

Org.nr.: 97974 596 

Styre: 

Liv Rose-Walderhaug, formann 

Berit I. Røine, styremedlem 

Bjørg K. Larsen og Grete Wiens, varamedlemmer 

Støttemedlemmer: 

Individuelt medlemskap: kr 00 pr. år 

Familiemedlemskap: kr 00 pr. år 

Fjernadopsjon: 50 kr/mån per katt 

Ansvarlig utgiver: 

Liv Rose-Walderhaug 

Grafisk design: 

Bema 

Trykk: 

CDDU Grafisk AS 

Medlemsblad: utkommer ca ggr per år 

Giro for medlemskap vedlegges bladet. Hvis du allerede 

har betalt medlemskap, kan giroen benyttes til gave eller 

fjernadopsjon. 

Ditt bidrag som støttemedlem er helt nødvendig for vårt 

videre arbeid. Kanskje kan et medlemskap i Dyrenes Velferd 

være en fin gave til venner og barnebarn. 

Vi søker fosterhjem. Utgifter 

til veterinær, mat og kattesand 

blir betalt av oss. 

Hjelp oss å hjelpe de svakeste! 

Adresseendring 

Husk å sende adresseendring 

til oss når du 

flytter! 

Petter 

Takk til 

adopsjonsforeldrene 

som trofast støtter oss 

Forord 

Vår vakre nordiske sommer er her – litt kald og våt kanskje, men så utrolig vakker allikevel. Men er den 

like vakker for dyrene våre? Kaniner fanget i små bur, dumpede katter, hunder i varme biler, sauer som 

brekker bein og blir liggende i utmark. Ja, jeg kunne fortsette med mye, mer, men orker ikke. 

Våre dyr har rettigheter men det er avhengig av at menneskene er seg sitt ansvar bevisst. Det må være 

myndighetenes ansvar å oppdra mennesker til å ta dette ansvar alvorlig, på lik linje med at myndighetene 

oppdrar og regulerer for eksempel menneskene i trafikken. Hvorfor er det da så lite som gjøres når det 

gjelder dyrene? Hvorfor har ikke vårt samfunn råd til å gjøre livet lettere for våre medskapninger? De ressurser 

som trengs er små i forhold til alt annet som vi bevilger oss. 

Ha en riktig God Sommer! 

Liv 

Molly 

Takk for alle store og små gaver 

som kommer inn 

Og, takk til alle som 

fortsetter å betale sitt 

medlemskap

4 

In memoriam 

Odd Narve Johansen har gått ur tiden - helt uventet. Han var en støttespiller i Dyrenes 

Velferd i mange år og de siste årene stilte han som daglig leder i vår stiftelse. Han var genuint 

gla i dyr og kanskje spesielt i katter. Alle som leser vårt blad husker sikkert historien om 

musen Lotte. Han hadde også tatt fem hjemløse katter inn i varmen. Litt lenger ut i bladet 

kan dere lese historien om Blackie og gruble over hva dyr egentlig skjønner når et menneske 

dør. Vi er dypt takknemlige for den tid han tilbrakte sammen med oss og for at han hjalp 

oss å spre budskapet om å ta vare på våre dyr gjennom å selv være et forebilde. Odd Narve 

etterlater seg et tomrom og vi lyser fred over hans minne. 

Hva skjer innenfor dyrevelferd her i Norge? 

Ikke så mye. Vi har veldig få politikere som fremmer 

dyrenes sak og byråkratenes svar på dyrevern er 

avlivning. Er det slik at jo rikere et folk blir desto mer 

egoistiske og overfladiske blir de? Man ser på sine 

medskapninger kun fra et perspektiv - hvordan kan de 

best utnyttes økonomisk. 

Det eneste som er skjedd er at en ny Forskrift om 

godtgjørelse for nødhjelp til dyr er trådt i kraft den 

7.04. 0 . Dessverre gir den nye forskriften et 

dårligere vern for dyr enn den gamle fordi at man 

ikke lenger kan kreve godtgjørelse for oppstalling og 

etterbehandling. Satsene for godtgjørelse er i tillegg så 

lave at de ikke gir rom for særlig behandling. Men det 

er kostnadseffektivt, som myndighetene alltid har som 

mål, i hvert fall når det gjelder våre dyr. 

I høringsuttalelsen skriver Bodil Eikeset, Norsk 

Huskattforening, dette: ”Norsk Huskattforening mener 

at med det lave beløp som er foreslått til nødhjelp, vil 

forskriften slik den nå fremstår, ikke gi den nødvendige 

hjelp og dyrevelferd for skadde og hjelpeløse dyr som 

ikke har kjent eier. Det lave beløpet vil heller ikke kunne 

dekke nødvendige kostnader til oppstalling, pleie og 

behandling for de dyr som har en eier, men der det kan 

ta tid å finne eier. Resultatet av dette kan bli at dyret 

unødvendig blir avlivet før man får tak i eier som selv 

kan bestemme valg av behandling. 

Stortinget bestemte i den tidligere dyrevernloven at 

hjelp til nødstedte dyr skulle inkludere behandling for 

å bli frisk igjen. Staten har til nå stort sett oppfylt dette. 

Det er trist dersom den nye dyrevelferdsloven i sin 

forskrift skal innskrenke nødhjelpen til kun å gjelde 

avliving. Dyrevelferdsloven fremstår dermed ikke som 

lovet var at den skulle bli en forbedret utgave av den 

tidligere dyrevernloven.” 

I høringsuttalelsen fra Den norske veterinærforening, 

Norsk Kennel Klubb, Norske Rasekattklubbers 

Riksforbund og Huskattforeningen finner vi dette: 

”Staten har til nå vært garantist for et passende beløp 

til dekning av undersøkelse og behandling inntil det har 

lykkes å få tak i eier. Ut fra høringsnotatet kan det se 

ut til at myndighetene i fremtiden ønsker å begrense 

sitt ansvar til å dekke avlivningskostnader, og at dette 

skal anses som fullgod nødhjelp. For de dyr som 

åpenbart har en eier, men hvor det kan ta noe tid å 

identifisere denne, vil da statens garantiordning ikke 

dekke nødvendige kostnader til oppstalling, pleie og 

stell inntil eier er identifisert. Konsekvensen av dette 

er at dyr vil bli avlivet uten at det er nødvendig, og 

uten at eier rekker å bli kontaktet og selv kan ta stilling 

til behandlingsvalg. Dette strider slik vi ser det både 

mot allmenne oppfatninger blant publikum, og mot 

dyreeieres og veterinærers faglige, etiske og moralske 

forpliktelser. Vi håper ikke dette er en villet politikk fra 

norske myndigheter i dyrevernspørsmål, og regner med 

at dette vil bli endret når forskriften får sin endelige 

utforming.” 

Hvis man ønsker det kan man lese hele saken på http:// 

www.norskhuskattforening.net/Høring% 0nødhjelp% 0 

til% 0dyr% 0mars% 0 0 % 0sammendrag.pdf. 

I høringsutkastet var satsen satt til kr 750, noe som 

nesten ikke ville ha dekket en avlivning med dagens 

veterinærhonorarer. 

Lars Peder Brekk sier i sitt svar til 

Stortingsrepresentanten Torgeir Trældal dette: ”For å 

få en mer forutsigbar og rettferdig ordning foreslås nå 

å forskriftsfeste godtgjørelsen med en standardisert 

grunnsats på kr 750 for veterinærens arbeid. Beløpets 

størrelse er satt ut fra en gjennomsnittlig timepris på kr 

1000 og en arbeidstid på 45 min, som vil dekke enkel 

undersøkelse og avlivning. Veterinæren kan imidlertid 

velge behandling i stedet for avlivning hvis han mener 

det er dyrevelferdsmessig forsvarlig. I tillegg kan det 

søkes om ekstra godtgjørelse for nødvendig arbeid ut 

over en time, arbeid på kveld, natt og helg. Det kan 

også gis høyere godtgjørelse etter nærmere vurdering 

i helt spesielle tilfeller. Dekning av utgifter til legemidler, 

annet utstyr, reiser og moms kommer i tillegg. 

Begrunnelsen for ordningen er at dyr skal få nødvendig 

veterinærhjelp for å avhjelpe akutt lidelse. Det har 

aldri vært intensjonen at enhver behandling, kanskje 

inkludert oppstalling og pleie, skal dekkes av det 

offentlige. Avlivning utført på forsvarlig måte er ikke 

i strid med dyrevelferdslovens bestemmelser. For 

eierløse dyr er tvert imot ofte avlivning den beste 

løsningen for å unngå unødvendig påkjenninger og 

belastninger (dyrevelferdsloven 3 3). Alternativet 

kan være en enkel behandling som gjør det 

dyrevelferdsmessig forsvarlig å slippe dyret fri igjen 

etter behandlingen.” 

Vi reagerer spesielt negativt på at myndighetenes 

oppskrift alltid er avlivning av dyr. § i Lov om 

Dyrevelferd taes ikke hensyn til. Forskriften er vedtatt 

og lyder slik: 

5

6 

Forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr 

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 7.april 0 med hjemmel i lov 5. juni 00 nr. 75 om veterinærer og annet 

dyrehelsepersonell § 4 annet og tredje ledd. 

§ 1. Formål 

Forskriften skal bidra til at syke, skadde og hjelpeløse dyr får nødhjelp ved å fastsette en passende 

godtgjørelse for dyrehelsepersonell som yter slik hjelp. 

§ 2. Virkeområde 

Forskriften gjelder offentlig godtgjørelse til dyrehelsepersonell 

a) ved manglende betaling for nødhjelp til eide dyr 

b) ved utført nødhjelp til viltlevende dyr og dyr uten kjent eier eller innehaver. 

Forskriften gjelder ikke akvatiske dyr. 

§ 3. Nødhjelp 

Dyrehelsehjelp skal regnes som nødhjelp dersom 

a) eier eller innehaver anmoder om hjelp til syke eller skadde dyr som vil bli utsatt for unødig alvorlige 

påkjenninger og belastninger uten slik hjelp 

b) dyrehelsepersonell yter nødvendig hjelp til åpenbart syke, skadde eller hjelpeløse dyr, der rekvirenten eller 

dyrehelsepersonellet selv har hjelpeplikt etter dyrevelferdsloven § 4. 

§ 4. Omfang av godtgjørelse 

Dyrehelsepersonell kan kreve godtgjørelse fra staten for nødhjelp i form av 

a) enkel undersøkelse for å avklare om dyret er i en tilstand som kommer inn under § 

b) enkel behandling eller avlivning for å hindre eller avhjelpe en tilstand som beskrives i § 

c) eierkontakt, identifisering av dyr, journalføring og annet administrativt arbeid i direkte forbindelse med 

utføring av nødhjelpen. 

Det kan ikke kreves godtgjørelse for oppstalling og etterbehandling. 

§ 5. Rett til godtgjørelse 

Dyrehelsepersonell kan kreve godtgjørelse fra staten for 

a) nødhjelp ihht § a, dersom ingen har betalt for nødhjelpen etter tre skriftlige krav om betaling rettet mot den 

som har betalingsplikten 

b) nødhjelp ihht § 3b, dersom dyret er viltlevende eller dyrehelsepersonellet ikke finner en eier eller innehaver 

å rette betalingskravet mot. 

§ 6. Beregning av godtgjørelse 

Godtgjørelse for nødhjelp omfatter 

a) inntil 00 kr for arbeid etter § a 

b) inntil 00 kr for arbeid etter § b dersom dyret er ID-merket eller åpenbart har en eier 

c) inntil 690 kr for arbeid etter § b dersom dyret er viltlevende 

d) et tillegg på inntil 50 % av godtgjørelsen etter bokstav a, b og c for arbeid mellom kl. 6.00 og .00 

mandag-fredag 

e) et tillegg på inntil 00 % av godtgjørelsen etter bokstav a, b og c for arbeid mellom kl. .00 og 08.00 

mandag-fredag og for arbeid mellom kl. 00.00 og 4.00 lørdag, søndag, hellig- og høytidsdager 

f) betaling for nødvendig forbruk av legemidler og annet nødvendig materiell og utstyr 

g) betaling for nødvendig kjøring i samsvar med statens satser 

h) 45 kr for medgått tid til nødvendig reise under 50 km, og 690 kr for medgått tid til nødvendig reise over 50 

km 

i) dekning av nødvendige utgifter til håndtering av kadaver 

j) merverdiavgift. 

I helt spesielle tilfeller, som ulykker, branner og lignende, som involverer flere dyr og der dokumentert 

nødvendig arbeid åpenbart tilsier en høyere godtgjørelse, kan ytterligere tillegg gis etter særskilt vurdering fra 

Mattilsynet. 

Godtgjørelse for nødhjelp etter § a kan likevel ikke overstige det beløpet dyrehelsepersonellet har rettet krav 

om mot den som har betalingsplikten, jf § 7 tredje ledd. 

Det skal gjøres fradrag i godtgjørelsen for beløp som dyrehelsepersonellet har fått utbetalt for hjelpen samt 

for eventuelt tilskuddsberettiget beløp etter forskrift 8. desember 006 nr. 496 om tilskudd til reiser ved 

veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk. 

§ 7. Kravets innhold 

Krav om godtgjørelse skal inneholde kopi av journal ført i henhold til forskrift 6. februar 006 nr 9 om 

journal for dyrehelsepersonell § 4a- g. Begrunnelser for hvorfor dette er nødhjelp må gå tydelig frem av 

journalen. 

I tillegg må det gis opplysninger om 

a) dyrehelsepersonellets reise for å hjelpe dyr, herunder antall kilometer dyrehelsepersonellet har kjørt i egen 

bil, og adresse for start og endepunkt 

b) dyrehelsepersonellets utlegg til medisiner, bandasjemateriell og lignende 

c) dyrehelsepersonellets utgifter til håndtering av kadaver 

d) spesifisering av merverdiavgift 

e) dyrehelsepersonellets kontonummer 

f) dyrehelsepersonellets underskrift 

g) dato for underskrift 

Krav om godtgjørelse etter § a skal i tillegg inneholde 

a) beskrivelse av avtale med person med betalingsplikt om at behandlingen skulle utføres 

b) kopier av kravene om betaling 

c) erklæring om at betaling ikke har funnet sted 

Krav om godtgjørelse etter § b skal i tillegg inneholde 

a) erklæring om at dyret er viltlevende, eller at dyrehelsepersonellet ikke finner en eier eller innehaver å rette 

betalingskravet mot, selv om dyret åpenbart har en eier. 

§ 8. Frist 

Krav om godtgjørelse skal sendes til Mattilsynet innen 4 måneder etter at nødhjelpen ble gitt. Krav om 

godtgjørelse kan avvises dersom fristen i første ledd ikke overholdes eller opplysningene ikke er fullstendige. 

§ 9. Enkeltvedtak 

Mattilsynet vurderer kravene og fatter enkeltvedtak om rett til godtgjørelse etter denne forskriften. 

§ 10. Straff 

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften er straffbart i henhold til 

dyrehelsepersonelloven § 7. 

§ 11. Ikrafttredelse 

Denne forskriften trer i kraft straks. 

7

8 

Hva skjer i vårt naboland Sverige når det gjelder dyrevern? 

Dyrepolitiet 

I vårt forrige nummer av bladet fortalte vi om at man 

i Sverige, nærmere bestemt Stockholms län, hadde 

opprettet Dyrepolitiet i april 0 . Det betyr at det 

nå finnes minst en ansvarlig dyrepolitimann i hver av 

de åtte politidistriktene i länet (fylket). Dessuten har 

man en sentral stab i støtteapparatet. En vakttelefon 

er også opprettet. Tiltakene er ubetinget vellykkede. 

Länspolismästaren Carin Götblad er den som har 

kjempet for å få til den nye organisasjonen. Hun 

innrømmer at det har vært en viss motstand og at noen 

har lurt på hvorfor man skal bry seg om dyr når det 

finnes mennesker som har det vont. 

Dette mener Carin Götblad vitner om dyp uvitenhet. 

Det finnes ingen motsetning mellom det å jobbe for dyr 

eller mennesker. Det er farlig å tro at noen vesener kan 

plages uten at det får følger. Hun minner om at det ikke 

er så lenge siden man syntes at det var unødvendig å 

utrede forbrytelser mot barn og handikappede. Noe som 

vi fortsatt kan se i en del land ute i den store verden. 

Internasjonal forskning viser dessuten at dyreplagere 

også forgriper seg på mennesker. Hun mener at det er 

viktig å ta tak i asosial adferd i et tidlig stadium. 

Dyrepolitiet samarbeider med länsstyrelsen. Pågangen 

øker alt etter som folk blir klar over at Dyrepolitiet 

eksisterer. Tidligere trodde ikke folk at det nyttet å 

melde saken til politiet – kriminelle handlinger mot dyr 

har ikke vært prioritert. 

I dag er maksimumsstraffen for dyreplageri og brudd 

mot dyrevernloven to års fengsel. Dette er altfor lavt 

mener Carin Götblad. Derfor er det gledelig at loven 

nå revurderes. Nå kan man ta hurtigere avgjørelser og 

gjøre bedre utredninger og da blir sjansen større for 

en fellende dom og hardere straff. Både länssstyrelsen 

og politiet kan ta hånd om dyr og beslutte om forbud 

mot dyrehold. De fleste dyr som tas om hånd kan 

omplasseres og samarbeidet med ideelle organisasjoner 

er her et viktig moment. 

Forslag til ny dyrevernlov 

Et forslag til ny dyrevernlov skal nå ut på høring. Noen 

av forslagene, som vi mener er viktige, er at katter skal 

id-merkes og kastreres, strengere straff for forbrytelser 

mot dyr, avl som resulterer i lidelser for dyrene skal 

forbys. 

Hjemløse katter 

I dag faller hjemløse katter inn under fire ulike lover: 

dyrevernloven, hittegodsloven, tilsynsloven og 

miljøloven. Dette betyr at både länsstyrelse, politi og 

kommune er ansvarlige for håndteringen av dyrene. 

Forslaget går nå ut på at hjemløse katter kun skal inn 

under dyrevernloven. Da vil länsstyrelsen alltid være 

ansvarlig for håndteringen, men politiet skal allikevel 

kunne beslutte at dyret skal tas om hånd. 

Terese Askerstedt i Djurskyddet Sverige sier at hjemløse 

katter er et stort problem og de koster samfunnet mye 

penger. Tvungen id-merking av katter er derfor viktig, 

og hvis loven blir vedtatt tror hun at antallet hjemløse 

katter vil bli kraftig redusert. Hvis katten er id-merket, 

blir det ikke så lett å dumpe den. Men det aller viktigste 

er at folk vil måtte tenke seg om før de skaffer en 

katt. Utekatter skal kastreres for å forhindre uønsket 

formering. Djurskyddet Sverige har vært en kraftig 

pådriver i kampen for lovforslaget. 

Strengere straff 

I dag kan man maksimalt få to års fengsel for brudd 

mot dyrevernloven. Forslaget går ut på at rammen økes 

til fire år. En høyere strafferamme vil også bety at slike 

saker blir bedre prioritert. Loven vil legge vekt på at 

det er dyreholderen som har det hele og fulle ansvar 

for at dyret har det bra. Hvis dyreholderen tilsidesetter 

sine forpliktelser, for eksempel på grunn av økonomisk 

vinning, vil dette være å anse som et grovt brudd mot 

dyrevernloven. 

Avl 

Avl som gir lidelse og misdannelser skal forbys. Dyr 

skal kunne føde sitt avkom på en naturlig måte, kunne 

puste normalt, bevege seg naturlig og kunne bruke alle 

sine sanser. 

Dyrs egenverdi 

Uansett hvilken nytte dyr har for mennesket så skal 

dyrets egenverdi være i fokus. Både psykiske og fysiske 

lidelser skal telle i vurderingen, for eksempel dyrs angst, 

redsel og stress. 

Lovforandringer for dyrene tar tid 

Det nye lovforslaget har tatt to år å lage. Nå skal det ut 

på høring og så skal det bearbeides igjen. Det vil sikkert 

ta ytterligere to år før resultatet ligger på bordet. 

Sverige tar dyrevern på alvor – 

nå ruller også Djurambulansen på veiene 

Djurambulansen er en ideell forening som består av en gruppe mennesker som ønsker å hjelpe dyr. Når politiets 

ressurser eller folks kunnskap eller evne ikke strekker til, da er den der for å hjelpe dyr i nød. Djurambulansen 

er tilgjengelig døgnet rundt og alle dager i året. De har en hjemmeside, djurhjalp.se hvor de også loggfører 

utrykninger. 

William Wright heter initiativtageren. Han arbeidet for Sjöräddningssällskapet, som er en ideell forening 

(tilsvarende vårt Sjøredningsselskapet). En dag kjørte han på veien og så en påkjørt katt. Han stoppet, ringte politiet 

og spurte hva han skulle gjøre. Når han fikk svaret at han kunne rygge over katten så at den døde, skjønte han at det 

var et stort hull i dyrevernet. Etter samme modell som Sjöräddningssällskapet dannet han Djurambulansen – båtene 

ble bare byttet ut med biler. Foreningen er i dag etablert i Västra Götaland og Stockholm, men er i stadig utvikling 

takket være medlemmer og sponsorer. Årlig kommer tusentals telefonsamtaler om dyr i nød inn og målet er å bli 

riksdekkende. Dette kan bare skje ved hjelp av medlemmer og sponsorer. 

Den viktigste oppgaven er å redde liv og minke dyrenes lidelser ved en ulykke. Ambulansen sikrer at et stresset 

eller skadet dyr får en korrekt håndtering. De samarbeider med politiet og redningstjenesten og står til tjeneste for 

medlemmene og publikum. Som medlem i Djurambulansen betaler man kr 95/år og får da to frie kjøringer til 

veterinær, enten akutt eller planlagt. Overskuddet av pengene går til å finansiere hjelp til hjemløse og skadde dyr. 

Djurambulansen sørger også for at du kan få avliving av ditt kjæledyr hjemme. Dette for å slippe å stresse dyret og 

for å kunne ta farvel i vante og rolige omgivelser. 

Timmy 

Våre kommentarer: 

Jeg tror at vi kan konstatere at svenskene har et godt forsprang 

når det gjelder dyrevern og dyrevelferd – men har det ikke alltid 

vært slik, Norge ligger 0 år bak svenskene i utformingen av 

samfunnet. Landbruksminister Brekk og Mattilsynet klarte å 

forkludre det meget viktige vedtaket om tvungen id-merking 

av alle katter i Norge. Grasrota krever et dyrepoliti, mens 

myndighetene er såre fornøyd med tingenes tilstand og mener 

at Mattilsynet gjør et tilsvarende arbeid. Man lukker øynene for 

at Mattilsynet er sterkt involvert i næringsinteresser og ikke tar 

dyrenes parti. Tanker om dyreambulanser er ikke tenkt i Norge. 

9

Vardø kommune hadde laget seg egne rutiner for 

håndtering av eierløse dyr. En av paragrafene var: 

Avliving av eierløst dyr 

5.1. Den person som hevder at et dyr er eierløst må 

dokumentere dette. Dokumentasjon framskaffes på 

følgende måte: 

- Bilde av dyret med etterlysning av eier settes inn i 

Østhavet og på Vardø kommune sin hjemmeside. 

5.2. Hvis ingen eier har meldt seg innen en - 1 - uke 

etter annonsering kan den person som har funnet dyret 

og annonsert den, avlive dyret i henhold til lov om 

dyrevelferd. Dokumentasjon på at dyret er annonsert 

forelegges for den som utfører handlingen. 

5.3. Vardø kommune vil dekke eventuelle utgifter, helt 

eller delvis etter nærmere avtale. 

Vardø kommune er behjelpelig med å låne ut bur 

slik at eierløse dyr kan fanges inn. Bur lånes ut av 

uteseksjonen i Vardø kommune. 

Dette må jo være en helt fantastisk paragraf for 

kattehatere, som vil kunne utfolde seg uhemmet. 

Heldigvis startet en gruppe frivillige dyrevernere 

foreningen Dyrebeskyttelsen Vadsø og omegn (DVOO) 

og kontaktet advokat Vegard Bø Bahus. Resultatet ble 

to kjennelser i Øst-Finnmark tingrett som var i DVOOs 

favør. Tingretten fastslo at slike regler er i strid med 

norsk lov. Tingretten ga DVOO eierskapet til kattene, og 

verken kommunen eller Mattilsynet har således rett til å 

bestemme over kattene så lenge kattene er underlagt et 

omsorgsprogram som tingretten fant forsvarlig. Kattene 

er nå underlagt et omsorgsprogram med mating og 

varme steder å være på. Kattene blir kastrert og merket 

og, om mulig, omplassert til nye eiere. TNR-metoden. 

Seieren i tingretten er en seier for oss som mener at 

hjemløse katter har rett til et liv under et omsorgsprogram 

istedenfor å ty til den umoralske løsningen å 

0 

Kommuners rutiner for håndtering av eierløse dyr 

frata kattene det eneste de eier; nemlig sitt eget liv, sier 

Bodil Eikeset i Norsk Huskattforening. Men seieren i 

tingretten har betydning for alle kommuners katter. Den 

satte en stopper for at kommunen kan overprøve loven 

og lage egne lovstridige regler. 

En annen av reglene derimot bør kommunen håndheve: 

4.6. Hold av katter i Vardø kommune. 

Alle som holder katt i Vardø kommune plikter å merke 

den . 

Alle som holder katt i Vardø kommune plikter å 

sterilisere / kastrere katten sin, med mindre en har som 

hensikt å oppdrette katter. 

Det er prisverdig at kommunen sier dette til katteeierne 

i byen. Det er jo nettopp det at de ikke kastrerer kattene 

sine som gjør at antallet hjemløse, lidende katter har 

blitt så stort i Vardø. Kommunen bør også lage en 

regel som påbyr at folk ikke skal flytte fra kattene 

sine. Fraflytting av katter har dessverre skjedd i et stort 

omfang i Vardø, sier Bodil Eikeset. 

Avlivning av hjemløse katter løser ikke problemet på 

sikt. Det ville bare gi signaler om at det er kattene som 

skaper problemet, mens det er uansvarlige katteeiere 

som er selve problemet, og som må ansvarliggjøres. 

Håpet er at kommunen kan spille på lag med DVOO når 

det gjelder Vardø-kattene, og at andre kommuner også 

spiller på lag med dyrevernorganisasjoner og andre som 

vil hjelpe hjemløse katter. Kommunenes oppgave er i 

første rekke å sørge for at innbyggerne tar ansvar for 

sine katter. Dette kan de gjøre ved å lage regler om idmerking 

og kastrering og siden håndheve disse. 

Har du husket å betale ditt støttemedlemskap i Dyrenes Velferd? 

Det finnes ingen statsstøtte for å drive med dyrevern. Alle bidrag store og 

små - er derfor av avgjørende betydning for vårt arbeide. 

Støtt dyrevern i praksis! Støtt Dyrenes Velferd! 

Sammenligning av kattens alder mot menneskets alder 

Finn ut hvor gammel din katt eller kattunge er i menneskeår ved hjelp av tabellen: 

Kattens alder Menneskets alder 

6 måneder 10 år 

8 måneder 13 år 

1 år 15 år 












Vår status etter vår død er avhengig 

av hvordan vi har behandlet våre 

katTer her nede på jorden. 

R . A . H e i n l e i n

Frivillig ID-merking av våre katter - 

registerløsningen lite vellykket 

Mattilsynets anbefaling til Landbruks- og matdepartementet 

9. . 0 0 konkluderte med at man ikke 

anbefalte at det fastsattes en forskrift om tvungen 

ID-merking av katt. Forskriftsforslaget etter høringen 

ble derfor ikke ferdigstilt og forholdene omkring 

registerløsningen ble heller ikke utredet nærmere. 

Den registerløsning som vi i dag er nødt til å leve med 

administreres av Dyreidentitet AS og den oppleves av 

mange som meget utilfredsstillende. Vi som prøver 

å hjelpe hjemløse katter har gang på gang kommet 

i konflikt med Dyreidentitet AS. Utilgjengelighet, 

lange behandlingstider, stivbente urimelige regler 

og skjemavelde - kort sagt en meget byråkratisk 

organisasjon som ikke fungerer hvis saken ikke er et 

”normaltilfelle”, dvs at en katt skal omplasseres av 

sin eier til ny eier. Vi som prøver å hjelpe hjemløse 

katter vil sjeldent eller aldri komme inn under 

”normaltilfellet”. Slik lyder standardsvaret, enten det er 

på telefon eller i mail: 

”For å kunne foreta ett eierskifte må du sende inn ett 

eierskifteskjema, kan lastes ned fra www.dyreidentitet. 

no her må forrige/registrert eier skrive under på dette 

skjemaet, er det en forening som eier dyret må skjemaet 

stemples av foreningen i tillegg til underskrift. 

Send det i posten til Dyreidentitet, PB 6781 St Olavs 

Plass, 0130 Oslo. 

Skal det skiftes navn på dyret må både gammelt og nytt 

navn stå på skjemaet.” 

Men alle som jobber med hjemløse katter opplever 

mange unntak fra normaltilfellet. Ta for eksempel en 

eier som leverer sin katt til avlivning, men så reddes 

katten av snille mennesker. Hvis katten er id-merket og 

den nye eieren ønsker å overføre katten til sin adresse, 

så krever Dyreidentitet AS at den første eieren skal 

skrive under på et overføringsskjema. Dette skriver 

de: ”Vi kan ikke utføre eierskifte uten underskrift fra 

registrert eier, det har vi ingen juridisk rett til. Her 

burde nok dyrlegen som tok imot katten fått en skriftlig 

bekreftelse på dette da de tok imot katten. Men det vi 

kan gjøre er å legge inn en forvert/bosted på katten der 

ny eier blir lagt inn. Dette vil for alle unntatt oss her 

inne fungere på samme måte som ett eierskifte, bortsett 

fra eierskifte videre, da må gammel eier kontaktes 

igjen.” 

Systemet har altså ikke tatt høyde for at eiere kvitter 

seg med dyrene på en eller annen måte og at de så blir 

reddet av andre. Det er tydelig at veterinærene også 

sliter med å skjønne hvordan de skal opptre og mangler 

rutiner for dette. Veterinærene burde altså legge frem et 

skjema for eierskifte, som eieren må undertegne når de 

leverer inn et dyr for avlivning. Hva hvis eieren nekter å 

skrive under på dette? 

Problemet vil være det samme med en eier som har 

dumpet katten og forlatt landet. 

Det å forandre navnet på katten er heller ikke mulig i et 

slikt tilfelle. Dette skriver saksbehandleren: ”Navnet på 

katten kan da ikke endres siden du ikke er eier av katten. 

Så det navnet som er registrert må fortsatt gjelde” 

Ville ikke en enkel og praktisk løsning være at man 

registrerte det nye navnet i tillegg? 

Da Odd Narve døde kom vi opp i en ny problemstilling, 

i første omgang når det gjaldt katten Blackie, som vi 

trodde var på avveier og hvor det hastet med å forandre 

de registrerte dataene hos Dyreidentitet AS. Ved 

telefonisk kontakt krevdes at vi måtte ha en skifteattest 

for å kunne forandre på registreringen. En skifteattest 

tar tid å få, mange måneder, og her hastet det veldig. 

Saksbehandler skriver følgende: ”Det med skifteattesten 

er ikke bare for bekreftelsen at en person er død det er 

og for å finne ut hvem som er arvingene. Grunnen til 

dette er selvsagt juridisk og er at vi ikke har lov til å 

foreta eierskifte uten skriftlig bekreftelse. Og som du 

sikkert er kjent med er det ofte krangler om arveoppgjør 

så da må vi ofte være enda mer påpasselige. Dette er 

ikke for å lage vanskeligheter for dere, men for å ikke 

komme i juridiske problemer.” 

Men vi har en nødløsning på dette som vi katter bosted/ 

forvertavtale. Dette går ut på at der katten/e nå skal bo 

blir lagt inn i vårt system, med «ny eier» blir ikke eier 

av katten, katten bare bor der. Ved søk på idnummer 

kommer da bostedsopplysningene opp. Da er ikke noe 

eierskifte gjort og ingen juridisk brudd. Ulempen her 

er at hvis registrert eier (her arvingene) tar kontakt 

med oss så må vi slette bosted og er tilbake til eierskifte 

igjen. Men i mange tilfeller kan dette fungere helt fint. 

Det saksbehandleren sier er at noen må arve kattene 

først for å kunne gjøre et eierskifte. De som har laget 

disse reglene har lite kontakt med virkeligheten. Hvor 

mange tilfeller av arvetvister har vi hatt her i Norge som 

gjelder katter? Det er vel snarere så at man må redde 

kattene fra å bli drept, da det som regel er den letteste 

utveien for arvingene. 

Saksbehandleren lever i sin egen lukkede byråkrativerden 

og vil/kan ikke se realitetene – en katt på avveier 

som kan bli funnet, skannet og søkt via registeret. Når 

man begynner å trekke inn arveoppgjør i vurderingen så 

er man langt ute på de teoretiske byråkratividdene. Hvis 

det skulle være en ørliten risiko for at arvinger begynner 

å slåss om å få katten overført til seg, så er det noe som 

er helt sekundært. Det viktigste nå er at noen kan nås 

per telefon hvis katten blir funnet. 

Vi ba også om å få id-numrene til de andre 4 kattene, 

ettersom vi ikke hadde adgang til id-handlingene i den 

avdødes bolig. Det fikk vi naturligvis ikke hjelp til. 

Vi kan altså konkludere med at Dyreidentitet AS 

motarbeider dem som prøver å hjelpe dyrene under 

henvisning til regler som har lite med virkeligheten å 

gjøre. 

Vi sendte en klage til eierne av Dyreidentitet AS, Den 

norske Veterinærforening, Sentralstyret, men svaret 

kom til vår forbauselse fra daglig leder i Dyreidentitet 

AS. Hvis vi hadde ønsket en uttalelse fra ham, så hadde 

vi sendt klagen direkte til ham, men det anså vi være 

nytteløst, ettersom man må anta at det er lederen som 

setter sitt preg på en organisasjon. Det var eierne som 

vi hadde håpet skulle reagere. Svaret lyder ikke så 

overraskende slik: 

Hei! 

Viser til henvendelse vedrørende omregistrering av 

eierskap i Dyreidentitets database. 

Selv om identitetsmerking i Norge er frivillig, oppfattes 

allikevel registrering i vår database som et eierregister. 

Vi har av denne grunn valgt å legge oss på et stramt 

regime hva gjelder omregistrering. Vi har hatt veldig 

mange uautoriserte forsøk på omregistreringer, 

partnerskapsbrudd etc, og dette regimet er forankret i 

organisasjonen - og er en trygghets faktor for både oss 

som databaseleverandør og eier selv. Dette regner jeg 

med at du ser og bifaller. 

Vi kan ikke under noen omstendigheter gi 

organisasjoner eller andre rett til å foreta skifte av eier. 

Vi godtar politibeslutning, beslutning fra Mattilsynet og 

anbefaling fra lokal dyrevernnemnd. 

Uten å gå inn i denne saken konkret, gjelder samme 

dokumentasjonskrav for alle eierskifter. 

Mvh 

Gudbrand Vatn 

Daglig leder Dyreidentitet AS 

Ja, kjære lesere, hva skal vi gjøre for å få kattenes 

behov i fokus? Vi trenger ikke byråkrater, men sundt 

bondevett. Ordningen er som sagt frivillig, men det 

er trist at en så viktig sak skal ødelegges av ufornuft. 

Hvis brukerne ikke blir møtt med et brukervennlig 

system, så vil konsekvensen bli at registeret selvdør. 

Til sammenligning kan vi informere om at Norsk 

Kennelklubb som administrerer registeret for hunder, 

fungerer utmerket og ut fra dyrenes behov. 

Hvordan står det til med din fjernadopsjonskatt? 

Vi vil sende en spesiell sommerhilsen til alle våre adopsjonsforeldre. Vi er blitt fortalt at det er for få aktive medhjelpere 

i Dyrenes Velferd, og derfor får våre adoptivforeldre ikke den oppfølging som de fortjener. Derfor sender 

vi vår sommerhilsen til våre velgjørere her og nå med et langt og dovent mjaauu. Vi har det bra og skulle det skje 

noe med en av oss, så får dere beskjed. Mjaauu, mjaauu fra Chico og Timmy. 

Chico og Timmy

Dette er historien om Blackie eller Kasper som han 

egentlig heter. Katten dukket opp hos Odd Narve i 

006. Han lå ofte på verandaen og han takket ja til den 

mat som ble tilbudt. Han ble kalt asylsøkeren. Da Liv 

fikk høre om katten ba hun Odd Narve om å forbarme 

seg over ham og la ham komme inn i huset og bli 

et familiemedlem. År 007 i mai ble han tatt inn og 

Blackie ble det femte ”barnet” i huset. Han ble tatt til 

veterinær og kastrert, vaksinert og id-merket. 

Så skjedde det fatale i mars i år, Odd Narve døde. 

Blackie var sist sett den . mars, siden var han borte. 

De fire andre kattene holdt seg til huset og ble matet 

og stelt med, til vi hadde ordnet med fosterhjem. Men 

Blackie var sporløst borte. Fortvilelsen var stor den 

dagen jeg kjørte de andre til sitt nye hjem, uten Blackie. 

Tanken på at han nå var en hjemløs katt igjen gjorde 

vont. 

Det å få tak i et bilde av Blackie, var heller ikke lett, 

men skam den som gir seg. Plakat ble laget og satt opp 

på stolper i en omkrets på ca km. For å oppmuntre 

folk til å interessere seg for saken ble en dusør på kr 

000 utlovet. Men det var ganske stille. En natteravn 

hadde observert en katt som lignet og som lå ute på en 

veranda, men ved nærmere kontakt viste det seg at han 

hørte til det huset. Blackie viste seg ikke. 

Så en dag får vi en telefon fra en dame, Gro, som sier 

at ”Den katten er vår katt og den har vært borte i 6 år, 

4 

Blackie 

Ikke tvil på at katter har følelser – men hva skjønner de egentlig om liv og død? 

men den kom hjem den 0. mars. Så 

var den hjemme hele neste dag og 

så var den borte i et døgn. Så kom 

han tilbake og har siden ikke forlatt 

huset”. 

Odd Narve ble funnet død den 

. mars i sitt hjem, men hadde 

antageligvis vært død i noen dager. 

Det ser ut som om Blackie forsto 

at her kunne han ikke lenger bo, 

og derfor søkte seg tilbake til sitt 

opprinnelige hjem. Heldigvis fantes 

nå mor og far på plass, og for 

Blackie ble det en lykkelig slutt. 

Jeg ba for sikkerhets skyld at 

Blackie/Kasper skulle skannes hos 

en veterinær, slik at vi var sikre på 

at det var riktig katt. Det var i hvert 

fall Blackie i følge id-merkingen, og 

ut fra beskrivelsen av hvordan han hadde oppført seg 

ved hjemkomsten, så tviler jeg ikke på at det også var 

Kasper. 

Kaspers (Blackies) forhistorie fortalt av Gro: 

Kasper hadde en noe turbulent start på livet sitt. Det var 

egentlig datteren i huset som skaffet ham. Så flyttet hun 

til Høvik 005 med Kasper og sin år gamle datter. Noe 

gikk galt i forholdet mellom Kasper og det lille barnet 

og han begynte å sture og ble til sist syk. Da overtok 

Gro ham og han flyttet hjem til henne og hennes mann. 

Men så kjøpte de et hus i Spania 006, og Kasper skulle 

nå bo hos sønnen og svigerdatteren i underetasjen, mens 

far og mor var borte i måneder. Sønnen hadde også 

en liten baby. Dette likte tydeligvis ikke Kasper så han 

forlot sitt hjem og la ut på vandring. Slik fant han frem 

til Odd Narve og hans fire andre katter. 

Til historien hører at den lille piken nå er blitt 5 år og 

når hun kommer på besøk trekker Kasper seg tilbake. 

Den lille babyen har blitt 8 år, men når han kommer 

på besøk er forholdet godt og kjærlig. Man kan vel 

formode at den lille piken ikke riktig forsto at hun 

kanskje plaget katten på en eller annen måte. 

Alma og Petter (og bror Ole som ikke er med på bildet) skulle egentlig ha blitt avlivet hvis en lokal dyrevernforening 

hadde fått sin vilje. De ble fanget inn, levert til veterinær for sjekk og raskt dømt til døden fordi at de var sky. 

Ja, veterinæren skrev til og med at Alma var aggressiv. Dyrenes Velferd grep inn og stoppet drapene og overtok 

ansvaret. Alma er fortsatt sky, har aldri vært aggressiv, men lever et godt katteliv sammen med sine sønner. Det er 

store fremskritt, men det tar tid å opparbeide tillit. Alma er en meget klok katt og sønnene bedårende villstyringer. 

Et dyr som har blitt dumpet av mennesker og måttet klare seg på egen hånd fortjener livet og ikke døden. Mattilsynets 

holdninger må ikke smitte av seg til dyrevernorganisasjoner, da kan de like så godt legge ned sin virksomhet 

eller i hvert fall skifte navn og ta vekk dyrevern i navnet. 

Bare en katt 

er det mennesker som sier 

er det bare - 

Et annet liv har sluttet seg til mitt 

en maling av glede 

når jeg stryker den over pelsen 

gir mening til mitt liv 

Fortrolig ser den opp mot meg 

og to øyne viser meg 

en verden av tillit og hengivenhet 

Er det et bare - ? 

5

6 

Leo 

God Sommer

Her kan du lese vårt Sommerblad fra år 2012 - Dyrenes Velferd

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?