ugrasregulering i grønnsaksproduksjon - Blæstad
ugrasregulering i grønnsaksproduksjon - Blæstad
ugrasregulering i grønnsaksproduksjon - Blæstad
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Termisk og mekanisk<br />
<strong>ugrasregulering</strong><br />
i grønnsaker og potet<br />
Kari Bysveen, <strong>Blæstad</strong>
Ugras – krever stor arbeidsinnstats – tid er penger!
Div avlingstall (gulrot), fra Vestfold og Trøndelag 04 og 05. Fra prosjektet:<br />
Lønnsomhets- betraktninger i økologisk grønnsakdyrking, Seljåsen 06<br />
Sted<br />
Kg/daa<br />
Skifte Ugrasarbeid Tilført gjødsel<br />
str<br />
Manuell<br />
Kg<br />
Salgbar Total Jordart daa Flamming Radrens. luking Type tot-N<br />
Horten 05 7 400<br />
Siltig<br />
sand 55 2 ganger 4 ganger 2 ganger solubor<br />
Horten 04 4230 50 1 g 3 g 2 g<br />
Levanger 05 4800<br />
solubor<br />
Siltig<br />
finsand 3 1 g 1 g 4 t svin bl. 4,8<br />
Levanger 04 4500 2 2 g 4 t svin bl. 4,8<br />
Nettrapporten fra prosjektet:<br />
http://www.bioforsk.no/Dok/senter/ost/lan/lonnoko/map.htm
Skikkelig forarbeid<br />
• Plogen er fortsatt svært viktig både i økologisk og<br />
konvensjonelt landbruk.<br />
• Optimal effekt av stubbharving som tiltak for<br />
bekjempelse av de fleste rotugras, forutsetter<br />
avslutting med en forholdsvis djup pløying (minst 20<br />
cm)<br />
• God pløying er en forutsetning for at alle andre<br />
redskap skal gjøre god jobb!<br />
Fortsatt ikke helt perfekt,<br />
men snart…..<br />
Fy å fy!
God pløying – forutsetning for<br />
det meste!!!!!!!<br />
Jambreie og jamstore<br />
velter gir jamt såbed<br />
Skiveristlen må stå likt<br />
på alle kroppene<br />
Skjev plog?<br />
Veltefjølstrever ?<br />
Ulikt stilt skummeutstyr<br />
Fig. Kjell Mangerud <strong>Blæstad</strong>.
Eks: ugrasharv og radrenser utstyr skal jobbe 2-3 cm djupt.<br />
Kjøresporet her er 7 cm djupt. Ujamt pløying gir samme effekt!
Viktig maskinkunnskap:<br />
Bra økonomi i å hoppe av traktoren og se om<br />
maskina går som den skal
Utnytt potensialet i maskina du har!<br />
• Eks. Godt resultat av stubbharvinga, krever<br />
fullstendig gjennomskjæring av jorda<br />
• Hopp av traktor, grav litt, og still eventuelt på<br />
nytt
• Enkeltrad, på seng, drill, flatt-land<br />
Blir mindre ugras å luke mellom plantene, enn om du sår i<br />
trippelrad<br />
Kan bli noe krokete røtter grunnet plassmangel i<br />
enkeltrad<br />
Trippel-rad blir mer vanlig også økologisk – såpass stor<br />
avlingsøkning<br />
Såmaskina som bestemmer!<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
*<br />
* *<br />
*<br />
* *<br />
*<br />
* *<br />
*<br />
* *<br />
*<br />
* *<br />
*
Forebyggende <strong>ugrasregulering</strong><br />
• Hovedregel at rotugraset må være borte før man har<br />
grønnsaker<br />
• Må ofte gjøre kraftige tiltak mot ugraset etter et grønnsaks<br />
år også<br />
• Start <strong>ugrasregulering</strong>a ca ei uke etter såing/planting<br />
• Riktig pløying, forutsetting for god effekt på rotugras, og for<br />
å få jamnt såbed/plantebed<br />
• Jamnt såbed er nødvendig for å få div utstyr til å går riktig
Hva slags utstyr skal gardbrukeren velge?<br />
• Det finnes mange typer utstyr for <strong>ugrasregulering</strong> i<br />
grønnsaker.<br />
• Begynn i tide – viktigere enn type utstyr!<br />
• Hvilket type utstyr gartneren skal velge, avhenger av:<br />
Grønnsaker som produseres.<br />
Produksjonsomfang<br />
Må passe det andre utstyret (hvis ikke alt skal<br />
fornyes)<br />
Jordart, terreng, stein osv.
Det finnes mye effektivt (og dyrt) utstyr.<br />
Hvor dyrt er dyrt?<br />
Spørsmålet må ses i sammenheng med:<br />
Hvor mye koster ugraset deg?<br />
Dette finnes det selvsagt ingen tall på, men faktorer av<br />
betydning er:<br />
Avlingsreduksjon pga ugras<br />
Tid (=kostnad) til luking<br />
Tap av kvalitet på avlinga (små produkter fordi de<br />
har tapt i konkurransen)<br />
Oppformering av frøbanken – og problemer i laaang<br />
tid senere<br />
På godt Norsk: one year seeding – ten year<br />
weeding!
Ugrasregulering i radkultur<br />
• Ugras mellom radene tas med skjærende eller roterende<br />
skjær.<br />
• Ugras i radene tas med<br />
Fingerhjul<br />
Skrapepinner<br />
Børster<br />
Håndluking<br />
Selektiv flamming<br />
Hakkeutstyr som skiller kultur og ugras?<br />
Etc – mye under utvikling
Vær flittig i starten – plutselig er det for sent!<br />
Nå får man ikke gjort<br />
mer her<br />
13.juni 2008 2.aug 2008
Rett fokus!<br />
Ikke der!<br />
Her!
Termisk <strong>ugrasregulering</strong><br />
Flamming<br />
• Kortvarig oppvarming som sprenger cellene<br />
• 500-1500 grader C, 0,1-1 sekund<br />
• Små tynneblader skades lettest<br />
• Klemmer man lett på ei ugrasplante som har blitt<br />
flamma, skal man se fingeravtrykket sitt. Da er<br />
cellene sprengt, og planta dør, om den ikke har skjult<br />
vekstpunkt. Sakte gangfart er nok.<br />
• Virkningen avhengig av vekstpunkt, og str<br />
• Flamming med gassflammer mest brukt, infrarødt og<br />
damp forsøkes
Flamming under deksel<br />
Før såing, spiring Mellom rader –<br />
mindre aktuelt!<br />
Best effekt av varmen: høgden mellom<br />
jord og deksel er høgre nær dysa<br />
foran, enn bakerst.<br />
Selektiv flamming, dvs at hovedkultur<br />
beskyttes med skjermer, eller som<br />
her at flammen er dekt, er mindre<br />
aktuelt. Fungerer ikke på alt ugras, og<br />
det er bra å få litt luft inn i jorda mht<br />
mineralisering og luft til røttene
Selektiv flamming = forskjell i varmetoleranse<br />
Selektiv flamming mindre aktuelt fordi det finnes så mye bra utstyr<br />
som fungerer i planterekka<br />
Den miderste fig er litt missvisene. Husk at flammene bør rette mer på bakken, det er tross alt<br />
ugraset som skal flammes, ikke kulturplanta. Den reduseres jo litt i vekst selv om det tåler en del<br />
pga skult vekstpunkt, vokslag e.l.
Propanbrenner – aktuelt i gulrot og løk<br />
”Stripebrenneren” er utvikla av Hans Kjærås, Finstad gard i Sande i Vestfold
Flere brennere fra Kjærås, + detaljbilder<br />
tv: kjeramisk ull under som tåler høg varme<br />
midten: dekslene er drøye meter`n lang<br />
th: flammedysa er foran på dekslet
Den eneste på markedet, er ENVO-DAN fra<br />
Danmark<br />
www.envodan.dk
Dysene, under envodan`en på forrige bilde:
• Ulik varmetolerans har som regel årsak i at plantene<br />
er beskyttet med vokslag, eller har skjult vekstpunkt.<br />
• Løkbladene tåler ikke brenning, men fordi<br />
vekstpunktet er skjult, vil nye blad vokse opp etter<br />
flamming.<br />
• Vanligste kålvekstene er dekket med vokslag som gjør<br />
at de kan tåle en rask brenning<br />
• Propanbrenner kan aldri være det eneste utstyret<br />
man har. Det virker bare på ugras som har spirt helt i<br />
overflata. Dette kan imidlertid gi et lite forsprang<br />
som den vesle svake gulrotplanta trenger. Etter<br />
hvert vil ugras fra litt djupere lag komme opp<br />
(gjelder også om man benytter mørkearbeiding som<br />
tiltak!)
Propanbrenner<br />
• Fortsatt mest aktuelt i produksjon av løk og gulrot<br />
• Propanbrenning fungerer best på spirende og<br />
smått ugras<br />
• Ingen effekt på rotugras – rotugras må tynes på<br />
forhand
Flamming kan brukes:<br />
Gulrot:<br />
• Før spiring – for sein behandling dreper selvfølgelig<br />
gulrota<br />
Løkvekster:<br />
• kan brenne selv etter spiring, men veksten settes da<br />
noe tilbake – må begynne på nytt<br />
• Purre kan også brennes<br />
Kålvekster (i praksis ikke spesielt aktuelt):<br />
• har voks lag, og man kan ha selektiv flamming – dvs at<br />
det settes på deksel som beskytter kålplanta. Dette<br />
er likevel lite aktuelt, da man likevel bør radrense
• Kjørehastighet med propanbrenner: 2-3 km/timen.<br />
• Gassforbruk ca 6 kg/daa (stripebrenning<br />
reduserer forbruket ved at man brenner mindre<br />
del av arealet).<br />
• Deksel/panner over selve flammen, gir bedre<br />
effekt.<br />
• Effekten av flamminga synes umiddelbart etter<br />
behandling:<br />
Når man tar på ugraset, ”sitter fingeravtrykket ditt<br />
igjen”. Planta er kokt, blir slapp og visner raskt
Damping<br />
• C.O.Madsen, Danmark<br />
Har utviklet en stripedamper, med roterende organ,<br />
slik at jorda i ønsket dybde blir behandlet.<br />
Eks hønsegras spirer fra minst 7 cm djup – still djupt<br />
nok<br />
Mye mer energi må benyttes på råd jord, tidlig i<br />
sesongen – hvis ikke blir effekten dårlig<br />
Mest aktuell før sådde kulturer
Damping i såraden for å drepe ugrasfrø<br />
Damping har ingen effekt på rotugras!<br />
Krever mye energi<br />
Prototypen.
Stripedamper<br />
Finstad gård i Sande i Vestfold<br />
C.O.Madsen, Danmark<br />
60 l diesel pr daa
Drillformer, klemmer ned slik at det blir en<br />
drill.<br />
Inni kammeret her, går den en liten rotor som<br />
rotere jorda. Dampen kommer inn her, og<br />
blandes inn i hele jordlaget som bearbeides av<br />
den nevnte rotor
…..damping har ingen effekt på rotugras!<br />
Kveke i gulrot<br />
Her: har det blitt<br />
dampa før såing
Damping i økologisk?<br />
• Stripedamping!<br />
• Ble utført lab forsøk i Danmark hvor reetableringa av<br />
nytteorganismer i stripene som ble dampa gikk ganske raskt.<br />
• De gjør nå forsøk med poding av nytteorganismer i dampa<br />
striper, så det var kanskje ikke raskt nok, eller…. ?<br />
• Et spørsmål sikkert mange har – hva er energiforbruket på<br />
stripedamping, kontra 5-6 radrensinger?<br />
• Som sagt, pga av at jorda ofte trenger litt ”lufting” for å<br />
frigi næring osv, kommer man nok kanskje likevel ikke utenom<br />
en radrensning<br />
• Såpass mye problem med stripedamperen, at Finstad gard har<br />
valgt å sette den vekk – satser mer på falskt såbed
Infrarødstråling<br />
• Infrarød stråling (fra Wikipedia, den<br />
frie encyklopedi)<br />
• Bilde av en liten hund tatt i midinfrarødt<br />
("termisk") lys (uekte farge)<br />
• Infrarød (IR) stråling er<br />
elektromagnetisk stråling av<br />
bølgelengder lengre enn synlig lys, men<br />
kortere enn mikrobølger. Navnet kommer<br />
fra det latinske ordet infra som betyr<br />
under og rød som er den fargen innenfor<br />
spektret av synlig lys som har den<br />
lengste bølgelengden. Infrarød stråling<br />
dekker tre bølgelengde-dekader :<br />
700 nm - 1 mm.
Infrarødstråling<br />
Varme fra alle varmeelementer<br />
er infrarødstråling<br />
Kombinerer lett oppfuktig og<br />
oppvarming, slik at cellene<br />
sprekker. fuktingen av<br />
bladverket gjør at bladverket<br />
skades lettere. Produsent<br />
hevder det er tryggere –<br />
unngår åpen flamme, og<br />
transport av mye vatn<br />
?<br />
http://www.pesticide.org/radiant.html
Falskt såbed<br />
• Laging av bed 1-2 uker før såing<br />
• La ugras spire, og utføre en brenning eller lett<br />
mekanisk behandling før såing av gulrot (veldig viktig<br />
at man ikke jobber djupere enn forrige gang, da drar<br />
man opp mer frø, og effekten av falsk såbed blir<br />
uhyrlig liten)<br />
• Vanlig i land med lengre vekstsesong<br />
• Negativt:<br />
Utsatt såtid gir reduserte avlinger/seinere<br />
høsting, men kan helt supert bare man ikke bruker<br />
de sine sortene<br />
Utsatt såing – forsommertørke – vatning er<br />
nødvendig!
Flaskt såbed forts.<br />
• Bruk av ugrasharv (1,5 cm djupt)hadde tydelige effekt på felt<br />
Hedmark landbruksrådgivning hadde på blæstad sommeren<br />
2009<br />
• Kan også tenke seg at et helt lett ”type sloddeplank” /skjær<br />
som ble dratt bortover overflata kan ha effekt god nok<br />
• I Tyskland benyttes en tjukk ståltråd som er spend mellom<br />
ei ramme (akkurat denne ble faktisk også sammen med djup såing.<br />
Kanskje litt riski hos oss med kortere vekstsesong)<br />
• Falskt såbed MÅ kombineres med vandlig radrensing
Falsk såbed og propanbrenning<br />
Muligens det mest aktuelle:<br />
• Opparbeide bred, grunn mekanisk behandling<br />
avskrapning/ugrasharving max 1-2 cm<br />
• så kultur<br />
• Avslutte med propanbrenning<br />
• Nyere svenske resultat (Svenson og Hansson, SLU, 2010):<br />
3 sorter gulrot –<br />
• Bolereo – spirer etter 9 dager<br />
• Nerak – spirer etter 11- dager<br />
• Bentley – spirer etter 12 dager<br />
• Propanbrenning ble utført dagen før spiring for alle 3 sorter<br />
• Når flammingen ble utført 3 dager senere i Bentley, gav<br />
dette halvparten så mange oppspirte ugras . 2 dager utsatt<br />
brenning (Nerak kontra Bolero gav 1/3 mindre ugras)
Videre:<br />
Vatning for å lokke flere ugras til å spire – etter mekanisk<br />
behandling før brenning. – gav 34 % færre ugras ved luking<br />
senere<br />
Hvor lang utsatt såtid:<br />
• Opparbeide såbed 14 dager før såing – kontra opparbeide<br />
såbed 21 dager før såing: Gav nesten samme resultat mht<br />
ugras. Liten betydning om det ble utført en ekstra brenning<br />
7 dager før såing i det tidligst anlagte såbedet.<br />
• http://www.jordbruksverket.se/download/18.795c224d12741<br />
98ffc28000282/Ekologisk_gronsaksodling_nr_1_2010.pdf<br />
• NB! Sannsynligvis er ingen av disse sortene aktuelle i Norge,<br />
men prisippet om forksjellene tidspunkt for brenning gir er<br />
interessnat. Bolero er for sein sjøl i Vestfold. Svenskene har<br />
brukt Bolero mye, fordi den spirer og har såpass kraftig<br />
vekst på riset, og konkurrere derfor bedre med ugras. Men<br />
med litt motsatt fokus gir altså forsinka spiring, mer spirt<br />
ugras, og dermed færre ugras å holde styr på seinere i<br />
sesongen
Mekanisk radrensing<br />
i radkulturer<br />
Målet:
Mye funksjonellt utstyr<br />
– finn det som passer
Paralellogram<br />
Moderne radrenser er bygd omkring parallellogram<br />
Følger terrenget bedre.<br />
• Motstående sider er<br />
like lange<br />
• Motstående sider er<br />
parallelle<br />
• Motstående vinkler<br />
er like
Seksjonsfres og rotorradrenser<br />
Kraftuttakdreven redskap ofte<br />
stor hastighet, og dermed<br />
pulverisering av jorda. God<br />
ugraseffekt<br />
Foto: Gerd Guren
• …..og jorda kan<br />
slemme til, og danne<br />
tett skorpe etter<br />
regnskyll
Bøylehakke fra Kress<br />
Legg merke til at her går<br />
ikke hvert arbeidsorgan<br />
uavhengig. Dvs at dersom<br />
man kjører opp på en<br />
stein/klump vil hele maskina<br />
løfte seg.<br />
Men som regel, med unntak<br />
av Toten og Hedemarken -<br />
skjer mye av dagens<br />
grønnsaksdyrking på flat<br />
steinfri jord<br />
Mye bra utstyr., men ikke alt<br />
passer alle steder!!!!!!!!!
Sidestrigle<br />
Utviktlet av CO Madsen i Danmark<br />
God virkning på smått<br />
frøugras i raden i<br />
planta kulturer<br />
Foto: Anne Lene Malmer. Lier forsøksring.<br />
Sidestrigle
Radrensing og stein.<br />
Vi vet……..<br />
• Fra potetdyrkinga vet vi at rullende skjær, fungerer bedre enn<br />
roterende/fresende skjær på steinrik jord.<br />
• Rullende skjær er også vanlig i bruk på flere radrensere. Rullende skjær<br />
fra Smutzer, (helt sikkert andre fabrikat også), gjør fin jobb ved<br />
første radrensing i sådde kulturer, ved at jord og stein føres vekk fra<br />
såraden.<br />
• Fra ugrasharvinga vet vi at rette tinder drar opp mindre stein enn<br />
knekte tinder<br />
• At brede skjær, bruker lengre tid på å søke ned i bakken igjen, enn<br />
smale skjær.<br />
• Tinder, som ligner vanlige såbedsharvetinder kan også være aktuelt for<br />
bruk mellom planterekkene. Smale skjær, som f.eks en ugrasharvtind<br />
eller s-tind er, søker denne raskere tilbake ned i jorda enn en bred<br />
gåsefot.<br />
• Hastighet påvirker hvert enkelt arbeidsorgan sin arbeidsbredde.<br />
• Oppriving av ugras, er minst like viktig som nedmolding (men begge er<br />
selvsagt like viktig)
Som dras/ruller oppå jorda<br />
• Mange skjær jobber ned i jorda ved at de kutter<br />
planterøttene rett under jordoverflata. Ikke for mye – da<br />
kan de lett rote seg igjen. Noe djupere enn 3 cm bør ikke<br />
forekomme. Da er det fort at man skader røtter på<br />
kulturplantene også.<br />
• Børster, om de går horisontalt eller vertikalt, er de som har<br />
gått best på alle jordtyper. Vertikal børste, hver sin<br />
elektriske eller hydraulisk motor. Hydrauliks moter er mest<br />
driftsikker.<br />
• Rulleskjær (= skåler) – har vært i bruk lenge. Rullende skjær<br />
ruller over stein, og fører jord vekk fra planterekka ved rett<br />
innstilling<br />
• .
Div. rulleskjær
Børster<br />
Horisontalt roterende:<br />
Motoren drives av<br />
oljehyraulikken. Ved<br />
omkobling av slangene kan<br />
de rotere inn mot<br />
planteraden, eller ut fra<br />
planteraden (når planta er<br />
liten, f.eks, gulrot).<br />
Best kontroll om man har en<br />
midtmontert<br />
radrensertraktor<br />
Kombineres som regel med<br />
seksjonfres eller div skjær<br />
mellom radene.
Vertikalt roterende børster<br />
Vertikalt roterende børster er igjen mer<br />
aktuelle nå<br />
Disse tar ugras mellom radene, men man<br />
kommer ikke så nær inntil planteraden<br />
Enklere system – og billigere enn de<br />
horisontale børstene
Horisontaltroterende børster – kan stilles nær planterekka.<br />
Annet utstyr benyttes mellom planterekkene. Flere børster<br />
eller smale harvetinder/fingerfelt<br />
Forhandler av slike børster er<br />
Mapro Systems i Sverige,<br />
adresse bak i notatet.<br />
Et annet tips kan være<br />
å kjøpe børster fra<br />
Feieteknikk, og hydraulisk<br />
oljemoter fra Egil Eng i Oslo<br />
eller Danfoss
For at fingerfeltene mellom<br />
børstene på dette feltet skal<br />
fungere –<br />
forutsetter tidlig start.<br />
Gåseføtter, eller vanlige<br />
havretinder, hadde vært mer<br />
effektivt, men ramma /styringa<br />
på denne radrenseren vil nok ikke<br />
vært sterk nok
Kamerastyrt kutteskive – som fungerer i raden.<br />
Gåseføtter mellom radene sjå www.garford.com<br />
dyrt – så det krever en del areal!<br />
Foto: Gerd Guren
Skjærende skjær<br />
Div. skjær som fører<br />
jorda vekk fra liten,<br />
sårbar plante<br />
• Opphøgd spiss,<br />
klemmer ned klum og<br />
småstein<br />
• Vinger fører jorda<br />
vekk<br />
• L-skjær du ser eksakt<br />
hvor skjæret starter<br />
(L-skjær er nesten en<br />
halv gåsefot)<br />
• Bjerkes eft. Og Ydinge<br />
smedie har det mest!
L-skjær med opphøgd tupp: gir bedre kontroll.<br />
Den opphøyde tuppen gjør at jord og stein<br />
klemmes ned.<br />
Beskyttelssplater beskytter en liten sårbar<br />
kultur (finnes i mange former!)
Beskyttelsesplater – hindre at stein og jordklump<br />
kommer inn i raden. Den runde funker best på<br />
steinrik jord
Foto. Hans<br />
Kjærås<br />
Skrapepinner<br />
Fungerer bra i plantakulturer, men<br />
må kjøres når ugraset er smått<br />
– før varige blad<br />
Mange forsøk i Sverige viser at<br />
disse også kan benyttes i sådde<br />
kulturer, bl.a. såløk, dill<br />
Fungerer dårlig der det er sten<br />
(sklir opp og drar med seg<br />
planter)<br />
• Gåsefotskjær eller lignende bør<br />
går foran for å løsne, samt ta<br />
ugras mellom planterekka
Flere typer skrapepinner
Fingerhjul<br />
Fingerhjul fungerer veldig<br />
bra i planta kulturer.<br />
Fingerhjulene skal<br />
overlappe hverandre, og<br />
ugras mellom plantene<br />
fjernes.Må kombineres<br />
med andre skjær,<br />
seksjonsfres el. mellom<br />
radene. Må også løse jorda<br />
foran. Under finger-skiva<br />
ses stålkrans, som rotere<br />
med traktor-framdrifta.<br />
Pereferihastigheten blir<br />
større da finger-skiva har<br />
større omkrets. Utstyret<br />
kan kobles på mange typer<br />
rammer/radrensere<br />
Fungere også på ugras som har blitt litt større<br />
Fingerhjulet kan fås i ulik str og stivere plast<br />
(stiv jord)<br />
Fingerhakke, foto Anne Lene Malmer,<br />
Lier Forsøksring
Anbefalt kjøring:<br />
• Planten må ha rota seg – ca 8-10 dager etter planting<br />
• Andre skjær bør gå foran for å løsne jorda.<br />
• Må kombineres med andre skjær mellom radene<br />
• Kjørehastighet: 4-15 km/t<br />
• Arbeidsdjup: 2-4 cm
Fingerhjul fra Schmotzer<br />
Kan vinkles<br />
Steike-Tee er et 3.produkt
Fingerhjul – mange<br />
str!<br />
• i radkulturer med<br />
liten radavstand<br />
• Må ha korte<br />
fingre så de ikke<br />
”kræsjer” med<br />
fingerhjulet ved<br />
siden av.
Denne kjørte<br />
her halvtimen<br />
før jeg tok<br />
bildet. Legg<br />
merke til det<br />
store<br />
overlapppinga<br />
på<br />
fingerhjulene,<br />
samt lite ugras<br />
mellom<br />
purreplantene
Fingerhjul fra Steiketee
Tv- seksjonsfres som tar ugras mellom planterekkene<br />
Th bedfres, som lager et godt jamnt plantebed, som<br />
gjør det lettere å radrense
diverse utstyr<br />
i div kulturer<br />
t.v. stjernerullehakke<br />
under t.h. seksjonsfres<br />
under t.v. vanlig ugrasharv i selleri
Ugrasharving i grønnsaker<br />
• Finnes spesielle ugrasharver med ekstra lange og tynne<br />
tinner. Svært tett tindeavsatnd. Så bred så den passer et<br />
bed – (har dessverre ikke bilde av denne)<br />
• Vanlig kan også benyttes<br />
• Pass på så plantene ikke vippes opp<br />
• Best effekt av ugrasharving (i korn) ved 2,5-3 cm djupt!
Ugrasharving i blomkål<br />
Bildet til høgre samme jordet<br />
et par dager senere<br />
Foto K.B
Ugrasharving i løk!<br />
Foto K.B
Pneumatisk radrenser<br />
• Kompressor levere<br />
luft<br />
• Trykket i dysene<br />
er 6-10 bar.<br />
• Høgest trykk<br />
dersom tung/fuktig<br />
jord<br />
• Foreløpig mest<br />
aktuell i planta<br />
kulturer.<br />
• Utstyret må<br />
kombineres med<br />
andre skjær mellom<br />
planteraden<br />
• Små ugrasplanter<br />
blåses vekk/av.
Det kan støve skikkelig!
Lukevogner<br />
• For en eller flere personer.<br />
• Noen er kobla bak på traktoren, noen har egen beltegående<br />
maskin (svensk modell ”Drängen”.<br />
• Bør ha ergometrisk liggestol slik at hodet hviler mot<br />
• Benyttes mye i Danmark (mest effektiv når det er annenhver<br />
jente og gutt, samt skikkelig stereoanlegg)<br />
• Andre har ikke så god erfaring da det er vanskelig å finne<br />
personer med samme kapasitet<br />
• Bruk en luco håndluker<br />
• Lukevogner. Se www.drangen.com , og www.elomestari.fi
Kålrot<br />
• Ikke bare enkelt!<br />
• Rulleskjær eller L-skjær i starten, nærmest mulig såraden<br />
• Opphøgd spiss veldig bra i starten – jord klemmes ned- og<br />
føres vekk fra såraden<br />
• Når bladene breier seg utover – bruk vanlige skjær<br />
• Falskt såbed?<br />
• Propanbrenning – begrensa effekt da den spirer forholdsvis<br />
raskt
Har jeg nevnt:<br />
Jorddekke<br />
• Maisplast: holder en snau<br />
sesong<br />
• Svart/brun plast<br />
• Graskutt/halm : må være<br />
fritt for rotugras<br />
Frøugras kan vokse i<br />
mellom<br />
Gir også noe næring<br />
• Kan bli kraftig oppformering<br />
i tomfåra – tiltak nødvendig<br />
etter høsting!<br />
Svart vevd plast kan være aktuelt i<br />
flerårige urter
Litt mindre utstyr:<br />
http://personal.inet.fi/yritys/elomestari/
Fortsatt aktuelt med manuelt utstyr!<br />
www.svearedskap.se<br />
Pendelhakke<br />
Handluker<br />
Diverse hakker<br />
Ugras om sommeren,<br />
snøplog om vinteren!
Hagebruksredskap, Aurland<br />
http://home.c2i.net/hagebruk/<br />
Høvelhakke<br />
Hjulhakke<br />
Pendelhakke
Noen aktuelle forhandlere:<br />
Bjerkes eft i Moss: Schmutzer<br />
Yding smedie, http://www.ydingsmedie.dk/ Danmark – vertikale<br />
børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress<br />
RJMaskiner, Sverige<br />
http://www.rjmaskiner.se/<br />
Hatzenbichler og Radis<br />
Mapro Systems AB, Mats Andersson<br />
• Parkvägen 5, 747 30 Alunda, Sverige<br />
• Tel +46 174 71610, Mobil + 46 70 7171 680<br />
• www.mactrac.se<br />
• Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698<br />
Skr + moms og frakt
Potet – gode muligheter for mekanisk <strong>ugrasregulering</strong><br />
• Kilde: Ellen Olberg, Hedmark Forsøksring, og Jan Erik Mæhlum Ref: Anette M.<br />
Sørensen - Midtjysk Landboforening.<br />
• Hovedoppgaven er å rive løs ugraset eller å dekke over det<br />
med jord. Det siste like viktig som det første.<br />
• Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat hvis følgende<br />
forutsetninger er til stede:<br />
• Ugrastrykket ikke er for stort.<br />
• Det bør ikke være mye rotugras som kveke i åkeren.<br />
(stjernerullehakker kan legge kveke stenglene på overflaten,<br />
og de tørkes noe ut).<br />
• tid til å kjøre når de optimale forhold er til stede (smått<br />
ugras og tørt vær).<br />
• Du må tilegne deg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig<br />
at potetene ikke skades!<br />
• Du bør ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt<br />
på seinere stadier, vil rive av en del røtter til potetplantene,<br />
og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann<br />
som mulig.
Hvordan planlegge mekanisk ugrasbekjempelse<br />
Metode 1 (store fårer etter setting):<br />
• Harv drillen ned (eks ugrasharv, eller noe som skraper av<br />
jorda på toppen av drillen<br />
• Mange skraper av toppen ved setting (varmere, raskere<br />
spiring)<br />
• Så snart du ser frøbladene av de første ugrasplantene harves<br />
drillene ned.<br />
• Etter et par dager med tørt vær hyppes drillen opp igjen.<br />
• Harva skal ta ugraset på toppen, og hypperen ugraset i bunn.<br />
• Pass på at ikke potetspirene skades.<br />
• Etter potetene har stukket kjøres fortsatt med utstyr som<br />
bearbeider jorden på siden og i tomfårene, og litt mer<br />
forsiktig radrensing på toppen av drillene.<br />
•
Metode 2 (små fårer etter setting):<br />
• Små driller ved setting<br />
• ved etterfølgende hyppinger legges mer og mer jord opp.<br />
• ikke legger for mye jord opp de første gangene, da det til<br />
slutt kan bli vanskelig å få nok jord til å dekke ugrasplantene.<br />
• kan utføres med vanlig potethypper som allerede er på<br />
gården og blir dermed billig, men metoden er til gjengjeld<br />
arbeidsom.<br />
• unngå å skade groene til potetene, da skader på disse er<br />
meget gode innfallsporter for sjukdommer som stengelråte<br />
og seinere blautråte.<br />
• En god slutthypping er viktig så tørråtesporer renner ned i<br />
tomfårene, dette reduserer smittepresset på knollene, samt<br />
unngå grønne knoller<br />
• Skålhyppere er best til å forme drillene og få med nok jord.<br />
•
Ugrasregulering og hypping<br />
• Hypping utføres i hovedsakelig for å få nok jord over<br />
potetene slik at knollene ikke eksponeres for lys<br />
(grønnfarging) og tørråtesporer<br />
• Effekten på ugras er likevel nesten like viktig!<br />
Potet er konkurransesvak – hvert fall i starten (tar lang tid<br />
før de ”dekker”)<br />
dette er likevel bra fordi da kan man kjøre ofte.
Ugrasregulering i potet<br />
• Dersom man forventer gode potetavlinger, bør<br />
rotugraset være tatt på forhand.<br />
• Redrensing er imidlertid en fin måte å redusere frøog<br />
noe rotugras<br />
• Dette krever innsats, oppfølging og effektivt<br />
mekanisk utstyr.
Eksempel på praktisk <strong>ugrasregulering</strong> i<br />
potet<br />
• Hypping ved setting<br />
• Ugrasharve eller slodde ned drillene når<br />
frøugraset er på ett-bladstadiet (1-3 ganger).<br />
Start ca 5-9 dager etter setting<br />
• Hyppe forsiktig for å ta ugras i tomfåra og dekke<br />
ugras mellom plantene i raden (en eller to ganger)<br />
• Slutthyppe for å få store nok driller, før fårene<br />
lukker seg (når plante radene når hverandre).<br />
Slutthypping må være utført før plantene<br />
bøyes/skades av traktor/hypperen ved kjøring
Ugrasharving<br />
• Når man ugrasharver i potet, må man selvsagt ikke vippe opp<br />
potetene. Redusert fart i forhold til korn.<br />
• Ugrasharva virker dårlig i bunnen av drillen, men her vil<br />
hyppeskjæra gjøre jobben senere<br />
• Noen praktikere velger å hyppe opp drillen etter hver<br />
harving. Dette avhenger av hvor mye jord du kjører ned med<br />
harvinga, og hvordan knollen ligge. (Optimal sette dybde er 3-<br />
4 par cm under flattland , dvs.3-4 cm fra toppen av utstrykt<br />
drill og ned til knollen)<br />
• For brede og flate driller kan føre til at stolonene søker for<br />
langt ut, som blir ”skadelig” når man hypper opp senere<br />
• Man kan vente med å hyppe før potetene har kommet opp (<br />
man må sørge for å ha størst mulige planter før tørråten<br />
komme!)
• En god hypper skal:<br />
Kaste tilstrekkelig jord opp på drillen, slik at<br />
ugras dekkes også på toppen<br />
Denne jorda sørger også for at poteten ikke blir<br />
grønn, samtidig som man reduserer faren for at<br />
tørråtesporer vaskes nedover i jorda, og smitter<br />
knollene.<br />
Drillen må selvsagt heller ikke bli for smal – må<br />
være nok jord både over og på sidene<br />
Om ikke hypperen greier dette - sjekk innstillinga,<br />
eller koble til ekstra utstyr (eks fingerfelt som<br />
vises senere)
Drillene kan bli helt flate
Kjell Mangerud
Bildet på forrige side viser 3 typer hyppere til potet:<br />
Turbo-kuparen (Turohypper) – med roterende<br />
fresehoder. Bildet viser at denne greier å jobbe<br />
også på toppen av drillen. Tåler ikke mye stor sten.<br />
Kan kjøre 10-12 km/t<br />
Vanlige hyppeskjær – grei nok effekt, men det bør<br />
benyttes ekstra utstyr (eks fingerfelt) for å ta<br />
ugras på toppen av drillen. Jobber best i kantene,<br />
og kaster ofte for lite jord opp på toppen av drillen<br />
Fart: 4-6 km/t<br />
Med rulleskjær – gjør også god jobb der det er<br />
mye sten. Greier å kaste mer jord opp på drillen og<br />
inntil planta, enn vanlige hyppeskjær.<br />
Stjernehjul – se neste bilde
Rullestjerner fra hazenbichler. Gjør godt arbeid ved rett innstilling
• Turbokuparen,<br />
eller<br />
turbohypperen<br />
som vi har her<br />
på <strong>Blæstad</strong>.<br />
For mye stein<br />
på <strong>Blæstad</strong> til<br />
at det blir dra<br />
nok. Kjempfin,<br />
på steinfri<br />
jord. Litt dyr i<br />
innkjøp
Bilder skannet fra<br />
• Plantevern og plantevern og plantehelse<br />
- del 2 Grønnsaker og potet<br />
• Øvrste bildet: rulleskjør er billig og<br />
enkelt. Fungerer også bra på stein.<br />
Kaster jord fint opp.<br />
• Underhaug hyppeskjær. Tar ofte for<br />
dårlig oppe på drillen.
• Hyppere med rulleskjær/skålhypper,<br />
• fungerer svært bra også på stenrik jord<br />
• Fine fingerfelt med god effekt<br />
Checchi & Magli http://www.rjmaskiner.se/<br />
Forhandler i Norge – muligens Bjerkes eftflg. i Moss (under FK – trur eg)
Fingerfelt, som f.eks.<br />
de på skålhypperen på<br />
forrige side, eller disse,<br />
kan kobles til hvilken<br />
som helst potethypper.<br />
Et slikt fingerfelt på<br />
hypperen er positivt for<br />
å ta frøugras på toppen<br />
av drillen. Fingerfeltet<br />
kan benyttes også etter<br />
at potetplanta har<br />
kommet opp<br />
Foto: Kjell Mangerud
Fra sommerkurset øko campus – 17.juni 2009<br />
Utrolig mye kveke – turbohypperen sånn noenlunde innstilt
• Disse fingerfeltene<br />
ble litt for stive for<br />
å ha effekt<br />
• for stor avstand<br />
mellom tindene
http://www.wassen.se/<br />
Forhandler Baseiler utstyr<br />
Bilde fra nettsida til wassèn<br />
Baseiler tallrikskup
Annet ”utstyr”:<br />
• Gåsunger mot kveka.<br />
God erfaring i Gudbrandsdalen.<br />
Kvekefritt etter 8 gåsunger i en potetåker på 5 daa.<br />
Gåsungene ble klekt omtrent samtidig som dato for<br />
setting<br />
Krever: inngjerdning av hele åkeren.<br />
Hus, drikkevatn og kraftfôr i ene enden av fåra, og<br />
mulighet for bading i den andre enden.<br />
(Motivasjonsfaktor i begge ender)<br />
Bilder skannet fra<br />
Plantevern og plantevern og<br />
plantehelse - del 2 Grønnsaker og<br />
potet
Må stenges inne om natta, pga reven.<br />
Best erfaring med litt mindre rasen, for eksempel<br />
det gamle norske rasen smålen-gås (fra Østfold).<br />
Gåsungene liker unge kvekeskudd best (ca 2 blad),<br />
samt at de graver etter utløpere.<br />
Voksne gjess vil grave for mye, og følger ikke fåra<br />
slik ungene gjør.<br />
Gåsungene jobber til ca medio juli, fram mot<br />
slutthypping, før raden lukker seg (=at<br />
potetplaneten møter hverandre) (god slutthypping<br />
er viktig å få utført, for å få nok jord over<br />
poteten).
• Flamming i potet er ikke brukt i forbindelse med<br />
<strong>ugrasregulering</strong>!<br />
• Kun i kombinasjon med ris-knusing, for at alt ris skal<br />
være dødt ved opptak.<br />
• Dette reduserer faren for smitte av tørråte på<br />
knollene under opptak.<br />
• Flamminga kan muligens drepe tørråtesopp sporer i<br />
jordoverflata.<br />
• Om man former panna etter drillene, vil<br />
effektiviteten av flamminga øke.
Noen aktuelle forhandlere:<br />
Bjerkes eft i Moss: Schmutzer<br />
Yding smedie, http://www.ydingsmedie.dk/ Danmark – vertikale<br />
børster, Kress finger hjul, Mangt og meget fra Kress<br />
RJMaskiner, Sverige<br />
http://www.rjmaskiner.se/<br />
Hatzenbichler og Radis<br />
Mapro Systems AB, Mats Andersson<br />
• Parkvägen 5, 747 30 Alunda, Sverige<br />
• Tel +46 174 71610, Mobil + 46 70 7171 680<br />
• www.mactrac.se<br />
• Horisontale børster, med mer. Prise pr børste (juli 2009) 698<br />
Skr + moms og frakt
Forhandlere av mindre utstyr:<br />
Elomestari<br />
• http://personal.inet.fi/yritys/elomestari/<br />
Svea redskap, Sverige<br />
• http://www.svearedskap.se/<br />
Nath Mead,<br />
• http://home.c2i.net/hagebruk/
Change language