You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
O N S D A G 2 8 . J A N U A R 2 0 0 9<br />
st – Bamako<br />
tet fra det første Trans-Saharan-Rally<br />
som fant sted i 1965. D<strong>en</strong> gang var det<br />
<strong>Citroën</strong> DS som stakk av med seier<strong>en</strong>.<br />
Gutt<strong>en</strong>e fant det naturlig å b<strong>en</strong>ytte<br />
<strong>Citroën</strong> DS 20, som er <strong>en</strong> av modell<strong>en</strong>e<br />
i bilstall<strong>en</strong> til Sturla. En av arrangør<strong>en</strong>e i<br />
Budapest fortalte gutt<strong>en</strong>e via tekstmelding;<br />
«I worship the <strong>Citroën</strong> DS – You have one<br />
of the coolest cars in the rally».<br />
INNSAMLING: Billøpet best<strong>år</strong> også av<br />
<strong>en</strong> veldedighetsdel som gagner blant annet<br />
skoler og medisinske klinikker i Mali og<br />
Mauritania.<br />
Hans Petter og Sturla samler inn p<strong>en</strong>ger<br />
samm<strong>en</strong> med Norwegian Budapest Bamako<br />
team til et prosjekt i Mali som jobber<br />
for å få slutt på omskjæring av kvinner.<br />
– Omkring 100 millioner j<strong>en</strong>ter og<br />
kvinner i verd<strong>en</strong> er omsk<strong>år</strong>et. Det er<br />
viktig å støtte arbeidet med å avslutte<br />
<strong>en</strong> tradisjon som er <strong>år</strong>sak til mye lidelse,<br />
m<strong>en</strong>er de to kamerat<strong>en</strong>e.<br />
Hjemme i Berg<strong>en</strong> følger kompis<strong>en</strong> Tormod<br />
Carls<strong>en</strong> med. Han f<strong>år</strong> tils<strong>en</strong>dt tekstog<br />
billedmeldinger og refererer videre til<br />
91868001<br />
MAROKKO<br />
stad til Bamako i Mali skal berg<strong>en</strong>serne tilbakelegge nest<strong>en</strong> 10 000 kilometer.<br />
FOTO: PRIVAT<br />
alle tilh<strong>en</strong>gere.<br />
– Begge er akademikere, m<strong>en</strong> Sturla<br />
liker også å mekke på biler. Han elsker<br />
<strong>Citroën</strong> og har hatt mange av d<strong>en</strong> typ<strong>en</strong>,<br />
sier Tormod.<br />
MÅLET: Gj<strong>en</strong>nom Marokko, Mauritania<br />
g<strong>år</strong> tur<strong>en</strong> før de til slutt ankommer Mali,<br />
med hovedstad<strong>en</strong> Bamako som <strong>en</strong>delig<br />
stoppested.<br />
SPANIA<br />
Murcia<br />
MAURITANIA<br />
Nouakchott<br />
MALI<br />
Bamako<br />
FRANKRIKE<br />
Meyreuil<br />
Tanger<br />
Her er reiserut<strong>en</strong><br />
■ Berg<strong>en</strong><br />
■ Budapest (Ungarn)<br />
■ V<strong>en</strong>ezia (Italia)<br />
■ Meyreuil (Frankrike)<br />
■ Murcia (Spania)<br />
■ Tanger (Marokko)<br />
■ Nouakchott (Mauritania)<br />
■ Bamako (Mali)<br />
fakta<br />
NORGE<br />
Berg<strong>en</strong><br />
V<strong>en</strong>ezia<br />
ITALIA<br />
Sahara<br />
afRIka<br />
Budapest<br />
UNGARN<br />
BAMAKO<br />
■ Hovedstad<strong>en</strong> i det afrikanske landet Mali.<br />
■ Har <strong>en</strong> befolkning på ca. 1 500 000 (2004).<br />
By<strong>en</strong> ligger ved Nigerelv<strong>en</strong> i d<strong>en</strong> sørvestlige<br />
del<strong>en</strong> av landet. By<strong>en</strong> ble grunnlagt i 1650.<br />
SIGHTSEEING:<br />
Sturla Bang<br />
dokum<strong>en</strong>terer<br />
andre ting <strong>en</strong>n<br />
landevei<strong>en</strong> på<br />
ferd<strong>en</strong>. Her<br />
befinner han<br />
seg på strand<strong>en</strong><br />
i Mauritania.<br />
No<strong>en</strong> av deltakerne har som mål å<br />
komme først, andre har som mål å komme<br />
frem. For Sturla og Hans Petter er det sistnevnte<br />
som gjelder.<br />
– Hvorfor gjør dere dette?<br />
– Det kan du si. Vi så et program på<br />
Travel Channel. Løpet så sp<strong>en</strong>n<strong>en</strong>de ut.<br />
Vi snakket litt om det, frem og tilbake,<br />
så kjørte vi av g<strong>år</strong>de.<br />
SILJE ALVSAKER<br />
Det skjeDDe 28. januar<br />
Kvinnerevolusjon<br />
1989: Rotary-klubber over hele<br />
verd<strong>en</strong> ville snart akseptere kvinnelige<br />
medlemmer. Klubb<strong>en</strong>e i<br />
Canada og USA hadde allerede<br />
åpne for begge kjønn. Rotarys<br />
internasjonale råd hadde vedtatt<br />
<strong>en</strong> <strong>en</strong>dring i organisasjon<strong>en</strong>s vedtekter som<br />
åpnet Rotary-klubb<strong>en</strong>e for kvinner fra d<strong>en</strong> 1. juli<br />
1989. Imidlertid var ikke vedtekt<strong>en</strong>e utformet slik<br />
at de kunne pålegge klubb<strong>en</strong>e å ta inn kvinnelige<br />
medlemmer. I <strong>en</strong>kelte land kunne klubb<strong>en</strong>e derfor<br />
fortsatt velge å holde på <strong>en</strong> eksklusiv mannslinje.<br />
Nær 11 000 av 420 000 rotarianere i USA og<br />
Canada var kvinner. Klubb<strong>en</strong>e i disse land<strong>en</strong>e fikk<br />
medlemmer av begge kjønn fra 1987 og 1988.<br />
Giftbeslag<br />
1999: Russisk politi fant to tonn giftig kvikksølv<br />
på <strong>en</strong> parkeringsplass i Moskva, nok til å forgifte<br />
halve by<strong>en</strong>s befolkning, skrev avis<strong>en</strong> Sevodnja.<br />
Kvikksølvet var lagret i 50 fat som hadde begynt å<br />
ruste. Kvikksølv rammer nerve- og åndedrettssystemet.<br />
Det var ikke klart om d<strong>en</strong> flyt<strong>en</strong>de metallsubstans<strong>en</strong><br />
skulle brukes i ulovlig handel med<br />
giftstoffer. Sid<strong>en</strong> Sovjetunion<strong>en</strong> gikk i oppløsning<br />
hadde politiet gj<strong>en</strong>tatte ganger funnet giftig og<br />
radioaktivt materiale som skulle selges ulovlig til<br />
utlandet.<br />
Folkehelt<strong>en</strong><br />
1997: Fem sørafrikanske politim<strong>en</strong>n tilsto at de<br />
drepte anti-apartheidaktivist<strong>en</strong> Steve Biko (bildet)<br />
i 1977. Biko ble betraktet av mange<br />
som d<strong>en</strong> svarte sørafrikanske<br />
nasjonalfølels<strong>en</strong>s far.<br />
Politifolk<strong>en</strong>es tilståelse var<br />
et avgjør<strong>en</strong>de gj<strong>en</strong>nombrudd i<br />
etterforskning<strong>en</strong> av hans død<br />
12. september 1977, som inntraff<br />
m<strong>en</strong>s han var i de sørafrikanske apartheidmyndighet<strong>en</strong>es<br />
varetekt. Steve Bikos død gjorde ham<br />
til <strong>en</strong> martyr, og hans lidelseshistorie rystet hele<br />
verd<strong>en</strong>ssamfunnet. Drapet bidro til å forsterke<br />
d<strong>en</strong> internasjonale boikott<strong>en</strong> av apartheidregimet<br />
i Sør-Afrika, og <strong>en</strong> film om ham – «Et rop om frihet»<br />
– ble <strong>en</strong> internasjonal suksess.<br />
Steve Biko ble slått l<strong>en</strong>ge og brutalt under et<br />
avhør i kystby<strong>en</strong> Port Elizabeth i september 1977.<br />
Jury<strong>en</strong> ved likskuet nektet likevel å peke ut no<strong>en</strong><br />
ansvarlige for dødsfallet. M<strong>en</strong> ing<strong>en</strong> var i tvil om<br />
at Biko var blitt offer for Sør-Afrikas um<strong>en</strong>neskelige<br />
raseskillelover.<br />
Pippis mamma<br />
2002: Tapet var stort for alle som elsket Pippi,<br />
Emil, Ronja Røverdatter, Brødr<strong>en</strong>e Løvehjerte,<br />
Karlsson på taket og alle de<br />
andre Lindgr<strong>en</strong>-figur<strong>en</strong>e. Astrid<br />
Lindgr<strong>en</strong> (bildet) var død. D<strong>en</strong><br />
populære sv<strong>en</strong>ske forfatter<strong>en</strong>,<br />
utvilsomt <strong>en</strong> av Sveriges aller<br />
største no<strong>en</strong>sinne, døde stille i<br />
sitt hjem i Stockholm. Det var <strong>en</strong><br />
virusinfeksjon som til slutt slo h<strong>en</strong>ne ut. Småbrukerdatter<strong>en</strong><br />
fra Småland ble 94 <strong>år</strong>. Dermed hadde<br />
alle barn og alle voksne som hadde bevart barnet<br />
i seg, mistet <strong>en</strong> av sine mest elskede forfattere.<br />
Med sitt oppkomme av fantasi formidlet Lindgr<strong>en</strong><br />
både humor, glede, alvor og sorg. M<strong>en</strong> Lindgr<strong>en</strong><br />
skrev aldri for å tekkes andre, for å bli elsket eller<br />
for å bli <strong>en</strong> bestselger. «Jeg skriver for å more<br />
meg selv. Jeg t<strong>en</strong>ker overhodet ikke på barna n<strong>år</strong><br />
jeg skriver», sa Lindgr<strong>en</strong> selv.<br />
I dag er det<br />
... 35 ÅR sid<strong>en</strong> Kari Traa (bildet) ble født, 28.<br />
januar 1974 på Voss. Hun begynte med fristil allerede<br />
som sekst<strong>en</strong><strong>år</strong>ing. Traa vant sitt første internasjonale<br />
skir<strong>en</strong>n i 1997, og har sid<strong>en</strong> d<strong>en</strong> gang<br />
blitt olympisk mester, vunnet sølv i OL, vunnet<br />
bronse i OL, vunnet d<strong>en</strong> totale<br />
verd<strong>en</strong>scup<strong>en</strong> flere ganger og<br />
vunnet flere NM-titler.<br />
Kari markedsfører sin<br />
eg<strong>en</strong> kleskolleksjon etter<br />
å ha startet bedrift<strong>en</strong> Kari<br />
Traa AS i 2002. Hun har<br />
blant annet utdannelse fra<br />
Voss ungdomsskole, og<br />
det var d<strong>en</strong>ne klass<strong>en</strong> hun<br />
hadde med seg da hun var<br />
gjest i D<strong>en</strong> store klassefest<strong>en</strong><br />
i 2005.
Change language