tom-lid-katalog - lillesand kunstforening

Nettene dagene - 200x170 - olje/lerret - 2010
Tom Lid har hentet inntrykk fra hele denne kunst-
historien. Han er en stor beundrer av Edvard
Munch og hans evne til å møte de maleriske
problemene på med veldig enkle, men geniale
løsninger. Han så sin første Cobra-utstilling i
Amsterdam allerede som 16-åring, og på en
studiereise til New York ti år senere ble han ble
sterkt opptatt av New York-skolens kunst, først
og fremst av Willem de Koonings kaotiske fargeeksplosjoner,
men også Mark Rothkos stillferdige
fargefeltbilder og Robert Motherwells store,
organiske svarte former. Men når han er ute og
reiser, studerer han like gjerne de gamle mestere,
renessansemalerne, kirkekunstnerne.
Tom Lid har alltid vært en søkende kunstner. Det
kan skyldes at har vært under innflytelse av høyst
forskjellige lærere. På Kunst- og håndverkskolen
hadde han den strengt akademiske Kåre Jonsborg
– elev av den berømmelige danske professor
Georg Jacobsen – som brukte passer og linjal for
å avlure de gamle mestere sine hemmeligheter.
På Akademiet hadde han derimot den lekne
Ludvig Eikaas.
Resultatet var i alle fall at han som ung kunstner
hastet rastløs fra det ene uttrykket til det andre.
Som medlem av Myren grafikk laget han etsninger
av Christian Quart og annet fint folk, senere stilte
han ut vare og valørfylte malerier på Sørlandsutstillingen,
laget collageaktige bilder omtrent som
Rauschenberg, og forstørret et lite Matisse-portrett
opp i flere utgaver i kjempeformat, et par av
dem havnet i Sørlandets kunstmuseum.
Man visste aldri helt hvor man hadde ham.
Men som moden mann har han funnet sin form,
med sterke, fargerike abstrakt-ekspresjonistiske
bilder, inspirert av naturen. For Tom Lid er
fargen det bærende element, som han mener kan
være nok i seg selv, men han legger også legger
vekt på å gjengi energien, rytmen, bevegelsene i
skogen og havlandskapet. Og på komposisjonen –
«man har da akademisk utdannelse».
Fargene legger han på i store sveipende strøk,
omtrent som malerne i New York-skolens
«action painting». Han gir tilsynelatende avkall på
alt annet som finnes i en klassisk bildeoppbygging,
perspektivet, det gylne snitt, menneskefiguren,
landskapets bugnende linjer, den lille skyggen i
et interiør - ja også de rendyrkede geometriske
former, foruten symboler og tegn – det er intet
skrik i hans kunst.
Tom Lids bilder er frodige, pågående, men likevel
harmoniske i all si uro, det strømmer en varme
ut av dem. Koloritten er meget variert, og skifter
fra bilde til bilde, han er ingen Frans Widerberg.
Men han gjør det ikke lett for oss. Det er ikke
enkelt å tolke hans bilder, og han gjør det ikke
enklere med titlene han bruker. Relativt greit
er det kanskje å forstå tvillingbildene «Nettene
dagene» og «Kveldene morgenene», der det
første er holdt i sterkt kontrasterende farger, og
dessuten er vertikalt orientert, mens det andre
er nordisk lyst i fargene, og brer seg ut i bredden.
«Over havet i høyden» er, som tittelen sier, inspirert
av utsikten fra en varde nær Tom Lids hjem.
Og selv om naturen heller ikke her er konkret
gjengitt, kan man lett assosiere komposisjonen