26.07.2013 Views

Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

Artikkel som pdf - Utdanningsforbundet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

tok hovedansvar for hver sine områder og «sine»<br />

elever.<br />

Lærerne hadde ikke selv noen klar oppfatning<br />

av at utprøvingene av nye strukturer var et bevisst<br />

virkemiddel i prosjektet. Denne mangelen<br />

på oversikt over hva og hvorfor de gjorde det de<br />

gjorde, skapte store frustrasjoner:<br />

Ja, å skulle skille prosjektet fra en annen klasse.<br />

For alle jobber ut fra litt medbestemmelse,<br />

elevsamtale og læringsstrategier. … Altså hva<br />

det er <strong>som</strong> er prosjekt her, i forhold til alt det<br />

andre vi gjør i klassen? Så når dere spør om hva<br />

<strong>som</strong> er prosjektet og hva <strong>som</strong> ikke er prosjektet<br />

… … om prosjektet bare er en metode eller om<br />

det er et innhold?<br />

Vi har jo jobbet litt med å finne ut når vi tar på<br />

oss denne prosjekthetten og når det er vanlig<br />

ukeplanlegging og sånne ting.<br />

Forvirringen var total. Selv mente lærerne at det<br />

var utprøvingen av ulike metoder og arbeidsformer<br />

innenfor den organisatoriske strukturen, <strong>som</strong><br />

utgjorde selve innholdet i prosjektet. I realiteten<br />

erfarte de at prosjektet dreide seg om å finne en god<br />

organsatorisk struktur for opplæringen (av læreren,<br />

her benevnt <strong>som</strong> prosjektets «metode»). Dermed<br />

følte de at arbeidet i prosjektet kom på toppen av,<br />

og ikke inngikk <strong>som</strong> en del av deres daglige virke.<br />

Lærerne forklarte at arbeidet med å finne den beste<br />

strukturen hadde tatt altfor mye energi:<br />

Nei jeg synes vi har jobbet himla mye med<br />

strukturering og organisering og å bli enige, det<br />

har vi jobbet veldig mye med og det har tatt det<br />

meste av energien. Så vi har egentlig ikke kommet<br />

noe lenger enn det vi hadde gjort på det<br />

andre trinnet før.<br />

Streben etter den optimale organisatoriske strukturen<br />

ble et hovedtema og et mål i seg selv. Slik<br />

opplevde de, paradoksalt nok, at skoleutviklingsprosjektet<br />

de deltok i, gjorde det vanskeligere for<br />

dem å innta nye roller og utvikle en inkluderende<br />

praksis.<br />

Strukturendringer <strong>som</strong> hinder for utvikling<br />

De empiriske funnene i denne studien belyser<br />

hvordan opphevingen av klassedelingsreglene på<br />

ett plan utgjør et tiltak <strong>som</strong> fungerer slik det var<br />

ment; lærerne får erfaringer med prinsippet om<br />

inkludering <strong>som</strong> prosess. Problemet er at lærerne<br />

bruker så mye energi i prosessen – på å finne og<br />

prøve ut nye organisatoriske strukturer, at de<br />

verken får tid eller krefter til å erfare inkludering<br />

<strong>som</strong> prosess innenfor de valgte organisatoriske<br />

strukturene.<br />

Belastningene gjør dem forvirret; «Prosjekt<br />

inkluderende skole» oppleves <strong>som</strong> ekstraordinært<br />

og på siden av deres «hverdagspraksis».<br />

Strukturkaoset fører med seg uforutsigbarhet<br />

og utrygghet. Lærerne tappes for energi og<br />

opplever ikke å være fullt og helt til stede i møte<br />

med elevene. De har heller ikke overskudd til å<br />

utvikle metoder og arbeidsformer <strong>som</strong> er tilpasset<br />

elevmangfoldet.<br />

Strukturendringene ser også ut til å utgjøre<br />

en barriere for at lærerne klarer å samordne den<br />

vanlige undervisningen og spesialundervisningen.<br />

Både klasselærerne og spesialpedagogene<br />

fortsetter i et tradisjonelt rollemønster. De tar<br />

hovedansvar for hver sine opplæring<strong>som</strong>råder og<br />

hver sine elever, stikk i strid med intensjonene for<br />

lovendringen.<br />

Omkostningene ved å oppheve<br />

klassedelingsreglene<br />

Skoleutvikling etter prinsippet om inkludering<br />

<strong>som</strong> prosess stiller svært store krav til lærerne, på<br />

mange plan. Lærerne skal selv finne veien å gå.<br />

Samtidig utgjør inkluderende praksis noe radikalt<br />

forskjellig fra lærernes tradisjonelle praksis,<br />

og i tillegg står de overfor et massivt press om å<br />

skulle heve kunnskapsnivået blant elevene. Mitt<br />

hovedanliggende i denne sammenhengen er å<br />

stille spørsmålet om kravene er for store? Og,<br />

innenfor rammen av denne artikkelen blir det<br />

sentrale spørsmålet: utgjør ansvaret for stadig å<br />

skulle finne nye organisatoriske strukturer, dråpen<br />

<strong>som</strong> får begeret til å flyte over for allerede hardt<br />

belastede lærere?<br />

Bedre Skole nr. 3 ■ 2011 43

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!