Pressen sa - den 12. mann
Pressen sa - den 12. mann
Pressen sa - den 12. mann
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
MIN Cupfinale<br />
Hen<strong>den</strong>e i taket<br />
Dette er en historie fra cupfinalen<br />
i 1978. Bill Elliots avskjedskamp, et<br />
sluttpunkt på de glade 70-årene da<br />
et Brannlag bestående av lokale<br />
størrelser oppnådde fantastiske<br />
prestasjoner i enkeltkamper,<br />
skapte stor publikumsoppslutning<br />
og gode resultater i år etter år.<br />
Cupfinalen mot Lillestrøm skulle<br />
bli <strong>den</strong> siste store kampen på<br />
lenge. Det skulle gå nesten 10 år<br />
før klubben etablerte seg i <strong>den</strong><br />
øverste divisjonen igjen. Brann<br />
møtte symbolet på <strong>den</strong> nye tid.<br />
Dressman-laget, storlaget fra<br />
Lillestrøm.<br />
Brann skulle like etterpå komme<br />
til å ansette en trener fra<br />
Lillestrøm. Og Brannspillerne<br />
måtte begynne å løfte vekter! Vi<br />
vet alle hvordan det gikk. Disse<br />
marerittene var imidlertid ennå<br />
ikke sluppet løs på bergenserne.<br />
Klokken var nå 13.15. Brann-<br />
Lillestrøm 0-0. De to store braket<br />
<strong>sa</strong>mmen. Og lille Jostein var ute av<br />
kontroll.<br />
Jeg var for ung til å reise til cupfinalen.<br />
De eldre brødrene mine var i militæret.<br />
TVen stod på. Jeg var alene foran<br />
apparatet idet verken foreldre eller<br />
lillebror hadde noen velutviklet <strong>sa</strong>ns for<br />
fotball. Det var derfor ingen vitner til<br />
det jeg nå skal fortelle. Men tro meg! -<br />
det er <strong>sa</strong>nt.<br />
Jeg hadde som <strong>sa</strong>gt ikke kontroll.<br />
Kroppen var som et ormebol.<br />
Nervøsiteten gjorde at musklene rykket<br />
ukontrollerbart. Dette er forøvrig en<br />
tilstand som jeg har måttet leve med<br />
hele livet. Den opptrer kun i forbindelse<br />
med fotballkamper der Brann er<br />
involvert.<br />
Jeg husker at TVen var en knøttliten<br />
15" Sony med farger, 72-modell. Det var<br />
meget gjevt å ha fargeTV i 1972, selv om<br />
bare ett av kvel<strong>den</strong>s programmer var<br />
merket med (F) i avisen og således<br />
kunne nytes i farger. Et slikt program<br />
handlet gjerne om tyske fioliner. Men<br />
det var gjevt likevel. Nå, i 1978, var det<br />
ikke mye å skryte av at man hadde en<br />
15-tommer.<br />
Jeg <strong>sa</strong>tt tett inntil det lille apparatet.<br />
Frampå stolen. Stirrende som<br />
hypnotisert, med hodet lavt mellom<br />
knærne, som en skihopper i overrennet!<br />
Spasmene i armer og bein ble holdt i et<br />
jerngrep av <strong>den</strong> forknytte sittestillingen.<br />
Dette var en av de første STORE<br />
cupfinalene i moderne tid. Branns<br />
tilhengerskare hadde <strong>den</strong>ne gang møtt<br />
tilløp til motstand fra oppkomlingene,<br />
Lillestrømlingene. Det var elektrisk på<br />
Ullevaal. - Og det var statisk på<br />
Vallaheiane. Håret mitt stod med stor<br />
<strong>sa</strong>nnsynlighet rett ut.<br />
Så scoret Steinar Aase.<br />
Så skåååååårer Steinar Aase! 1-0. Et<br />
kanonskudd i noten! Steinaren kaster<br />
seg og blir hengende triumferende i<br />
nett-taket under Brannpublikummets<br />
karnevalsopptøyer.<br />
Dette registrerte ikke jeg. For lille,<br />
tynne, nevrotiske Jostein steg som i<br />
<strong>sa</strong>kte film opp fra hockey på stolkanten,<br />
forlot <strong>den</strong>ne jord. Steg og steg. Kroppen<br />
rettet seg ut, lungene brølte<br />
JAAAAAAAAA, steg videre opp forbi<br />
alle møblene, hyllene, bil<strong>den</strong>e,TVen der<br />
nede på gulvet, forbi stratosfæren,<br />
videre mot taket av fatteevnen, gjennom<br />
lykkerus og høstklare luftlag.<br />
KLASK <strong>sa</strong> det! Mine fuktige, svette<br />
håndflater traff taket i stuen. Flatt! 2<br />
små hender ved si<strong>den</strong> av hverandre,<br />
som hulemalerier i en grotte. Klask,<br />
klask. 1-0 til Brann!<br />
Seinere, da jeg vokste til og ble<br />
høyere, kikket jeg ofte opp på Hen<strong>den</strong>e<br />
i Taket. Det hendte at jeg forsøkte å nå<br />
opp til dem. Jeg kunne ta løpefart og<br />
hoppe opp med en hånd. Langfingeren<br />
ville da kunne skrape såvidt borti taket.<br />
Jeg forstod ikke hvordan det hadde vært<br />
mulig.<br />
Den oktoberdagen i 78 skjedde det<br />
trolig et mirakel på Vallaheiane.<br />
Tyngdekraften gjelder åpenbart ikke når<br />
Brann skårer i cupfinalen. Fysikkinteresserte<br />
kan eventuelt merke seg<br />
dette fenomenet før årets kamp.<br />
Fremti<strong>den</strong>s arkeologer kommer nok til<br />
å lure på hvorfor det er avtrykk fra<br />
10.000 svette hender i tribunetaket på<br />
Ullevaal..<br />
Jostein Igesund<br />
H E L T<br />
ROHNNY WESTAD<br />
Født <strong>12.</strong>februar 1972<br />
Høyde 192 cm<br />
Posisjon Keeper<br />
Tidligere klubber Malvik, RBK,<br />
Bodø/Glimt(93-97)<br />
Kom til Brann September 1997<br />
Brannkamper 99 0<br />
Brannkamper totalt 23<br />
Mål for Brann 99 0<br />
Mål for Brann totalt 0<br />
Meritter Cupmester 1993, Sølv<br />
Serie 1993, Bronse serie 1995,<br />
Cupfinalist 1996<br />
Rohnny Westad har gått skadet hele<br />
sesongen og har dessverre ikke fått<br />
sjansen til å rette opp igjen inntrykket<br />
fra sin første sesong på Stadion.<br />
Jostein Igesund er redaktør for<br />
Branns offisielle websider,<br />
Brannweb. Du finner hans<br />
skriverier på www.brann.no<br />
Den <strong>12.</strong> <strong>mann</strong> 3/99 Side 23
Change language