- Klar for Keiservarden

More documents

Recommendations

Info

38 BodøPuls juli 2009 FORBEREDELSER. Ivar Sandland i Nordland Turselskap sjekker alltid utstyret grundig før en tur. FURET VÆRBITT. Vår tur var fra høyre, over Vestre Strandåtind, ned og så opp igjen mot selve toppen som ligger utenfor bildekanten. Du må ha vært der for å forstå. En skulle ikke tro at luftig tindebestigning hørte en bykommune til, men når byen er Bodø er det absolutt en mulighet. Strandåtind på Kjerringøy er en slik topp. BodøPuls ble med da Mariann Bakken (32) og Rune Isaksen (37) leide Ivar Sandland og Nordland Turselskap som turleder til toppen. I Nordland er det Stetind (1392) i Tysfjord som er det absolutt mest kjente fjellet. Det er kåret til Norges nasjonalfjell og besøkes årlig av mange hundre klatrere. Strandåtind rager bare 862 meter over havet, men det er svært vanskelige meter. Mariann og Rune kom seg til topps på Stetind i 2006. – Det er divisjonsforskjell på de to tindene, konstaterte de begge etter å ha unnagjort Strandåtind. Tretten timer er passert siden de forlot parkeringsplassen ved Låter. Kveldssolen bader landskapet i postkortvakre farger, men alt handler bare om fjellet de nettopp har erobret. – Stetind var luftig nok, men med unntak av «de seks-åtte forbitrede fingertuptak» der du har 800 meter fritt fall under deg, så er Strandåtind mye vanskeligere, nifsere og tyngre. På Stetind går du for det meste på eggen. Strandåtind var kontinuerlig klatring, rappellering og skumle passasjer. GODT MOT. Men vi skrur klokken tilbake noen timer. Klokken er kvart over ni og Ivar er i gang med å sjekke og fordele utstyr. Hjelm, klatresko og klatresele. 100 meter tau blir fordelt i to NYE TRAKTER. Fjellfører Ivar Sandland forteller og beroliger. Rune Isaksen og Mariann Bakken skuer spent opp mot fremmed fjell. HIMMELSK. Ikke et vindpust og ingen skyer på himmelen. Utsikten er formidabel. sekker. Mengder av karabinkroker og sikringer tar han selv. Det er blå himmel og ikke et vindpust. En times rolig vandring gjennom skog i brattere og brattere terreng fører oss til «innsteget». Sandland passerer to kampesteiner og stanser. Det ser ut som om han står i løse luften. Bak ham er det flere hundre meter ned til Strandåtind. Han ber oss følge etter. Det er som å forsvinne inn i en annen dimensjon når han leder oss trygt gjennom sprekken. På en stor stein er det pause. Følget begynner allerede da å skjønne litt av hva de har gitt seg ut på. Det er fortsatt nesten 12 timer til vi er i mål igjen. Det vet vi heldigvis ikke da. Fra nå av er vi i gang for alvor. Det går rett opp. Senere skal det bli enda rettere opp. – Jeg liker ikke høyder, faktisk, sier Rune og viser fram svette håndflater. – Høyde plager ikke meg, smiler Mariann som ikke kan vente med å følge etter Ivar som allerede er godt på vei med sikringer. Sikringer som Rune får jobben med å plukke opp igjen med spesialverktøy som sistemann i sikringstauet. BodøPuls sin utsendte priser seg særdeles lykkelig over å slippe den oppgaven. Der var noe aparte forbløffende ved disse tvende utilgjengelige jomfruer. OPP OG OPP. Klatring og klatring er to forskjellige ting. Hvert fjell, hver hammer, er unik. – Klatreruter graderes på en skala fra 1-10. I praksis, og for vanlige dødelige, er det gradene fra 4-7 som betyr vanlig klatring. 1-3 kan gjøres uten tau, og 8-10 er for de få overmenneskelige, smiler Sandland og legger til at på vår ferd vil vi møte to femmere. Vanskelig nok for folk uten erfaring. I tillegg kommer luftige partier og klatring på utsiden av veggen. I tau og sikringer beveget følget seg sakte oppover. Det som fra bakken ser ut som en jevn og fin egg, er i virkelighet hakket i fillebiter av en gedigen øks. Fire meter opp ble fulgt av tre meter ned. Spennende klatrepartier. Hele tiden kommer det klare beskjeder fra en rolig turleder. Mens pulsen til et par i følget er særdeles høy, virker Ivar som om han går en tur i Solparken. Etter fire timers hard jobbing er vi på toppen. Dog bare på Fortoppen. Det som føles som mange kilometer er bare noen få hundre meter. Fire ifølge betyr mye FJELLKLATRER CARL HALLS BESKRIVER STRANDÅTIND OG STETIND I 1889 RETT OPP. Ivar Sandland finner vei og sikrer tau opp berømte Hals Hammer. GRAD 5. I klatremiljøet er grad 10 det høyeste, men det klarer bare et fåtall i hele verden. Hals Hammer har grad 5. Det er vanskelig nok. – Strandå tind er 862 meter over havet. For noen av venting. Ivar går aldri med flere enn fire i samme taulag på denne turen. Fra Fortoppen går det nedover. Brattere og brattere blir det før det ender i en 30 meters rappell ned i ukjent landskap. En liten meter bred og tre-fire meter lang hylle med bøy i begge ender blir samlingsplass. På hver side går berget rett opp. Vi stirrer på en liten legokloss av en stein som tilsynelatende holder opp enorme steinblokker. – Det er et trygt fjell. Det ser du på all mosen her. Det er sjelden det går ras, beroliger Ivar når han kommer ned som sistemann. Mariann blir likevel lett nervøs når hun ser på legoklossen. Vi to øvrige gleder oss over at også hun får kjenne litt på redselen vi har hatt det meste av tiden. DANSKEN STOPPET. Danske Carl Halls besteg flere tinder i Nordland i 1889, men Stetind og Strandåtind måtte han gi tapt for. I sin beretning skrev han: «Begge steder møtte vi vanskeligheter i retning av svaberg og flathammere, som ihvertfald foreløpig skjønnedes at ligge over vore kræfter, og endelig hadde vi begge steder den samme følelse av det absolut haabløse i at prøve nye ruter». I Strandåtind er Halls hammer en fryktet passasje. Her ga Hall opp i 1889. Det er 20
JIPPI! Det er god grunn til å juble når du er på toppen av Strandåtind. meter rett opp, men med en smal hylle nesten halvveis. Den dag i dag er Halls hammer selve «klatrecrukset» på vei opp mot Strandåtind. Ivar kommer seg opp til berghyllen. Gjør i stand sikring og Mariann følger etter. Så BodøPuls som setter pris på høy gorillafaktor – avstanden mellom fingertuppene er lengre enn høyden. Skrekken er til god hjelp og plutselig er vi hos de øvrige. Rune følger på. Men det verste gjenstår. Ivar klatrer opp på den glatte veggen, beveger seg ut mot siden og forteller at løypa fortsetter bak kanten. Ut i det ukjente. Minuttene virker lange før Ivar roper at det er klart for nestemann. BodøPuls har høy puls der vi starter prøvende. Føttene finner noen små hakk sitte fast i, karabinkrokene er gode å holde i, men sikringstauet må ut så det blir litt plunder. En erfaren klatrer sa før turen at det ikke er vits å se lenger fram enn tre meter. Her er vi nede i tretti centimeter. Tauet forsvinner opp og bak kanten. De indre bildene er dramatiske over hva som rører seg der bak. Noen hundre meter under oss ligger i alle fall Strandå. Fingrene klorer seg fast i bergveggen og beveger seg forsiktig rundt kanten. Fotfestet glipper, men heldigvis bare litt. Ivar strammer tauet for å hjelpe til. Sakte beveger vi oss opp og ut. Armen når rundt og ut i det ukjente. Når fingrene finner sikringskroken er det lykketid. Endelig et fast holdepunkt i livet. Med et krafttak river vi oss rundt kanten – og for en LANGT IGJEN. I luftlinje noen hundre meter. I klatretid mange timer. Hals Hammer er det skyggelagt feltet nederst. ENDELIG NEDE. En lang dag er over og Strandåtind er pakket inn i varm kveldssol. Foto: Rune Isaksen oss er det 862 jævlige meter. HVA: Fjellklatring HVOR: Strandåtind, Kjerringøy NÅR: Sommer og høst fryd. Der finner vi en hylle som slett ikke er like skrå som resten av fjellet. Rapport meldes til de øvrige to som venter. Derfra og til sikringsplass er det enkelt. Snart følger de andre på. Rune imponerer med å få med seg alle sikringene unntatt to. – Det var fint du sa hva som ventet oss. En ting er at Ivar sier det er greit. Det har større troverdighet fra en som er så redd som deg, smiler Rune og Mariann. ENDELIG. Halls hammer var unnagjort, men det var tre timer til før vi kom på toppen. En ny hammer skulle passeres. Steiner som skulle klatres på utsiden. Bratte partier med bare luft under føttene, men også noen meter innimellom hvor vi gikk i taulag uten ytterligere sikring. Klokken 20.10 er vi så endelig framme. Dagens første ørlille vindpust treffer oss på toppen. Sola skinner fortsatt. Det er fantastisk, selv om akkurat der og da så er frykten for nedturen større enn gleden av å være der. Det er rett og slett en skam at ønsket om å komme ned igjen ødelegger det store øyeblikket. De tre øvrige koser seg. – Jeg er faktisk kjempeglad for at jeg fikk jobben med å ta med sikringene. Da ble jeg konsentrert om det, og ikke om høydeskrekken min, smiler Rune, mens Mariann konstaterer at dette bare er gøy. – Men i Halls hammer var jeg virkelig bekymret, legger hun til. Ivar ser på klokka. Siste ferje går 23.40. Den vil han gjerne rekke. Det er tre timer til avgang og vi kaster loss på toppen. 20 meter klatring følges av for undertegnedes desiderte bunnivå på turen. Kilt inn i en liten sprekk må jeg vente i 20 minutter på at de øvrige skal bli heist ned 40-50 meter. Det er kun luft rundt oss – og et stup. Mobiltelefonen med nummeret til 330-skvadronen er bare centimeter fra å bli brukt. Ivar lar seg ikke stresse, men forklarer hva som venter. Han vil ha BodøPuls til å rappellere ned som sistemann. – Da kan det hende jeg blir igjen her. Den kanten virker umulig å passere, repliseres det, mens hjernen endelig begynner å tenke rasjonelt. Ivar svinger seg ut i fjellsiden og stopper. Han ber meg følge etter. Plutselig står jeg i veggen. Det er umulig å komme seg opp igjen. Ivar forsvinner ned i en kløft noen meter under meg. Raskt er han nede på samlingspunktet og roper «kom igjen». Nølende slakker jeg i tauet og begynner BodøPuls juli 2009 39 Mye drøyt å oppleve FALLSKJERMHOPPING: Bodø Fallskjermklubb startet opp i 1969. Noen av grunnleggerne hopper fortsatt. For deg som ikke hopper selv er tandemhopp en mulighet. Dette er ikke lengre et fast tilbud fra klubben, men de satser på et par-tre tandemhelger i året. Et tandemhopp over Bodø er en opplevelse - fra flyturen, til du lander ved klubbens hoppfelt nær flymuseet. PARAGLIDING: Bodø Hang- og Paragliderklubb ble etablert i 1975. De disponerer to tandem paraglidere. De stiller med rutinert pilot med gyldig sertifikat. Turen flys normalt fra klubbens flysted på Keiservarden. DYKKING: Bodø og Salten er et eldorado for dykkere. På tider av året er havet klart som glass. For den som søker ekstra spenning er Saltstraumen en nødvendighet. Å la seg føre med strømmen er ikke for nybegynnere. Søk råd hos kjentfolk og erfarne dykkere. SYKLING: Mye fjell gir også store muligheter for spektakulære sykkelturer. Å sykle over Løpsfjellet er tungt, men ikke særlig dramatisk. Å sykle ned stien fra Junkerfjellet eller i Stordalen er for dem som har hjelm og beskyttelse. Her holder Bodø Freeride Team til. Det er stor fart og intense opplevelser. FJELLTUR: For deg som ikke har anledning til Strandåtind, så er det mange andre luftige topper i Bodø kommune. Nesten 30 er over 1000 meter. Per Kalsatind (1036) og Børtind (1048) er populære og relativt enkle topper å nå. Normal gangtid til Per Kalsa ligger på to-tre timer. Til Børtind en halv time lenger. Mange bruker mer tid. Andre betydelig kortere. Perfekte steder å nyte midnattssola. GROTTING: Nordland er grottefylke nummer én i Norge. Så godt som alle kjente grotter i Norge og Skandinavia ligger her. Mange i Salten. Få er i Bodø kommune, men like ved. Nordland Turselskap arrangerer turer til to grotter i Gildeskål. Greftkjelen og Greftsprekka i Gildeskål er to av de mest komplekse og spennende grottene som er. Her går turen 300 meter rett ned i mørket. Og så blir det verre... NORDVEGGEN PÅ STRANDÅTIND: I området rundt Halls Hammmer kommer det opp sju-åtte ulike klatreruter. Alle sammen betydelig vanskeligere enn Strandåtindtraversen, og noen av de ekstremt vanskeligste i norsk sammenheng. Førstebestigningen Ferdinand Schjelderup, Harald Jentoft og Carl Wilhelm Rubenson nådde toppen av Strandåtind 30. juli 1912. Det var på bursdagen til Rubenson. Shcjelderup beskrev turen i årbok for Den Norske Turistforening i 1913. Her er en liten smakebit: «Ikke et ord blev sagt. Vi bare la os overende. Slik laa vi et kvarter paa ryggen og tænkte paa ingen ting.» «Saa bygget vi en liten varde. I den deponerte vi et visitkort samt en øre, paa det at Strandaatindens næste bestigere ikke skal gjøre turen for intet. Et forslag om at fordoble beløpet blev derimot nedstemt, for at ikke lysten til vinding skal friste nogen til ubesindige handlinger.» nedstigningen. Et lite mirakel skjer – og det er plutselig bare skrekkblandet fryd. De siste 20 meterne er rett og slett morsomme. RETT NED. Derfra og ned går det radig. Et par små rappeller og endelig en rygg det er mulig å gå på helt uten sikring. En siste rappell leder oss ned på snøen. På skaresnøen går det fort. Vi når skogen og nyter iskaldt vann fra bekken. Slitne i beina og kroppen når vi endelig bilene. Det går strake veien til ferjeleiet i Misten. Vi rekker det med et kvarters margin. Ivar ser på klokka. – Vi brukte to og en halv time ned. Det er jammen rekord for et taulag som oss, smiler han. Vi smiler stølt tilbake. – Frister det til gjentakelse? undrer Ivar. – Ikke her og nå, men om en uke eller to vil jeg nok være både stolt og glad over å ha vært der, blir svaret. – Husk at det ikke trenger å være så ekstremt. Det finnes mange sterke opplevelser i Bodø som krever mye mindre enn dette. Vi i Nordland Turselskap har mange av den sorten også, reklamerer han, mens ferga nærmer seg. Vel hjemme i badekaret var det bare å konstatere at det hadde vært til dels skrekkelige og nifse timer, og lammende øyeblikk – og ubeskrivelige inntrykk, men samtidig aldri noe som kunne ligne på fare. Til det gjorde Ivar Sandland en for god jobb som fjellfører. Han er mer enn klar til å la andre få oppleve denne ekstreme delen av Bodø. For du må ha vært der for å forstå.
Page 1 and 2: DET SOM SKJER I JULI Katie Melua -
Page 3 and 4: Hotel Grand oppussingen! Vi har væ
Page 5 and 6: BodøPuls juli 2009 5
Page 7 and 8: - Dette er det sprøeste og mest su
Page 9 and 10: Tunika NÅ149,- ÷15% på alle reis
Page 11 and 12: Kommentar | Tekst: Synnøve Mo bodo
Page 13 and 14: ære uværturist Bodø og omegn er
Page 15 and 16: MJELLE. Stranden med den røde sand
Page 17 and 18: Festival | Tekst: Iris Lyngmo il@an
Page 19 and 20: døkalenderen EN VÅT KLASSIKER Den
Page 21 and 22: døkalenderen I FRONT OG SKUTT NED
Page 23 and 24: BodøPuls juli 2009 23
Page 25 and 26: døkalenderen HARRY POTTER ER TILBA
Page 27 and 28: døkalenderen SASSY TILBAKE Hun var
Page 29 and 30: Mer som skjer | Tekst: Hans Trygve
Page 31 and 32: Drinker | Tekst og foto: Hans Trygv
Page 33 and 34: 12 KILO? - Denne seien veier nok ru
Page 35 and 36: BodøPuls juli 2009 35 Shopping for
Page 37: Ekstremt | Tekst og foto: Hans Tryg
Page 41 and 42: BodøPuls juli 2009 Folkets røst |
Page 43 and 44: Lys med smak av sommer Tiden er inn

- Klar for Keiservarden

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?