blindern vel - Versatile Art

1 | 2011 1 | 2011
Økt alder gjør ikke bare noe med mennesket. Den
gjør også noe med bygninger flest – også våre.
Nå vil trolig stor andel av de 654 leiligheter etter
hvert kreve et ganske omfattende og trolig større
vedlikehold enn tidligere fordi kjellere og loft tas i
bruk. Men også på grunn av mange beboeres høyere
ønsker og idealer – nemlig bedre isolasjon og
mindre støy hos noen. Så hva gjøres? Borettslaget
har de siste årene tatt fatt i spesielt omlegging
av ytre tak og ny drenering langs grunnmurene,
mens det å få mer energivennlige bygninger ved å
etterisolere vegger og forbedre vinduer, foreløpig
er utsatt. Det valget vil trolig vil bli opp til den
enkelte andelseier.
Fuktproblemer i kjeller – tekniske
løsninger uavklart?
Fuktskader i norske bygninger har de siste ti
årene utgjort ca 70 prosent av samtlige bygningsskader
hvor fukt i kjellere er desidert største
andel. Det er neppe tilfeldig at det for tiden pågår
test av tre, ulike tekniske løsninger hvor borettslaget
faktisk er ett av stedene Byggforsk gjør jevnlige
målinger over nærmere to år. Pådratte skader
knytter seg gjerne til materialvalg, konstruksjonsløsning,
selve dreneringen og inntilfyllingsmasser.
FoRFaTTEREN
Ullevål Hageby
vaKrE, mEn nå ogSå uTfordrEndE BygningEr
einar Jenssen som har bodd i havebyen i drøye 20 år,
jobber som prosjekt- og byggeleder. de siste 13 årene mest
på gamle og verneverdige bygninger, dels også som teknisk
konsulent, foredragsholder og forfatter.
Eldre dreneringsrør, for eksempel de i Havebyen,
kan mange over tid tettes og bli fylt av finstoff,
slik at vannet ikke renner bort fort nok, men i
stedet stiger høyere og utgjør fare for inntrenging
i vegg. En annen feil som kan skje er at drensledningen
legges for høyt, dvs. på høyde med eller
dels over kjellergulvnivået. Noe av samme effekt
oppstår hvis inntilfyllingsmassen etter hvert fylles
med finstoff, jord, sand, grus, gress og blader som
råtner. Dermed tettes hulrommet i massene og
på den måten øker den såkalte kapillæreffekten.
Også på den måten kan altså vannet på grunnvannspeilet
trekkes oppover.
Damptetting på veggens utside bør ikke gjøres
verken over eller under terreng
De fleste beboere, men også mange fagfolk synes
å være overbeviste om at fuktinntrenging i kjellere
ene og alene skjer utenfra. Vann er et synlig
fenomen. Om det kommer som dråper fra himmelen
eller renner ned fra tak. Men også nedenfra
kommer det vann eller fukt. Det såkalte grunnvannspeilet
vil, spesielt på større, flate bebygde
områder, skape stor tilgang på fukt langs murens
utside. Inntilfyllingsmassen kan ofte ha fuktprosent
nær 100. Ikke minst når grunnforholdene
består av leire, noe det er veldig mye av i Osloområdet
og også i Ullevål. Mange tenker derfor
- tett muren, smør på og bruk plast for å hindre
inntrenging samt en god drenering.
endret bruk av kjeller – økt tilFørsel
av Fukt på innsiden
En kald, ubebodd kjeller kan ofte holde seg i rimelig
god stand i årtier uten store fuktproblemer
forutsatt at dreneringen fungerer som den skal.
Skal derimot gammel kjeller benyttes til beboelse,
fører det til kraftig endret inneklima. Ikke bare
opphold av mennesker, men også koking på kom-
fyr, dusjing, tøyvask og -tørking gir alt sammen
stor fukttilførsel. Men dette gir ikke bare økt
luftfuktighet. På grunn av høyere temperatur øker
det usynlige og umerkelige damptrykket kraftig
– ca 300 % i forhold til en ikke-bebodd kjeller.
Hvilken konsekvens får så det?
Fukten inne har høyere trykk enn den på utsiden
Sjelden er gammel kjellerkonstruksjon beredt til
slik klimaendring. I omtrent 11 av 12 måneder er
damptrykket inne høyere enn ute under bakken,
altså i inntilfyllingsmassene. Dampen inne presses
utover. Det er ikke den der ute som presses
innover. Dette forvanskes imidlertid når mer eller
mindre damptette materialer benyttes i ytre del av
veggen. Såkalt knasteplast som har såkalte spalteåpninger
er mye anvendt. Det samme gjelder
ytre, trykkfast isolasjon som puster meget dårlig.
Spørsmålet blir gjerne da ikke om fuktskade
inntreffer, men når. Sagt på annen måte; dampfukten
innenfra ”møter veggen” på vei ut. Veien
blir for lang. Motstanden i materialene på utsiden
blir for stor. Derfor vil fukten gradvis kondensere
på innsiden og der det finnes organisk materiale,
vil kjemiske prosesser settes i gang. Isolasjon på
kjellerveggens innside er faktisk også uheldig.
Fuktvandring i uisolert kjeller - vinter
Innadgående i kjellergulv og nedre del av vegg
Vinter t = – 5!C
RF = 40%
p = 180 Pa
Vinter t = 0 !C
RF = 100%
p = 610 Pa
Vinter t = 20 !C
RF = 46%
p = 1075 Pa
6 7
Vinter
t = 14 !C
RF = 100%
p = 1600 Pa
t = 17 !C
RF = 100%
p = 1937 Pa
Da vil duggpunktet flyttes innover i veggen og
faren for fuktskader øker derved på grunn av den
løsningen.
tekniske, økonomiske og helsemessige
utFordringer
Konsekvensen blir uansett mer eller mindre den
samme. Etter hvert vil usynlige bakterier utløses
på grunn av kjemiske reaksjoner. Råteprosess settes
i gang. Muggsopp vil etter hvert spire og gro,
slik at inneluften vil kunne påføre beboere helsemessige
plager, hodepine, forkjølelse, astma eller
allergi. Som en del av forebyggende tiltak er å
bruke innvendig, balansert, mekanisk ventilasjon.
For å utbedre fuktskader i grunnmurer og kjellere
finnes imidlertid i dag enkel, effektiv teknikk. På
mange måter kan utstyr mennesket bruker i regnvær,
sammenliknes med materialer brukt i kjeller.
Muren skal ikke være innestengt som foten i en
tett og fuktig gummistøvel. Heller ikke slik som
kjennetegnet gammelt regntøy hvor kroppens
svette ikke fant veien ut. Grunnmurer bør derimot
ha ytre, pustende isolasjon og separasjonsduk
som begge kan slippe fuktighet ut.