Corona nr. 3/2000 - Trondheim Astronomiske Forening

åder hvor stjerner dannes. Andre oppdagelser omfatter nye populasjoner med aktive galakser skjult i
støvskyer, kvasarer og supermassive svarte hull.
”Godbiter” fra databasen nåes på webadressen http://www.ipac.caltech.edu/2mass/index.html og her
når du også selve databasen som også nåes direkte på adressen http://irsa.ipac.caltech.edu/ Her kan du
selv legge inn koordinater eller finne et område ved hjelp av kart.
Stjernehimmelen i oktober-november
Av Terje Bjerkgård
28 Corona, 3/2000 - Trondheim Astronomiske Forening
Terje Bjerkgård
For oss som liker mørke kvelder, slutter sommertiden i år 29. oktober, klokka 03.00 (klokka stilles
tilbake til 02.00). Dette er det tatt hensyn til i tidspunkter oppgitt herunder.
Månen og planetene
Det er nymåne 27. oktober og 26. november, mens det er fullmåne 13. oktober og 11. november.
Fullmånen 11. november er særlig ugunstig for observasjoner av Leonidene som har maksimum 17.
november (se under). Månen er gunstigst å observere når den er mindre en halv. På høsten er det derfor
på morgenhimmelen den siste uka før nymåne som er best fordi månen da står høyt på himmelen.
Merkur og Venus befinner seg i ugunstig posisjon hele høsten, lavt på kveldshimmelen. De går ned
nærmest samtidig med sola, selv ved største vinkelavstand fra sola. Venus kan imidlertid finnes på
dagen med prismekikkert 30-25 grader vest for sola i hele oktober.
Mars er på morgenhimmelen i høst, men forsvinner nærmest i morgenlyset.
Jupiter befinner seg like nord for Hyadene i Taurus (Tyren) i hele perioden, sammen med Saturn.
Sammen med Aldebaran, Hyadene og Pleiadene danner de to et flott syn på den mørke høsthimmelen,
så hvorfor ikke finne fram kameraet?
Saturn befinner seg mellom Pleiadene og Hyadene hele vinteren og står nå meget gunstig til for observasjoner
for oss. Ringåpningen øker stadig og er nå 24 grader. Med et godt teleskop og minst 100X
forstørrelse kan gapet i ringene – Cassinis deling – lett sees. En annen utfordring er månene til Saturn.
Titan er lett synlig selv i et lite teleskop og har en lysstyrke på 8.5 mag. Rhea med 9.5 mag., Tethys
med 10.0 og Dione med 10.2 mag., skulle det også være mulig å se med et middels stort amatørteleskop.
Mimas og Enceladus er svakere og befinner seg også nær Saturn, så de krever kraftig utstyr. Mer
overkommelig er Iapetus med 10.9 mag. og som befinner seg lengst ut av de større månene til Saturn.
Posisjonen til månene finnes i Sky & Telescope, eller de som har, kan bruke SkyMap Pro.
Uranus og Neptun står meget lavt i sør og sørvest på kvelden nå i høst. De befinner seg begge i stjernebildet
Capricornus (Steinbukken) som vist på figurene på neste side. Med en lysstyrke på 5.7-5.8
mag., er Uranus lett synlig i prismekikkert, mens Neptun er noe vanskeligere med lysstyrke 7.8-7.9
mag. Observasjonene vanskeliggjøres av at planetene er så nær horisonten. Legg også merke til flere
fine kulehoper i området (bl.a. M2, M30 og M75).