1-2012 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening
1-2012 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening
1-2012 ARTILLERI - TIDSSKRIFT - Artilleriets offisersforening
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Artillerimerket - kommentar<br />
Vi har oppnådd 1,5 av 2 mulige poeng<br />
– All grunn til å være fornøyd.<br />
Det er litt underlig dette med merker<br />
i Forsvaret. Alle nasjoner har jo til<br />
alle tider hegnet om sine flagg og faner<br />
– dette og militære merker har alltid<br />
vært høyt verdsatte symboler for å<br />
etablere og vedlikeholde identitet, og<br />
ikke minst bevare tradisjoner, selv-<br />
respekt og stolthet blant krigsmenn.<br />
Slik er det også hos oss, men det litt<br />
underlige om vi kan si det slik, er at<br />
det hos oss synes å være liten sentralstyring<br />
på dette området. Men er det<br />
egentlig så galt at det fortoner seg<br />
slik? Det er vel tvert imot en fordel<br />
når alt kommer til alt? La oss først gå<br />
litt tilbake i tid, før vi så ser på fordelene<br />
dette medfører for oss som soldater,<br />
artillerister og artillerivenner.<br />
På 30-tallet var Forsvaret allerede på<br />
vei nedoverbakke, og det var i en periode<br />
da nedbyggingen hadde kommet<br />
svært langt at <strong>Artilleriets</strong> <strong>offisersforening</strong><br />
tok fram Artillerimerket.<br />
Merket ble fremmet og deretter godkjent<br />
av Kommanderende General<br />
03.02.1936 med tilhørende statutter<br />
for bruk: Bl.a har alle artillerister rett<br />
til å bære merket etter endt tjeneste-<br />
22 Norsk Artilleritidsskrift<br />
Av Jan Petter Huseby, formann AOF<br />
gjøring, noe som for øvrig fortsatt er<br />
tradisjon ifm at merket bl.a brukes av<br />
artillerivenner i alle aldre som blazermerke<br />
og som merke på mørk dress i<br />
området venstre brystlomme/hjertehøyde.<br />
Det var altså ikke verken<br />
departement eller Forsvarets øverste<br />
ledelse som tok fram Artillerimerket<br />
eller for den saks skyld det samtidige<br />
våpenmerket som Ingeniørvåpenet<br />
fikk før krigen: Det var det nedre og<br />
midtre skikt av offiserer og “gutta på<br />
gølvet” som gjorde dette: Personell<br />
som hadde sin bakgrunn i de aktuelle<br />
våpen og som så med sorgtunge<br />
øyne på hvordan Forsvaret ble bygget<br />
ned til et svært lavt nivå. For å<br />
bidra med sitt i en vanskelig tid tok<br />
man altså fram merket for å søke å<br />
bevare tradisjoner som var viktige<br />
for dem.<br />
Artillerimerket har siden vært brukt<br />
som våpenmerke for artilleristene,<br />
og nærmest vært som en far for oss<br />
alle når det gjelder identitet. Våpenmerket<br />
har alltid ligget i bunnen som<br />
merkenes merke i våpenet, markert<br />
på bygningsvegger, på inngangsporter,<br />
portaler, på crester i messa, på<br />
artilleri-servise, som bilder og utsmyk