SINTEF Rapport Friluftsliv og helse - desember 2009 - Friluftslivets ...

3 Definisjon, mål, begrep og teorigrunnlag for friluftsliv
Kapittelet omhandler definisjon, mål og begrep som er sentrale for friluftsliv samt kort om
teorigrunnlag for friluftsliv.
3.1 Definisjon av friluftsliv
I St.meld. nr. 40 (1986-87) (1) uttrykkes den offisielle definisjon av friluftsliv slik: ”Friluftsliv er
opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. St.
meld. nr. 39 (2000-2001) (2) bekrefter gjeldende definisjon. Definisjonen dekker forvaltningens
behov for å avgrense friluftslivsfenomenet i henhold til politiske og forvaltningsmessige oppgaver
for friluftsliv. Imidlertid var miljøverndepartementets definisjon omstridt da den ble vedtatt.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) betraktet definisjonen som snever og for verdiladet til å
kunne danne grunnlaget for deres forskning. De benytter derfor en verdinøytral definisjon som er
følgende: ”Friluftsliv er fritidsbruk av natur” (3).
Fysiske effekter
De fleste friluftslivsaktiviteter innebærer fysisk aktivitet, til tross for at ikke forbedring av fysisk
form er målet med aktiviteten. Fysisk aktivitet er ikke nødvendigvis knyttet til naturopplevelser,
men ofte gjerne til f. eks. innendørs/baneaktiviteter. Imidlertid er det rimelig å anta at fysisk
aktivitet i natur med variasjon i underlag og hindre osv. kan gi ytterligere fordeler. Her kommer
også effekter av naturopplevelse, dagslys, stillhet, ro og frisk luft inn og som eventuelt kan
forsterke virkningen (4).
3.2 Nasjonale mål for friluftsliv
Nasjonale mål for friluftsliv er uttrykt i Stortingsmelding nr. 8 (1999-2000) ”Rikets miljøtilstand”
(5) der det ble definert resultatmål for friluftsliv. I senere utgaver av stortingsmeldingene
”Regjeringens miljøpolitikk og Rikets miljøtilstand” er disse resultatmålene ført videre i St. meld.
nr. 24 (2000-2001) (6), nr. 25 (2002-2003) (7), nr. 21 (2004-2005) (8) og nr. 26 (2006-2007) (9)
og i St. meld. nr. 39 ”Friluftsliv”(2).
De nasjonale målene består av ett strategisk mål og fire nasjonale resultatmål.
Det strategiske målet er:
Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og
miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og naturen for øvrig
De nasjonale resultatmål er følgende:
Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen
Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv
Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og
høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares
5