9. APRIL 1940 FEMTEKOLLONNENES - Grunnlovens-vektere
9. APRIL 1940 FEMTEKOLLONNENES - Grunnlovens-vektere
9. APRIL 1940 FEMTEKOLLONNENES - Grunnlovens-vektere
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
162<br />
Og denne konklusjon sknl aldri utfordres cN noen begjæring om<br />
gjenopptagelse " 6<br />
Nye spørsmål<br />
Hvorfor gikk politiet så sterkt inn for å føre bevis mot Liland, på samme tid<br />
som de unnlot å etterforske Stepper'n? Johan Hermann wessel peker på nytteaspektet.<br />
Liland var blitt innbrakt og satt i fullearrest utallige ganger. steppecn<br />
lettet arbeidet for politiet. Han sparte samfunnet for sosialutgifter. gan-nkk<br />
fritt utvikie sine abnorme titbøyetighetet.<br />
stepper'n var tlrster, han hadde samarbeidet med politiet helt fra 1950årene.<br />
Det er lite sannsynlig at politiet ville ta den ulempe som lå i å skape et<br />
"justismord" for L ivareta en tyster eller for å kvitte seg med noen alkoholikere.<br />
Det må ligge mer betydningsfulle ting bak, noe som kunne gi Stepper.n makt<br />
og krav på bes$'ttelse.<br />
Helt fra 1950-årene hadde vi mer enn tusen unge aktive menn tilsluttet Stay,<br />
Behind. De drev kamptrening. De rærte å slå ned og drepe hurtig og effektivt.<br />
De satt på hemmelige sensitive opplysninger som fo. "nhu". pris ikke måtte<br />
komme ut. Stay-behind medlemmer ble ganske sikkert beslclttet i likhet med<br />
lndre mektige personer i makthierarkiet, som jeg har beskrevet i tidligere.<br />
kapitter"<br />
Tilhørfte Stepper'n Sfay Behind?<br />
Hadde Liland og Strømsæther et uoppgjort mellomværende fra krigens dagerl<br />
strømsæther var kjent for at han kjørte flyktninger til sveriskegrensen åed<br />
polifibil.<br />
Liland tilhørte en nazifamilie som kunne skape frykt i flykningkretser<br />
bare ved sitt nærvær. Fiendskapet mellom disse grupper gikk ove alle gr"nr"r.<br />
Riksadvokat Dorenfelt<br />
som leder av påtalemyndigheten var Riksadvokat Dorenfelt ansvarlig for<br />
Liland-saken. Hvis han skulle bli tvunget til å ta standpunkt til Ekroths-parets<br />
dokumentasjoner ville han sannsynligvis bli fvunget til å gjenoppta saken.. ved<br />
å utvise Ekroth fra landet satte Dorenfelt en stopper for hans virksomhet Norge,<br />
men selvfølgelig ikke for hva Ekroth ville foreta seg i sverige. Dorenfeidt<br />
skrev 6. apdl 1972, til sin svenske kollega og venn, Holger Romander og<br />
gjorde ham oppmerksom på at den svenske statsborger han hadde utvist fra<br />
Norge hadde planer om å utgi en bok om Liland-saken. Dorenfelt ba den<br />
svenske riksadvokaten undersøke om boken kunne inneholde noe<br />
straffbart.zDorenfeldt hadde en tilsynelatende passiv rolle i Liland-saken. I<br />
Torgersen-saken<br />
det kan ha vært I<br />
Liland-saken og<br />
mønster. Dorenf<br />
begge saker. Det<br />
som tilhører vår<br />
som kan ta dr<br />
gjenopptagelse r<br />
justismord og få<br />
Kilder:<br />
: Tore Sat<br />
Oslo, 19<br />
: Sten Elc<br />
.: Lars Tor<br />
+ Sten Eki<br />
i Frode Sr<br />
t Aftenpo,<br />
- Magnus<br />
r Oppll,sr<br />
Moss. S
Change language