"Med hjerte for Afrika" - artikkel i Reiselyst. - Haydom

Recommendations

Info

Strikkeglad? Mer informasjon og oppskrifter til bl.a. kuvøser nner du på www.facebook. com/StrikkForLivet Ferdigstrikket? Send til Rebekka Sørord, Pb 2004, Grünerløkka 0505 Oslo stå på når vi ser hvor mye gode kreer det er der ute, sier jentene og forteller at de får mange tilbakemeldinger fra folk som uttrykker takknemlighet for at de får bidra. Eller som en dame skrev: – Nå slipper jeg å strikke for bare å rekke opp igjen. NUSSELIG STRIKK TIL AFRIKA: – Heldigvis kan vi ikke strikke selv, smiler Rebekka Sørord (t.v.) og Karianne Ulseth. For da hadde neppe Strikk For Livet-aksjonen blitt født. TA DET VIDERE. Jentene er helt overveldet over hvor lett så mange lar seg engasjere. Og hvor forseggjort det som leveres er. – Bildet av babyene i Haydom, som har blitt delt på Facebook, går rett i hjertet på folk. Det, i tillegg til at vi har truet en strikkebølge, er en viktig årsak til entusiasmen, mener jentene. – Dessuten er prosjektet veldig konkret. Her er det ingen penger som kan forsvinne. Dette er raggsokker og luer som vi bringer til brukeren, sier sykepleierne. Nå jakter de sponsorer til å kunne frakte en container med strikketøy. Sykepleierne oppfordrer alle strikkeglade til bare å fortsette. – Det har vært fokus på de premature barna, men sykehuset trenger varme klær også til andre nyfødte og større foreldreløse barn som bor der. Det vi skal ta med oss i januar må vi ha hos oss innen nyttår. Men det er ere sykehus og ere barn der ute i verden som trenger gode strikkeplagg. For Strikk For Livet skal leve videre. FØDT TIL LYKKE. Mens sykepleierne plutselig og helt uplanlagt sto med en stor aksjon og mange gode bidrag mellom hendene, brukte guttene bak bistandsorganisasjonen Buddies for Africa mye tid på å planlegge og tenke hvordan de skulle gå frem med sitt prosjekt. Men utgangspunktet var enkelt: En samtale om hvilken lykke det er å være født i Norge. – Det er jo det landet i verden hvor vi jobber minst i forhold til hva vi tjener og hva vi har. Med så store ressurser mener vi at vi har et ansvar for å bidra med et eller annet utenfor vår egen sfære, forteller Eirik Monsen. Sammen med tre andre kompiser, som alle er økonomer, skapte juristen konseptet Buddies for Africa (BFA). – Alle hadde vært i Afrika før, og det høres klisjéaktig ut, men det var der vi hadde Vi har et ansvar for å bidra utenfor vår egen sfære VELKOMST: Kameratgjengen fra Bergen har blant annet sørget for store bidrag til skolebygging i Kongo, og ble møtt med sang og dans da de var nedover. F.v. Conrad Myntevik, Kristian David Elgen, Tor Magne Kommedal fra samarbeidspartner PYM, Eirik Monsen og Hans Olav Hellerud. hjertet vårt, sier Eirik, som er styreleder og prosjekt- og eventansvarlig for BFA. Etter at ideen var sådd, brukte guttene nærmere to år på planlegging, før prosjektet begynte å spire. – Vi brukte mye tid på å tenke igjennom hva er det vi vil, hva er målet vårt og hvordan skal vi fremstå, forteller Eirik. De første hundre tusenlappene ble samlet fra egne lommer, og fra familie og venner som bare måtte tro på at guttene visste hva de drev med. Resultatet er blitt en ren funding-organisasjon, som samler inn penger til prosjekter som ulike samarbeidspartnere i Afrika gjennomfører. Pengene går i sin helhet til prosjektene, som er pålagt å jevnlig sende kvitteringer og rapporteringer. – I motsetning til store hjelpeorganisasjoner kan vi gi giverne ganske konkrete tilbakemeldinger om hva pengene de har gitt går til. På dette viset får de et visst eierskap til prosjektene de støtter, og de får tilbakemeldinger på at det de gir faktisk betyr noe. NEDERST PÅ STIGEN. De har også brukt mye tid på å nne partnerne som kunne bruke pengene på best mulig måte. Pinse- Nysgjerrig på «Buddies for Africa?» Se www.buddiesforafrica.no vennenes ytremisjon (PYM) ble den første samarbeidspartneren, og bygging av et sykehus i Kaziba i Den Demokratiske Republikken Kongo, ble første oppgave. – Buddies for Africa bidrar med åtte prosent av driskostnadene, som lønn til ansatte, insulin og medisiner her, forteller Eirik. Senere har kameratene fra Bergen sørget for penger til å bygge to skoler i Kongo, som favner 800 barn til sammen. Nå satser de på å hjelpe barn av tidligere jentesoldater. – Enten de har blitt rekruttert relativt frivillig eller kidnappet og tatt med makt, opplever de aller este jenter involvert i væpnede grupper å bli voldtatt. Og barn som er født av tidligere jentesoldater er de aller nederste på rangstigen i Kongo. Vi har forpliktet oss til å gi seksårig skolegang til 200 av disse barna, forteller Eirik. Bygging av brønner og skoler i Sør-Sudan er det nyeste prosjektet. FRIVILLIG AFRIKA –Vi har krav til at prosjektene vi støtter gjennomføres, og at vi får kvitteringer på hva pengene brukes til. Men vi ønsker at det skal skje på deres premisser. De har bedre forutsetninger for å vurdere tidsestimat, byggematerialer og lignende. FASTE GIVERE. – Organisasjonen baserer seg først og fremst på bidrag fra fastgivere. – Vi sier ikke nei takk til enkeltbeløp heller, men det er nødvendig å vite hvor mye penger vi til en hver tid har å bidra med, sier Eirik. Per i dag har BFA om lag 150 fastgivere, og organisasjonen har så langt sendt 1 million kroner til Afrika. – Vår første målsetting er 1 million kroner i året. Vi må vokse i riktig tempo, det må ikke bli så stort at vi ikke kan håndtere det. – Tre økonomer og en jurist – dere fremstår ikke som typiske idealister? – Vi er i alle fall systematiske, strukturerte 66 REISELYST AFRIKA 03|2012 REISELYST AFRIKA 03|2012 67
SATSER PÅ UTDANNING: Mari Maurstad og Zulufadder fokuserer nå på å gi barna i Zululand barnehage- og skolegang. Skuespilleren reiser selv ned så ofte hun kan for å hilse på barna hun er blitt så glad i. og dobbeltsjekker at vi ikke har glemt noe. Samtidig som man bør ha guts og være litt gründertype for å gjennomføre dette, mener Eirik. De re kompisene har fått med seg ere på laget som på frivillig basis driver organisasjonen. Jobben utgjør til sammen utgjør omtrent et årsverk. – Hvor er Buddies for Africa om 5-10 år? – Jeg håper vi er en anerkjent bistandsaktør på markedet, med mange engasjerte folk med mye ulik kompetanse, til å jobbe mot ulike områder, ere steder i Afrika. Det er viktig å drømme stort, men vi vet at vi er fullstendig avhengig av våre givere. SKJEBNEN RÅDER. Skuespiller Mari Maurstad har de siste årene brukt det meste av sin fritid på prosjektet Zulufadder, som hun ganske spontant startet etter et besøk til Sør-Afrika i 2004. – Jeg har vært og er heldig. Alle brikkene faller på plass. Når prosjektet trenger noen, er det plutselig rett folk på rett plass. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det aks eller si at 68 REISELYST AFRIKA 03|2012 skjebnen råder litt for oss, forteller Mari. – Nå har jeg for eksempel en norsk dame der nede som har giet seg med en zulu. Uten henne hadde det vært mye vanskeligere, forteller hun. FORELDRELØSE. Skuespilleren reiste på en luksusferie til Sør-Afrika i 2004. Hun ble overtalt av en svensk fotograf til å bli med for å se den siden av landet safariturister på førsteklasse vanligvis ikke ser. Slik ble hun med til en fattig zululandsby. Zululand er en provins i Sør-Afrika hvor svært mange er foreldreløse på grunn av aids. Maurstad og hennes reisefølge kk se en verden som var så langt fra paraplydrinker og personlige butlere man kan komme. Dusinvis av unger bodde sammen i små hytter hos slektninger og naboer, oe passet på av den eldre generasjon. – Da jeg så hvordan den ene av de eldre kvinnene, Aurelia, brukte sin pensjon til å lage store suppegryter til barna slik at de skulle få litt mat, tenkte jeg at jeg var nødt til å gjøre noe, forteller Mari. Resultatet av den lille avstikkeren fra safarituren i Sør-Afrika for åtte år siden ble etter hvert hennes veldedighetsorganisasjon Zulufadder. Først rekrutterte hun et knippe venner til å bli faddere for utvalgte barn i området hun selv hadde besøkt, men antallet steg raskt. – Nå har vi omtrent 1000 fadderbarn. Det er en håndterlig mengde, sier Mari som synes det er viktig at fadderne får tilbakemeldinger på hva som skjer med pengene de gir til barna. I tillegg nansierer prosjektet noe hus- og skolebygging. – Først fokuserte vi på å sjekke forholdene i hjemmet til de foreldreløse barna, og sørge for at de kk mat. Mange er underernærte og sykdommer som tuberkulose er et problem. Vi har også hjulpet bestemødre med å komme seg til byen for å få id-papirer og dermed den pensjonen de har krav på, forteller skuespilleren. Nå som de aller mest grunnleggende behovet er dekket for fadderbarna er fokuset yttet over på utdanning. – Vi har nå en skole med topp lærere og to barnehager som forbereder barn på å klare seg i første klasse, forteller Mari, som vil være opptatt av skolegang for barna også fremover. – Det handler om å løe opp menneskene. Men man må ikke gape for høyt, men ta ting i riktig tempo slik at man ikke mister motet, mener Mari. Det er givende å se at en kan gjøre en stor forskjell for noen, uten den store administrasjonen, sier Mari som i gjennomsnitt bruker en til to timer per dag på Afrika-prosjektet. Nå før jul blir det tradisjonen tro ekstra mye å gjøre med gaver til Zulufadderprosjektet, men det gleder Mari seg til selv om hun spiller opp til to forestillinger om dagen i Nationaltheatrets Kardemommeby-oppsetning. – Det er nt å vise at Tante Soe har en myk side også, ler Mari. Vil du vite mer om Zulufadder? Se www.zulufadder.no
Page 1: Med hjerte for AFRIKA De har lagt h

"Med hjerte for Afrika" - artikkel i Reiselyst. - Haydom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?