Les portrettintervju med Erik i Glåmdalen (PDF) - Bertrand

16
‡
MOTTO: Grenser er til for å sprenges, slik det tydelig kommer
fram av skiltet i hjørnet på ett av kontorene til Erik Bertrand
Larssen.
OPPTATT: Timeplanen til Erik Bertrand Larssen er mer
tettpakket enn de fleste sin. Han har ikke unnet seg ordentlig
ferie på seks år.
FORBILDE: Apple-gründer Steve Jobs er en av personene
Erik Bertrand Larssen ser opp til. Nå vil han satse internasjonalt,
både som forfatter og mentaltrener.
SPONSET: Kaffegiganten Wayne´s Coffee mener det er
verdt å vise seg fram hos Bertrand AS, og og sponser kafferommet
i selskapets lokaler.
G+ LØRDAG
Akkurat som blazeren og skjorta han har på seg denne
jobbdagen i Oslo.
Eriks kamp
Men ingen skal anklage Erik Bertrand Larssen for å ikke
ha fått sølet til tøyet på veien til stjernestatus. Karrieren
har gått fra befalsskole, via fallskjermjegerutdanning og
en rekke tøffe utenlandsoppdrag i militæret, til studier i
siviløkonomi og tunge jobber i næringslivet.
Underveis har Erik Bertrand Larssen trosset alle odds
mer enn én gang. Som da han luftet tankene om å komme
inn på befalsskolen til ungdomskameratene. «Dette kommer
du aldri til å klare, Erik. Du som er så puslete», lød
svarene. Bertrand Larssen veide fortsatt bare 70 kilo, men
«den lille pingla» kompenserte for manglende fysikk med
en enorm viljestyrke.
– Jeg hadde opparbeidet meg en voldsom vilje til å gjøre
noe tøft. Derfor var det en voldsom seier for meg da jeg
kom inn på befalsskolen i 1992. For meg var det et vendepunkt
i livet. Jeg begynte å vokse.
Fallskjermjegeropptaket tre år senere: Bertrand prøvde
sitt beste, men lyktes ikke. Han ble rangert som nummer
tre, militæret tok bare inn to. «Jeg kommer tilbake neste
år», sa Erik Bertrand Larssen til nåværende forsvarssjef
Harald Sunde. «Ingen gidder å prøve dette to ganger»,
svarte Sunde, den gangen som offiser på oppstillingsplass i
1994. Året etter var Erik Bertrand Larssen tilbake sterkere
enn noensinne. Som eneste av 1700 søkere ble han tatt opp
på fallskjermjegerutdannelsen.
– Det var en viktig milepæl. Jeg så på det som det ultimate
den gangen. Fra jeg var ti år hadde det vært viktig for
meg.
Drømmen fra det traumatiske øyeblikket på et gutterom
i Våler så ut til å gå i oppfyllelse.
Den store nedturen
Men selv for en mann som beviste at han kan gå gjennom
vegger, kan livets brutale tilfeldigheter overvelde. I 1995
ble Erik Bertrand utsatt for en bilulykke som holdt på å ta
knekken på jernmannen.
– De neste dagene trodde jeg at hodepinen og den
vonde nakken raskt skulle bli bedre, og at jeg kunne fortsette
jobben min og utdannelsen for å bli fallskjermjeger
ved Hærens jegerskole. Jeg tok feil. Det første året etter
ulykken skulle bli det tøffeste året i livet mitt. Smertene
slapp ikke taket, de var med meg hver dag, døgnet rundt.
Jeg måtte blant annet droppe mange av øvelsene det siste
halvåret av utdannelsen. Heldigvis ble jeg godkjent som
fallskjermjeger – men ikke slik jeg ønsket.
– Det er min store nedtur i livet. Men samtidig er det
en gave. Jeg vet en del om å ha det tøft, utfordrende,
vanskelig. Som mental trener er det viktig å ha kjent på
ytterpunktene i livet. Så i dag er jeg takknemlig for at jeg
har hatt det tungt. Det å leve for meg, er å kjenne på kontrastene.
Ikke være redd for å føle på det tunge, men gå
for det fantastiske. Spennet i følelser er verdt å kjempe for,
erkjenner Erik Bertrand Larssen.
Utholdenhet og jernvilje
Kunsten å være tålmodig har han tatt med seg som en
hjørnestein i sitt virke som mentaltrener. Erik Bertrand
Larssen tar seg god tid til å bli kjent med kundene sine.
– Jeg tror ikke på noen quick fix eller raske svar, forklarer
han og brygger opp en kaffekopp i det fancy møterommet
som er sponset av kaffegiganten Wayne´s Coffee.
Sterkt redusert i konsentrasjonsevnen etter bilulykken,
skulle Erik Bertrand Larssen ta siviløkonomi ved Norges
Handelshøyskole. Det var tungt. Han brukte 11 år. Mye
av tiden vandrende gatelangs i Bergen fordi det døyvet
smertene. Klarte bare å lese en time eller to av gangen. Det
tok 11 år å bli ferdig studert. Men Erik Bertrand Larssen ga
aldri opp.
Klinten og hveten
– Enten kunne jeg bli trist, lei meg og bitter. Alternativet
var å tenke: hva skal likevel til for å oppnå min drøm? En
må bare kjempe videre, aldri gi seg. Du ser det i idrett, politikk,
næringsliv og musikk: De som har evnen til å jobbe
dedikert over tid er de som lykkes. Og det viktige er å definere
selv hva som er lykke for deg.
– Hva er suksessoppskriften til Erik Bertrand Larssen?
– Du må jobbe hardt, tørre å få feedback og ha tålmodighet
for å nå målene dine, svarer Bertrand Larssen
kontant, slenger inn et sitat fra tidligere nevnte Benjamin
Franklin om at «Hemmeligheten bak suksess er hardt arbeid,
og det er hemmeligheten», og fortsetter:
Lørdag 13. april 2013
PÅ LAG: Det er ikke mange Petter Northug lytter til for å bli råere me
– Hvis en finansmann jobber to timer lenger enn en
annen hver dag, blir det 14 timer ekstra i uka og 728 timer
mer i året. Enten du spiller fiolin eller går på ski, er det
grovt sett rundt 10.000 timer med dedikert og veiledet trening
som skal til for at du skal nå potensialet ditt. Det de
beste finansfolka eller idrettsutøvere som Petter Northug
og Bjørn Dæhlie er råe på, ligger i å evnen til å ta mer
riktige valg i hverdagen. Det er sjelden at jeg tilfører ny
kunnskap til kundene mine, men hvordan evner de beste
å ta flere av de riktige valgene? Det er nesten banalt. Vi
vet jo hva som skal til: Mat, trening, søvn og struktur. Men
hvordan klarer de det?
– De fleste vil ikke orke å være med på løpet. Det er
nettopp de siste bakkene som skiller klinten fra hveten.
Omstridt
I fjor gjorde Erik Bertrand Larssen seg bemerket med å
uttale at idrettsutøvere som vil noe, bør sette utdanningen
på vent.
– Jeg synes at ordet talent bare kan strykes. Jo, noen
forutsetninger må være på plass, men en femåring som er
god med ballen i beina er ikke nødvendigvis noe naturtalent.
En brasiliansk 15-åring har gjerne hatt ti ganger flere
touch på kula enn en norsk jevnaldrende. Det er klart at
en får bedre teknikk da. Talent er bare tull. Alt er egentlig
trening.