Telenor tar gull i etikk s. 4 Telegolf, et spill for spreke pensjonister? s ...

Refleksjoner (- eller før og nå)
Ved Tor Eliassen
Som oppvokst på en telestasjon nordpå ble det til at jeg, ved siden
av skolen, fikk ekstrajobb som telegrafbud i juletrafikken, sommerferier
og søndagsvakter. Syklet eller gikk med telegrammer til
forretninger, kontorer og privatadresser rundt i byen og den nære
omegn. Det ble noen kilomenter i løpet av en vakt. I juletrafikken
ble det spesielt lange dager, men så vanket det også noen julekaker,
appelsiner eller litt konfekt hos enkelte.
I dag skrives ”telegrammene” som email på PC’en, og det som var
telegrafbudenes jobb skjer nå ved å trykke på ”Send”-knappen. Vi
sprang også med budsendelser til folk uten telefon. De ble bedt
om å melde seg for telefonsamtale, enten ved å komme til telegraf-
stasjonen eller til nærmeste nabo som hadde telefon. I dag har
omtrent alle mobiltelefon, og når de ikke svarer, går ”budsendelsen”
rett i mobilsvareren.
I min hjemby var det på 50-tallet smått med fjernsamband. Jeg
husker at forretninger og kontorer bestilte sine rikssamtaler til
Trondheim eller Oslo tidlig om morgenen, for å sikre seg at den
slapp gjennom før arbeidsdagen var omme.
Som ung saksbehandler i Teledirektoratet ble jeg tildelt egen skrivemaskin
(Olympia). Det var nesten ikke mulig å skifte fargebånd
uten å grise seg til. Skrivefeil måtte rettes med blekkviskelær, - det
ble ikke alltid så pent. Kopiering foregikk med blåpapir. Ved større
produksjoner var det stensilmaskin, - skrivefeil ble fikset med hvit
lakk. Også det var noe klin.
I dag skrives alt på PC. Rettinger gjøres ved hjelp av ”Delete”-knappen,
og antall kopier skjer ved å velge et antall på utskriftsskjemaet.
Tidlig på 90-tallet, kanskje tidligere, snakket noen om ”det papirløse
kontor”. Dette ble gjentatt da vi flyttet til Fornebu. - Vi har aldri brukt
så mye skrivepapir som nå til dags!
På 70-tallet kom overhead-prosjektoren, plastikk-foilene og tusjpennene.
Det var mye arbeid og ble ikke alltid så pent. I dag fikser vi
powerpoint-foiler på en-to-tre på PC-en. Foilene/bildene kan vises
på elektroniske tavler eller sendes hvor som helst med et par klikk.
I Teledirektoratet hadde vi journaltjeneste som sørget for at brev og
dokumenter ble dirigert til rette saksbehandlende enhet, og sjefen
der utpekte saksbehandler. Svar og utredninger ble sendt via sjefen
til andre enheter som ble bedt om uttalelse. Konsepter kom ofte
tilbake med språklige forbedringer (med rødt) og mange kommentarer
i margen og innimellom teksten. Deretter ble konseptet renskrevet
og sendt ut via journalen, samtidig som brevet ble arkivert
på behørig måte.
I dag går kommunikasjonen på email direkte mellom enkeltpersoner,
oftest uten at sjefer blir innblandet, og språket i mailene, for ikke
å snakke om SMS-språket, er langt fra det vi lærte i Teledirektoratet.
Det meste av dette blir aldri arkivert, men befinner seg gjerne i
egen mail-utkurv, helt til den går full og gamle mail må slettes for å
få systemet i gang igjen.
Den gang kunne publikum ringe til en person i Telegrafverket. I dag
møter vi en stemme som sier; ”Vi har for tiden stor trafikk, vennligst
vent” eller vi får anledning til å taste 1, 2, 3, 4 eller ørten, før vi havner
i ”det store svarte hullet” og må begynne på nytt.
Joda, det går da framover, --- eller?
13