Moss bys historie - Moss Historielag

More documents

Recommendations

Info

69 Vassbygda har vært den vanlige betegnelsen på fastlandsdelen av nåværende Moss kommune siden middelalderen. Først i vårt århundre har den gått ut av bruk som betegnelse på dette området. BEFOLKNINGSVEKST OG BOSETNINGSUTVIDELSE I det lengste forsøkte man å holde tvistemålene utenfor tinget, og så langt det var mulig, ble samfunnets dom praktisert gjennom de private rettsavgjørelsene. I løpet av høymiddelalderen ble imidlertid den private domstolen skjøvet helt til side. Den kom under offentlig kontroll, avga myndighet til tinget, og ut på 1300-tallet var domen helt og holdent blitt en del av det offentlige rettsapparatet 19 De lokale tingene var allting. Her møtte bondealmuen frem med sine klagemål, og her fikk de dem avgjort. Opprinnelig var det hele tingalmuen som avsa dommene, men på dette området skjedde det en forandring da domen ble introdusert på tinget. Det skjedde gradvis. Til å begynne med var det bare i spesielle saker at dette utvalget på seks eller tolv menn skulle dømme, men etter hvert ble det vanlig praksis i nær sagt alle saker. Det var typisk for utviklingen at det var sysselmannen, kongens fremste representant i distriktene, som utpekte medlemmene i dåmen. Den fikk dessuten en ny betegnelse og ble heretter ikke lenger kalt dom, men lagrette. Bygdeting og fjerdingsting I hver bygd var det et sentralt bygdeting. Det området som Moss kommune omfatter, hadde neppe eget bygdeting i middelalderen. Som tidligere var de områdene som nå omfattes av Moss og Rygge kommuner en enhet med felles bygdeting. Sannsynligvis var det ikke noe fast sted hvor dette tinget ble avholdt, men det er naturlig å tenke seg at det møtte på et sentralt sted. Og da peker det gamle bygdesenteret rundt Rygge kirke seg naturlig ut. Ved siden av dette bygdetinget var det også ting for mindre områder, bl.a. de såkalte fjerdingstingene med fjerdingen som rettsområde. Nåværende Moss og Rygge kommuner var antageligvis delt inn i seks fjerdinger. Skal vi dømme etter fjerdingsinndelingen fra 1590-årene, tilhørte Mosse-området de to fjerdingene «Watz» og «Jellø». 20 Navnet «Watz» går senere igjen i betegnelsen Vassbygda, som ble brukt på områdene nordover til Kambo og østover langs Vansjø. Liksom for bygdetingene var tingordningen på fjerdingsnivå ganske løs. Man samlet seg der det var mest naturlig fra sak til sak. Det var lagretten og ikke selve tingstedet som var det viktigste og stabile elementet i systemet.
70 BEFOLKNINGSVEKST OG BOSETNINGSUTVIDELSE / 1372 utstedte kong Magnus Eriksson en befaling på Ås på Jeløy til bøndene i Vama skipreide. Nå som tidligere skulle de betale vår- og høstleidang til Mariakirken i Oslo. Tegning av Edmund Ree. Kongens menn: Sysselmann og lagmann Sysselmannen var kongens viktigste representant ute i distriktene. Han dukket opp i lovbestemmelser allerede i Magnus Erlingssons tid, men det var under kong Sverre at dette ombudet ble fast etablert. Landet ble delt inn i sysler med en sysselmann i hver, og sysselmannen tok over alle funksjoner som kongens tidligere lokale representanter, årmann og lendmann, hadde hatt. Mosse-området var en del av Borgarsyssel, og her som ellers i landet hadde sysselmannen tre hovedfunksjoner. Han var med i rettshåndhevingen, han hadde med militærforvaltningen å gjøre, og han krevde inn kongens skatter. Etterhvert fikk sysselmannen bruk for medhjelpere. De ble kalt lensmenn og ble valgt ut blant gode bønder. Sannsynligvis var det en lensmann i hvert prestegjeld eller hvert skipreide, og der var han sysselmannens lokale stedfortreder i
Page 1 and 2:
LeifTAndressen Moss bys historie 'F
Page 3 and 4:
u
Page 5 and 6:
Tekst til forsats: Ladestedet Moss
Page 7 and 8:
Grafisk utforming, kart og diagramm
Page 9 and 10:
minus Erik Nilsen og Rino Thorne, s
Page 11 and 12:
Jeg håper dette første bind av ve
Page 13 and 14:
Bosetningen blir utvidet (Vikingtid
Page 15 and 16:
KAPITTEL 9. MOSS LANDSOGN PÅ 1600-
Page 17 and 18:
10 Landet frir seg fra is og snø.
Page 19 and 20:
12 LANDSKAP, FJELLGRUNN OG JORDBUNN
Page 21 and 22:
FJELLGRUNNEN I MOSS • f Ringeriks
Page 23 and 24:
16 LANDSKAP, FJELLGRUNN OG JORDBUNN
Page 25 and 26: 18 Innsynkningen av Jeløy i permti
Page 27 and 28: 20 LANDSKAP, FJELLGRUNN OG JORDBUNN
Page 29 and 30: MOSS FOR 8000 AR SIDEN • Fangstbo
Page 31 and 32: 24 FRA JEGER OG FISKER TIL BONDE Fl
Page 33 and 34: REGISTRERTE STEINALDERBOPLASSER I M
Page 35 and 36: 28 FRA JEGER OG FISKER TIL BONDE Re
Page 37 and 38: 30 FRA JEGER OG FISKER TIL BONDE Sk
Page 39 and 40: 32 FRA JEGER OG FISKER TIL BONDE De
Page 41 and 42: GRAVRØYSER FRA BRONSEALDER I MOSS
Page 43 and 44: 36 FRA JEGER OG FISKER TIL BONDE ne
Page 45 and 46: 38 GÅRDENE VOKSER FREM I 1224 bekr
Page 47 and 48: 40 Den eldste kjente navneformen fo
Page 49 and 50: 42 GÅRDENE VOKSER FREM ble Reier u
Page 51 and 52: 44 GÅRDENE VOKSER FREM Fra 1277 kj
Page 53 and 54: 46 Vikingtidsgården Gashus. På 80
Page 55 and 56: 48 GÅRDENE VOKSER FREM seelva. Klo
Page 57 and 58: 50 GÅRDENE VOKSER FREM på 1000-ta
Page 59 and 60: 52 GÅRDENE VOKSER FREM I biskop Ey
Page 61 and 62: 54 Dette diplomet er fra 1224. Det
Page 63 and 64: BOSETNINGEN I MOSS CA. 1340 • Gå
Page 65 and 66: 58 BEFOLKNINGSVEKST OG BOSETNINGSUT
Page 69 and 70: Oppdelingen av jernaldergarden Tord
Page 75: 68 BEFOLKNINGSVEKST OG BOSETNINGSUT
Page 83 and 84: 76 Utdrag av en leidangslisle fra 1
Page 91 and 92: c_ m 3) Z > r- 3> X w H o en -i Eld
Page 93 and 94: 86 ØDETID Utdrag av listen over de
Page 95 and 96: 88 ØDETID Torbjømsrød på fastla
Page 97 and 98: Da Raet ble dannet og Vansjø ble d
Page 99 and 100: Tronvik på Jeløy. Gården ble ryd
Page 101 and 102: 90 ØDETID I høymiddelalderen var
Page 103 and 104: 92 ØDETID Pattemdtjernet har fått
Page 105 and 106: 94 ØDETID I senmiddelalderen var d
Page 107 and 108: r- O 3) I o •x Eldre steinalder Y
Page 109 and 110: 98 EN NY TID MED NYE NÆRINGER I 15
Page 111 and 112: 100 EN NY TID MED NYE NÆRINGER lig
Page 113 and 114: 102 EN NY TID MED NYE NÆRINGER sto
Page 115 and 116: 104 EN NY TID MED NYE NÆRINGER På
Page 117 and 118: •••Mi*»- Nøkkeland var en a
Page 119 and 120: Parti fra Kongeveien over Mosseskog
Page 121 and 122: 106 EN NY TID MED NYE NÆRINGER Uts
Page 123 and 124: 108 STYRE OG STELL PÅ LADESTEDET A
Page 125 and 126: 110 STYRE OG STELL PÅ LADESTEDET G
Page 127 and 128:
Eldre steinalder Yngre steinalder B
Page 129 and 130:
114 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS f
Page 131 and 132:
116 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS /
Page 133 and 134:
118 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS D
Page 135 and 136:
120 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS t
Page 137 and 138:
122 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS S
Page 139 and 140:
124 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS H
Page 141 and 142:
126 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS i
Page 143 and 144:
1 28 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS
Page 145 and 146:
130 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS P
Page 147 and 148:
132 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS t
Page 149 and 150:
134 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS m
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
138 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS S
Page 155 and 156:
140 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS M
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
144 DET NAVNKUNDIGE LADESTED MOSS F
Page 161 and 162:
I— D m 3 W -i O 31 H O Eldre stei
Page 163 and 164:
148 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET /
Page 165 and 166:
150 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET K
Page 167 and 168:
152 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET P
Page 169 and 170:
154 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET U
Page 171 and 172:
156 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET D
Page 173 and 174:
158 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET R
Page 175 and 176:
160 MOSS LANDSOGN PÅ 1600-TALLET J
Page 177 and 178:
162 Området ved Nes med Bjømåsen
Page 179 and 180:
z i> Io 3) en H O Eldre steinalder
Page 181 and 182:
166 ALLMUE OG ØVRIGHET Her ser wi
Page 183 and 184:
168 ALLMUE OG ØVRIGHET og forenkli
Page 185 and 186:
170 ALLMUE OG ØVRIGHET Dette er et
Page 187 and 188:
172 ALLMUE OG ØVRIGHET ken om søn
Page 189 and 190:
174 ALLMUE OG ØVRIGHET Fergestedet
Page 191 and 192:
176 ALLMUE OG ØVRIGHET En side fra
Page 193 and 194:
178 ALLMUE OG ØVRIGHET direktiver
Page 195 and 196:
180 ET LANDSTED LIK EN LITEN KJØPS
Page 197 and 198:
182 ET LANDSTED LIK EN LITEN KJØPS
Page 199 and 200:
Gårder som leverte hoggenlast for
Page 201 and 202:
LITTERATUR OG TRYKTE KILDER Agerhol
Page 203 and 204:
188 LITTERATUR OG TRYKTE KILDER TRY
Page 205 and 206:
190 LITTERATUR OG TRYKTE KILDER KAP
Page 207 and 208:
192 LITTERATUR OG TRYKTE KILDER 6.
Page 209 and 210:
194 Kirke 72-74,102,103,116,117 Kir
Page 211 and 212:
196 NAVNEREGISTER England 52, 102,
Page 213 and 214:
198 NAVNEREGISTER Orkerød 19,21,23
Page 215 and 216:
57*««* ff : . ff.M •' f «-Vi -
Page 217:
Dette er første bind i et trebinds
show all

Moss bys historie - Moss Historielag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?