Adobe Photoshop Elements - Föreningen Nordiska Pappershistoriker

More documents

Recommendations

Info

Parti fra Skien 1873 med Union bruk i midten. arbeidsprosesser under innfl ytelse av teknologien så forandret at det tradisjoneIIe begrepet " Skogsarbeider" fi kk et nytt innhold. Specielle norske forhold Uansett befinner norsk papirindustri seg i en situasjon som ikke atski ller seg synderli g fra den som er tilfelle i hele verden. Dertil kommer helt spesiell e norske forhold. Det er disse jeg her skal nevne, ikke minst med henbl ikk på den nordiske konferanse nå i Halden. I forhold til Sverige og Finland bet yr skogindustrien mindre i nasjonal sam· menheng. Likevei er den lokalt svaert viktig på 0stlandet og i Tmndelag, med andre ord i de str0k av landet der skogen hovedsaklig er. Her hadde vi tallrike bedrifter, og har stadig et p'" få , men ganske store, et resultat av sammCIlslåi ngen i senere år. Dertil kommer historien selv, som vi spesielt skal dvcle med. Norge den mektige stat i Norden Vi kan her ikke komme forbi de enkelte nasjonale historier. Norge var i h0ymiddelaideren den mektige stat i Norden, og tilsynelatende sund og vital. Så skjedde det på 1300-tallet et nasjonalt sammenbrudd s totalt at hele Statsorganismen gikk i oppl0sning. 4 Årsakene diskuterer vi stadig, og de griper langt utover den senere papiromveltning. "Vadstena-norsk" Vi noterer her hvorledes papiret kom sene re til Norge enn de andre nordiske s"'ter på slutten av 1300-tallet, og sa nnsynligvis fra området ved Vadstena. Det ga mmel norske skriftspråk var forlengst gått i oppl0sning, mens vi i 0st-Norge snakket et slags "Vadstena norsk", i virkelighcten et svensk-norsk blandingssprog. Så er det nettopp interessa nt å konstatere hvordan papiret samtidig kommer inn som en positiv og parallell faktor. En annen faktor som stiller norsk papirutvikling i en spesielI situasjon er danneisen av storgods, der skogen spil te en avgj0rende rolle. Vi hadde jo ikke, som i Danmark, saerlige muligheter til gods der en kunne legge tyngden på jord alene. Felles for disse godsene som var syren store, men få, var cierne 50111 kom hovedsaklig fra Danmark og d'lIlnet slekter som ble sittende i ärhundrer. Vi nevner her Aall, L0venskiold, Wedel, videre Ulrik Frederik Gylden- 10ve m ed senere grever, avl0st av Treschow. Kombinasjonen av store skoggods med fossekraft og gode havnemuligheter, la alt til rette for papir industrien, vel å I11crke i den senere periode. Det var jern og trelast som dom inerte fra 15- og 16-hundretall et. Papirindustrin kom sent till Norge Slik Haakon Fiskaa har fremhevet i sin bok om den eldre norske papirindustri , kom denne sent, den farste fra 1690-tallet. De var få og med begrensete ressurser. Det er en sa mmenhcng mellom nedleggelsen av jernverke ne som nettopp var knyttet til stor-godsene, ekspansjonen i treforedlingen og de nye papiroppfinnelsene som dannet et tyngdepunkt i den senere utvikling av papirproduksjonen. Omkring midten av forrige ärhundre var ettersp0rselen etter papir saerlig sterk. Så oppfant den tyske tekstilarbeider F. G. Keller metoden til ä lage et godt og rimelig papir ved å nytte trefiber, sli pt under tilf0rsel av vann. Denne nye oppfinnelse av tre, massepapiret krevde i sin tur tommcr-mengdcr av mindre dimensjoner inntil midten av 1800-tallet ble disse nyttet til å bren ne trekull i jernvcrkenc, sencrc blc oesten alle nedlagt her i landet. En dyptgripende teknologisk omstilling fant sted. I 1866 fikk Norge sitt fa rste trcsliperi, det var nettopp Bcntsc Brug. Her hadde man allcrcde i 1838, fått den forste papirmaskin i Norge, SOIll ble oppfunnet, 1799 av franskmannen Robert. Samtlige papirmoller ersatt 1875 1875 var samtlige papirlll011er her i landet erstattet av papirfabrikker. 11875 haddc vi fått vår f"rste celluloscfab ri kk
på Hafslund, og derved ble vi i stand til å produsere differensierte papirsorter. Fra da av utviklet ucforedlingsindustrien seg i raskt tempo. Papirhåndverket og den falgende industrielle produksjon danner et lengdesnitt i verdenshistoricn, i Ila!r sammcnh cng med trykke. riutvikling og faglitteratur. Så det er ingen tilfeldighet at tidsskriftene har s itt utspring i miljoet nettopp på 1600-tallol. Det er derfor en s3m menheng mellom a kende behov for papir, bedre utdannelse, og så igje n aviser, boker og tidsskrifter, en vekselvirkning som har preget vår samfunnsutvikl ing frem til idag. Grunnlaget ble her slik vi alierede har antydet ved de omdannelser som fant sted på 1700-tallet, fulgt av innovasjonen i forrige århundre. Slipevorksamheten ny gren De eldre metoder kunne imidlertid så langt fra dekke papirbehovet. Som en viktig faktor kommer en helt ny gren, nemlig slipevirksomheten. Den store ekspansjonen kom i 18lO-årene, og ble en avgjarende faktor i utvikIingen av norsk industri. For så vidt kan vi si at utviklingen av norsk trc masse· og papirindustri var begunstiget av så vel den teknologiske som de n politiske utvikling. Allerede i 1838, for Bentse Brug begynte med tremasscfabrikasjon, hadde bedriften fått sin fa rste papirmaskin, og i 1875 VM sa mtlige papirma ller avlast av papirfabrikker. Når denne omstill ing kunne foregå så uhyre raskt, skyldtes det nettopp overgangen fra kl uter til trcmassc, hva sterstcdelen av råstoff angikk. Forso kene ved Bentse Brug, utfart av Karl Me inich, ble hurtig fulgt opp med nye anlegg. 11 867 ble det således i forbindel se med Alvoens Papirfabrik an lagt et tresliperi i Sa:vareid ved Bergen. Sa mme år anla 0.1'. Wiig et slipe ri ved Båstad i Smålenene. I 1868 kom Bagaas Brug ved Akerselven, og fra 1870-årene av finner vi en lang rekke med slike bedrifter rundt om i I
Page 7: Kongemagt og Papir 2 Den danske kon
Page 10: perga m en t, bl rek pulver m .m .
Page 14 and 15: 14 FORENINGEN Nordiske Papirhistori
Page 16: ('IlfII 11\ \' U • Papper och mas

Adobe Photoshop Elements - Föreningen Nordiska Pappershistoriker

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?