Ontologibasert musikkmetadata - The CIDOC CRM

er det mulig ˚a spesifisere innholdet ytterligere ved bruk av kvalifikatorer innad i feltene. For
eksempel kan vi benytte kvalifikatoren email i kjernefeltet creator for ˚a angi epostadressen til
dokumentets forfatter.
title Ressursens tittel gitt av opphavsmann eller utgiver
creator Hovedansvarlig for ressursens intellektuelle innhold
subject Emner ressursen handler om eller beskriver
description Fritekstbeskrivelse av ressursens
publisher Ansvarlig instans for ˚a gjøre ressursen tilgjengelig
contributor Sekundære bidragsytere
date Dato ressursen ble gjort tilgjengelig i dette formatet
type Ressursens form eller sjanger
format Ressursens dataformat
identifier Tekststreng eller nummer som entydig identifiserer ressursen
source Identifiserer det verket som denne ressursen stammer fra
language Spr˚ak som er brukt i ressursen
relation Relasjonen denne ressursen har til andre ressurser
coverage Angivelser av geografiske eller tidsmessige avgrensninger
rights Referanse til en opphavsrettsformulering
Tabell 3.2: Kjernefelter i Dublin Core
Dublin Core kan i utgangspunktet benyttes p˚a alle typer ressurser, og er blitt godt mottatt i en
rekke fagmiljøer. P˚a grunn av sin begrensning i disponible felter vil imidlertid ikke Dublin Core
opptre like tilfredsstillende som en del andre mer komplekse metadataformater i alle sammen-
henger. Innenfor beskrivelse av musikk er Dublin Core blant annet benyttet ved indeksering og
katalogisering av kringkastingsmateriale ved skandinaviske radioarkiv og -nasjonalbibliotek [19].
3.4 XML
Extended Markup Language (XML) [20] er et metaspr˚ak som benyttes for beskrivelse av se-
mistrukturerte dokumenter. Formatet er enkelt i sin oppbygging, men samtidig fleksibelt og
har med tiden blitt svært utbredt. XML ble introdusert som en W3C 5 -anbefaling i 1998, og
er et subset av den mer komplekse standarden SGML 6 (ISO 8879). P˚a grunn av sin anvend-
barhet er XML mye benyttet innenfor lagring og utveksling av data for˚a støtte interoperabilitet.
XML benytter seg av en tekstmerkingssyntaks hvor dokumentets ulike elementer blir merket
med innledende og avsluttende tags. Innholdet i et element kan best˚a av data eller nye elemen-
ter for ˚a beskrive et hierarki. I tillegg kan hver innledende tag inneholde frivillige attributter
for videre beskrivelse av elementene. I liste 3.2 ser vi et eksempel p˚a et XML-dokument som
5 World Wide Web Consortium
6 Standard Generalized Markup Language
13