Last ned pdf - PION

SexarbeId
fIkSjon
polItIkk og
vIrkelIghet
håndteringen av drapet på Lillian o'dare er bare ett av flere spesielt brutale
uttrykk for vold i samfunn som lar noen grupper være fritt vilt.
Bergen 2006. Rebecca Rist var 27 år
da hun ble funnet død bak en trafokiosk
i Breisteinsvegen i Bergen
21.desember dette året. Vi fikk ikke
vite så mye om henne, bortsett fra at
hun hadde vokst opp i Åsane i Bergen,
var 165 cm høy, blond, slank og iført en
rød boblejakke da hun ble kjørt bort i
en hvit personbil rundt midnatt den
2. desember. Det meste av mediedekningen
fokuserte på at hun var
narkoman og tilknyttet prostitusjonsmiljøet
i byen, som om dette var nok
informasjon til å forklare hvorfor hun
forsvant.
frItt vIlt
Canadiske Lillian O'Dare var 34 år
gammel da hun forsvant i september
1978. Det tok over to tiår fra grisebonden
Robert Pickton begikk sine første drap
til myndighetene satte tilstrekkelige
politiressurser på saken. På det tidspunkt
saken for alvor rullet i kanadiske
media, mistenkte en at Pickton sto bak
65 drap, samtidig som det ble pinlig
klart at personer fra visse grupper i
samfunnet bare forsvant uten at noen
autoriteter grep inn. Man kan heller
ikke i dag gjøre rede for de rundt 520
urfolkskvinner som er meldt savnet,
men mange mistenker at de, i likhet
med Lillian ble ofre for seksualisert
vold.
Vi vet ikke mye O'Dare, bare noen få
trivielle detaljer, som at hun hadde
bursdag på samme dag som elvis
Presley og at hun vokste opp på et
sted som heter Williams Lake utenfor
Vancouver. Mediene fortalte aldri
historien om de politiske og sosiale
forholdene som førte til at akkurat hun
forsvant. Heller ikke kunne mediene gi
noen god forklaring på hvorfor det tok
så lang tid før noen reagerte.
O'Dare er bare ett av flere spesielt
brutale uttrykk for vold i samfunn som
lar noen grupper være fritt vilt. Man
kan også nevne massemorderen i
Ipswich i Storbritannia i 2006 og
Av Synnøve Jahnsen, stipendiat, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UIB
likene som fortsatt graves opp fra
stranden på Long Island i New York.
Også i Norge og i andre nordiske
land har vi sett flere dødsfall og svært
alvorlige eksempler på vold, både på
innemarkedet og i gateprostitusjon,
selv om de ikke har like makabre
detaljer som eksemplene vi kjenner
fra utlandet.
the green
rIver kIller
17. desember markerte PION,
prostituertes interesse organisasjon
i Norge for aller første gang den
internasjonale dagen for bekjempelse
av vold mot sexarbeidere. Dagen har
sin opprinnelse i California, USA og
ble innstiftet til minne om ofrene for
massemorderen Gary Leon Ridgeway,
også kjent som The Green River
Killer. Han ble dømt for å ha myrdet
49 kvinner. Morderen fortalte politiet
at han begikk sine ugjerninger mot
prostituerte fordi dette var en gruppe
ingen brydde seg om og ingen ville
melde savnet, og at han hadde regnet
sannsynligheten for å bli tatt som lav.
Mens jeg deltok på PIONs markering
i Oslo, samlet aksjonister fra Sexwork
Outreach Project (SWOP) og venner
av meg seg i en liten kirke i nedre
Manhattan, New York. Mens Occupy
Walstreet-bevegelsen som holdt til
på plassen rundt kirken, ble jaget av
politiet, var stemningen innenfor en
annen. Familie, venner og bekjente
samlet seg og lot stillheten og tomrommet
tale sitt språk om dem som er
borte.
Hvordan snakkes det om volden?
Noen vil hevde at risiko for vold og
overgrep er en del av hverdagen for
mennesker i prostitusjon, mens andre
ser kommersiell sex som prostitusjon
og pornografi som voldelige fenomen
i seg selv.
UnyanSert
Sett fra et radikalfeministisk ståsted
er det lite å vinne på å skille mellom
dem som er offer for prostitusjon som
et krenkende og voldelig fenomen i
seg selv på den ene siden, og dem
som strategisk velger prostitusjon
som en alternativ inntjeningsvei og del
av andre prosjekter, for eksempel
knyttet til migrasjon eller for å
finansiere studier, reiser og livsstiler.
Den radikalfeministiske forståelsen
står sterk i Norge, som i mange andre
skandinaviske land, og mange mener
i dag at prostitusjon først og fremst er
et uttrykk for økonomisk ulikhet i samfunnet
og menns makt over kvinner. I
den offentlige debatt overses mangfoldet
i det kommersielle sexmarkedet,
og ofte reduseres debatten til å kun
handle om en bestemt gruppe som er
involvert i en bestemt handling. I stor
grad er det bildet av den mindreårige
gateprostituerte som holdes
frem i den offentlige debatten.
For det er henne som skal reddes.
I mindre grad er journalister og
politikere opptatt av gutter og menn.
Homoseksuelle og transseksuelle
som også selger sex, kan også være
sårbare for vold, tvang og utnyttelse
i forbindelse med dette. en er også i
liten grad villig til å anerkjenne at de
som selger sex kan være involvert i
ulike former for sexarbeid.
De som betrakter sex som en form for
arbeid, har gjerne en vid forståelse av
hva som menes med dette. Det er ikke
alle som vil sidestille ulike former for
arbeid innen sexsektoren med andre
former for arbeid, på tross av at de
ønsker å ha rettighetene som arbeider
heller enn offer. Sexarbeid innebærer
varierende grad av fysisk kontakt med
klienter, og begrepet kan romme ulike
former for seksuell opptreden, som for
eksempel prostitusjon, eskortetjenester,
dominans, pornografi, striptease, lapdans,
erotisk dans, telefonsex og
websex for å nevne noen av de mange
formene arbeid i sexsektoren kan ta.
4 5