Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
Krisa som reddet verden GA møter Piratpartiet ... - Gateavisa
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
motsatte, de viser til hvordan mennesker<br />
kan omgås naturen på en fantasirik og<br />
foranderlig måte). Det er først og fremst<br />
Bill Mollison og David Holmgren <strong>som</strong> har<br />
utviklet permakulturkonseptet, <strong>som</strong> sentrerer<br />
omkring bærekraftig design, og trekker<br />
veksler på såvel tradisjonell kunnskap <strong>som</strong><br />
moderne vitenskap. De underliggende<br />
prinsippene er praktisk funderte og dreier<br />
seg om at elementer har flere funksjoner,<br />
at hver funksjon er understøttet av flere<br />
elementer, integrasjon heller enn segrasjon<br />
av elementene, at etterlatenskaper kan omgjøres<br />
til ressurser, å sette pris på mangfold<br />
og fornybare ressurser, å begynne sakte og<br />
forsiktig ut fra de lokale naturmønstrene og<br />
bevege seg mot mer detaljert design etterhvert<br />
<strong>som</strong> man observerer og samhandler<br />
med miljøet, og –ikke minst - å forvente<br />
forandring.<br />
Rødnakkene<br />
Fordommene om sørstatenes hvite rurale<br />
befolkningen florerer. Med en særskilt<br />
rasistisk historie er det kanskje ikke så rart,<br />
men slaveri, Ku Klux Klan og raseskille er<br />
tross alt ikke summen av disse menneskenes<br />
kulturelle overlevning. Det fins også en<br />
tradisjon av småbønders gjensidige hjelp<br />
og solrike frie liv (Dere leser vel Mark<br />
Twain, folkens?). Den fælslige rasistiske<br />
arven har imidlertid gjort stor skade ikke<br />
bare for de svarte, men også for rødnakkene<br />
selv. Rødnakkekulturen gjennomgår<br />
en identitetskrise: Det <strong>som</strong> tidligere var<br />
meningsfullt, er nå vanskelig å gripe.<br />
Kulturen, <strong>som</strong> har mye av virkelig verdi<br />
å hente inspirasjon fra, går på tomgang<br />
og klamrer seg til enkle holdninger i ren<br />
desperasjon.<br />
Hver helg jaktes det rundt omkring oss, vi<br />
hører skuddene smelle til alle kanter. Ofte<br />
etterlates rådyrlikene med kanskje bare<br />
en fot eller et hode kuttet av. (Er de ferske<br />
nok, spiser vi kjøttet. Om de er begynt<br />
å råtne, bruker vi dem <strong>som</strong> kompost for<br />
trær vi planter.) Disse jegerne jakter i rent<br />
tidsfordriv, de skyter løs mens de pemper<br />
øl, men det fins ingen ære i jakta - ingen<br />
følelse av at jakta har en verdi, at det er<br />
verd å ære den ved bare å skyte de dyrene<br />
man skal ta med seg. Dette er trist, for det<br />
underminerer alt disse menneskene faktisk<br />
har å være stolte av.<br />
Andre rødnakker og hillbillies er selvsagt<br />
like forferdet <strong>som</strong> meg over dette, men i<br />
en livs<strong>verden</strong> der hver eneste små- og mellomstore<br />
by er redusert til en lang bilgate<br />
med de samme enorme kjedebutikkene<br />
og fast-food-kjedene langsetter, har denne<br />
ekte ansvarlige holdningen ikke lenger<br />
noen naturlig sammenheng å ytre seg i.<br />
Kanskje blir det motkulturens hippier <strong>som</strong><br />
186<br />
gir nye impulser til redneck-livet? Grenser<br />
er til for å brytes...<br />
Privateiendommen<br />
I USA står privateiendommen sterkt. Selv<br />
hippier <strong>som</strong> siterer høvding Seattle stifter<br />
opp skremmende advarselsskilt til trestammene.<br />
I Udan Farms tilfelle er det for å<br />
holde crackdealere og skyteglade jegere<br />
unna, ikke på grunn av manglende gjestfrihet.<br />
For en nordmann vant med allemannsretten,<br />
kan det fort føles trangt og ufritt i et<br />
system hvor all natur er oppdelt i strenge<br />
private soner - hvor man <strong>som</strong> oftest bryter<br />
loven bare ved å ta seg en skogstur.<br />
Bob Burns er en gammel økologisk traver.<br />
Han har tidligere holdt til på gårdene<br />
Koinonia og Salamander Springs, og har<br />
dessuten bodd i Bangladesh. Bob arbeider<br />
gjerne hele dagen på gården, en del av<br />
hjernen tenker alltid på hvordan han kan<br />
skaffe fremtidig mat.<br />
Isabel Crabtree er økologisk entusiast.<br />
Hun interesserer seg for medisinale urter,<br />
liker å strikke, stelle i hagen, lage mat og<br />
pleie kontakter over internett. Tidligere<br />
elev av Starhawk. Intenst opptatt av sin<br />
indianske arv. Rørt til tårer da W. endelig<br />
gikk av <strong>som</strong> USAs president.<br />
Bjarne Benjaminsen<br />
Den Grønne Kinesiske Mur?<br />
Gobi-ørkenen dekker 1,3 millioner<br />
km 2 nord i Kina og sør<br />
i Mongolia, og er den største i<br />
Asia.<br />
Den har oppstått i regnskyggen av Himalaya,<br />
<strong>som</strong> stenger ute fuktig luft fra det<br />
indiske ocean. Om våren blåser stormer<br />
store støvmengder fra Gobi-området<br />
østover over Kina, Korea og Japan, noen<br />
ganger så langt øst at det gir dårlig luftkvalitet<br />
på USAs vest-kyst. Slike har forekommet<br />
mange ganger gjennom historien,<br />
men har tiltatt dramatisk de siste 20 åra.<br />
Det skyldes at Gobi vokser raskt: ifølge<br />
offisielle tall går 3600 km 2 beite- og<br />
jordbruksland tapt hvert år, men de reelle<br />
tallene er nok dessverre langt høyere. Det<br />
er mange årsaker til at ørkenen eser ut:<br />
økonomisk vekst og befolkningsøkning<br />
har ført til rovdrift på beiteområder og<br />
jordbruksland, og Kinas sterke luftforurensning<br />
svekker plantedekket ytterligere.<br />
I tillegg har den globale oppvarmingen<br />
gitt mindre nedbør og redusert isdekket i<br />
høylandet <strong>som</strong> bidro til å holde støvet fast.<br />
Problemet rammer et enormt område, med<br />
en rekke forskjellige landskap, jordsmonn,<br />
klimaer, driftsformer og folke-<br />
slag. Den kinesiske regjeringen anslår at<br />
ørkenspredningen påvirker 400 millioner<br />
mennesker og fører til økonomiske tap på<br />
over 7 milliarder dollar årlig.<br />
Dette er store tall selv i kinesisk<br />
skala, og har fått mer oppmerk<strong>som</strong>het<br />
de siste åra fordi støvstormene nå stadig<br />
oftere også rammer hovedstaden Beijing.<br />
Regjeringen har vedtatt kjempeprosjektet<br />
“Kinas Grønne Mur”, hvor planen er å<br />
plante et belte av trær 4500 km langt for å<br />
holde Gobi tilbake. Prosjektet er beregnet<br />
å være fullført i 2074.<br />
Så langt er prosjektet lite vellykket.<br />
Myndighetene sier de allerede har plantet<br />
12 millirader trær, men de fleste av trærne<br />
<strong>som</strong> plantes dør igjen av mangel på stell,<br />
og verken støvstormene eller ørkenspredningen<br />
har avtatt. Kina har en kultur på<br />
mobilisering av menneskemengder til felles<br />
storprosjekter uten sidestykke i Vesten,<br />
men denne gangen har de ikke lykkes.<br />
Det de trenger for å løse dette problemet<br />
er en ny styringskultur. Et så komplekst<br />
fenomen kan ikke løses med toppstyrte<br />
megaprosjekter pønsket ut av byråkrater<br />
i Beijing. Det er for langt fra den sentrale<br />
regjering og ned til konkret virkelighet,<br />
gjennom et utall departementer, provinser<br />
og lokale styresmakter, i et land hvor<br />
korrupsjon er utbredt og allestedsnær-<br />
værende. Prosjektet må ut av hendene til<br />
kommunistpartiets sentrale detaljkontroll<br />
og tilbake til folk flest og deres kunnskap<br />
om lokale forhold.<br />
Det <strong>som</strong> har skjedd av lokale initiativer<br />
har gitt resultater. I Dingxi i Gansuprovinsen<br />
har bøndene begynt å holde<br />
hysdyrene innhegnet istedenfor å la dem<br />
beite fritt, og dyrke alfalfa <strong>som</strong> fór. Frø,<br />
redskaper og litt kontanter får de av<br />
myndighetene. Alfalfa har dype røtter <strong>som</strong><br />
holder på jordsmonnet, og er dessuten<br />
blandt de plantene <strong>som</strong> kan binde nitrogen<br />
direkte fra lufta slik at jorda berikes. Det<br />
er slike enkle, lokalt tilpassede tiltak <strong>som</strong><br />
må til – gjentatt uendelig antall ganger på<br />
et uendelig antall måter.<br />
En grønn krig mot ørkenene er<br />
absolutt mulig, men lite sannsynlig så<br />
lenge byråkrater ser innflytelse i vanlige<br />
folks hender <strong>som</strong> en større trussel enn<br />
ørkenspredningen. Det sentralregjeringen<br />
kunne gjøre noe med er rammevilkårene,<br />
f.eks. sørge for drastisk redusert<br />
luftforurensning. På kort sikt betyr det i<br />
praksis at den vold<strong>som</strong>me økonomiske<br />
veksten må bremses, og nå skjer det<br />
vel uansett pga finanskrisa. Japan har i<br />
egeninteresse gitt både penger, utstyr og<br />
ekspertise for å montere svovelfitre på<br />
kullkraft-verk i Kina, men regjeringen må<br />
gå mer offensivt til verks og jobbe mot å<br />
erstatte kullfyrte kraftverk med utslippsfri<br />
strøm-produksjon. I forbindelse med<br />
ørkenspredningen kunne vindmølleparker<br />
rundt Gobi bidra til å bremse vindene, og<br />
omdanne kraften til strøm.<br />
Problemene med Den Grønne Muren<br />
viser med all tydelighet at tradisjonelle,<br />
hierarkiske systemer ikke kan håndtere<br />
dagens utfordringer effektivt. Så store og<br />
komplekse problemer <strong>som</strong> ørkenspredningen<br />
kan bare løses med nettverksbasert<br />
organisering, og den må være horisontal<br />
for å få folk med.<br />
For <strong>som</strong> alle andre mennesker i <strong>verden</strong><br />
vil selvfølgelig enhver vanlig kineser<br />
gjøre det hun kan for å hindre ruin og<br />
tap av vann og land fra miljøtrusler. Hvis<br />
folk får innflytelse over prosjektene mot<br />
ørkenspredning med sin lokale kunnskap,<br />
skapes også engasjement og ansvarsfølelse.<br />
Sentralregjeringen bør ikke planlegge<br />
og detaljert styre tiltakene, men bare<br />
informere og legge forholdene og ressursene<br />
til rette for å høste av den enorme<br />
egeninteressen vanlige kinesere har av å<br />
verne sine liv og sin helse.<br />
Are Hansen<br />
15