Visualisering av planlagte vindkraftverk - NVE

More documents

Recommendations

Info

landskap med stor skala, som for eksempel en ensartet flat vidde. Hvordan romlige forhold i landskapet påvirker opplevelsen av et vindkraftverk må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt vindkraftverket framstår som en klart avgrenset gruppe objekter i landskapet eller har en mer uklar avgrensning er vesentlig ved vurdering av de visuelle virkningene. Et vindkraftverk framstår normalt som mer harmonisk når turbinene har ensartet design, farge, dimensjoner og omdreiningshastighet. På enkelte lokaliteter vil det være mulig å arbeide med turbinenes oppstillingsmønster som visuell form. Et strengt geometrisk oppstillingsmønster vil imidlertid ofte bare oppfattes fra utvalgte utsiktspunkter, selv i et flatt landskap. Jo større variasjon det er i terrengformene, jo vanskeligere er det å skape et geometrisk oppstillingsmønster. 2.4 Vær-, lys-, og siktforhold Vær-, lys- og siktforholdene vil påvirke vindkraftverkets synlighet. Tåke, regn-, snøvær og dis reduserer sikten. Direkte sollys på turbinene øker turbinenes synlighet ved de fleste avstander. Turbinene er derfor ofte mest synlige fra synspunkter i en bue fra øst via sør til vest for vindkraftverket. Fra nordsiden av et vindkraftverk vil turbinene gjerne sees med baklys, noe som reduserer synligheten noe. I tillegg til at det er et krav fra luftfartsmyndighetene, har det utviklet seg en tradisjon og et symbolspråk for at vindturbiner skal være hvite eller lysegrå. Lysforholdene vil likevel ha stor betydning for hvordan fargen på turbinene oppleves. Mot en grå himmel blir også turbinene grå og som regel mindre synlig enn i klart vær. Unntaket er når sola skinner på turbinene med en mørk himmel som ”bakteppe”. Når sola står bak turbinene ser turbinene mørke ut. I klart vær og solskinn trer de hvite turbinene klart fram mot den blå himmelen. Langs kysten vil ofte dis sløre kontrasten på lengre avstander, særlig midt på dagen. Disse faktorene er det viktig å være oppmerksom på ved utarbeiding av visualiseringer. 2.5 Skyggekast Skyggekast oppstår når vindturbinen blir stående mellom solen og et mottakerpunkt og det dannes en skyggeeffekt av rotorbladenes bevegelser. Slike skygger kan spesielt være problematiske når de faller på lysåpninger som vinduer. Sett innenfra kan den roterende skyggen kutte sollyset og skape en blinkende effekt, gjerne kalt stroboskopeffekten, med en frekvens lik tre ganger vindturbinens rotasjonsfrekvens. En roterende skygge vil også være uheldig når den faller på områder som benyttes til stedbundne rekreasjonsformål, men virkninger av skyggekast vil da normalt være vesentlig mer beskjedent. Hvor og når skyggekast kan oppstå avhenger blant annet av geografisk plassering og lokal topografi. I og med at skyggenes intensitet avtar med avstanden fra turbinen og blir mer og mer diffus, vil den i avstander på mer enn ca. 2 kilometer fra turbinen være lite merkbar. Effekten er mest merkbar når sola står lavt på himmelen. Om vinteren kastes skyggene langt i nordlig retning, mens de om sommeren blir lange mot sørvest om morgenen og sørøst om kvelden. Med utgangspunkt i informasjon om vindturbinens utforming og plassering, geografisk og i forhold til et gitt område, kan tiden hvor skyggen teoretisk kan ramme området bestemmes. Summen av all tid skyggen kan oppstå på et gitt sted kalles maksimal teoretisk skyggekast (uten hensyn til værforhold). 8 Vedlegg I
Figur 2.3: Bilder fra eksisterende vindkraftverk som viser hvor mye lysforholdene har å si for hvordan fargen på turbinene oppleves. De to turbinene på bildet til venstre har samme farge, men skygge fra skyer gjør at den fremste turbinen ser grå ut, mens den bakerste turbinen som står i sollyset er hvit. I motlys som på bildet til høyre, ser turbinen nesten svart ut. Foto: Trond Simensen. Vedlegg I 9
Page 1: Visualisering av planlagte vindkraf
Page 4 and 5: Veileder nr. 5/2007 Visualisering a
Page 6 and 7: Forord Denne veilederen gir råd om
Page 8 and 9: 3 Teoretiske synlighetskart Teoreti
Page 10 and 11: Råd om fotografering og fotokvalit
Page 13 and 14: Visualisering av planlagte vindkraf
Page 15 and 16: 1 Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn
Page 17 and 18: 2 Visuelle virkninger av vindkraftv
Page 19: synligheten. På 25 kilometers avst
Page 23 and 24: Ettersom vindturbinene sjelden vil
Page 25 and 26: 4 Fotorealistiske visualiseringer 4
Page 27 and 28: Figur 4.2: Eksempel på visualiseri
Page 29 and 30: Dersom enkeltbilder skal settes sam
Page 31 and 32: 4.4 Råd om utarbeiding av fotoreal
Page 33 and 34: Mange vindkraftprosjekter i Norge d
Page 35 and 36: Vedlegg I 23 Figur 4.9: Gjengivelse
Page 37 and 38: 5 Andre teknikker for dokumentasjon
Page 39 and 40: 6 Definisjoner Nedenfor følger en
Page 41 and 42: 7 Kilder Berg, E. (1999): Vindpark
Page 43 and 44: Visualisering av planlagte vindkraf
Page 45 and 46: Valg av brennvidder og presentasjon
Page 47 and 48: Vedlegg II - figur 3: Menneskets no
Page 49 and 50: På grunn av utfordringene med bild

Visualisering av planlagte vindkraftverk - NVE

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?