innhold Mitt Bibelvers Side 2 : KyrKjelydSarbeid i friluft Side 5 : MiSjonenS fødSel Side 6 : faMilieSider Side 7 : bloMStringStid Side 8 : da Vinci Koden Side 9 : Kong Heroin Side 10 : ungdoMMenS landSMøte Side 11 : notiSer Side 12 : gudStjeneSter Side 13 : SleKterS gang Side 14 : PlaKater Side 15 : annonSører Side 16 : SoMMerlig SuPerSang @:men ASKØY MENIGHETSNYTT Redaktør: Kapellan Tor Dag Kjosavik epost: tor.kjosavik@ askoy.kommune.no Redaksjon: Tove Sneås Skauge, Johannes Kyte Layout: oyvind.lero@hjemme.no Forsidefoto: Johannes Kyte Kasserer:Sissel Larsen Giro: 7877.08.57960 Tor Dag Kjosavik denne gangen forsøker vi oss på noe nytt, dvs. nytt i @:men. I flere år har det eksistert et tegneserietilbud for menighetsblad: Kaffekroken. Tegningen og tekst er laget av Hans johan Sagrusten og omtrent 70 menighetsblad i landet abonnerer på denne tjenesten. I følge Sagrusten gjør den lille stripen i hvert nummer at flere leser bladet. Markedet bugner av tegneseriehefter. de fleste avisene har én eller flere serier gående. Opprinnelig var vel tegneserier og tegneseriehefter beregnet på barn som ikke hadde samme leseferdigheter som voksne. I dag lages mange tegneserier spesielt for voksne. Hva er det som gjør tegneserier populære? Årsaken er ikke bare at det tar kort tid å pløye igjennom dem sammenlignet med tiden det tar å lese en bok. Forklaringen ligger vel heller i kombinasjonen av bilde og tekst som sammen forteller en hel historie på kort tid og som gir leseren en mengde assosiasjoner. denne kombinasjonen kan erstatte mange hundre ord.. REDAKTØREN HAR ORDET Tegneserie i menighetsbladet Kaffekroken setter søkelyset på forhold i menigheten. Både ansatte og vanlige kirkegjengere får sitt. Men d e t gjøres på en humoristisk og ikke ondsinnet måte. Vi trenger humor i et menighetsblad også. Så håper redaksjonen at de små stripene skal skape både latter, gjenkjennelse, assosiasjoner og samtale. For bak humoren ligger det ofte et dypt alvor. Neste nummer av @:men kommer i uke 35. Frist for levering av stoff: onsdag 23. august. Ver ikkje redd for eg er med deg . Sjå deg ikkje ottefull ikring for eg er din Gud. ”No les Ola kyrkjebladet” askøy Menighetsnytt ønsker alle sine lesere en riktig god sommer. Jes 41,10 Eg styrkjer deg og held deg oppe med mi rettferds høgre hand. G jennom livets ulike dagar hender det at otte, tvil og vanmakt truar med å ta bort Frykt ikkje gleda og tryggleiken i kvarda Ver ikkje redd på sundag, gen. då har dette bibelordet for eg er med deg på måndag. vore til hjelp og oppmuntring for meg. Sjå deg ikkje ottefull ikring på tysdag, Eg har eit bilete av dette verset ståan- for eg er din Gud på onsdag. de godt synleg for at eg skal minnast Eg gjer deg sterk på torsdag, denne lovnaden. hjelper deg på fredag Teksten på bilete er noko omskriven og heldt deg oppe med mi frelsarhand men ikkje mindre verdifull for det. på laurdag. av Karen Skråmestø TEOLOGI TEOLOGI TEOLOGI Fra Jerusalem til jordens ender – misjonens fødsel ”Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vit- ner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.” Ap.gj. 1,8. av: Arve Hansen Haugland det var gått førti dager siden jesus sto levende fram for vennene sine, han hadde vist seg for dem og talt om det som hører Guds rike til. Nå var øyeblikket kommet da han skulle forlate dem og bli løftet opp. det siste jesus delte med dem var et løfte og en virkelighetsbeskrivelse; et løfte om kraft når den Hellige Ånd skulle komme over dem, og en beskrivelse av hva det skulle føre til, at de skulle være Hans vitner fra jerusalem og til jordens ender. Kristi himmelfartsdag har tradisjon for å være en viktig misjonsdag. det er lukas som skriver om, og beskriver jesu himmelfart, både i lukasevangeliet og i apostlenes gjerninger. Slik lukas skriver om dette så er det tydelig at jesu venner opplevde seg selv som et jesusfellesskap også etter at han hadde forlatt dem, og at de hadde forstått at de hadde fått en oppgave med å være vitner om at jesus var stått opp. Men samtidig får vi et klart inntrykk av at det ikke ble noe fart på misjonsvirksomheten i disse første dagene etter jesu himmelfart. det var noe som ennå manglet, nemlig (driv-)kraften, den Hellige Ånd. det kan være et interessant spørsmål å stille seg; Når skapte jesus egentlig den første kristne menighet? jesusfellesskapet fantes jo der helt fra da jesus utvalgte og kalte de tolv til å bli hans venner og etterfølgere. Samtidig understreker vår kirkes bekjennelsesskrifter at «…kirken er forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett.» (Fra augustana art. 7). Evangeliet, den gode nyheten, om jesu død og oppstandelse i synderes sted forelå jo først etter denne siste gangen jesus feiret påsken i jerusalem. Nattverden hadde jesus innstiftet på ”skjærtorsdag”, men det er vel ikke trolig at disiplene begynte å feire dette måltidet til minne om jesus før etter hans himmelfart. Befalingen om å døpe fikk disiplene først i tiden mellom jesu oppstandelse og hans himmelfart. det kan vel godt tenkes at jesu venner begynte å feire nattverdmåltidet i dagene etter jesu himmelfart og før pinsehøytiden. Men når det gjelder at evangeliet ble offentlig forkynt, eller lært, og at mennesker ble døpt til jesu navn så kjenner vi ikke til at det skjedde før på pinsedagen i jerusalem. derfor har det vært vanlig å tale om pinsedagen som kirkens fødselsdag. den dagen fullførte Gud oppgaven med å gjøre fellesskapet av de jesustroende til en kristen menighet. den dagen gav Gud Ham som er forutsetningen for at en kristen menighet skal finnes, leve, vokse og holde sammen; nemlig den Hellige Ånd. lukas gir en spennende beskrivelse av dette: ”da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. da ble de alle fylt av den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne.” ap.gj. 2,1-4. dette var oppfyllelsen av Guds løfter i det gamle testamente, blant annet gjennom profeten joel om at Gud skulle sende sin Ånd over alle mennesker slik at hver den som påkaller Herrens navn skulle bli frelst. ”I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. deres sønner og døtre skal tale profetiske ord, de unge skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. jeg lar varsler vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” ap.gj. 2,17-21. Gud sendte sin Hellige Ånd, slik han tidligere hadde sendt sin egen sønn, og slik ble kirken til. Men løftet om den Hellige Ånd var altså på det aller nærmeste knyttet til at jesus ville sende vennene sine ut i jerusalem og så stadig videre ut for å være hans vitner. Nå var kraften kommet og misjonsvirksomheten var i gang. lukas @ : m e n 2 - 2 0 0 6 @ : m e n 2 - 2 0 0 6 forteller om fantastiske resultater av den Hellige Ånds misjon allerede denne første pinsedagen: ” Peter svarte dem: ”Vend om og la dere døpe i jesu Kristis navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.” Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: ”la dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.” de som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.” ap.gj. 2,38-41. Ordet ”misjon” betyr ”sendelse”; altså at noen sender og noen blir sendt. Gud er den som sender; i det gamle testamente sendte han Moses, han sendte konger og profeter. Så sendte han sin egen sønn og deretter sin hellige ånd. Misjonen er Guds misjon, for det er han som sender. Slik var det også da disiplene ble en del av Guds misjon, de ble sendt av ham, på hans vegne og i hans misjon. jesus gjorde dette helt klart for disiplene da han sa til dem: ”Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.” Så åndet han på dem og sa: ”Ta imot den Hellige Åd.” joh. 20,21-22. Slik var det kirken ble til på pinsedag, gjennom at Gud sendte sin hellige ånd som en del av sin misjon. Kirken og menighetene blir aldri til uten gjennom misjon. Slik knyttes den kristne kirke og kristen misjon uatskillelig sammen og kan feire et felles opphav på pinsedag. dette understrekes også i den mest kjente av alle ”misjonsbefalingene”, Matt.28,18-20, som også er kirkens dåpsbefaling. Misjon er ikke en oppgave for spesielt interesserte enkeltmennesker, men hele kirkens oppgave gjennom å hjelpe stadig nye mennesker fram til dåp i jesu navn, inngangsdøren til en kristen menighet. Hele kirken er sendt av den Hellige Ånd i Guds misjon for at stadig flere skal få møte jesus på en slik måte at de blir en del av Guds menigheter, gamle eller nye.