Broen 2008-5.pdf - Den katolske kirke

avviser det overnaturlige. Likeså ser
den det som viktig at Skriften leses i
kirkens fellesskap, under det kirkelige
læreembetets veiledning – for å hindre
at tolkningene blir ensidige og sekteriske.
Bibelen og kirken hører sammen.
Fornyelse i dag – hos oss
Det er en stor utfordring for Kirken
i dag, ikke minst i vårt eget land, å
fornye og intensivere bruken av og
kjennskapen til Bibelen. Det skjer på
tre hovedfronter:
For det første er det avgjørende at
prester, diakoner og kateketer får en
grundig opplæring i eksegese (fortolkning)
og bibelteologi slik at de kan gi
de troende mat for deres åndelige liv.
En forkynnelse som ikke er informert
av Bibelen, blir lett moraliserende og
utflytende. Kjennskap til Bibelen åpner
dessuten opp for en større forståelse
for liturgien og sakramentene. Fortrolighet
med Bibelen fremmes også gjennom
officiet (tidebønnene), ikke minst
lese-officiet der større deler av Skriften
leses i sammenheng. I den regelmessige
resitasjonen av Salmene blir en ført
inn i den bibelske verden; salmene er
en slags ”Bibel i kompaktformat”.
Det er viktig at tekstene nettopp
mediteres og bes inn ”under huden”
til dem som skal tenke teologisk og
utøve forkynnertjeneste. Bibelen henvender
seg til hele mennesket; ikke
bare til hodet og tankene. Gjennom
tidebønnene blir de bibelske tekstene
selve luften vi puster i.
For det andre må lekfolket oppmuntres
til aktiv Bibel-bruk. Det skjer jo
primært gjennom deltagelse i liturgien.
Også messen er gjennomsyret av Bibelens
ord, symboler og fortellinger. Den
første del av messen er jo viet til Ordet;
en ”Ordets liturgi” med bakgrunn i
den jødiske synagogeliturgien. Jeg tror
det er en stor gave til hele Kirken at
tekstmaterialet i den siste reformen er
utvidet og at tekstene leses på folkespråket
på en måte som sikter på aktiv
lytting og forståelse. Desto mer oppmerksomhet
må rettes mot lesningen
av tekstene; tekstleserne må trenes
opp i dette slik at tekstene virkelig får
klinge i rommet og nå inn til tilhørerne.
En levende messe-feiring avhenger i
høy grad av at Ordets liturgi ikke er
sjuskete og utydelig. Messens tekstutvalg
leder oss gjennom kirkeåret inn
i Skriftens og Troens helhet. Ved å få
BROEN 5 - 2008
med oss Ordets liturgi i dens fylde, får
vi en balansert og sunn tro.
Ordets liturgi leder også opp til Nattverdens
liturgi; gjennom lesninger og
salmetekster blir vi minnet om alle
aspektene ved det éne Kristi mysterium
vi feirer i eukaristien.
Det er en berikelse for den liturgiske
bruken av Ordet når lekfolket også kan
samles til bibel- og samtalegrupper – i
forståelse med sine hyrder. Det er en
hjelp til planmessig lesning, og gjennom
samtalen trenger Ordet dypere
inn i vårt konkrete, dagligdagse liv. I en
slik gruppe kan elementære teologiske
spørsmål og personlig livserfaring møtes.
En bibelgruppe kan jo med fordel
også være en bønnegruppe – for tidebønn,
for felles bønn med Rosenkransen,
for frie og spontane intensjoner.
Personlig bibelbruk
I bunnen av alt dette må den individuelle
Bibelen-bruken ligge. Det er
kanskje ikke så lett for dagens travle
mennesker med et altoppslukende
arbeids- og fritidsliv. Her som ellers
avhenger det av vanen; så snart vi har
fått innarbeidet noe i vårt livsmønster,
siger det merkelig trygt avgårde med
sin egen tyngde og går fra å være en
plikt til å bli et behov. Hovedreglene
er: heller litt og regelmessig enn mye
og urealistisk. Noen lærer seg å bruke
en bibelleseplan, noen bruker den
leseplanen som finnes i lese-officiet
eller i lektionariet for messen, både
hverdagsmessene og søndagsmessene.
Bare det å lese en av tekstene
fra søndagsmessen i løpet av uken, vil
bli en merkbar berikelse.
Kirkens gamle tolkningsmetode
anbefales: – En ser etter den historiske,
den åndelige og den moralske
betydningen i teksten.
Jeg anbefaler at en ordner seg med
stille dager (retrett) på en eller annen
måte med jevne mellomrom. Det er
tiden og stedet for å lese og grunne på
Ordet. Likeså er det av stor betydning
for hele kirken at lekfolk kan følge kurs
der Bibelen og kirkens tro blir fordypet.
Noen finner også tid til å sette av
en periode til teologiske studier, f.eks.
de nye katolske studiene ved MF.
Både for kirken som fellesskap og
for den enkelte troende handler en
fornyet bibelbruk om Kristi tilsagn til
Guds Ord i Kirkens liv og misjon
Fra 5. til 26. oktober avholdes den
12. ordinære bispesynode i Vatikanet
– og den andre pave Benedikt
XVI presiderer over.
Bispesynoden er en rådgivende
forsamling av lederne i den romerske
kurie, samt representanter for
hele verdens katolske biskoper og
representanter for sammenslutningen
av mannlige ordensoverhoder,
under ledelse av paven. Bispesynoden
ble opprettet i 1965 og
innkalles hvert tredje år for å drøfte
aktuelle pastorale eller teologiske
spørsmål.
Det er biskop Georg Müller
SS.CC. av Trondheim som representerer
Den nordiske bispekonferanse
i Roma.
Arbeidsdokumentet til årets
bispesynode – et slags diskusjonsgrunnlag
for synoden – understreker
behovet for en kreativ
pastoral løsning på den voksende
sult katolikker har etter Guds Ord.
Dokumentet slår fast at synoden
bør hjelpe de troende til en
bedre forståelse av Skriften og til
å anvende den i dagliglivet, blant
annet i karitativt arbeid og kampen
for rettferdighet. Dokumentet tar
avstand fra en fundamentalistisk
tilnærming til Bibelen og hevder at
nøkkelutfordringen er å forklare de
troende forholdet mellom Skriften
og vitenskap. Teksten oppmuntrer
katolikker til daglig bibellesning,
men anerkjenner samtidig at søndagsmessen
er det sted hvor flest
mennesker møter Skriften. Derfor
oppfordres synoden til å arbeide
for en bedre koordinering av lesningene
og prekenen, slik at man
understreker lesningenes innhold.
Tema for forrige bispesynode,
avholdt i oktober 2005, var Eukaristien.
Maria i Betania – hun viste seg som
en sann disippel, en hører, og som en
virkelig teolog:
– ”Maria har valgt den beste delen; så
skal den ikke tas fra henne” (Luk 10,42).
n
Bispesynoden 2008:
Aktuelt
25