PROFILERING - MORTEN I KERR

Recommendations

Info

N R 1 2009 debatt: s3 Norsk Standard for Skilting (NS 3041) fra 2007 bør benyttes. inspirasjon: s4 Gemyttelig og nyttig stemning på Skilt- og dekorforeningens årsmøte. artikkel: s8 Bring, en av landets største omprofileringsjobber. bransje: s10 Hva skal svenneprøven inneholde? Bransjen var samlet til miniseminar og tenketank. Profilering Utgave 1-2009 S 2 LedeR Puberteten. Jeg vil anta at de fleste av oss husker tiden hvor man gikk fra å være barn til ungdom, puberteten, og de utfordringer og spørsmål som man da sto ovenfor. Skilt- og dekorforeningen er der nå! Bak oss ligger et innholdsrikt bransjetreff som også markerte at foreningen er 10 år. Foran oss ligger det forventninger, hardt arbeid og muligheter. Muligheter i form av å få faget inn i skoleverket, og på den måten på sikt kunne heve bransjen fagelig anselse både internt og eksternt. Forventninger er lagt i den forstand at vi selv må vise oss beredt til å ta det ansvaret det medfører, ved å tilrettelegge for å kunne ta inn lærlinger, for å kunne tilføre dem den praktiske innsikten og erfaringen som skal til for at bransjen får nettopp dette løftet, på kort og lengre sikt. For at elevene skal kunne være best mulig rustet den dagen de tar steget fra skolebenken og inn i vår bransje, er det nå satt i gang tiltak for å sikre dette. Ett av tiltakene er en ”tenketank” som består av en gruppe mennesker som utgjør et tverrsnitt av vår bransje. Deres målsetning er å definere hva utdannelsen skal innholde og hvilket minimum av kunnskap elevene bør ha med seg i bagasjen når de tar steget ut. Prosjektet med tenketank er behørig omtalt i denne utgaven av Profilering. Virkeligheten med lokale skiltplaner Gjennom de siste 5–10 år har det offentlige fått opp øyene for viktigheten av å ha en skiltplan. Det kan for oss i bransjen oppleves som en utfordring fordi dette ikke er en nasjonal skiltplan, men en plan som har sin forankring i hver enkelt kommune. Grunnet store individuelle forskjeller i regler, meninger og saksbehandling på landsbasis, er dette en virkelighet vi nok må forholde oss til, også i fremtiden. Allikevel er det forbedringer i den forstand at en del kommuner nå har implementert muligheten for at man kan gjennomføre den formelle søknadsprosessen via nettet på byggsok.no. Dette er et skritt i den riktige retningen. Vi er helt avhengig av å spille på lag med det offentlige for å søke ytterligere forbedringer i fremtiden. Gratis annonseplass Verdien som ligger i å utnytte bedriftens kjøretøy, er ikke ubetydelig, noe Diplom-Is har sett. For tredje året på rad benytter de bilene aktivt som et markedselement i en større mediemiks. Hensikten er å nå ut til flest mulig kunder, og da er bilene som er på veien hver dag, et godt utgangspunkt for å nå denne målsetningen. Fordelen ved å bruke sin visuelle kommunikasjonsløsning på bil har også Staten sett. De har tatt på alvor at publikum ikke visste hvilke logistikk-selskaper Posten eide og hvem som gjorde hva. Primære virkemidler står essensielt når Profilering i denne utgaven omtaler omprofileringen av Bring sine kjøretøy for Posten Norge. God lesning! Forsidefoto: Posten Norge as
Den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt av Odelstinget midt i mars. Det meste av innholdet skulle være kjent, mens § 30-3, Skilt- og reklameinnretninger muligens ikke har vært særlig påaktet. “Forandringene fra forslaget i NOU 2005:12 og dagens lovtekst er dramatiske og burde fått varsellampene til å lyse”, skriver rådgiver Morten I. Kerr. Det er et tankekors at forandringen ikke har benyttet de særskilte begrepene for skilt som er definert gjennom Norsk Standard for Skilting (NS 3041) fra 2007. Standarden bør benyttes med målsetning om ytterligere profesjonalisering av fagområdene. Hva skal man med nasjonale standarder om de ikke tas i bruk av myndighetene selv? PERMANENTE TILLATELSER Den alvorligste innvendingen mot den nye paragrafen er allikevel at loven nå åpner for ”permanente tillatelser”, samtidig som KRD anbefaler at dette blir hovedregelen. Dagens lovverk anser skilt (virksomhetsskilt og reklameskilt, jfr. NS 3041) som midlertidige innretninger og gir kommunene anledning til å gi tillatelse for en tidsbegrenset periode eller inntil videre. I det første tilfellet kan kommunen ikke gå inn og kreve tiltaket forandret eller fjernet, selv om det (etter en stund) skulle vise seg å være i strid med materielle eller formelle Text-Lets designfima Tine reklamebyrå leverte fra seg skisser med copyright til en oppdragsgiver som ba om å få utarbeidet en profileringsløsning. Da byrået fulgte opp kunden og oppdaget at jobben allerede var utført hos en annen produsent, var de forskrekket over at designet ikke var endret. Hans Birger Nilsen i Text-Let har siden denne hendelsen skjedde ment at dette er en viktig sak for bransjen, at det er en prinsippsak at man ikke skal produsere annenmanns arbeid. Han har ved å forfølge denne saken ønsket å statuere et eksempel. A n n o n s e r e ? Ønsker du å annonsere i Profilering? Ta kontakt med Skilt- og dekorforeningen for tilbud på tlf: 90 11 72 76 eller e-post: post@sdforeningen.no Du finner informasjon om annonseformater og priser på: krav i loven eller kommunal vedtekt. I det andre tilfellet har kommunene adgang til å kreve fjernet eller forandret tiltaket hvis det er i strid med kravene i lov og/eller vedtekt. I NOU 2005:12 foreslo man sågar å utvide kommunenes handlingsrom ved å fjerne saksbehandlingsregelen som omtaler typen tillatelser. Dette ville gi kommunene adgang til å kreve fjernet eller forandret alle tiltak i strid med loven, selv om dette vil redusere tiltakshavers ”rettsvern”. FORSLAG SNUDD PÅ HODET Et slikt handlingsrom kan være nødvendig og ønskelig. Hvis et skilt oppfattes som skjemmende i seg selv eller i forhold til omgivelsene eller medfører trafikkfare, kan kommunen pålegge fjerning eller forandring som ved manglende vedlikehold, endringer i omgivelsene, endrede trafikkforhold, eller hvis kommunen skjerper sin holdning til Kunde dømt til å betale erstatning www.sdforeningen.no/Profilering e-post: post@sdforeningen.no NY PLAN- OG BYGNINGSLOV: – Som deltager i en anbudsrunde, er det naturlig at kunden som søker anbud hos flere konkurrerende selskaper uttrykker dette når de ber om forslag, sa advokat Hans Erik Johnsen hos advokatfirmaet Wiersholm da han kommenterte saken i Profilering 2-2007. – I dette tilfellet kan skilt- og dekorfirmaet selv bestemme om de ønsker å delta som anbyder eller ikke. Det er her også naturlig at man jobber såkalt transparent, at oppdragsgiver er åpen med å publisere forslagene etter at vinneren er utnevnt, sa han. S 3 skilt og reklame (jfr. Oslo kommunes hengemyr med reklametårnene). Det er i departementets redegjørelse ingen forklaring på hvorfor man har snudd bygningslovsutvalgets forslag så fullstendig på hodet og gitt tiltakshaver svært utvidet rettsvern på bekostning av det kommunale handlingsrommet dagens lovverk gir adgang til. Det kan virke som om departementet ikke har kjent til rekkevidden av denne snuoperasjonen, og at det har gjort kommunene en alvorlig bjørnetjeneste. Det kan – muligens med rette – hevdes at kommersielle virkemidler i det offentlige rom, altså virksomhets- og reklameskilt, er en underordnet og ganske ubetydelig del av det store lovverket plan- og bygningsloven utgjør. Samtidig er det ikke mange andre områder i loven som har avstedkommet like mye offentlig oppmerksomhet – og konflikter! - som akkurat denne typen tiltak de siste 15 årene. Den nye § 30-3 hadde virkelig fortjent en bedre skjebne. Tekst: Annicken Dedekam Råge Etter runder i forliksrådet og senere Tingretten, har Text-Let og Tine vunnet frem: – Retten var helt klar på at dette var brudd på åndsverksloven og at oppdragsgiver forsettlig hadde overtrådt lovens bestemmelser. De ble derfor dømt til å betale oss kr. 41.000,- pluss renter. Alle tegningene var da også merket med copyright og tekst om at de ikke kunne benyttes uten tillatelse. Det betyr at man ved ”å stjele” andres tegninger risikerer å måtte betale erstatning, sier Nilsen. Profilering Utgave 1-2009 debatt
Page 1: Fagtidsskrift for Skilt- og dekorfo
Page 5 and 6: en hadde samlet mange til årsmøte
Page 7 and 8: HVORDAN BØR BRANSJEN FORVALTE UTDA
Page 9 and 10: T pÅ vEiEn dt arbeide har brakt Br
Page 11 and 12: hold til oppdraget og dokumentere a

PROFILERING - MORTEN I KERR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?