29.07.2013 Views

Verdens Tak 2-2011.pdf - Den norske Tibet-komité

Verdens Tak 2-2011.pdf - Den norske Tibet-komité

Verdens Tak 2-2011.pdf - Den norske Tibet-komité

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Jakten på Erik<br />

Av Olav Gunnar Ballo<br />

Det er en stund siden jeg<br />

møtte Erik første gang nå.<br />

Han hadde en bildeutstilling<br />

på Galleri Cornucopia i<br />

Oslo i februar -11, og mens<br />

jeg studerte svart-hvittfotografiene<br />

kom den blide rogalendingen<br />

inn i galleriet.<br />

Bakgrunnen for utstillingen<br />

hans var boken Tilbake<br />

til <strong>Tibet</strong>, som han akkurat<br />

hadde utgitt på eget forlag<br />

(Freyja, oppkalt etter datteren).<br />

Med stigende fascinasjon<br />

gikk jeg fra bilde til bilde og<br />

studerte scener fra dagliglivet<br />

i <strong>Tibet</strong>, som Erik hadde<br />

fanget med Leicakameraet<br />

sitt. Et bilde som gjorde<br />

spesielt inntrykk var av en<br />

mann som satt på bakken, i<br />

ferd med å knuse en hodeskalle<br />

som lå foran ham på<br />

en steinhelle. Rundt mannen<br />

satt 15-20 gribber.<br />

Erik forklarte meg at det dreide seg<br />

om The Sky Burial Master; himmelbegraveren,<br />

mannen som skal se til at<br />

den dødes levninger tas tilbake til naturen.<br />

Og mens åtseldyr klarer å fortære<br />

det meste av kjøtt og bløtdeler,<br />

er i hvert fall hodeskallen for hard til<br />

at den forsvinner uten at den knuses<br />

først. Derfor må det altså (minst) et<br />

kraftig slag til for at prosessen skal<br />

få gått sin gang. Men da har himmel-<br />

Erik Torjusen<br />

Foto: Olav Gunnar Ballo<br />

begraveren på forhånd skjært opp<br />

resten av det døde legemet slik at det<br />

kan fortæres av gribbene som sitter<br />

rundt og venter på å ta til seg av føden<br />

som tilberedes for dem.<br />

”Dette er en del av den tibetanske<br />

buddhismen. <strong>Den</strong> avdøde legges ut,<br />

og levningene blir fortært. Til slutt<br />

blir beinrestene knust. Slik tas legemet<br />

tilbake til naturen. Ashes to ashes,<br />

dust to dust.”<br />

Erik fortalte meg om de<br />

ulike scenene. Han hadde<br />

reist rundt i dette landet,<br />

truffet mennesker i hver<br />

en avkrok, først som ung<br />

student i -89, og deretter<br />

på ny tjue år seinere.<br />

Der og da ble vi enige om<br />

å sette oss ned en dag, og<br />

snakke om hans reiser til<br />

<strong>Tibet</strong>, om andre reiser, og<br />

om det spesielle livet han<br />

har levd. Siden da har Erik<br />

reist, og jeg har prøvd å<br />

fange ham i flukten. To<br />

ganger nådde jeg ham<br />

nesten før han forsvant til<br />

Cuba, og ved tre anledninger<br />

var jeg helt i hælene på<br />

ham i det han var på vei til<br />

Paris. To ganger hørte jeg<br />

at han hadde forlatt fjellene<br />

et sted ved Andorra, og<br />

folk hadde sett ham i Monachil<br />

før han forsvant.<br />

Men nå var han borte.<br />

De trodde han var i Karibien.<br />

Det ble november,<br />

og endelig kunne han holdes fast, en<br />

formiddag, på en søndag. Erik var i<br />

Eigersund.<br />

– Hva er det som driver deg, Erik?<br />

– Da jeg var ung var det vel den alminnelige<br />

reiselysten. Jeg hadde lyst<br />

til å besøke Nepal og India, og lære<br />

mer om disse landene. Selv om jeg<br />

ikke er religiøs, har jeg alltid vært<br />

nysgjerrig på religioner. Jeg vil si jeg<br />

har et sosiologisk forhold til religion.<br />

VERDENS TAK NR. 2 2011<br />

21

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!