Proffen nr 3 - 2012.pdf - Ski Bygg

More documents

Recommendations

Info

PROFF Restaurering av 70-talls hus A-takstoler i halvannen etasjers hus fra 1970-1980-tallet isolert med 150 mm isolasjon i skråtak og himling og 100 mm isolasjon i veggene. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk) Dr. ing Tor Helge Dokka ved SINTEF Byggforsk tar leserne med videre i serien om rehabilitering av hus fra ulike ti-år. Denne gang peker han på viktige trekk som byggmesteren bør være klar over ved 70-talls hus. A-takstolen kom for alvor i denne perioden, med de utfordringer det kan føre med seg ved inngrep i dag. Når Tor Helge Dokka sier 70-talls hus, mener han hus bygget fra midt på 70-tallet og noen år ut på 80-tallet. Det samme gjelder innholdet i neste artikkel her i Proffen, der vi tar for oss rehabiliteringsutfordringer ved hus bygget på 1980-tallet. – På 70-tallet så vi en gradvis overgang fra enkel og stramme rektangulære eneboliger til hus med mer variert arkitektur. De enkle Husbank-tilpassede husene, som var dominerende på 60-tallet og langt ut på 70-tallet, fikk konkurranse av mer varierte bygningskonstruksjoner fordi Husbankens rammer ble mer fleksible. Vi fikk flere bygg i halvannen etasjer, mer karnapper, mer arker. Bebyggelsen ble mer krevende, og dermed også mer kompliserte når de skal gjennom større oppgraderinger, fremholder Tor Helge Dokka. Hjørner og overganger I bygg med innredet loft er det spesielle hensyn å ta. A-takstolen tok over etter W-takstolene for kalde loft. Karnapper og arker gir flere hjørner og overganger, som gjør det mer utfordrende å få til en god, ekstra isolering. – Det vil være usikkerhet om tettesjiktene, både utvendig vindtetting og innvendig damptetting, fortsatt er god. Vi snakker om såpass gamle bygg at bestandigheten på dampsperren fra 70-tallet, ikke må tas for gitt. Vi vet av erfaring at bygg fra 1970-tallet ofte har dårlige dampsperrer. Ved tilleggsisolering bør du derfor sjekke hvor god den innvendige dampsperren er, og eventuelt bytte den ut. Da må du ta ned innvendig kledning og montere en kontinuerlig dampsperre, påpeker Dokka. – På 70-tallet var det typisk med 10 cm isolasjon. Dersom du legger på for eksempel 20 cm ny isolasjon, kan det bli fuktproblemer ved at den ytre delen av veggen blir kaldere, og utett dampsperre kan føre til kondensproblemer i de ytre deler av konstruksjonen, legger han til. A-takstoler Tradisjonelt har A-takstoler vært utfordrende med hensyn til damptetting innvendig og vindtetting utvendig. Takutstikket fører ofte til diskontinuerlig vindtetting, som kan gi luftlekkasjer inn i konstruksjonen, og særlig ved etasjeskillene. Sperretak er enklere å få tett, men mange sperretak ble i praksis ført opp som en plassbygd A-takstol, og har dermed mange av de samme problemene. – Hva skal du passe ekstra godt på? – Fordi du har kombinasjonen av en ikke kontinuerlig dampsperre, som er
utt av etasjeskillet, samtidig med at du har luftlekkasjer i vindsperresjiktet ved gesimsen, kan det gi grobunn til bygningstekniske skader og dårlig bokomfort med kaldt gulv i etasjen over. Huset har gjennomtrekk i etasjeskillet, og det må vi eliminere ved rehabiliteringen. Skal du gjøre noe utvendig, er det mulig å ta opp veggen og isolere utover på yttervegg, med minimum 10, helst 20 cm ekstra isolasjon, og så få opp en ny vindtetting som gjøres helt tett rundt alle takutstikk. To muligheter Med A-takstoler er det to muligheter for ekstra isolasjon. Den ene gjør du fra innsiden, med å isolere kneveggene ekstra, eller ved å fylle opp hele kneloftet med isolasjon. Å blåse inn isolasjon her, kan være en god løsning. Men vær oppmerksom her og forsikre deg om at du ikke da samtidig tetter luftingen av yttertaket. Luftingen av yttertaket må være ført helt ut om du skal kunne blåse isolasjon inn i kneloftet. Du må sjekke at innvendig dampsperresjikt er i god stand og kontinuerlig. Det andre stedet du har mulighet til å isolere, er på oversiden av hanebjelkene. Her kan du ofte gå opp i tykkelser fra 30 til 50 cm. Men her skal du være oppmerksom på risikoen for luftlekkasjer gjennom for eksempel loftsluker. Skal det fortsatt være loftsluke, bør den gamle byttes ut til en ny med god isolasjon og lufttetting. En god loftsluke bør ha en låsemekanisme som trekker ned luken tett inntil karmen. Downlights i hanebjelkehimlingen gir en betydelig risiko og bør derfor unngås. Er det likevel ønskelig, bør man bruke nye systemer beregnet for LED-lys, som er lavtbyggende og dermed kan plasseres innenfor dampsperresjiktet. Større, men lønnsomt Siste delen av A-taket er skråtaket, som det ofte er problemer med å få etterisolert innvendig uten at det går på bekostning av takhøyde og effektivt gulvareal. Et annet alternativ er å etterisolere A-taket fra utsiden, samtidig med at du bygger ut veggene. Det er selvsagt en mer omfattende prosess, men her kan du oppnå like gode løsninger som på et nytt hus bygget etter lavenergistandard eller passivhus-norm. Du legger nye sperrer oppå det eksisterende taket, sager av de gamle takutstikkene, bygger ut veggen med ny isolasjon med et kontinuerlig dampsperresjikt mellom eksisterende og den nye konstruksjon. Tilsvarende gjør du med vindsperresjiktet. Men husk: Minimum 2/3 av isolasjonen må ligge på utsiden av dampsperresjiktet. Har du 10 cm i gammel vegg, må du legge på minst 20 cm ny isolasjon. Er det 15 cm i taket, må du minst legge på 30 cm høye nye sperrer. For mange kan dette virke som et stort og drastisk prosjekt. Men denne typen rehabiliteringer kan gi store innsparinger på sikt, og kan gjøres uten noen form for innvendig grep bortsett fra å bytte vinduer, etc. Gjør det grundig i grunnen Ofte vil det være påkrevd å gjøre noe med dreneringen på hus bygget på 70-tallet. Da er det smart å etterisolere grunnmuren fra utsiden samtidig. På samme måte som vi påpekte ved 60-talls hus, vil det gi varmere kjellergulv ved å mark-isolere under den nye dreneringen, så bredt som praktisk mulig. Jo bredere, desto bedre. Ventilasjon, dører og vinduer Rehabiliteres hus som beskrevet overfor, vil det naturlige luftskiftet bli vesentlig redusert. Dette må kompenseres med Tegningen til venstre viser et typisk trebjelkelag mot kaldt loft i hus fra 1960-, 1970- og 1980-tallet. Isolasjonstykkelsen varierte fra 100 til 200 mm. Tegningen viser overgang mot yttervegg. Mellom undertak og vindsperre nede ved takutstikk skal det være ca 50 mm luftespalte. Figuren til høyre viser etterisolert trebjelkelag mot kaldt loft. Luftingen av taket er opprettholdt ved å skråskjære enden av isolasjonslaget mot ny vindsperre. (Illustrasjon: Hentet fra boka Etterisolering, Faktaserien fra SINTEF Byggforsk. ventilasjonstekniske tiltak. Også for 70-talls hus generelt vil den foretrukne løsningen, både for inneklimaet, energiforbruket og fukttekniske forhold, være å gå for balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Ved etterisolering med balansert ventilasjon er det så langt som mulig en fordel å ha både aggregat og kanaler på varm side av konstruksjonen, det vil si innenfor dampsperren. Når du bytter dører og vinduer, vil det være lønnsomt å gå etter det beste på markedet, energiteknisk. Da snakker vi om U-verdier rundt 0,8. I tillegg til å gi en god energimessig løsning, gir det en meget god termisk komfortøkning innvendig, uten kaldras og trekkfølelse på grunn av kaldstråling fra dårlig isolert glass, avslutter Tor Helge Dokka. Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk har mange råd til byggmestere som skal restaurere hus.
Page 1 and 2: PROFFEN — ET MAGASIN FOR PROFFKUN
Page 3 and 4: ZiFront rekkverksmoduler Glass: Her
Page 5: Nytt lufteprofilsystem fra Isola Is
Page 9 and 10: Utforede konstruksjoner under bakke
Page 11 and 12: undertak og vindsperre på grunn av
Page 13 and 14: Ski Bygg forhandler Hakwood Old Wor
Page 15 and 16: Tjenester fra Ski Bygg - Ta kontakt

Proffen nr 3 - 2012.pdf - Ski Bygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?