En innføring i fotografering og kamerateknikk

Tre-delingsregelen.
Denne komposisjonsregelen går ut på å dele bildeflaten inn i ni like deler:
Nesten alle ting som skal plasseres i bildet bør plasseres på en av linjene eller
krysningspunktene. Horisonten skal aldri deles i to. Plasser den i en av tredelingslinjene. Det
samme gjelder f.eks. personer, hvis det er mulig så bør de plasseres langs en av linjene. Men,
man må likevel passe på at bildet ikke blir "tungt" på den ene siden, at man har en følelse av
at bildet er i ubalanse og vil tippe.
Perspektiv
Perspektiv er innen fotografi et slags betraktningspunkt. Når man ser på et bilde får man alltid
en følelse av hvor man betrakter bildet fra. Dette er et nyttig verktøy fotografen bør benytte
seg av. Det mest vanlige er å ta bilder fra høyden 170 cm. Dette er mest naturlig for oss
mennesker siden vi faktisk er 170 cm høye, men det blir selvsagt kjedelig i lengden. Utnytt
perspektivet til å gi bildet riktig karakter. Perspektivet deles ofte inn i tre:
Øyehøyde.
Dette er den mest naturlige høyden å ta et bilde fra siden dette er den høyden vi er vant til å
betrakte ting fra. Portretter i øyehøyde virker mest naturlig.
Froskeperspektiv.
Bilder tatt helt fra bakkenivå. Tar man bilder av ting som vokser på bakken vil dette virke
naturlig. Tar man bilde av f.eks. en baby fra denne høyden vil babyen virke som et stort
monster, man forvrenger på en måte virkeligheten.
Fugleperspektiv.
Tar man bilde av en statsleder ovenifra vil han nesten uansett virke mindre autoritær. Å ta
bilder fra en stor høyde kan fort gi statiske bilder siden man ikke har en fast referanse om
dybden i bildet:
Øyehøyde
Froskeperspektiv Fugleperspektiv
32